Så finnes det noen avgjørende triks man først oppdager når man har vært ute på utallige fisketurer – og fått sitt livs fisk eller mistet den …
Ole-Håkon Heier (f. 1974) er en av Norges mest erfarne sportsfiskere. Siden han begynte å føre fiskelogg i 1988 har han tatt mer enn 100 arter på stang. Heier er fylkessekretær i NJFF Østfold og har skrevet en rekke artikler om sportsfiske. I 2012 ble han tildelt gullkroken (sportsfiskernes egen årlige prisutdeling) som «årets ferskvannsfisker». Viktigst av alt: han er hekta på fiske. Denne boken inneholder hans beste råd for spennende og vellykket fiske.
www.vigmostadbjorke.no ISBN 978-82-419-1117-0
,!7II2E1-jbbbha!
Hekta på fiske
Denne boken beskriver hvordan man kan fiske effektivt etter over 100 norske arter i ferskvann og saltvann, og hvordan man kan lokke den store drømmefisken på kroken. Boken gir også en innføring i ulike typer stenger, sener, metoder, agn og fôring.
Ole-Håkon Heier
Alle kan få fisk, men kunnskap og innsats er nødvendig for at man skal få stor fisk eller bestemte arter. Det gjelder å vite hvor fisken lever, hvilken mat den spiser og hva slags utstyr og metode som er best tilpasset dette fisket. Kjennskap til et stort spenn av arter gir uendelige muligheter for sportsfiskeeventyr over hele Norge.
Ole-Håkon Heier
Hekta på fiske Tips, utstyr og metode til over 100 norske arter
Hav책lfiske i Storfjorden.
Ole-H책kon Heier
Hekta p책 fiske Tips, utstyr og metode til over 100 norske arter
Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2015 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: ved forlaget Omslagsfoto: Marius Vikene (øverst), Ole-Håkon Heier (nederst og bakside) Bakgrunn: © Milalala | Dreamstime.com - Seamless Vintage Fish Pattern (vector) Photo Papir: 115 gr Arctic silk Boken er satt med 9,7/12 pkt. Adobe Garamond 1. opplag 2015 ISBN: 978-82-419-1117-0
Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Innhold Forord........................................................................................................................................................................................................................................9 Utstyr......................................................................................................................................................................................................................................15 Stenger................................................................................................................................................................................................... 15 Sneller..................................................................................................................................................................................................... 15 Snøre....................................................................................................................................................................................................... 16 Kroker..................................................................................................................................................................................................... 17 Søkker..................................................................................................................................................................................................... 17 Takler....................................................................................................................................................................................................... 18 Annet utstyr......................................................................................................................................................................................... 18
Fiskemetoder – naturlige agn.............................................................................................................................................................. 23 Duppmeite............................................................................................................................................................................................23 Bunnmeite............................................................................................................................................................................................23 Kaifiske og kikkfiske.....................................................................................................................................................................26 Havfiske.................................................................................................................................................................................................26 Fôr og fôring.......................................................................................................................................................................................28
Fiskemetoder – kunstige agn................................................................................................................................................................31 Kasteslukfiske...................................................................................................................................................................................31 Fiske med jigg...................................................................................................................................................................................32 Dorging og trolling..........................................................................................................................................................................32 Fluefiske................................................................................................................................................................................................34
Fiskemetoder – isfiske.................................................................................................................................................................................. 37 Ferskvann.............................................................................................................................................................................................37 Saltvann................................................................................................................................................................................................ 40
Lover, regler og normer for sportsfiske................................................................................................................................... 45 Lover og regler..................................................................................................................................................................................45 Generell sportsfiskeroppførsel.............................................................................................................................................. 46 Spredning av arter..........................................................................................................................................................................47 Maksimalmål og minstemål..................................................................................................................................................... 48
6
innhold
Behandling av fangsten.................................................................................................................................................................................51 Fisk til mat............................................................................................................................................................................................ 51 Gjenutsetting......................................................................................................................................................................................52
Hva er en storfisk?.............................................................................................................................................................................................. 55 Rekorder og specimenfisk........................................................................................................................................................55 Veiing av fisk.......................................................................................................................................................................................55 Storfisk er et relativt begrep....................................................................................................................................................56 Hvordan unngå å miste den store?.....................................................................................................................................56
Sikkerhet.......................................................................................................................................................................................................................... 59 Flyteplagg er obligatorisk..........................................................................................................................................................59 Sikkerhet i båt...................................................................................................................................................................................59 Sikkerhet på isen.............................................................................................................................................................................59
Hvordan gjøre fiskeopplevelsen enda bedre.................................................................................................................... 63 Barn og fiske......................................................................................................................................................................................63 Fiskelogg..............................................................................................................................................................................................63 Dybdekart og ekkolodd...............................................................................................................................................................64 Artsobservasjoner.no.....................................................................................................................................................................64 Hvordan finne mer informasjon om sportsfiske?.......................................................................................................64
ARTER I FERSKVANN..................................................................................................................................................................................... 67 Abb or .................................................................................................................................................................................................... 68 Gjørs .......................................................................................................................................................................................................72 Gjedde ...................................................................................................................................................................................................76 Lake ....................................................................................................................................................................................................... 80 Mort .........................................................................................................................................................................................................84 Sørv ........................................................................................................................................................................................................ 88 Vederbuk ..............................................................................................................................................................................................92 Stam ....................................................................................................................................................................................................... 96 Brasme og flire .............................................................................................................................................................................100 Suter ....................................................................................................................................................................................................106 Karuss .................................................................................................................................................................................................110 Asp ......................................................................................................................................................................................................... 114 Ørret....................................................................................................................................................................................................... 118 Harr ......................................................................................................................................................................................................122 Røye .....................................................................................................................................................................................................126 Andre ferskvannsarter............................................................................................................................................................... 131
innhold
7
ARTER I SALTVANN......................................................................................................................................................................................... 140 Torsk ....................................................................................................................................................................................................142 Sei .........................................................................................................................................................................................................146 Hyse .....................................................................................................................................................................................................150 Hvitting ...............................................................................................................................................................................................154 Sypike og øyepål .........................................................................................................................................................................158 Lange ..................................................................................................................................................................................................164 Brosme ...............................................................................................................................................................................................168 Lysing .................................................................................................................................................................................................. 172 Havål ................................................................................................................................................................................................... 176 Horngjel .............................................................................................................................................................................................182 Uerfiskene .......................................................................................................................................................................................186 Knurr ....................................................................................................................................................................................................192 Ulke og dvergulke ......................................................................................................................................................................196 Gyltefiskene ................................................................................................................................................................................... 200 Ålekvabbe ....................................................................................................................................................................................... 206 Kutlinger ...........................................................................................................................................................................................210 Kveite .................................................................................................................................................................................................. 216 Flyndrer ............................................................................................................................................................................................. 220 Tunge .................................................................................................................................................................................................. 226 Varer ................................................................................................................................................................................................... 230 Norske småhaier ....................................................................................................................................................................... 236 Skater ................................................................................................................................................................................................ 242 Andre saltvannsarter..................................................................................................................................................................247
Litteratur.........................................................................................................................................................................................................................263
Første fisketur sommer 1980.
FORORD
Forord Jeg har fisket så lenge jeg kan huske. Det første fiskebildet jeg finner av meg selv, er fra 1980, da jeg var seks år gammel. Jeg poserer med en mort og ei gjedde på gårdsplassen til min mormor. Antageligvis hadde jeg vært med min far, bestefar eller farfar på fisketur. Slik begynner det for de fleste av oss. Foreldre eller besteforeldre har tatt oss med på tur. For mange blir disse første fisketurene bare noen av mange minner fra barndommen, men for enkelte av oss blir det en livsstil. I 1988 begynte jeg å skrive fiskelogg. Dette ble en milepæl. Nå, 27 år senere, kan jeg bla gjennom over 2000 loggførte fisketurer med snart 34 000 fisk fanget på krok og snøre. Dette er erfaringer som kommer til nytte hver gang jeg pakker sekken for en ny tur. Neste milepæl kom på ungdomsleir i regi av Norges jeger- og fiskerforbund Østfold i 1989. Her var de fleste opptatt av jakt, men det som interesserte meg mest, var en kar som satte seg til å kaste lokkefôr i vannet og fikk langt mer fisk enn hva jeg hadde klart der selv. Jeg reiste hjem med mange nye ideer, og til jul fikk jeg Ingar Heum og Jon Anders Walle sin nye bok Meite i Norge. Mitt fiskerhjerte var tapt til meitefiskets kunst. 2003 ble et avgjørende år for mitt fiske. Noen andre ivrige fiskere og småbarnsfedre i Follo-området og jeg startet klubben SFK Laken og meldte oss inn i Norsk Meiteunion. I løpet av få måneder tok jeg steget fra å fiske relativt tilfeldig etter mest mulig fisk til å bli en specimenjeger, en sportsfisker på målrettet jakt etter de største eksemplarene av bestemte arter. Fiskelykke er et misvisende ord. Enhver kan få en stor fisk, men det er svært sjelden til-
feldigheter som ligger til grunn når noen stadig får store fisk. Målrettet fiske betyr at man velger metode, agn, tidspunkt og fiskeplass for å øke muligheten for at man fanger akkurat den fisken man er ute etter. Da gjenstår innsats og dyktighet som avgjørende momenter om man til slutt skal lykkes. Det målrettede fisket ga resultater. De personlige rekordene kom tettere enn noen gang. Neste milepæl ble nådd i 2006, da jeg omsider åpnet øynene for det fantastiske saltvannsfisket vi har i Norge. Med kystmeite og havfiske ble en rekke nye arter lagt til artslista, og jeg kalte meg ikke lenger bare specimenjeger, men også artsjeger. Nå gjaldt det også å få flest mulig arter på stang i Norge. Siden da har jeg fisket i salt- og ferskvann, på is, fra båt og på land. Jeg har krøpet på knærne på strender og lett etter leirkutling, vadet i elver og snudd på steiner for å finne hvitfinnet steinulke, stått alene i januarmørket på Glommaisen i –25 grader og fisket etter lake, kjempet mot vær og bølger i båt for å fange spisskate og sett sola gå ned over grønne kornåkre i påvente av at gjørsen skal finne agnbiten på bunnen av vannet. Alltid på jakt etter en ny art eller en storfisk. I bunnen ligger imidlertid akkurat den samme gleden som jeg opplevde tilbake i 1980, seks år gammel, poserende med fangsten i hendene. Kombinerer man dette med flotte naturopplevelser, godt selskap og mange nye bekjentskaper, spenning, oppturer og nedturer, har man sportsfisket i et nøtteskall. En mer mangfoldig hobby skal man lete lenge etter!
9
10
FORORD
Om boka Denne boka tar sikte på å vise det store mangfoldet av sportsfiskemuligheter vi har i Norge, fra de minste til de største fiskene. Samtlige 165 arter det er notert norgesrekord på per i dag (februar 2015), er omtalt i boka – fra kutlinger på drøye grammet til håkjerring på over tonnet. De fleste nordmenn har fiskemuligheter innenfor noen få kilometers avstand fra der de bor. Jeg håper at boka kan inspirere enda flere til å utforske hva som finnes i deres nærområde, og glede seg over det. Når man skal omtale såpass mange arter, kan ikke alle få like stor plass. Derfor er et utvalg på 79 arter presentert mer omfattende med en historie fra praktisk fiske etter den aktuelle arten eller artsgruppen og med mer dyptgående fisketips. Samtlige arter er presentert etter vitenskapelig systematikk og med en beskrivelse av utseende. Skal man lykkes med å fange så mange arter som mulig på sportsfiskemetoder, må man benytte mye forskjellig utstyr og en rekke teknikker. Derfor åpner boka med en gjennomgang av utstyr og metoder. Den kan brukes som en oppslagsdel når du leser om de enkelte artene. Det er også egne kapitler som tar for seg lover og normer, behandling av fisken, sikkerhet og noen generelle tips om hvordan du kan få enda mer glede av fisketuren. Velkommen til det mangfoldige sportsfiskets verden! Takk Det har vært en stor glede for meg å skrive denne boka. Riktignok har det blitt mange sene nattetimer foran PC-en, men det er en tid på døgnet da en innbitt meitefisker uansett er på topp. Jeg har hørt enkelte sportsfiskere klage over at familien begrenser mulighetene til å fiske.
Det er ikke tilfelle for meg. Mine eskapader med fiskestang har faktisk blitt flere ettersom min familie har økt. Hele dager satt av til fiske har riktignok blitt langt sjeldnere, men samtidig har jeg flyttet mine grenser for hva som er akseptable fiskeforhold både hva gjelder tid på døgnet og værforhold. De fleste av mine fisketurer finner nå sted i nattemørke etter først å ha lagt ned en innsats på jobben og deretter familieplikter. Det gir små pustehull i hverdagen som er gull verdt. Verdien ville imidlertid ikke vært den samme dersom jeg ikke visste at det var noen der hjemme og alt var vel. Min kjære Lene: Sammen har vi klart å finne en god balanse mellom hobby, plikter og ekteskap. Uansett hvilke fangster jeg måtte få på fisketur, er du alltid den beste! Mine barn Marion og Jacob har gitt meg store gleder og brakt en ny dimensjon inn i livet mitt, samtidig som dere innimellom har utfordret min tålmodighet i langt større grad enn hva noen fisk har vært i stand til. Uten de andre gutta i SFK Laken hadde jeg ikke vært i nærheten av å kunne formidle så mange gode historier. Sammen har vi delt kunnskaper og erfaringer gjennom mer enn ti år. Jeg håper fortsatt de fleste og beste turene ligger foran oss! En spesiell takk går til «referee» og artsfiskespesialist Irvin Kilde for gode fiskefaglige tilbakemeldinger og til Anne Arnesen Mørch hos Vigmostad & Bjørke for svært god og konstruktiv oppfølging og gode tilbakemeldinger. Jeg har truffet mange hyggelige mennesker over hele landet gjennom denne hobbyen. Uten deres deling av erfaringer og fangster hadde jeg aldri oppnådd å fange så mye forskjellig på krok som det jeg har gjort. Takk til alle dere, og måtte den største fisken deres ennå ikke være fanget!
FORORD
Som sportsfisker er det en stor lykke å leve i Norge. Vi kan fortsatt oppleve å fiske på steder der ingen eller få har fisket med stang før, og i en natur som få andre steder i verden kan konkurrere med. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger naturinntrykk har fått meg til å glemme fisket en stakket stund. Om det er små elver i Østfolds landbrukslandskap, Glommas brus i vårflommen, mektige fjell ved vestlandsfjorder, nattemørket over Oslofjorden eller havet uten land i sikte; i alle situasjonene byr naturen på små eller store inntrykk som
11
brenner seg inn i minnet. Til alle sportsfiskere der ute: Glem aldri å sette pris på naturen vår, og kjemp for å bevare den også for kommende generasjoner! Izaak Walton sa det på en strålende måte i sin bok The Compleat Angler fra 1653: «Rivers and the inhabitants of the watery element were made for wise men to contemplate, and fools to pass by without consideration.» Ole-Håkon Heier, Degernes, februar 2015
Rune slapper av en junikveld mens han venter pü napp av enten karpefisk (stanga som peker oppover) eller gjedde/gjørs (stengene som ligger flatt).
AR足TER I FERSK足VANN
Orden Perciformes · Fam ilie Percidae (abborfisker)
Abbor Drømmeabboren Abboren er en personlig favoritt. Den er vakker, kan fiskes med en rekke metoder, er en god matfisk og gir tøff motstand på riktig utstyr. Den er en flott begynnerfisk for barn, samtidig som det er svært utfordrende å få en storabbor på over 1,5 kilo. Og en abbor over 2 kilo? Det er drømmefisken for enhver abborfisker. 17. desember 2010 er derfor skrevet inn med gull skrift i min fiskelogg.
Drømmeabboren.
Orden Perciformes · Fam il ie Percidae (abb orf isk er)
Isen la seg sjeldent tidlig vinteren 2010/2011. Faktisk endte det med at jeg fisket på god is i mine hjemlige Degernesfjella 28. november, og så tidlig har jeg aldri vært utpå i Østfold før. Jeg hadde hørt om at det var tatt abbor på over 1,8 kilo fra et vann i Fjella. Dette var dermed vinterens hovedmål. Den første turen fylte jeg opp agnfiskkassa med ferske mort (frosne fisker dårligere på abbor) på et tilliggende lite tjern. Det gikk raskt med en mormysjka agnet med maggot. Deretter boret jeg meg rundt på vannet for å bli kjent med bunnforholdene og lokalisere de heteste plas sene. Snart fant jeg en spennende bratt kant utenfor en odde. Det startet meget lovende med en fin fisk på 950 gram på den første turen. På tur to ble det ingen fisk. Men på den tredje turen, 12. desember, ble min snart fem år gamle personlige rekord på abbor historie. Etter en tung innsveiving kunne en rund abbormadam på 1650 gram og 47 cm heises opp av hullet og jubelen slippes løs over ny abborpers. Fem dager senere dro jeg ut til samme vann. Åtte kuldegrader medførte at jeg fylte en plastdunk med vann, slik at eventuelle fisk som ble fanget, kunne oppbevares der ved fotografering og veiing for å unngå frostskader på fisken. Det smalt voldsomt i is som la seg
etter mildvær dagen før. Dagens første hyl på nappvarsleren kom klokka 1045, og da jeg klinket til og begynte å sveive inn, tenkte jeg at dette nok var en fisk på 600–900 gram. Vel oppe ved hullkanten var det imidlertid vanskelig å få fisken opp gjennom hullet. Jeg så en kjeft der nede som tydet på en ny storfisk. Jeg måtte lirke fingrene inn under gjellelokket, og da jeg løftet opp fisken, falt geipen rett i isen. Abboren gikk rett oppi plastdunken med vann. Så nullet jeg ut vekta med veienettet og la fisken oppi. Vekta viste vanvittige 2160 gram! Fisken sluppet opp i dunken igjen, lua kastet titalls meter bortover isen, og det ble hyling og roping av en grad som neppe er sett verken før eller senere i de traktene. Det måtte være mitt livs fisk! Fisken ble målt til 52 cm. Jeg må inn rømme at det satt langt inne å løfte fisken over i hullet for gjenutsetting – helst ville jeg bare ha den i bøtta noen timer og løfte den opp og kikke på den med jevne mellomrom. Sannsynligvis vil jeg aldri holde en slik abbor igjen. Da jeg omsider satte den ut, skjøt den friskt av gårde med en gang – det er det fine med å ha ei slik bøtte stående. Da neste tur til samme plass bare to dager etter foregikk uten ett eneste napp, var det vel bare som det skulle være.
Det er flott å være isfisker under slike forhold.
69
70
Abb or
Utseende og utbredelse Vi har tre abborfisker i ferskvann i Norge: ab bor, hork og gjørs. Alle tre artene har piggfinne på ryggen. Abboren (Perca fluviatilis) er lett å gjen kjenne med sin grønne grunnfarge, røde finner og svarte striper på tvers av kroppen. Den finnes naturlig på Øst- og Sørlandet og i Finnmark. I tillegg er den innført til enkelte vann i Troms, Nordland, Trøndelag og på Vestlandet.
Størrelse Kilosabbor er storabbor, halvannenkilos er riktig stor abbor, mens fisk på over to kilo er drømmeabbor. Norgesrekorden er fra Mjøsa i Oppland/ Hedmark fra 1965, og den abboren veide eksepsjonelle 3170 gram. Den nest største ab boren som med sikkerhet er veid korrekt, veide til sammenligning 2440 gram. NM Sportsfiske opererer med en specimengrense på 1600 gram.
Fiskemetoder Abboren kan fiskes med en rekke metoder og mesteparten av året. Den tar både naturlige I skogsvann kan abboren være temmelig mørk.
agn, som mark og agnfisk, og kunstagn, som balansepilk, wobbler, sluk, jig og flue. Den går som oftest i stim og er en frisk fighter bare den er stor nok. Finner du stimen, er det om å gjøre å fiske det man kan mens du har den der. Det er karakteristisk for abboren å riste på hodet når den er kroket, og det kjenner man godt. Mange steder kan man dra opp titalls, ja, hundretalls, småabbor i løpet av noen timer. Dette gir strålende muligheter for å kunne
garantere barn og nybegynnere fisk. Jakten på de riktig store abborene er ytterst utfordrende og krever både kjennskap til vannet og iherdig innsats. Abbor liker strukturer. Den påtreffes gjerne i nærheten av odder, i sund og på eller ved grunne topper. I noen vann finnes også pelagisk (som lever i de frie vannmassene) abbor som jager rundt etter pelagisk levende byttefisk. Abborbestander kan være svært forskjellige fra vann til vann, så skal man lyk kes, gjelder det å bli kjent med noen få vann framfor stadig å prøve nye vann. Sommerfiske
Mark er førstevalget til småabbor, men stor abbor kan også ta mark. Fisk på eller rett over bunnen. Sluker og wobblere kan levere bra med større abbor, men jigger i forskjellige utgaver er min favoritt til å fange mange abbor av bra størrelse. Når jeg fisker abbor fra båt, har jeg gjerne med meg en kastestang til jiggfiske og en korte re stang som er rigget med balansepilk. Jeg veksler mellom disse to metodene gjennom dagen, dersom ikke en av dem utmerker seg i positiv retning. Noen fisker jiggen veldig bevegelig og rister mye i stangtoppen, mens andre bare lar jiggen hoppe rolig innover. Finn din egen stil. Rett over bunnen er et område som alltid må fiskes av, men ikke glem høyere vannlag. Når abboren er treg, kan det være lurt å forsøke med balansepilk. I tillegg har det de senere årene kommet en rekke nye softbaits (dropshot jigger, shader osv.) til abbor som definitivt bør testes. Noen ganger har jeg også med meg ei stang eller to med dupp og agnfisk til dupp trolling (hvor man ror svært sakte mens duppen med agnfisk henger bak båten), eller stilleliggende duppfiske når abborstimen er lokalisert. Dette kan være skikkelig moro.
Orden Perciformes · Fam il ie Percidae (abb orf isk er)
På sommeren kan man ha det beste fisket morgen og kveld, men utover høsten gjelder etter hvert hele dagen. Isfiske
På isen er pimpel eller mormysjka med mag got generelt det som gir flest abbor. Er man primært ute etter de store, er balansepilk eller agnfisk (ismeite) det beste valget. Men stor ab bor kan også ta små agn innimellom. Dersom det også finnes gjedde i vannet, bør du bruke tykkere senefortom. Under ismeite er passende størrelse på agn fisken ca. 7–15 cm. I vann uten gjedde bruker du fluorkarbonfortom med diameter 0,35 millimeter. Abboren kan være sky for synlige fortommer. Jeg bruker også små treblekroker, gjerne størrelse 10–12. Og det må være så liten motstand som mulig når fisken tar, ellers slip per fisken igjen. Derfor fester jeg kun sena marginalt under en strikk på spolen og bruker så lite søkke som mulig for å senke agnfisken. Jeg minner om at det ikke er lov med levende agnfisk, og at agnfisken skal være fra samme vassdrag som der man fisker. Hvis du fisker etter stor abbor, bør du bruke bor med 155 millimeters diameter eller større. Et 110 millimeters bor blir raskt trangt når fisken runder kiloen, og det er gjerne akkurat den fisken du ikke vil miste. Er du så heldig å få på en tokilos abbor, trenger du fak tisk et bor med diameter over 200 millimeter.
Matfisk? Abboren er en meget god matfisk. Den har hvitt, fast kjøtt med en mild smak. Småabbor skjærer man hodet av, før man drar skinnet av fra hodeenden og bakover. Da følger også innmaten med. Deretter kan man steke resten i panna. Større fisk (over 300–400 gram) kan man filetere. Fjerner man buksidebeina
Balansepilk knyttet på tykk senefortom for å redusere faren for at eventuelle gjedder kapper snøret.
(se kapitlet om gjørs), får man enkelt en helt beinfri filet. Gjenutsett abbor over kiloen! De er dessverre ikke egnet som menneskemat grun net innholdet av kvikksølv. De gjør desto mer nytte for seg som predator (rovfisk) i vannet, og kanskje en annen sportsfisker får gleden av å fange din storfisk på ny. Sistnevnte skjedde faktisk med 2160-abboren min tre måneder etter at jeg hadde satt den ut igjen – da veide den 2280 gram … Oppsett for ismeite etter abbor.
71
Så finnes det noen avgjørende triks man først oppdager når man har vært ute på utallige fisketurer – og fått sitt livs fisk eller mistet den …
Ole-Håkon Heier (f. 1974) er en av Norges mest erfarne sportsfiskere. Siden han begynte å føre fiskelogg i 1988 har han tatt mer enn 100 arter på stang. Heier er fylkessekretær i NJFF Østfold og har skrevet en rekke artikler om sportsfiske. I 2012 ble han tildelt gullkroken (sportsfiskernes egen årlige prisutdeling) som «årets ferskvannsfisker». Viktigst av alt: han er hekta på fiske. Denne boken inneholder hans beste råd for spennende og vellykket fiske.
www.vigmostadbjorke.no ISBN 978-82-419-1117-0
,!7II2E1-jbbbha!
Hekta på fiske
Denne boken beskriver hvordan man kan fiske effektivt etter over 100 norske arter i ferskvann og saltvann, og hvordan man kan lokke den store drømmefisken på kroken. Boken gir også en innføring i ulike typer stenger, sener, metoder, agn og fôring.
Ole-Håkon Heier
Alle kan få fisk, men kunnskap og innsats er nødvendig for at man skal få stor fisk eller bestemte arter. Det gjelder å vite hvor fisken lever, hvilken mat den spiser og hva slags utstyr og metode som er best tilpasset dette fisket. Kjennskap til et stort spenn av arter gir uendelige muligheter for sportsfiskeeventyr over hele Norge.
Ole-Håkon Heier
Hekta på fiske Tips, utstyr og metode til over 100 norske arter