Forfulgt, fordømt og fortiet by Vigmostad & Bjørke

Denne boka er den første som beskriver den kommunistiske motstanden systematisk og i hele sin bredde. Her skildres dramatiske situasjoner og bestialsk tortur – med massehenrettelser og store tap. Boka slår også hull på den seiglivede myten om at kommunistenes motstand først begynte etter det tyske angrepet på Sovjetunionen i juni 1941.

ISBN 978-82-419-5124-4

FORFULGT, FORDØMT OG FORTIET

Den kommunistiske motstanden nøyde seg ikke med holdningskamp mot de tyske okkupantene og Quislings NS-regime, men krevde «aktiv motstand» med sabotasje og geriljakrig. I tre år var kommunistene alene om å organisere sabotasje og agitere for slik motstand på hjemlig grunn. For dette ble de fordømt som «uansvarlige». I tillegg bygde de opp flere av de største og mest leste illegale avisene og en stor fluktorganisasjon som både hjalp jøder og andre over grensen til Sverige.

FORFULGT, FORDØMT OG FORTIET Historien om den kommunistiske motstanden i Norge 1940–1945

FOTO: EIGIL KORSAGER

Terje Halvorsen

De ble forfulgt av Gestapo, fordømt av hjemmefrontens ledelse og fortiet etter krigen.

Terje Halvorsen

Terje Halvorsen (f. 1940) er professor emeritus i samtidshistorie ved Høgskolen i Lillehammer (Nå: Høgskolen i Innlandet). Han har skrevet en rekke bøker og artikler om okkupasjonstiden og om den faglige og politiske arbeiderbevegelsen i Norge, også om Norges Kommunistiske Parti (NKP). De viktigste er: NKP i krise (1981), Frigjøring, bd. 8 av M. Skodvin (red.): Norge i krig, med medforfatter, (1987), Jern og Metall 100 år, bd. 2 (1990), Mellom Moskva og Berlin (1996), Partiets salt. AUFs historie (2003), Vi seiler for velstand og lykke, bd. 2 av Norsk Sjømannsforbunds historie (2007) og Medlemsmakt og samfunnsansvar, bd. 2 av LOs historie, med medforfatter (2009), der Halvorsen skrev om okkupasjonstiden, Historie, politikk og polemikk (2010) og om de skandinaviske kommunistpartiene 1939–1945 i Egge and Rybner (eds.): Red Star in the North. Communism in the Nordic Countries (2015).

Forfulgt, fordĂ&#x2DC;mt og fortiet

Terje Halvorsen

Forfulgt, fordĂ&#x2DC;mt og fortiet Historien om den kommunistiske motstanden i Norge 1940â&#x20AC;&#x201C;1945

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2020 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Trine & Kim Design Studio Papir: 80 munken print cream vol 1.5 Boken er satt med 10/13,5 pkt. Tundra OT 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-419-5124-4 Forfatteren har fått støtte av: Norges Hjemmefrontmuseum Stiftelsen Fritt Ord Det faglitterære fond Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Innhold

FORFULGT, FORDØMT OG FORTIET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Forfulgt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Fordømt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Fortiet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 PAKTEN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

Kapittel 1 I skyggen av Hitler–Stalin-pakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 «Verg landet mot fascismen». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 En politisk saltomortale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 «Heller ikke den organiserte motstand som øves er til gagn for landet og folket vårt». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 «Landsforræderi er landsforræderi, uansett fra hvilken kant det kommer». . . 39

Kapittel 2 En annen fortelling om kommunistene under pakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 «… det norske folks rett til sjøl å bestemme over sin egen skjebne …» . . . . . 43 Anti-fascismen som ikke forsvant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 «… jødeforfølgelser og andre eksesser» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 «Det må regnes med en intensivering av hele den kommunistiske agitasjon …». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53

Kapittel 3 Den nye anti-fascismen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 «Alt var tatt». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 «Et avskrekkende eksempel på en politikk som ikke kan være vår» . . . . . . . . 65 Kommunistene forskanser seg i fagbevegelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 5

«Binde oss sammen … til en front mot nazifiseringen av landet». . . . . . . . . . 68 NKP på kollisjonskurs med Moskva . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Skjerpet anti-tysk frontstilling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 MOTSTANDSLEDEREN. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77

Kapittel 4 NKPs vei til den «aktive motstand» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 «Operasjon Barbarossa» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 «Barbarossa» og NKP – myter og fakta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Terbovens dødelige skudd: drapene på Hansteen og Wickstrøm . . . . . . . . . . 85 «Nå eller aldri må det skje»: Peder Furubotn heiser opprørsfanen . . . . . . . . 89 Kominterns instrukser til NKP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Brev til statsminister Nygaardsvold og polemikk mot partiledelsen . . . . . . . 93 En uvanlig nyttårsfeiring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Furubotn avviser framstøt fra Komintern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 FOR ENHETSFRONT OG NASJONAL FRONT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

Kapittel 5 Samarbeid med Arbeiderpartiet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 NKPs enhetsframstøt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 «Et falsum uten sidestykke i norsk politisk historie» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112

Kapittel 6 Samarbeid og konflikter i fagbevegelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Et «platonisk» samarbeid med Arbeiderpartiets ledere i fagbevegelsen . . . 115 Strid om motstandspolitikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Utmeldingsaksjonen som tok kommunistene på senga . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Ambivalens i NKPs ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Fagbevegelsen – motstandsarena og minefelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Fortsatt partistrid i fagbevegelsens illegale arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Arbeiderparti-kontroll med fylkesutvalg og forbundsutvalg . . . . . . . . . . . . . 132 Vill Vest i Vestfold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 «… hatske angrep på kommunistene …»: strid også i forbundsutvalgene. . . . 136 AKTIV MOTSTAND . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139

Kapittel 7 «Aktiv motstand»: når, hvordan – eller ikke?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 6

FORFULGT, FORDØMT OG FORTIET

«… å samarbeide nært økonomisk med Tyskland» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Tre linjer i motstandskampen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Asbjørn Sunde og Peder Furubotn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 «Vår kamp må foregå i det stille»: nasjonalkomiteer og stille sabotasje . . . 151 «… føre en virkelig krig mot de nazistiske okkupanter i vårt land». . . . . . . . 154 «… en forbrytersk handling»: striden om motstandslinjen høsten 1942 . . . 156 Asbjørn Sunde – «en virkelig kampfane for alle virkelige patrioter …» . . . . 161 «Nasjonalgarden» – kommunistenes militære enheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Sammenslutning med Milorg i Oslo-området. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166

Kapittel 8 Annus horribilis – det forferdelige året . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Farlige og dyktige fiender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Kommunistjakt drevet «med spesiell intensitet og utholdenhet». . . . . . . . . 174 Natten da Gestapo kom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Jakten på Furubotn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Gestapos nyttårsforsett: en storaksjon for å knuse kommunistene . . . . . . . 182 Ørnulf Egge møter «Olav Whist»: «Kommunistsak nr. 2» i Trøndelag . . . . 184 Massearrestasjoner og maktkamp i Milorg Øst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187 Asbjørn Sunde – fra aksjonspause til sabotasje mot Oslo Arbeidskontor. . . . 191 «Vi skal dø oppreist, gutter»: massehenrettelser av kommunister. . . . . . . . . 195 Sommeren 1943: NKP med brukket rygg?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 «Vårt svar» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 MOTSTANDSSTRID OG MAKTKAMP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203

Kapittel 9 Asbjørn Sunde og NKP til ny offensiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Tyske nederlag styrket motstandsviljen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Asbjørn Sunde slår til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 «Nasjonalt ansvar» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 NKP står fram som parti og krever på ny «aktiv motstand» . . . . . . . . . . . . . . . 212 Mjøndalen-sabotasjen setter motstandspolitikken på dagsordenen . . . . . 214 Ansikt til ansikt: Den sivile hjemmefrontledelsen og NKP møtes . . . . . . . . . 216 Sabotasjen bygges opp i Vestfold, Telemark og på Vestlandet. . . . . . . . . . . . . . 221 Plutselig sto Rinnan i soveromsdøra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 «En fortiet historie»: massearrestasjon og henrettelser av kommunister i Stavanger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Nye arrestasjoner i Oslo: «Jette» blir tatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Nye tap, men lyse utsikter: NKP ved utgangen av 1943 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Innhold

Kapittel 10 Nye konflikter utad og innad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 «Folkets jotunkrefter må frigjøres» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 «Pressekrakket» og «kommunistenes judashandling». . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 «Frihetsrådet» – en enhetlig motstandsledelse?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 «Som en kastrert stut»: hvorfor krav om representasjon i ledelsen? . . . . . . 243 Kampanjen for et «Frihetsråd». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 «Vi tok vinden ut av Frihetsrådet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 «En enhetlig og kvalifisert ledelse»: NKPs svar på etableringen av Hjemmefrontens Ledelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Regionalt frihetsråd i Buskerud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Vestlandske Frihetsråd. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 «Nyfascisme»? Striden om overgangsstyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255 Kampen mot arbeidsmobiliseringen – Milorg saboterer! . . . . . . . . . . . . . . . . 259 «Dette virket som en kald dusj på meg»: Brudd mellom Sunde og Furubotn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 Partiet etter bruddet: avgrensning og skilsmisseoppgjør. . . . . . . . . . . . . . . . . 268 Asbjørn Sunde etter bruddet: bankran, sabotasje og kamp for livet . . . . . . 269 Fra geriljaplaner til ordre om oppløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 272 Kommunistene som «surdeig» på hjemmefronten? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273

Kapittel 11 «Almenrausch» – storaksjonen mot NKPs ledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 «Kommunist, fy fa’n!»: De første fra forlegningen i okkupantens hender . . 278 Flukten. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 Kamp i Tapptjerndalen og razziaer i lokalsamfunnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 «Almenrausch» – etterspill og tilbakeblikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 FRA SABOTASJESUKSESS TIL SAMMENBRUDD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289

Kapittel 12 Militærarbeidet fra sommeren 1944 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 Samarbeid med Milorg?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 Geriljakampen oppgis og Sabotørenes Landsforbund etableres. . . . . . . . . . 298

Kapittel 13 Partiets sabotasjegrupper slår til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Skyt, for faen!»: «Pelle» vender tilbake fra Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Pelle» slår til: fra slipeskiver til skip. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23. november 1944 – den store aksjonsdagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

FORFULGT, FORDØMT OG FORTIET

303 303 306 307

Tyske reaksjoner på skipssabotasjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 Sabotører i øst: Buskerud, Vestfold og Telemark . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 311 Sabotører i vest: Saborg i Bergen i en særstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318 Saborg i Odda og Stavanger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324 Sabotørenes Landsforbund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327

Kapittel 14 Gestapo knuser NKPs sabotasjeorganisasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 «Som ville dyr»: Gestapo slår til mot Saborg i Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 «Orgier i mishandling»: Opprullingen av Saborg i Stavanger-området . . . . 331 Tyske provokatører rammer Gregers Gram og Saborg i Buskerud . . . . . . . . 334 «Pelle»s organisasjon sprekker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 335 Standrett og fluktforsøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 336 Saborg i Tønsberg avvikles . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337

Kapittel 15 Politisk offensiv fra et skadeskutt parti. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339 Fortsatt «aktiv motstand» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 339 «… enhet i den politiske ledelse av landet vårt …». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 341 «Stå vakt om folkestyret» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 343 6. kolonne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344 Det begynte i Drammen … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346 … og fortsatte i Bergen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 347 En sørgelig fasit for NKP. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 348 «Du skal ikkje syrgje over meg ...»: De siste henrettelsene . . . . . . . . . . . . . . . 349 Før frigjøringen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 351 PARTI OG MOTSTANDSORGANISASJON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 353

Kapittel 16 Partiorganisasjonen og andre politiske organer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357 Partiets sentralledelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 359 Partiets sentralforlegning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 361 Ungdomsapparatet – og ungdommen som forsvant . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 365 Kvinneapparatet – noe annet enn «bærplukking». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 368 «Han slo ned gestapisten og løp av gårde …»: Kurér- og sambandstjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 372 Oslo og Akershus partidistrikt: stort og aktivt – sårbart og hardt rammet . . 375 Øvrige partidistrikter på Østlandet og Sørlandet: varierende aktivitet . . . 380 Vestlandet: stor aktivitet – og store tilbakeslag. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 385 Innhold

Trøndelag – med Rinnan som motstander. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 390

Kapittel 17 «På pressefronten var kommunistene de ledende …». . . . . . . . . . . . . . . . . . 393 Radio-Nytt: distributøren som skjøt seg fri – og en avis som kom ut til krigsslutt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 393 De trykte avisene: store opplag – stor sårbarhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 398

Kapittel 18 Fluktorganisasjonen – en livredder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 405 Postkort fra Auschwitz. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 405 21. april 1944: dramaet ved Kroksund bru. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 411 Kåre Granlund overtar flyktningtransporten – og pengekrangelen med Sivorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 413

Kapittel 19 I søkelyset: NKP i Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 417 Et galant kyss p å kinnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 417 Norsk Front og Norske Patrioters Forbund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 421 NKPs partiledelse i Sverige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 422 FRIGJØRING, ETTERSPILL OG ETTERTANKE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forberedelser til frigjøring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Etterspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ettertanke: NKP og motstandskampen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

427 429 432 435

Etterord og takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 441 Skriftlige og muntlige kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 445 Forkortelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 449 Litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 451 Personregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 461

FORFULGT, FORDØMT OG FORTIET

Til dem som var med iÂ denne delen av Norges frihetskamp

Forord

Norges Kommunistiske Parti (NKP) organiserte en viktig og særpreget del av Norges frihetskamp mot Nazi-Tysklands okkupasjon og det tyskinnsatte regimet under Vidkun Quisling og hans parti Nasjonal Samling (NS). Mange enkeltpersoner og familier gjorde en innsats i denne kampen. Her skal ett eksempel trekkes fram. Ikke fordi denne familien nødvendigvis fortjener å omtales mer enn flere andre, men fordi den for det første var et eksempel på hvordan en hel søskenflokk kunne mobiliseres. For det andre fordi forfatteren har en personlig grunn til å nevne den. Typografen Frantz Frantzen Eidsvold på Manglerud i Østre Aker utenfor da værende Oslo var 76 år da Norge ble invadert. Alderen hindret ham ikke i å lagre illegale aviser og organisere distribuering. Han hadde ni barn i sitt andre ekteskap, en datter, som var eldst, og åtte sønner. Alle ble involvert i motstand i vid forstand. Bjørn ble arrestert alt i mai 1942 for å være aktiv i NKPs illegale «ungdomsapparat». Han havnet i fangeleiren Grini utenfor Oslo og på Bardufoss. Hans kone Karin ble tatt av samme grunn og ble sendt til den tyske konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Per hadde distribuert illegale aviser. Han ble arrestert på samme tid som Bjørn som ansatt på et av NKPs kamuflasjeverksteder i Oslo, som var kontaktpunkter for motstand. Han satt på Akershus og Grini før han ble løslatt vel ett år seinere. Knut var aktiv i NKPs forsynings- og flyktningeapparat med å skaffe biler. Han ble leder av sentralens økonomiapparat, seinere også leder av sentralens tekniske apparat. Han ble arrestert i juli 1944 og grovt mishandlet før han ble sittende på Grini. Odd var kasserer i NKPs illegale distriktsstyre i Oslo og Akershus fra våren 1943 til han i april 44 måtte flykte til Sverige med sin kone Martha. Broren Bjarne var kurér og var som vanlig med på turen som væpnet vakt. Det ble en dramatisk reise da de to lastebilene ble stoppet av norsk nazistisk grensepoliti ved Kroksund bru. Sjåfører og ledsagere måtte skyte seg gjennom. Alle de 43 flyktningene kom over, men grenselosen som viste vei ble skutt. Han etterlot seg elleve barn. Bjarne fortsatte som kurér – nå for et kontor knyttet til den norske legasjonen i Stockholm. Han var samtidig NKPs forsyningsmann i Sverige og skaffet større menger 13

sprengstoff, håndgranater og ammunisjon til «Pelle»s sabotasjegrupper og andre deler av NKPs militærapparat. Fridtjof, Frantz jr. og yngstebror Finn hadde flyktet to dager tidligere sammen med ektefellene og barna. De hadde distribuert illegale aviser. Fridtjof kom med i de norske polititroppene i Sverige, Frantz og hans kone Ingeborg ble ansatt på det norske flyktningbarnehjemmet på Österskär utenfor Stockholm mens Finns gjøremål i Sverige er ukjente. Søsteren Fanny ble tatt i mars 1942, mishandlet og satt på Grini som gissel for sin ettersøkte ektemann Roald Halvorsen. Han var aktiv i kommunistenes illegale partiapparat og ble seinere en nær medarbeider av NKPs krigsleder Peder Furubotn. Fanny ble løslatt i august 1943 og gikk etter hvert i delvis dekning. I februar 1944 flyktet hun med sin sønn på tre og et halvt år til Sverige. Sønnen husker kjøring i lastebil med presenning og deretter tur på slede mens moren sammen med de andre voksne gikk i dyp snø til de kunne krysse grensen. Gutten på sleden er forfatteren av denne boka. Dette er hans framstilling av den kommunistiske motstanden under krigen. Den som ønsker nærmere opplysninger om bokprosjektet, henvises til etterordet. Der vil en også finne forfatterens refleksjoner rundt bruken av muntlige kilder.

FORFULGT, FORDØMT OG FORTIET

FORFULGT, FORDÃ&#x2DC;MT OG FORTIET

Forfulgt

Første mars 1943 ble 15 kommunister skutt på det tyske retterstedet i Trandumskogen. «Vi skal dø oppreist, gutter», var parolen da de ble fraktet fra fangeleiren Grini. Nye massehenrettelser av kommunister fulgte i mai og oktober, og i mai og september året etter. De siste kom i februar 1945. Både før og etter dette ble folk knyttet til den kommunistiske motstanden henrettet – enten enkeltvis eller i smågrupper. Av de i underkant av 400 som ble skutt på rettersteder i Sør-Norge, var over 90 direkte eller indirekte knyttet til den kommunistorganiserte motstanden, her forstått som virksomhet i regi av det illegale Norges Kommunistiske Parti (NKP) eller av Asbjørn Sundes sabotasjeorganisasjon, som fra 1942 og til mars 1944 arbeidet tett sammen med NKP. Det betyr at nesten hver fjerde motstandskjemper tyskerne henrettet i Sør-Norge, hadde bakgrunn i den kommunistiske motstanden. Flertallet av de 33 «partisanene» i Nord-Norge som ble skutt, var også kommunister. Men de virket som etterretningsagenter for den sovjetiske nordflåten og hadde ingen kontakt med NKPs ledelse i Sør-Norge. Noen av dem som ble tatt, mistet livet uten henrettelse. De falt i skuddveksling, begikk selvmord, døde av mishandling eller omkom i konsentrasjonsleir. Tallet på døde knyttet til NKPs og Sundes motstand ligger på minst 200. Kommunistene «tok store og skremmende tap uten å la seg knekke», sa professor Magne Skodvin i NRK Radio i 1969 (19.09). For det tyske Gestapo var kommunister en prioritert målgruppe. Det skyldtes partiets klare anti-nazistiske ideologi. Det skyldtes også at partiet som medlem av Komintern1 med ledelsen i Moskva hadde klar organisatorisk og ideologisk tilknytning til Sovjetunionen og «den jødiske bolsjevismen», som var Nazi-Tysklands ideologiske og militære hovedmotstander fra sommeren 1941. En tredje grunn var NKPs og Asbjørn Sundes aktive og aksjonsrettede motstandslinje. Innen organisert motstand utgjorde kommunister lenge den største fangegruppa i Grini 1

Komintern er vanlig forkortelse for Den Kommunistiske internasjonalen, dannet i 1919 og oppløst i 1943.

fangeleir utenfor Oslo, den største leiren for politiske fanger i Norge. For fangeleiren Falstad i Trøndelag er også tallenes tale klar: «De første nordmenn som kom til leiren var kommunister, og de forble tallmessig sett den største fangegruppen på Falstad.»2 13. juni 1944 ble 800 tyske og norske politifolk og tyske soldater satt inn i aksjon «Almenrausch» i Valdres for å fange kommunistpartiets sentralledelse. Det var den største enkeltaksjonen så langt mot en motstandsorganisasjon. Det er ikke tilfeldig at en tidligere bok om den kommunistiske motstanden har fått tittelen Gestapos mest ettersøkte nordmenn.3 NKP var et lite parti før krigen, med under to prosent oppslutning på riksplan, selv om partiet hadde lokale høyborger med oppslutning på ti prosent eller mer. Partiet hadde ikke vært representert på Stortinget siden 1930. Partiet rekrutterte sine medlemmer og velgere i all hovedsak fra arbeiderklassen og hadde derfor en del posisjoner i fagbevegelsen, stort sett på lokalt nivå. NKP var det første norske parti som ble oppløst og forbudt av den tyske okkupanten – det skjedde i august 1940. Vel en måned seinere rammet samme skjebne de øvrige partiene med unntak av Nasjonal Samling (NS). Det lille NKP var imidlertid det eneste partiet som i praksis nektet å bøye seg for det tyske forbudet og etter hvert bygde opp en illegal partiorganisasjon som skulle være motoren i en større motstandsorganisasjon. Arbeiderpartiet hadde en illegal sentralledelse og et kontaktnett, særlig innen fagbevegelsen, men ingen partiorganisasjon. De øvrige partier var ikke-eksisterende under krigen. Slik fantes det ingen parallell til det illegale NKP. Partiet bygde ikke bare opp en illegal partiorganisasjon, men også spesial organer for å rekruttere kvinner og ungdom. I tillegg kom organer utenfor partiet med spesielle motstandsoppgaver som militærgrupper, sabotasjegrupper, et stort «pressekonsern» med en rekke illegale aviser – også trykte – som var blant de mest leste illegale avisene under krigen, og en stor organisasjon for å bringe ettersøkte personer, både egne og andre, i sikkerhet over grensen til Sverige. Det hadde også et sinnrikt internt postsystem og et omfattende kurérnettverk. En «kvalifisert gjetning» går ut på at mellom 6000 og 10 000 personer var aktive i den kommunistorganiserte motstanden.4 I tillegg til de mange døde og fengslete mistet partiet etter hvert en rekke førkrigsmedlemmer og sympatisører som flyktet til sikkerhet i Sverige. Det gjaldt også en del av de nye som sluttet seg til partiets motstand. Den mangesidige virksomheten til partiet kunne derfor bare gjennomføres ved en omfattende 2 3 4

www.kildenett.no/portal/artikkel//2007/Falstad historikk. Ingeborg Solbrekken: Gestapos mest ettersøkte nordmenn, Oslo 2018. Solbrekken 2018, s. 9.

FORFULGT, FORDØMT OG FORTIET

og løpende nyrekruttering. Den kom særlig fra venstrefløyen i Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon AUF. Slik kunne hullene fylles til tross for de store tapene. Langt fra alle som ble rekruttert til motstandsoppgaver, var eller ble overbeviste kommunister. Det var da heller ikke noe krav om å gå inn i partiet, unntatt for noen få politiske posisjoner. Mange sluttet seg til kommunistenes motstandsarbeid ikke på grunn av ideologi, men fordi kommunistene tilbød aktivitet og motstandsoppgaver den øvrige motstandsfronten ikke tok opp, i det minste ikke i samme grad. Partiet profilerte seg med en egen motstandspolitikk, kalt «aktiv motstand». Den gikk ut på å agitere for og organisere sabotasje og aksjoner som kunne inkludere bruk av vold. De skulle utføres her og nå, ikke først ved en eventuell alliert invasjon slik Milorg planla. Kampen måtte først og fremst rettes mot hovedfienden – den tyske okkupanten – ikke mot det norske NS-styret som den sivile hjemmefronten bekjempet. I forlengelsen av dette lå også målet om å organisere geriljakrig mot okkupanten, selv om det aldri ble realisert. I denne motstanden var det naturlig å inngå et samarbeid med Asbjørn Sunde, som fra annet halvår 1942 til mars 1944 var NKPs sabotasjeleder. Sunde hadde alt før krigen vært med på å bygge opp den norske delen av en internasjonal sabotasjeorganisasjon rettet mot Nazi-Tyskland, underlagt den sovjetiske sikkerhetstjenesten NKVD, forløperen til KGB. Fra juli 1941 og i tre år videre var Sunde og hans menn – og kvinner – alene om å drive sabotasje mot tyskerne fra hjemlig grunn. Bare Kompani Linge-folk innsendt fra Storbritannia, som Max Manus og tungtvannssabotørene, drev ellers sabotasje.

Forfulgt

ISBN 978-82-419-5124-4

FORFULGT, FORDØMT OG FORTIET

FORFULGT, FORDØMT OG FORTIET Historien om den kommunistiske motstanden i Norge 1940–1945

FOTO: EIGIL KORSAGER

Terje Halvorsen

De ble forfulgt av Gestapo, fordømt av hjemmefrontens ledelse og fortiet etter krigen.

Terje Halvorsen