blikstad-balas
Finn ut av det!
hvor for du aldri må slu t t e å stille spørsmål
illustrert av Victoria sandøy
Innhold
Hurra for spørsmålene! 6
Hvordan kan du finne svar? 10
Verktøy 16
Du kan også forske! 18
VERDEN 20
Jenta som oppdaget et molekyl 26
Hvilken brus gir best sprut? 28
Kan du være en spion? 32
LENE LIEBE DELSETT: På jakt etter en glemt verden 30
Fem utrolige svar og enda flere spørsmål 34
Har maur et favorittpålegg? 36
Tre utrolige oppdagelser gjort av barn 38
FOLK 40
ARNFINN H. MIDTBØEN: Hvorfor er det så stor forskjell mellom folk? 46
Finnes gutte- og jenteklær? 48
LENE DRANGE: Hvorfor er det så genialt med penger? 52
Hvem bestemmer mest – og hvem tror de bestemmer mest? 54
Fem utrolige svar og enda flere spørsmål 56
DAVID A. TØRRE: Hva er egentlig et godt spørsmål? 58
Noen forsker ikke bare på folk, men på barn! 60
SPRÅK 62
Hva er språk egentlig? 70
Kan du finne på et ord og få folk til å bruke det? 73
Esperanto 76
GURO BUSTERUD: Frosken eller froska? 78
Fem utrolige svar og enda flere spørsmål 80
Onomato-hvafornoe? 82
Hva betyr egentlig emojier? 84
Fem rare ord 88
EN VERDEN FULL AV SPØRSMÅL 90
EINAR DUENGER BØHN: Vi kan ikke vite hvordan det er å være en annen 96
Har du lyst til å være filosof også? 98
Hvorfor du aldri må slutte å finne ut av ting 100
Takk 102
Kilder 103
Hurra for spørsmålene!
Hvor mange spørsmål har du inni hodet ditt, akkurat nå?
Spørsmål, eller ting du lurer på, kan dukke opp når som helst. Noen spørsmål er bitte små, som hvor du la fra deg sokkene dine. Andre spørsmål er enorme. Finnes det liv på andre planeter? Hvor mange tanker har et menneske på én time? Hvorfor lever vi, egentlig?
Vi mennesker er gode til å ta ting for gitt. Vi suser rundt her på jorda, spiser nistematen vår til samme tid hver ukedag og gleder oss til helgen. Men hvis vi stopper helt opp og prøver å legge merke til verden rundt oss, så begynner ting å skje. Hvorfor er himmelen blå, egentlig? Kan vi bare finne på ord og få andre til å bruke dem? Hva er det største i verden, og hva er det aller, aller minste? Hvis du åpner deg for spørsmålene, flommer de frem i hjernen din!
Og med én gang du legger merke til alle disse spørsmålene, så ser du også hvor ofte du spør om ting! Hver eneste dag. Kanskje du spør pappa om hva dere skal ha til middag, læreren din om det snart er friminutt, eller noen venner om de har sett noe gøy på YouTube.
Så kjenn etter nå! Grav i tankene bakerst i hodet. Hva lurer du egentlig på?
Hva er den høyeste bygningen det går an å lage? Finnes det zombier? Hvor lenge kan du overleve hvis du bare drikker brus? Kanskje lurer du på hvordan du kan lage ditt eget språk med bare tre bokstaver, eller hvorfor noen barn griner bare de får et lite skrubbsår, mens andre kan knekke en finger (i hvert fall nesten!) uten å klage? Liker du å fundere på hvordan fremtiden blir, og hva som kommer til å skje hvis vi mennesker flytter til andre planeter?
PRØV DET! Mange spørsmål som handler om ting som kan måles, blandes, veies, røres og så videre, kan du rett og slett prøve ut! Eller gjøre eksperimenter, om du vil. Et eksperiment er når du tror noe eller vil finne ut noe, og så tester om det er sant eller ikke. Skal du prøve å finne ut om tran og appelsinjus blir en god drikk, blir eksperimentet å blande de to og så smake på det. Altså bare prøve det!
Skal eksperimenter gi deg nyttige svar, er det viktig at de skjer kontrollert. Det betyr at du må ha full oversikt over hva du gjør, hvordan selve eksperimentet skjer, og hva du endrer fra gang til gang. Hvis ikke vet du ikke om det er tilfeldigheter som gir resultatet. Blander du tran og appelsinjus i en grotte, kan vann fra grottetaket dryppe oppi blandingen og
påvirke smaken. Når du blander, er én dråpe tran i en stor kartong med jus noe annet enn resten av tranflaska i et glass med jus. Er tranen uten smak, eller er det tran med sitronsmak? Er den iskald, eller har den romtemperatur? Har jusen fruktkjøtt eller ikke? Alt som kan endres i et eksperiment, kalles en variabel. For at eksperimentet skal være nyttig, er det viktig at du ikke endrer noe annet enn nettopp variablene, så alt det andre må være likt. Det kalles å være systematisk!
Fordeler: Gøy å eksperimentere, kanskje skjer det noe spennende, eller kanskje noe eksploderer?
Ulemper: Du må være nøye og ha full oversikt hele tiden.
SØK! Noen spørsmål har ett bestemt svar som noen andre har funnet før deg. Da kan du jo finne ut av det ved å undersøke hva vi vet fra før. Hvis du lurer på hvor liten den aller minste dinosauren var, eller hvor varm sola er, hvorfor barn får vannkopper, eller kanskje hvordan man sier «hei på deg, din gamle sei» på finsk, går det an å finne ut av det ved å søke på internett eller i en bok om temaet du er opptatt av.
Fordeler: Det går fort å søke for eksempel på internett, og det er bra å bygge videre på andres kunnskap, så slipper du å finne ut av absolutt alt helt selv.
Ulemper: En del av det som står på internett, kan være feil. Noe kan ha endret seg selv om det var sant da det ble skrevet i en bok. Verdens største hund var kanskje en belgisk hund med navn Luna da boken Hunderekorder ble skrevet, men nå kan det være hunden Matvrak fra Drammen?
VIKTIG!
Mange ganger må vi bruke flere av metodene samtidig. Kanskje må vi både tenke selv, spørre noen, se hva de gjør, og gjøre et eksperiment.
ENDA VIKTIGERE!
Når vi finner nye svar, er det ikke sikkert at svaret vil være riktig for alltid. Hvis din spørreundersøkelse viser at klassen din mener at margherita er den aller beste pizzaen, kan det hende at svaret ville ha vært et helt annet i en annen klasse. Det kan til og med hende at klassen din svarer noe annet enn margherita om noen år! I dag tror vi at vi vet hvilken bille som er den aller, aller minste, men hva om det finnes en bitte liten, enda mindre bille som ikke er oppdaget ennå?
ENDA, ENDA VIKTIGERE!
Siden verden er så stor og det finnes over åtte milliarder mennesker, enda flere dyr og utallige tanker og følelser, så kan ikke ett svar ta hensyn til absolutt alt eller være sant for alle andre.
Vi må begrense oss, så et svar vil alltid ha noen grenser. Det betyr at svaret gjelder for de valgene vi gjorde da vi stilte spørsmålet, men ikke utenfor. Hvis du for eksempel finner ut at hundene i en park virker mer interessert i å leke med hverandre enn med en ball, kan det hende at det ikke gjelder for alle hunder i alle parker i alle land. Kanskje det bare gjelder akkurat de hundene du så den dagen?
Selv om det er gøy å finne svar på ting, er det også viktig å huske på at svarene sjelden varer evig eller gjelder for alt og alle.
Verktøy
For å finne ut av det trenger du hjelpemidler, eller verktøy. Akkurat
hva du trenger, kommer an på hvilken metode du velger. Noen ganger trenger du flere verktøy. Men ett verktøy er superviktig uansett hvilket spørsmål det dreier seg om. Og det er tankene dine!
* Forskningslaboratorium
– et sted der du kan tenke i fred og finne ut av ting. Det kan være rommet ditt eller stua eller et sted i kjelleren. Det viktige er at vi kaller det laboratorium fra nå av, fordi du skal jobbe og finne svar der. Lag gjerne et lite skilt så de du bor med, skjønner at dette ikke er noe vanlig rom lenger, og at de ikke må rote eller klusse med tingene dine.
* Forskningsblokk, labjournal, feltnotater eller med andre ord: penn og papir! Dette trenger du til å skrive ned alt det smarte du kommer på, og ting du har sett eller hørt. Du trenger det også til å holde orden på det du finner ut, sånn at du husker det senere. Når du glor på folk eller gjør spørreundersøkelser eller eksperimenterer, må du skrive alt sammen ned underveis. Dette er nemlig resultatene dine, og det er disse som gjør at du finner svaret på et spørsmål til slutt. Det er ikke lurt å bare bruke hukommelsen din, for vi mennesker glemmer ting lett. Akkurat det er forresten også noe vi har funnet ut ved å stille spørsmål! Og hvis du oppdager noe helt nytt, kan det jo hende at papirlappene dine kommer på museum en dag.
* Måleinstrumenter – til å måle og holde styr på det du undersøker. Noen ting er vanskelig å måle, som tanker eller følelser eller hvordan mennesker reagerer i forskjellige situasjoner. Men skal du gjøre eksperimenter, passer det ofte med måleinstrumenter. For eksempel kan du bruke et målebånd for å måle hvor langt bestemor spytter en morellstein med eller uten bind for øyene. Du kan trenge en måleskje og et desilitermål hvis du skal ha nøyaktig like mye salt i et glass med vann, brus eller saft. Smaker alt like salt? Du kan bruke tall for å telle hvor mange mennesker som hopper paradis hvis du tegner opp paradisruter på fortauet, og hvor mange som ikke gidder. Du kan også lage en spørreundersøkelse der de som er med, får mange spørsmål og må si hvor enige de er i de ulike tingene. For eksempel kan du spørre om de er «helt uenig», «enig» eller «helt enig» i at det er viktig at det er flere friminutt på skolen.
* Oppslagsverk – bøker eller nettsider som har samlet masse kunnskap om alt det vi allerede vet! Mange har undersøkt ting før deg, og vi vet mye allerede om en hel del ting. I oppslagsverk kan du finne informasjon om alt fra søte surikater til fortidens vikingtokter.
* Eksperter – mennesker som kan mye om noe – noen du kan spørre og intervjue! Mange av dem du har rundt deg, vet mye om ulike temaer. Hvis du skal undersøke hvorfor barn noen ganger mobber hverandre, kan det være lurt å spørre for eksempel en lærer, en forelder eller til og med noen som har blitt mobbet før. Noen har også som jobb å være ekspert – da har de brukt lang tid på å undersøke et bestemt emne. Hvis du lurer på hvorfor så mange skjell på stranden har et lite hull på tuppen, er det lurt å spørre en biolog, som kan mye om dette, mens en person som er god på datamaskiner, kanskje ikke vet noe særlig om det.
* En forskningsassistent som kan hjelpe deg, hente saft og notere alt det smarte du sier. Hvis du ikke har en assistent, kan du prøve deg med en lillebror. Eller en hund. Eller så går det sikkert fint uten assistent også.
Du kan også forske!
Når du stiller vanskelige spørsmål og prøver å finne svar på dem, tenker du som en forsker. En forsker er nemlig en person som jobber med å finne svar på ting.
Hvordan ser en forsker ut, spør du kanskje. Har jeg sett et av disse underlige menneskene? Det har du helt sikkert. Noen av dem er gamle, og noen er unge, noen har store briller, noen er damer i dressjakker, andre er menn med slaskete gensere, noen snakker med tørr knirkestemme, andre ler masse hele tiden, noen … Ja, du skjønner hva vi mener. Forskere er nemlig alle slags mennesker.
Når de forsker, stiller de spørsmål og prøver å finne svar, med de samme metodene som du skal bruke i denne boken. Noen av forskerne er ute i skogen og undersøker jorda, andre prøver å forstå hvordan vi skal tolke lovene her i landet, eller hva som egentlig skjer med dialektene våre, hva folk bruker pengene sine på, eller om vi kan lage en ny medisin som hjelper mot en fæl sykdom. Listen er uendelig.
Du skal få møte noen sånne forskere i denne boken, forskere som jobber med å finne ut av helt utrolige ting.
Forskere blir sjelden kjendiser. De er ikke som berømte fotballspillere, TikTokere, søkkrike millionærer eller politikere som ofte er på TV. Hvis du ser en forsker på TV, er det vanligvis på et kjedelig voksenprogram der de snakker om samferdselsutfordringer eller pensjonsreformer. Men vi skal være glade for at forskerne finnes. Mye av det vi mennesker vet i dag, vet vi fordi folk har grublet og lurt og tenkt og testet ut det de lurte på. De har forsket seg frem til noe vi ikke visste fra før. Forskning gir oss noe nytt!
Vi vet for eksempel hvordan en menneskekropp ser ut innvendig, fordi noen en gang langt tilbake i tid lurte veldig på det. De lurte så fælt at de bestemte seg for å sjekke selv!
(Ja, da må du rett og slett skjære opp en død person og se hva som er inni.) Vi vet at mennesker får ulike bilder inni hodet sitt når de tenker på et tall, et ord eller en farge, fordi noen lurte på om alle tenker likt, og så
begynte å spørre mange andre og sammenligne svarene. Vi vet at sjimpanser kan lære å bruke tegnspråk, fordi noen ville undersøke om det går an å lære en ape å bruke språk, og så brukte masse tid på å prøve.
Forskning er å lure på noe og finne mange mindre svar som ofte til sammen blir et større svar på et spørsmål. Det som gjør at noe kan kalles forskning og ikke bare meninger eller løse tanker, er at du må ha undersøkt grundig hvordan ting henger sammen – enten ved å spørre folk, observere, gjøre eksperimenter eller tenke systematisk igjennom noe.
Det er millioner av spørsmål vi mennesker lurer på, men som vi ikke har fått svar på ennå. Hvordan begynte livet på jorda vår, for eksempel? Er vi alene i universet, eller finnes det liv på andre planeter? Hvorfor drømmer vi? Hva finnes på bunnen av havet? Kan vi noen gang kurere farlige sykdommer som kreft?
Det er heldigvis mange spørsmål igjen å finne svar på!