Historien om Kaptein Sabeltann - Kongen på Havet (9788241918506) by Vigmostad & Bjørke

KONGEN PÃ&#x2026; HAVET HISTORIEN OM TERJE FORMOES KAPTEIN SABELTANN

INNLEDNING

aptein Sabeltann er Norges mest suksessrike underholdningskonsept for barn. I snart 30 år på rad har oppsetningen om den populære sjørøveren vært landets mest besøkte sommerforestilling. 1,6 millioner teaterbilletter er solgt. Sangene fra forestillingene er gitt ut på plater som til sammen har solgt 2 millioner eksemplarer. I dag strømmes sangene 12 millioner ganger i året. I tillegg fins bøkene om piraten i tusenvis av norske hjem, og det er solgt mange hundre tusen Kaptein Sabeltann-produkter. Sjørøverskuter, figurer, jakker, hatter, sengesett og flagg – for å nevne noen. Norge er et lite land, med fem millioner innbyggere. Det setter tallene i perspektiv. Spillefilmen «Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama» ble solgt til over hundre land i 2014. Samme år var det den fjerde mest sette filmen på norske kinoer, foran publikumsfavoritter som «The Hunger Games» og «The Wolf of Wall Street». Opphavsmann Terje Formoe har skapt et omfattende persongalleri. Kaptein Sabeltanns mannskap på skuta «Den Sorte Dame» består av tilbakevendende karakterer som Langemann, Benjamin, Skalken, Pelle Pirat og Pysa Pirat. I tillegg møter vi de som Formoe selv ser på som heltene i historien, nemlig barna Pinky og Sunniva og de øvrige innbyggerne som holder til i Kjuttaviga, der Kaptein Sabeltann leter etter en skatt i den opprinnelige forestillingen. Kaptein Sabeltann-forestillingene byr på klassiske «de snille mot de slemme»-historier. De er spennende og dramatiske, og kanskje viktigst av alt: De er morsomme. Formoe selv anser

INNLEDNING

humoren som et av sine viktigste virkemiddel, og den treffer tilskuere i alle aldre. Det er en essensiell suksessfaktor for opphavsmannen at piratuniverset har truffet mange flere enn de yngste. Barna har med seg både foreldre og besteforeldre på forestillingene, og alle generasjoner lar seg underholde sammen. Nordmenn valfarter hver eneste sommer til sørlandshovedstaden Kristiansand for å oppleve Kaptein Sabeltann-showet på underholdningsscenen som er integrert i byens dyrepark. Kristiansand er Norges femte største by og har omsatt for store pengebeløp som en direkte konsekvens av at familier velger Dyreparken som feriedestinasjon. Tidlig på 2000-tallet gikk forestillingene fra å være enkle oppsetninger til å bli spektakulære teatershow. Etter hvert var økonomien blitt sterk nok til å hente inn effekter fra øverste hylle samt erfarne fagfolk på alle områder. Og suksessen var ikke tilfeldig. Formoe har skapt et fengslende univers gjennom hardt arbeid, store ambisjoner og standhaftighet: • Formoe tok et bevisst valg om å tenke langsiktig. Han sa nei til lukrative, men kortsiktige avtaler, for at Kapteinen skulle leve lenge. • Han utarbeidet en treårsplan som han fulgte til punkt og prikke, og som ga resultater. Den kulminerte med en nasjonal TV-opptreden i beste sendetid, og en påfølgende plateutgivelse som solgte til fem ganger platina. • Han møtte motstand da han bestemte seg for å sette opp nattforestillinger for barn. Men Formoe sto på sitt. Etter et vellykket eksperiment i 1991, har alle forestillingene startet sent på kvelden. • Formoe spilte selv hovedrollen i forestillingen de første 10 årene. Etter det valgte han å konsentrere seg om skrivingen. Dermed utviklet historiefortellingen seg ytterligere. • Samarbeidet med Dyreparken ble markant forbedret da en ny direktør ble ansatt rundt årtusenskiftet. Hele prosjektet ble

INNLEDNING

løftet med et nytt underholdningsanlegg og en stor overnattingslandsby. Sistnevnte inkluderer et familiehotell som er blant de mest populære i verden ifølge Trip Advisor. Formoe signerte også en ny kontrakt, som sikrer samarbeidet med Dyreparken frem til 2038. I dag mottar Formoe stadig henvendelser fra barn og voksne som forteller hvor mye Kaptein Sabeltann har betydd i tøffe tider med sykdom eller dødsfall, savn eller fortvilelse. Sjørøveren

INNLEDNING

I snart 30 år på rad har oppsetningen om den populære sjørøveren vært landets mest besøkte sommerforestilling. Mer enn 1,6 millioner teaterbilletter er solgt. Sangene fra forestillingene er gitt ut på plater som til sammen har solgt 2 millioner eksemplarer. (...) Norge er et lite land, med fem millioner innbyggere. Det setter tallene i perspektiv.

har blitt en viktig del av barnekulturen i Norge og har en betydelig posisjon i barns bevissthet. I barnehager leker de Kaptein Sabeltann og Langemann, på skoler setter de opp egne forestillinger. Det fins til og med prester som snakker om Kapteinen i prekenene sine. Konseptet tiltrekker seg også interesse langt utenfor Norges grenser. Formoe skriver fortsatt på nye historier og forestillinger, og han skaper stadig nye karakterer. Han har ingen planer om å trekke seg tilbake og nyte pensjonisttilværelsen. Universet hans har vært vellykket i de fleste formater, men opphavsmannen føler at den virkelig vellykkede spillefilmen mangler. Han ønsker nå 6

INNLEDNING

å returnere til tegneserieuniverset han hadde i tankene da han begynte på livsprosjektet sitt for snart 30 år siden. Han vil ha et uttrykk som er uten begrensninger. Som kan løfte frem humoren og spenningen, og gjøre det umulige mulig. Derfor tok han i 2016 kontakt med Qvisten Animation, et norsk produksjonsselskap som i snart 25 år har jobbet med animerte spillefilmer, serier, reklame og musikkvideoer. Sammen begynte partene på det svært ambisiøse og påkostede filmprosjektet «Kaptein Sabeltann og den magiske diamant». Filmen er nå Qvistens største satsing noensinne, med et stjernelag av skuespillere og grensesprengende animasjonsteknikker. Det uttalte målet er en eventyrfilm på høyt internasjonalt nivå. Filmen har premiere i september 2019, og Kaptein Sabeltann har samme ambisjon som alltid: Han vil erobre verden.

INTRODUCTION

ADRENALINKICK OG ALLSANG

ret er 2015. Anledningen er Skandinavias største strandfest, Palmesus. En musikkfestival midt i Kristiansand, på sørkysten av Norge. Noen av verdens fremste artister har stått på scenen. 13 000 mennesker har sunget, danset og festet i timevis. Det nærmer seg slutten på kvelden da den amerikanske DJ-en Steve Aoki går ut foran publikum. «Det er ikke over ennå. Vi har en overraskelse til dere: Norges mest berømte sjørøver, Kaptein Sabeltann!» Det jubles fra folkemengden. I disse traktene er Kapteinen en headliner. Han er kveldens mest kjente navn. Publikum har vokst opp med ham gjennom utallige forestillinger, filmer, bøker, sanger og TV-produksjoner. Siden 1990 har opphavsmann Terje Formoe solgt over 1,6 millioner teaterbilletter til forestillingen om sjørøveren – i et land med 5 millioner mennesker. I snart tredve år på rad har det vært Norges mest sette familieshow. Å opptre som Kaptein Sabeltann på Palmesus skal bli ett av mange høydepunkt i karrieren hans. De 13 000 ungdommene lager øredøvende lyd når kapteinen fremfører sin legendariske signaturlåt. Det koker på stranda, som ligger bare noen hundre meter fra Kristiansand sentrum. Fyrverkeri smeller mot himmelen. Det er allsang, og Formoe nyter hvert eneste sekund. – Jeg hadde adrenalinkick i to døgn etterpå. For en opplevelse. De kom fra hele landet, og de var oppvokst med Kaptein

ADRENALINKICK OG ALLSANG

De 13 000 ungdommene lager øredøvende lyd når kapteinen fremfører sin legendariske signaturlåt. Det koker på stranda, som ligger bare noen hundre meter fra Kristiansand sentrum. Fyrverkeri smeller mot himmelen. Det er allsang, og Formoe nyter hvert eneste sekund.

Sabeltann. Og da folk gikk ut i gatene etterpå, sang de «Sjørøverne kommer» for full hals. Det var stort for meg, forteller han. Ikke minst fordi dette skulle bli opphavsmannens siste offentlige opptreden som den berømte piraten. Han visste at det var på tide å overlate sjørøverkostymet til andre. Formoe har andre prioriteringer nå. Han vil ha Kapteinen ut i verden.

INTRODUCTION

DEN MEST FRYKTEDE SJØRØVERKONGEN PÅ DE SYV HAV

aptein Sabeltann har reist rundt og spredd skrekk og gru i flere hundre år. Han er den mest fryktede sjørøverkongen på de syv hav. Han er redd for spøkelser, men har en unik evne til å fortrenge sine svakheter og nederlag, og han har valgt et mannskap som gladelig gjør det samme. Kapteinen er gal etter gull og overflod, og så selvopptatt at han må bo i en borg helt alene med rikdommen sin. Utad er ikke kapteinen redd for noe, men sannsynligvis er han ikke særlig lykkelig, der han sitter alene og speider ned mot alle som lever livene sine sammen. Kaptein Sabeltann har ingen. Bare seg selv, og gullet sitt. – Det er materialisme i sin ytterste konsekvens. Han karer til seg all rikdom han kan få kloa i, og vil ikke at noen skal komme for nær. Men innerst inne er Kaptein Sabeltann ensom. Han er redd for nærhet. Han prøver å leve opp til myten han har skapt rundt seg selv, og den myten ligger i alt publikum ikke får vite om ham. Han er verdens verste sjørøver, Kongen på Havet, men han er en helteskikkelse også. Han er fantastisk til å fekte, han er farlig, tøff og skummel på mange måter. Samtidig er det ting som ligger og ulmer. Ingen vet hva som egentlig ligger bak fasaden, forklarer Formoe. Sabeltann-universet er omfattende. Et bredt persongalleri går igjen i de forskjellige oppsetningene. Og selv om Kapteinen er hovedpersonen, er det barna som er de virkelige heltene. For eksempel Pinky, som vokser opp alene og drømmer om å bli verdens yngste sjørøver. Men han får andre verdier når han møter

DEN MEST FRYKTEDE SJØRØVERKONGEN PÅ DE SYV HAV

gode mennesker og opplever kjærlighet. Han havner i Kjuttaviga, og etter hvert blir hans oppdrag å beskytte innbyggerne mot Kaptein Sabeltann. I tillegg er karakteren Ruben en viktig figur. Han er en tidligere sjømann som har valgt bort livet på havet og bosatt seg i Kjuttaviga for godt. Mens Kaptein Sabeltann fremstår som tøff og uredd, virker Ruben litt redd. Således blir han et godt bilde på en annen type følelser hos mottakeren. – Det er naturlig når man er barn, å være redd for de som er litt større enn seg selv. Jeg husker det fra min egen oppvekst. Plutselig kommer det en stor gutt gående, og man kjenner på nervøsiteten. Jeg har brukt mange av de følelsene som var i sving blant barna i gata hvor jeg vokste opp, sier Formoe. Birollene er viktige fordi de utgjør en motvekt til Kaptein Sabeltann. Kontrastene og motspillet mellom figurene er en vesentlig del av historien. Og Formoe hadde flere av sine egne erfaringer i mente da han begynte å skape sitt utstrakte univers. – Det som ble skrevet for barn da jeg var liten, var veldig idyllisert. Jeg tenkte at barn tåler mer enn som så. De trenger noe som er litt spennende og utfordrende – litt farlig. Og da jeg selv fikk små barn, opplevde jeg at noen figurer og konsepter var skremmende på en dårlig måte, sier han.

DEN MEST FRYKTEDE SJØRØVERKONGEN PÅ DE SYV HAV

– Det er materialisme i sin ytterste konsekvens. Han karer til seg all rikdom han kan få kloa i, og vil ikke at noen skal komme for nær. Men innerst inne er Kaptein Sabeltann ensom. Han er redd for nærhet. Han prøver å leve opp til myten han har skapt rundt seg selv, og den myten ligger i alt publikum ikke får vite om ham.

Derfor ville Formoe lage en mellomting. Noe som var farlig, men ikke truende. Skummelt, men ikke skremmende. Og med en god porsjon humor. Kjuttaviga er amfiscenen i Kristiansand Dyrepark. I Kaptein Sabeltanns univers er Kjuttaviga en idyllisk plass i en vakker og fredelig bukt, hvor Tante Bassa, Sjømannen Ruben og vesle Sunniva bor. Hit kommer Kaptein Sabeltann for å lete etter gull.

LANGVARIG UNNFANGELSE

apteinen ble født på Terje Formoes tegnebrett i 1989. Unnfangelsen var lang, lidenskapelig og arbeidskrevende. Den begynte allerede på 50- og 60-tallet i Formoes barndomsby, Fredrikstad. Foreldrene tilhørte en religiøs sekt, og Formoe var derfor ofte isolert fra vennene sine. Mye var forbudt for ham – som TV , radio, kino og musikk – og tidvis ble han nektet å gjøre ting som andre barn gjorde. Derfor flyktet han inn i et fantasiunivers. Siden barn ikke skulle være så synlige på møtene i trossamfunnet, fikk de utdelt tegneutstyr. Og Formoe tegnet. Mye og ofte, og etter hvert begynte han å gjøre det samme på fritida. Han tegnet alle slags motiver og brukte alle slags teknikker. Fantasiuniverset ble viktig for ham. Og han fikk toppkarakter i tegning, noe som gjorde at han skilte seg ut på skolen. – Å tegne er å fantasere. Jeg forestilte meg hva som foregikk utenfor bildene. Det var min egen verden. Jeg tror jeg kom meg gjennom denne perioden fordi jeg hadde evnen til å flykte inn i en sånn verden. Jeg har sett andre barn få problemer etter å ha vokst opp i de samme miljøene. Da Formoe var tolv år gammel fikk han sitt første staffeli og malte sine aller første bilder. På plate og på lerret. I tillegg hadde unggutten elleve permer fulle av tegninger han hadde laget. Han kjøpte et tegnekurs per post og gjorde alt som sto i brevene. Formoe begynte tidlig å drømme om å leve av tegning og maling. Foreldrene hans mente imidlertid at det var umulig, og

LANGVARIG UNNFANGELSE

at han måtte få seg en ordentlig jobb. Han gjorde som de ønsket. Etter videregående søkte han lærerskolen i Kristiansand. Det var en avgjørelse som gikk imot det han hadde drømt om. Men små detaljer og tilfeldigheter kan også forme et liv. Hadde ikke Formoe havnet i sørlandshovedstaden som ung, ville Kapteinen aldri blitt født. Den Sorte Dame er sjørøverskipet til Kaptein Sabeltann og hans mannskap. I 1993 bestilte Dyreparken en ekte skute, som sto ferdig i 1994. Denne ble døpt og sjøsatt i Oslo før den ble seilt til Kristiansand, hvor den ble tatt imot av 10.000 mennesker. Deretter ble Den Sorte Dame fraktet til Dyreparken, hvor den ble innlemmet i forestillingene fra sommeren 1994.

LANGVARIG UNNFANGELSE

Terje Formoe og Therese Falk

MADE RECORD OF THE YEAR

LAGET «ÅRETS BESTE PLATE»

erje Formoe var som de fleste andre unge menn: Han ville imponere jentene. Metoden hans var ikke overveldende original, men den fungerte: Han kjøpte seg en gitar og lærte å spille på den. Og damene lyttet. – Jeg var fryktelig sjenert da jeg var barn. Jeg var en sånn som satt i klasserommet og visste svarene, men ikke turte si dem høyt. Men miljøet på lærerskolen frigjorde meg. Jeg kom inn i denne gjengen med mye fester og mange forskjellige typer mennesker. Og jeg ble oppmuntret til å spille, både av venner, fagfolk og jentene på lærerskolen. Det var veldig inspirerende, sier Formoe. Idet 70-tallet avløste musikkens mest fruktbare tiår – etter at Beatles hadde revolusjonert popmusikken, Elvis hadde returnert som rockekonge og Dylan hadde forent hitlister og poesi – begynte Formoe å skrive egne låter. Utover 70-tallet utviklet han et samarbeid med profilerte produsenter og musikere – ikke minst Rolf Løvland, som senere ble verdenskjent som en del av duoen Secret Garden samt opphavsmann bak Eurovisionklassikeren «Nocturne» og en av tidenes mest covrede poplåter: «You Raise Me Up». Formoe spilte inn to album på fem år. Plate nummer to, «Scenespill», ble kåret til «årets beste» av redaktøren i det anerkjente musikkmagasinet Puls. – Jeg solgte ikke så mange plater, men jeg fikk mye oppmerksomhet og rosende omtale, og jeg opplevde veldig mye.

L A G E T «Å R E T S B E S T E P L A T E »

Formoe sa opp jobben sin som lærer og valgte musikken. Det fantes et uttrykksbehov i ham som han ikke kunne overse. En kreativitet som måtte forløses. Og mens han turnerte i Norges langstrakte land, lærte han noe viktig: markedsføring. – Jeg måtte gå rett på folk, jeg hadde ikke noe valg. Jeg gikk inn i redaksjoner og leverte plata mi. Jeg snakket med pressefolk over hele landet, og ble kjent med dem. Og jeg var ikke redd for å ringe rundt og presentere meg og si at jeg hadde et opplegg. For jeg skulle leve av dette. Jeg skulle vise at jeg ikke trengte å være lærer. Formoe turnerte i flere år, men i 1983 sa han stopp. Livet hjemme hadde endret seg. Han hadde en liten datter som vokste og lærte seg nye ting mens far var bortreist. Det var sårt. Han bestemte seg derfor for å finne en lokal bedrift å samarbeide med. Og timingen var perfekt. Dyreparken i Kristiansand hadde samme år gjort en betydelig investering i en integrert fritidspark, og var i ferd med å bli dobbelt så stor. De kunne være en perfekt samarbeidspartner. Formoe ringte direktøren. En avgjørelse han aldri kom til å angre på. For i Dyreparken befant det seg mange muligheter – og en tre år gammel superstjerne.

INTRODUCTION

«Sjørøverne kommer», ofte omtalt som «Hiv o’hoi», er den mest kjente sangen fra Kaptein Sabeltanns musikkbibliotek. Formoe skrev denne rockelåten sammen med tre andre sanger til den første forestillingen, «Kaptein Sabeltann og skatten i Kjuttaviga», i 1989. Deler av teksten lyder slik: «Kaptein Sabeltann er en farlig mann. Nå kan jeg lukte gull, derfor ror vi inn mot land.»

INTRODUCTION

DET FØRSTE LIVSTEGNET FRA KAPTEINEN

nder åpningen av det nye anlegget i Dyreparken, 19. mai 1983, fremførte Terje Formoe en egenkomponert sang om Julius – en tre år gammel sjimpanse som på kort tid var blitt Norges nye kjæledegge. Deretter ga Formoe ut sangen på sin første barneplate noen uker senere. Den ble umiddelbart en hit og en gjenganger på radio. Formoe måtte slutte å ta bussen på kveldstid fordi han ikke fikk være i fred. – Jeg fikk blod på tann da låten ble så populær. Den ble til og med spilt i Sverige, hvor ingen visste hvem Julius var, sier låtskriveren. Etter hvert ble Formoe ansatt i Dyreparken, som markedssjef og underholdningssjef. Hver søndag arrangerte han et familieshow på underholdningsscenen, og booket selv artistene. Han fulgte dem alle på nært hold, med stor interesse. Hvem klarte å fange barnefamiliene, og hvem klarte det ikke? Og hvorfor? Hele tiden bar han på en plan om å skrive en egen forestilling for scenen. – Det er en fryktelig vanskelig scene å spille på, for hvis barna kjeder seg i fem minutter så vil hele familien reise seg og gå til en av de hundre andre attraksjonene i parken. En av de som passet perfekt inn i konseptet, var Jahn Teigen, kjent for en rekke opptredener i nasjonale og internasjonale Eurovision-finaler. Teigen hadde kjente og kjære sanger i repertoaret sitt, men han var også en del av humorensemblet Prima Vera, og viste tydelig at musikk og humor var en kombinasjon som fungerte i denne konteksten.

DET FØRSTE LIVSTEGNET FRA KAPTEINEN

Formoe absorberte det han så i årevis, og kom til en konklusjon: Hvis familier kunne le sammen, så ville de bli værende. Dessuten: Beliggenheten og konstruksjonen var avgjørende. Scenen var på bakkenivå og omringet av vann. Perfekt for sjørøvere, med andre ord. Høsten 1989 satte Formoe seg ned ved arbeidsbordet sitt, hjemme på Hånes utenfor Kristiansand. «Nå begynner jeg på prosjektet mitt», tenkte han. Og gikk i gang med å tegne.

Etter hvert ble Formoe ansatt i Dyreparken, som markedssjef og underholdningssjef. Hver søndag arrangerte han et familieshow på underholdningsscenen, og booket selv artistene. Han fulgte dem alle på nært hold, med stor interesse(...) Hele tiden bar han på en plan om å skrive en egen forestilling for scenen.

INTRODUCTION

Pelle og Pysa er sjørøvertvillinger og mannskap på Den Sorte Dame. Tvillingene er like som to dråper vann, og selv Kaptein Sabeltann har vanskeligheter med å se forskjell på de to. Pelle er «storebroren» til Pysa, og litt sjalu på lillebroren sin. Tvillingene er trolig to av de morsomste karakterene i persongalleriet, og får ofte publikum til å le.

INTRODUCTION

DE SNILLE MOT DE SLEMME

en første utgaven av Kaptein Sabeltann var verken mystisk, farlig, skummel eller på noen måte særlig sjørøveraktig. På den første tegningen ligner han mer på Fridtjof Nansen enn en pirat. – Han ser sånn ut fordi jeg måtte gjøre det enkelt for å få det gjennom i Dyreparken. Jeg hadde fått tak i et gammelt fransk generalkostyme for en rimelig penge, og tenkte jeg måtte bruke det, forklarer Formoe. I to dager jobbet han med den første tegningen, de grunnleggende karakterene og ideen om en skatt som befant seg i Kjuttaviga. – Jeg har alltid brukt tegning som et redskap når jeg skriver. Jeg tegner scener og kulisser – alt slik jeg ser det for meg i hodet mitt. Det er min måte å visualisere på. Navnet Sabeltann ramlet ned i hodet hans. Han skrev det på himmelen på tegningen sin. – Navnet var noe av det første som kom. Jeg aner ikke hvor det kom fra, jeg husker bare at det var fengende. Og tøft. Og jeg tror det er en viktig del av suksessen. Jeg bruker det i alle oversettelser, det fungerer på alle språk. Og det er et symbol også, for sabeltanntigeren henger under baugen på Kapteinens skute. Det var trolig også avgjørende at Kapteinens utseende endret seg. At det franske generalkostymet ble kledd av ham. At han ble mørkere. Mer mystisk. Farligere. Formoe kunne takke sin gode venn og nære samarbeidspartner Svein Haagensen for den endringen. Og mye annet. Haagensen

DE SNILLE MOT DE SLEMME

var regissør og skuespiller, og skulle etter hvert bli svært engasjert i Formoes univers. Hans første møte med Kaptein Sabeltann var da han mottok en telefon fra opphavsmannen om at han følte seg klar for å dele sitt nye konsept med omverdenen. – Jeg fortalte ham at jeg hadde skrevet et stykke som jeg ville sette opp i Dyreparken den kommende sommeren, og spurte om han hadde lyst til å være med. Og jeg følte virkelig at jeg hadde et gullegg. Formoe hadde jobbet med skuespillere i Dyreparken i mange år, og han skrev dem alle inn i forestillingen. Den tok utgangspunkt i barns lek: to lag – de snille mot de slemme, og med én overløper. Og når neste steg skulle tas, var bakgrunnen hans som låtskriver og artist avgjørende. – Jeg hadde fri i en uke, og sa til meg selv at jeg skulle skrive én sang hver dag fra mandag til torsdag. Og det gjorde jeg. Og så plasserte jeg dem inn i manuset. Tre av de sangene er på topp 10-lista over mine mest strømmede sanger den dag i dag, forteller han. Alle var ikke udelt begeistret for Formoes konsept. Faktisk var det nesten tvert imot. Men hvis man vil skape noe nytt, må man nødvendigvis gå mot strømmen. – Folk rundt meg trodde ikke noe på meg i starten – ikke i det hele tatt. Det var mange meninger om alt, fra hvordan Kapteinen skulle se ut til hvordan vi skulle presentere forestillingen. Og mange likte ikke at hovedpersonen var en skurk, men jeg hadde jo mine egne tanker om hvem som var heltene i historien. Kaptein Sabeltann ble ofte lurt, eller skremt, eller måtte gå planken. Da var han ikke så farlig lenger. Og mye av det vi møtte motstand for i starten, var det som utviklet seg til å bli vårt varemerke, vår styrke. Derfor har jeg utviklet en tese, som jeg tror veldig på: «Motstand er et sikkert tegn på at du er på riktig vei.»

INTRODUCTION

Tante Bassa driver «Tante Bassas vertshus» i Kjuttaviga, og huser vesle Sunniva hos seg. Etter hvert gifter hun seg med Sjømannen Ruben, og må ofte sette ham på plass når han får teften av gull – og glemmer sine prinsipper.

INTRODUCTION

TREÅRSPLANEN

juli 1990 var en mandag. Og selv om somrene i Kristiansand er kjent for å være vakre og solfylte, regnet det heftig denne dagen. Men da klokken nærmet seg 16, var det blitt opphold. Da sto Terje Formoe og fem andre skuespillere bak sceneteppet i Dyreparken, klare for deres aller første forestilling. Regissør Haagensen hadde overtalt opphavsmannen til å spille hovedrollen. – Svein kom til meg en dag og fortalte hvem som skulle spille hvem, men sa ingenting om hovedpersonen. Jeg sa: «Hvem skal være Kaptein Sabeltann?» Han sa «Det skal du være». Jeg var ikke skuespiller, men han skulle lære meg det. Jeg hadde helt oppriktig aldri tenkt tanken. Men det slo meg at hvis jeg skulle fortsette å skrive forestillinger, så ville det være en stor fordel for meg å stå på scenen og lære meg timing og andre teaterfaglige ting. – Jeg skal være den første til å innrømme at den forestillingen var veldig naiv, men den hadde sjarm likevel, i form av entusiasme og glede. Den var enkel, og det var ikke godt teater, men det var noe som traff. Barns lek og fengende sanger – det var som et lite barneeventyr. Og jeg lærte veldig mye de første årene. Jeg kjente knapt til ordet timing i denne sammenhengen, men jeg skjønte det etter hvert, og det gjenspeilet seg i det jeg skrev videre. Forestillingen utviklet seg for hver fremføring, og ambisjonsnivået steg hele tiden, sier Formoe.

TREÅRSPLANEN

Planen kom til å klaffe hundre prosent.

Det ble fort åpenbart at hvis man kan fenge barnefamilier, så har man gode kort på hånden. Kaptein Sabeltann ble en suksess fra første øyeblikk. I 1990 gikk alle oppsetningene for fulle hus, og Terje Formoe laget en treårsplan. Det første året skulle han spille i Dyreparken, det andre året skulle han utgi kassett med sangene og skuespillet, og det tredje året skulle han på TV og bli landskjent. Den planen kom til å klaffe hundre prosent.

INTRODUCTION

Langemann er Kaptein Sabeltanns nestkommanderende på Den Sorte Dame, og den eneste som har adgang til Kapteinens borg i Abra Havn. Han er en slu og listig sjørøver, og kjent som en ulv i fåreklær.

INTRODUCTION

NATTFORESTILLINGER

a Formoe var ni år gammel kom han hjem fra skolen en dag til et svært europakart som lå utover kjøkkenbordet. Moren hans fortalte at familien skulle ut og reise. Hun pekte på Fredrikstad, helt øst i Norge, og dro fingeren nedover Europa til den traff Italia. Niåringen skulle få en erfaring han aldri kom til å glemme. – Vi kjørte gjennom Europa, syv familiemedlemmer i en Opel stasjonsvogn, og endte til slutt opp i Venezia. På Markusplassen var det en festival med en stor nattforestilling, så barna fikk lov til å være lenge oppe. Vi satt ute og spiste kylling og så på folkelivet. Det var utrolig spennende å være oppe midt på natta, for det fikk vi aldri lov til ellers. Natta tilhører vanligvis de voksne. Det føltes som en ny og eventyrlig verden, med alle de uvante omgivelsene og masse mennesker. Så ble det kronet med et fantastisk fyrverkeri, noe jeg aldri hadde sett før. Det var en av de fineste kveldene jeg hadde med foreldrene mine, det står igjen som en milepæl av en opplevelse, forteller han. Formoe hadde alltid i tankene at det måtte være mulig å bergta Sabeltann-publikummet på samme måte som han selv ble bergtatt på Markusplassen. Han ville bruke lyset, alle mulige effekter, røykmaskiner, alt som kunne løftes frem av kveldsmørket. Og han tenkte aldri at det skulle være et problem å la barna være oppe sent. Forestillingene var jo i juli – i ferietida.

NATTFORESTILLINGER

I 1991 gikk Formoe til sjefene i Dyreparken og sa at han ville spille en halvannen time lang forestilling utover natten. Med start klokken 23:00. – De så på meg som om jeg var gal. «Har du glemt at det er en barneforestilling?» sa de. «Jeg vil gjøre det likevel», sa jeg. «Jeg har tro på det». De sa jeg fikk gjøre som jeg ville, men at jeg skulle være glad dersom det kom 200 mennesker. Formoe lot seg intervjue på lokalradio, og appellerte til alle foreldre om å ta med barna ut på en spesiell opplevelse – en sjørøvernatt i Dyreparken. «La dem sove på dagen, og være våkne på kvelden», oppfordret han. 15. juli 1991 ble den første nattforestillingen gjennomført. – Bak i kulissene hadde vi kikkhull, så vi stod der og fulgte med. Klokken 22:55 var det blitt fullt. Da ble det omfavnelser bak scenen. Etterpå skrev lokalavisen en veldig positiv artikkel, og plutselig var vi i gang for alvor. Og da ble tanken sådd: Det er på kvelden vi skal spille. Alltid. I 1992 foreslo Formoe for Dyreparken å sette opp fjorten nattforestillinger. – Da kom den samme regla på nytt: «glem det». Men jeg fortsatte å mase. Så ga de meg en uke, og til slutt, etter mer mas, fikk jeg fjorten dager. Nok en gang var nattforestillingen en suksess. De største nasjonale avisene kom til Dyreparken, og skrev positivt om konseptet. Deretter åpnet slusene seg – bokstavelig talt. Det strømmet på med mennesker utover sommeren. Billettene var unummererte, og folk sto oppover skråningen i amfiet for å få med seg Kaptein Sabeltanns skattejakt i nattemørket. Etter dette har ingen tvilt på ideen. Siden 1992 har samtlige Sabeltann-forestillinger i Dyreparken vært spilt som nattforestillinger.

NATTFORESTILLINGER

Motstand er et sikkert tegn på at du er på riktig vei.

INTRODUCTION

DEN VIKTIGSTE AVGJØRELSEN

n tredjedel av Norges befolkning satt foran TV-skjermen da Kaptein Sabeltann og hans menn åpnet Spellemannsprisen – den norske platebransjens årlige prisutdeling – 8. februar 1992. De stormet nedover tribunene på Chateau Neuf, og opp på scenen for å stjele troféene fra programlederen. Ruben den Røde fektet med Kapteinen og ble lagt i bakken under Kaptein Sabeltanns fremføring av «Sjørøverne kommer». Det norske TV-publikummet opplevde den populære piraten for første gang via skjermen, og Formoes treårsplan var i ferd med å kulminere. Mandagen etter lå den første plateutgivelsen i butikkene. Albumet skulle komme til å selge utrolige 250 000 eksemplarer – fem ganger platina den gangen. Ved årets slutt var den Norges fjerde mest solgte plate. I 1993 fortsatte den å selge og ble årets mest solgte plate, uansett sjanger. Det siste trinnet i treårsplanen var besteget. Formoe var glad, men ikke overrasket. – Jeg mener ikke å være hoven, men jeg følte at alt var som det skulle. Jeg hadde trodd på det hele veien, og var overbevist om at det skulle skje, sier han. Suksessen ga Formoe en enda større eierskapsfølelse til prosjektet. Han tok et bevisst valg mellom umiddelbar økonomisk gevinst og langsiktig suksess – mellom døgnflue og klassiker. – Jeg fikk en rekke tilbud om å reise rundt på forskjellige messer og synge «Sjørøverne kommer», jeg kunne tjent svært gode penger på hvert eneste sted. Men da ville han dø, tenkte jeg.

DEN VIKTIGSTE AVGJØRELSEN

Han måtte opptre i sitt naturlige miljø, som en del av et konsept sammen med alle de andre. Han måtte ikke bli en popstjerne, sier Formoe. Og legger til: – Det er en av de viktigste avgjørelsene jeg har tatt.

INTRODUCTION

Sunniva bor hos Tante Bassa i Kjuttaviga, og er en snill og litt naiv jente. Da verdens yngste sjørøver, Pinky, dukker opp, blir de to gode venner og etter hvert kjærester.

DEN STORE KONFLIKTEN

ull og rikdom får frem det verste i Kaptein Sabeltann, og penger er som kjent en kilde til styrkeprøver i den virkelige verden også. Og parallelt med sjørøverens suksess i Kjuttaviga utover 90-tallet, surnet forholdet mellom Formoe og Dyreparken. – Jeg ville at vi skulle samarbeide, lage produkter og sånne ting sammen, men de var ikke interessert. Jeg ble litt trist og skuffa over det. Jeg hadde jo en suksess som de tjente på, men samtidig virket det som de ikke likte det helt. Da jeg foreslo at vi skulle ha nattforestillinger, var det en av lederne som sa at de hadde så mye å gjøre på dagtid at de ikke kunne jobbe om kveldene også. Men hvis man har en suksess, så ansetter man vel andre folk som kan gjøre jobben. De var motvillige til det, sier Formoe. I 1993 ble Dyreparken børsnotert, og ledelsen tok derfor initiativ til en avtale med Formoe. Etter en lengre periode med forhandlinger, ble det signert en kontrakt som begge parter var fornøyd med. Men allerede året etter ønsket den nye ledelsen i Dyreparken en reforhandling av avtalen. De begynte å sette spørsmålstegn ved opphavsretten, og hvem som eide hva i konseptet. Dette reagerte Formoe sterkt på. Rettighetskonflikten eskalerte, media fråtset i uenighetene, og det hele endte med at Formoe sa opp jobben sin i Dyreparken i januar 1995.

DEN STORE KONFLIKTEN

Formoe var fortvilet over situasjonen, men Kaptein Sabeltann var en ettertraktet merkevare i flere havner enn Kjuttaviga. Sommeren 1995 tok opphavsmannen piratuniverset sitt til Asker – en forstadskommune utenfor Oslo. En stor tribune ble bygget på stranda, og forestillingen ble omdøpt til «Kaptein Sabeltann og Grusomme Gabriels skatt». 37 000 billetter ble solgt den sommeren. Interessen var voldsom, og Formoe fikk tilbud fra en rekke andre byer. Han fikk også en telefon fra et av styremedlemmene i Dyreparken. – Han spurte om vi kunne snakke sammen. Jeg tenkte at det kan vi alltids, men jeg gjorde det klart at jeg aldri skulle tilbake dit. Det var personer der jeg aldri kunne tenke meg å samarbeide med. Da jeg senere leste i avisa at store deler av ledelsen var skiftet ut, tenkte jeg at den praten kanskje ville bli mer interessant, forteller Formoe. Dyreparken inviterte ham tilbake, og Formoe takket ja – på noen betingelser. Blant annet ville han utvide kapasiteten på underholdningsscenen fra 1400 til 2500. Han fikk det som han ville, og i januar 1996 ble det bestemt at forestillingen skulle tilbake til scenen den opprinnelig ble laget for. «Kaptein Sabeltann og jakten på den magiske diamant» skulle settes opp den påfølgende sommeren. – De tenkte kanskje at dette skulle vare noen få år, sier Formoe. – Men det trodde ikke jeg. Dyreparken hadde gått med mange millioner i underskudd mens Kaptein Sabeltann var borte. I 1996, etter at forestillingen kom tilbake, ble det satt ny besøksrekord. Terje Formoe sto foran publikum som Kapteinen den sommeren, og sang «Vi er sterke, vi er mange, og vi lar oss aldri fange. Når friheten står på spill er det alltid en kyst vi kan reise til.» Men Kaptein Sabeltann var hjemme igjen. For godt.

FORMOES SISTE FORESTILLING

a årtusenskiftet nærmet seg, hadde Formoe konkludert med at forestillingen ville bli bedre av at opphavsmannen holdt seg til å skrive – og ikke lenger var skuespiller. Formoe spilte sin siste forestilling i juli 1999, uten å si det til en eneste sjel. Han var redd for at nyheten ville bli tolket som at Kapteinen skulle legge opp. Legge skuta på land og bli landkrabbe. Det var aldri et alternativ. – Jeg brukte formuleringen at jeg skulle ut av kroppen til Kaptein Sabeltann, slik at han fikk stå på egne sjøbein. Det var veldig rart å tenke på at jeg spilte min siste forestilling, og ingen visste om det. Jeg var ikke lei på noen måte, det var en ny opplevelse hver eneste gang og kontakten med publikum gjorde at jeg alltid likte meg på scenen. Samspillet med de andre, samholdet og gleden, var helt spesiell. Og responsen jeg fikk var så god hele tiden at det var bare en positiv opplevelse. Men det var mange tøffe øyeblikk også, for det var jo hardt arbeid, forteller Formoe. For å utvikle konseptet, måtte han øke det profesjonelle nivået. Ambisjonen var at alt skulle bli mye bedre, og den eneste måten å overraske publikum på ville være å lage bedre teater. Derfor ville Formoe ha mer tid i kulissene. Mer tid til å skrive. Nye historier, nye eventyr, nye karakterer. – Det var litt vemodig at det var siste gang. Jeg hadde veldig blandede følelser. Men jeg måtte gjøre ting riktig for at konseptet skulle få leve videre. Det var alltid min viktigste tanke: Kaptein Sabeltann må overleve.

FORMOES SISTE FORESTILLING

Formoe gjorde flere sporadiske opptredener som Kapteinen, helt til Palmesus-festivalen i 2015, men i Dyreparken spilte han ikke lenger hovedrollen. Og det skulle skje flere forandringer. Hans gode venn og nære samarbeidspartner Svein Haagensen døde i 2001. Han ble erstattet av regissør Bjørn Sæter, som hadde omfattende erfaring fra Norges største teaterscener. Sabeltann-oppsetningen skulle etter hvert utvides fra seks skuespillere og to teknikere, til et team på over 40 personer på hver eneste forestilling. Men i utgangspunktet var regissøren skeptisk. – Jeg visste ikke helt om dette var riktig for meg, men Terje inviterte meg ned for å se en forestilling. Og der tenkte jeg: Wow, her er det kjempemuligheter. Jeg så stedet, vannet, stranda, alle mulighetene og utviklingspotensialet, og tenkte at dette kunne bli morsomt. Og det har det blitt, forteller Sæter. Han ønsket seg primært to ting da han begynte i 2001. For det første: en kvalitetsheving. Dessuten ville han ha mer. Mer magi, mer effekter, mer moro. Han ville ikke bare lage forestillinger, han ville lage show. Spektakulære show. Alt dette samsvarte godt med Terje Formoes egne ambisjoner. – Jeg fant frem barnet i meg selv, men vi ønsket å ha elementer for de som var eldre også. Vi har dratt det mer og mer i retning av en familieforestilling, og nå får vi egne voksengrupper hit – uten barn. En del av den suksessen handler åpenbart om musikk og humor. Det kan treffe alle. Deler av handlingen er også spennende og underholdende for voksne. Men det viktigste er å lage noe som blir husket. Man må tenke stort, lage noe publikum ikke kan få andre steder. Det må være unikt, sier Sæter. Alle som jobber med en Sabeltann-forestilling må være kreative, lekne og glad i Formoes omfattende univers. Og ingenting er umulig – før det motsatte eventuelt er bevist. – Jeg er lojal mot Terjes konsept. Han har en unik sans for hva barn liker. Vi hadde en episode i begynnelsen, da vi var uenige om en ting. Vi gjorde det på min måte – og fikk ingen reaksjon hos

FORMOES SISTE FORESTILLING

publikum. Da vi gjorde det på hans måte holdt 2500 mennesker på å le seg i hjel. Han har en helt spesiell teft, og min rolle har vært å forsøke å forsterke hans univers. Alt er underlagt historiefortellingen. Koreografi, lys, alt trekker i samme retning, og alle involverte har profesjonell faglig ekspertise. Den største tabben man kan gjøre er å prøve å vri universet hans til noe annet, noe nytt. Da vil det velte. For dette konseptet er bygget over tid, med ekstrem tålmodighet. Det er nok mange som ikke er klar over det, sier Sæter. Etter mange år med suksess, er økonomien romslig for Kaptein Sabeltann. Ideer kan utforskes, utstyr kan kjøpes inn, effekter kan videreutvikles. –Vi tenker ikke på hindringer lenger, vi bare undersøker hva som er praktisk mulig. Vi har forsøkt å få til mer bruk av ild, og vi har forsterket vannelementet. Men det er viktig ikke å forelske seg i én effekt, vi må alltid fornye oss. Det er dans og teater, sang og humor, vi skal kombinere flere elementer – og kontraster. Kaptein Sabeltann skal være farlig og komisk, smart og dum. Han gjør slemme ting, men han går også på trynet, sier Sæter. Etter 28 år har Terje Formoe fått en stab med svært profesjonelle samarbeidspartnere. Folk som ser på det å lage Kaptein Sabeltann på samme måte som ham selv. –Vi er på bølgelengde. Og vi skal fortsatt finne på nye ting, gi folk hakeslepp, lage morsomme scener, være underholdende, lage bedre teater og bedre show. Vi skal utvikle oss. Alltid, sier Formoe. I 2010 gjør Terje Formoe likevel et comeback, og spiller selv Kaptein Sabeltann i en sesong.

INTRODUCTION

Skalken syns selv han er verdens beste skipskokk, men den generelle oppfatningen er at han er den verste kokken som noensinne har seilt på de syv hav. Hans spesialitet er en grønn rottesuppe, som Kapteinen og hans menn blir dårlige av.

DET STORE LØFTET

undt årtusenskiftet slapp mange vonde følelser taket i Terje Formoe. Ledelsen han hadde hatt konflikter med, var borte. Og i 1999 ble en ny direktør ansatt: Reidar Fuglestad. – Han kommer inn med positivitet og profesjonalisme, og utvikler Dyreparken fra å være en gründerbedrift til å bli en profesjonell virksomhet. Og han gjør det med en myk, flott personlighet, samtidig som han er proff til fingerspissene. Han sier tidlig at han vil skrive en 15-årsavtale med meg, og at vi skal bygge et nytt underholdningsanlegg i Dyreparken: «Kaptein Sabeltanns Verden». Frem til da hadde vi ikke hatt annet enn noen boder med produkter som ble rullet ut til veien når vi skulle ha forestilling. Nå hadde viljen og engasjementet i Dyreparken endret seg, sier Formoe. 15-årsavtalen ble signert. Formoes prosjekt hadde fått langsiktigheten og forutsigbarheten han ønsket seg. Og i dag er alle rettighetene tilbake hos Formoe. Fuglestad kom fra stillingen som administrerende direktør i fergeselskapet Color Line i Kristiansand, og kjente naturligvis til både Kaptein Sabeltann og Terje Formoes konflikt med Dyreparken. Det var kun ett år igjen av avtalen mellom de to partene, og for Fuglestad var det avgjørende å få på plass en langsiktig avtale. Kaptein Sabeltann var ett av tre fundament som parken sto trygt på – i tillegg til dyrene og temaparken Kardemomme by.

DET STORE LØFTET

Flere milepæler fulgte, gjennom et tett samarbeid mellom partene. Kjuttaviga ble gravd opp, tribunen ble bygget ut, teknologien ble forbedret. Og i 2012 sto sjørøverhotellet Abra Havn ferdig. I historien om Kaptein Sabeltann er Abra Havn landsbyen hvor sjørøverne bor. Byen ligger på øya Det usynlige land, hvor kapteinen holder til i en borg på toppen av en stor klippe. Øya er omgitt av tåke og røyk fra vulkanen Abra, som stikker opp over skylaget. Det er forsvunnet mange skuter utenfor Abra Havn, så sjøfolk vet bedre enn å prøve å anløpe havna. Bare noen få har funnet ut hvordan de kommer inn gjennom passasjen mellom de høye klippene. Virkelighetens Abra Havn er en hotellandsby med 171 leiligheter – alle med Sabeltann-tema. Om morgenen blir gjestene vekket av at Den Sorte Dame kommer seilende inn i byen med dunder og brak. Sjørøverne synger sine kjente sanger, og skuta legger til havn. Kapteinen kommer i land og heiser sjørøverflagget til topps sammen med barna. – Jeg har kalt Abra Havn i Dyreparken for verdens sjørøverhovedstad. Så storkjeftet har jeg vært. Jeg har vært i mange parker i verden, og føler at dette er blitt helt i verdensklasse. Det er et utrolig populært familiehotell, som ligger som nummer seks på Trip Advisors liste over familiehoteller i verden. Jeg føler at jeg har fått dekning for det storkjeftede jeg sa. Man kan få en opplevelse helt utenom det vanlige her, sier Formoe. Mange trodde Fuglestad ikke var vel bevart da han begynte å utvikle konseptet med en overnattingslandsby. Det var en betydelig investering og en stor risiko, men direktøren hadde stor tro på at han ville få igjen for investeringen. Og mye tyder på at han vet hva han snakker om. Da Fuglestad gikk av som direktør i Dyreparken i 2017, hadde besøkstallet økt fra 470 000 i året til over millionen. – Parken har tatt store steg sammen med Sabeltann-konseptet. Vi har hatt en helhetlig satsing på et høyt nivå, både når det gjelder historiefortellingen og konseptene rundt. Vi ville dyrke det unike, og helheten som appellerer til begge kjønn og mange ulike alderstrinn. Formoe har en evne til å nå mange, til å kom-

INTRODUCTION

DET STORE LØFTET

binere det å treffe barna med å engasjere de voksne. Han gjør det med humor og ironi, og det når alle slags barn, med alle slags forutsetninger. Årtusenskiftet markerte altså et løft for hele Formoes prosjekt. En profesjonell regissør og instruktør knyttet seg til forestillingen i Kjuttaviga, og Kaptein Sabeltann ble en integrert del av Dyreparken. Det som startet som en noe naiv og enkel oppsetning i 1990, var nå blitt en gjennomarbeidet familieforestilling, som folk fra hele Norge valfarter for å se – midt på natta, år etter år. – Vi har fått et veldig fint samarbeid. Resultatene av forhandlingene i 1995 gjorde at jeg satt med en liten flekk i Dyreparken. Det så sjabert ut. Da «Kaptein Sabeltanns verden» åpnet i 2001 kunne vi bygge restauranter, butikker og ha opptrinn på dagtid, sier Formoe. I 2008 kom Reidar Fuglestad med et forslag om å skrive en ny og mer omfattende avtale – på 30 år. Igjen ble det forhandlet i lang tid, og til slutt ble det enighet om en kontrakt hvor Formoe forplikter seg til å skrive fire ferdige forestillinger som Dyreparken kan disponere de neste 30 årene. – Vi ønsket å legge til rette for at produktet blir minst like sterkt i fremtiden. Ofte er det sånn at noe er populært en stund, og så stopper det opp. Men her overlapper generasjonene. De som var fans ble foreldre, og tok med sine barn på forestillingene. Det endret seg fra å være en populær greie til å bli en klassiker. Vi ser også at Sabeltann-sanger er mye nedlastet på ungdomsfester, og jeg tror denne karakteren kommer til å være populær på lang sikt. Jeg er ikke redd for at det skal endre seg. Formoe fornyer seg fortløpende, sier Fuglestad. Avtalen går ut i 2038. Da er Formoe 88 år. Og da, har han sagt til Dyreparken, ønsker han en tolvårsavtale. Det er sagt med glimt i øyet, men ikke helt uten alvor. Formoes uttrykksbehov er like stort som alltid, og han er mer kreativ enn noen gang. Det fins alltid en skisse i skuffen hans. En påbegynt sang, en ny idé. Og så lenge Formoe er i stand til å skape, så vil han gjøre det.

INTRODUCTION

Benjamin er en del av mannskapet på Den Sorte Dame. Han er en latsabb som ofte prøver å snike seg unna arbeidsoppgaver og legge skylden på andre når noe ikke er blitt gjort. Han er kjent for å sovne på vakt i utkikkstønna.

KAPTEIN SABELTANN PÅ FILMLERRETET

tore åpne hav, mektig natur, majestetiske skuter, kårdekamp og et minneverdig lydspor: Kaptein Sabeltanns univers burde være som skapt for filmlerretet. Men forsøket på å gjenskape suksessen på film, har blitt en lang prosess for Terje Formoe. Allerede i 1992 begynte han å selge dvd-er i hopetall, men dette var ikke annet enn filmet teater – en suvenir fra forestillingene i Dyreparken. Ufattelige 2 millioner eksemplarer ble solgt, men Formoe ønsket at Kapteinen skulle ta steget til ordentlig film. I 1996 kom det første forsøket: «Drømmen om Kaptein Sabeltanns rike». En historie om den unge gutten Joakim, som sovner i båten i skjærgården og plutselig havner i Kaptein Sabeltanns univers i drømmene. Filmen var en suksess, og ble vist på en rekke TV-kanaler. Det var også interesse utenlands, noe som gjorde at Formoe begynte å utvide sjørøverens horisonter. Han begynte å sikte internasjonalt. – Jeg sa høyt at jeg hadde to mål: Kapteinen skulle overleve som klassiker i Norge, og han skulle bli internasjonal. Jeg føler ikke at jeg har mislykkes med det siste, men jeg har ikke kommet dit jeg skal heller. Jeg tror fortsatt det vil skje, og lenge har jeg hatt i hodet mitt at det skal skje når jeg nærmer meg 70. Og premieren på den neste filmen er når jeg er 70. Det er viktig for en opphavsmann som meg å tro. Det er det som driver meg, og da kan jeg overbevise andre.

KAPTEIN SABELTANN PÅ FILMLERRETET

Det har vært flere forsøk underveis, flere prosjekter som Formoe har hatt tro på, men som av forskjellige årsaker ikke har møtt ambisjonene. I 2004 kom en animasjonsfilm som ble solgt til 20 land – noe som i manges øyne er en suksess i seg selv, men Formoe var direkte misfornøyd med filmen. Han ønsket å få ut potensialet i konseptet sitt – engasjere og underholde sitt publikum maksimalt. I 2011 kom TV-serien «Kaptein Sabeltann – Kongen på Havet», som en første introduksjon til de aller minste barna. Og så, i 2014, kom storsatsingen «Kaptein Sabeltann og skatten i Lama Rama», basert på en tegneseriebok Formoe ga ut i 1994. Med et budsjett på 50 millioner kroner ble innspillinger gjort i Thailand, England og Marokko, og noen av Norges fremste aktører innen film var om bord da Pinky og de andre tok turen til kongeriket Lama Rama. Ambisjonene denne gangen var skyhøye, og Formoe hadde åpnet for at konseptet kunne bli en trilogi. Filmen var en suksess på norske kinoer og ble solgt til 110 land. Men de fleste stedene gikk den rett til dvd. Det var en skuffelse. – Filmen ble veldig visuell og flott å se på, men det viktigste for meg var å være tro mot universet. At det skulle bli ekte Kaptein Sabeltann. At særpreget ble dyrket og at de rette karakterene kom frem. Og det synes jeg ikke var tilfelle. Karakterene ble avrundet, og mye var annerledes enn jeg hadde ønsket. Filmen traff ikke planken. Jeg følte at den ble en barneversjon av «Pirates of the Caribbean», mer enn en ekte Sabeltann-fremvisning, sier Formoe. Han bestemte seg for at dersom han skulle lage film igjen, skulle det være animasjon. Det er et uttrykk som slipper fantasien løs. Et uttrykk uten begrensninger. Et uttrykk som kan løfte frem energien og humoren fra forestillingene i Dyreparken. I 2016 ringte Formoe til det norske produksjonsselskapet Qvisten Animation AS og ba om et møte. Det viste seg at selskapet hadde ønsket seg en henvendelse fra Formoe, og var svært interessert i et filmsamarbeid. De to partene bestemte seg for å sikte høyt sammen, med prosjektet «Kaptein Sabeltann og den magiske diamant».

KAPTEIN SABELTANN PÅ FILMLERRETET

Qvisten ble etablert i 1994, og har siden da vært innom de fleste retninger innen animasjon. Regissør og medeier i selskapet, Rasmus A. Sivertsen, var også co-regissør på Sabeltanntegnefilmen fra 2004. Formoe føler det samme for Sivertsen, som for de andre nære samarbeidspartnerne opp gjennom årene. At de snakker samme språk og har samsvarende målsetninger for Kapteinen. Derfor har opphavsmannen gitt produksjonsselskapet mer frihet enn i noe annet TV- eller filmprosjekt tidligere – trygg på at konseptets styrker og særpreg ivaretas. «Kaptein Sabeltann og den magiske diamant» er Qvistens største satsing noensinne, både når det gjelder budsjettramme og ambisjoner. Premiere på den første filmen er i september 2019 – 30 år etter at Kaptein Sabeltann første gang så dagens lys, og også denne gangen er planen en trilogi. – Kunstnerisk skal vi både forvalte og videreutvikle Terjes univers, og det skal oppleves som en bunnsolid eventyrfilm både visuelt og i handling. For å få det til har vi alliert oss med noen av de beste folka i bransjen, og et stjernelag av skuespillere i stemmegalleriet. Animasjonsteknisk byr filmen på ganske spenstige utfordringer, og på flere områder benytter vi teknikker som vi tidligere bare har kunnet drømme om. Kommersielt er ambisjonene tilsvarende høye, både internasjonalt og i Norge. Vi jobber med et partnerapparat som har solide muskler ute i den store verden. Partnere som har en klar rolle og en tydelig styrt fremdrift, er helt nødvendig, sier produsent Eirik Smidesang Slåen. Kaptein Sabeltann sprang ut av en av Formoes hovedinteresser da han var gutt: tegneserier. Han samlet på dem, og elsket å dykke ned i dem. – Kaptein Sabeltann er et slags tegneserieunivers, og jeg tror det riktige nå er å returnere til det universet. For med animasjon kan vi gjøre noe som er totalt forskjellig fra det som er gjort på scenen, og nå ut til publikum på en annen måte. Samtidig føler jeg at det er forbindelse mellom forestillingene og en animasjonsfilm, fordi vi kan leke like mye med det absurde på lerretet, som

KAPTEIN SABELTANN PÃ&#x2026; FILMLERRETET

KAPTEIN SABELTANN PÅ FILMLERRETET

vi gjør på scenen. Animasjon er en uttrykksform som dyrker det spretne, det lekne. Det er en uttrykksform hvor det umulige blir mulig. Vi kommer inn til steder hvor vi aldri har vært før. Det blir skumlere og morsommere enn noensinne, sier han. Det betyr inn i jungelen, over ryggen på krokodiller og forbi slanger som henger fra trærne. Det betyr mektige klipper med gigantiske skulpturer. Det betyr de mørkeste krokene i Kaptein Sabeltanns borg, og under dekk på Den Sorte Dame. – I både karakterer, handling og i sjongleringen av det realistiske og det ikke-realistiske ligger Terje Formoes historier atskillig tettere opp mot animasjonstradisjonen enn live action. Som TV-serie og spillefilm, uten det lekne og grenseløse animasjonen kan tilby, kan dette fort bli forflatet lekenhet. Man risikerer å begrense universet, fremfor å gå helt inn i det. I vårt samarbeid med Terje har derfor noe av det viktigste vært å få til en balanse mellom hans innarbeidede karakterer og historier, og det vi mener er forutsetninger for å lage en solid animasjonsfilm. Til forskjell fra flere av våre tidligere produksjoner, der man har etterstrebet en etterligning av noe realistisk, skal dette bli en animasjonsfilm på animasjonsfilmens premisser. Det påvirker alt fra kameraføringer til handling, sier produsent Slåen. Målet er det samme som da Kapteinen første gang så dagens lys i 1989: at alle generasjoner skal bli grepet. Det har vært nøkkelen til suksess. Men han har enda ikke fått det til i en kinosal. – Den forrige filmen har ikke tilstrekkelig med humor. I hvert fall ikke nok humor for voksne. På forestillingene er det en av suksessfaktorene, kanskje den viktigste. At barna og de voksne ler sammen. Internasjonalt har vi ikke klart å gjenskape det ennå. Det er det vi skal få til nå, sier Formoe. Grusomme Gabriel og Maga Kahn er to av skurkene i Sabeltann-universet. Grusomme Gabriel er en av tidenes verste sjørøvere, og for snart hundre år siden smuglet han en skatt om bord i sin beryktede skute, Fantomas. Visstnok vokter spøkelset hans fortsatt skatten.

INTRODUCTION

Maga Kahn er jungelens onde fyrste, som alltid er på jakt etter mer rikdom og makt. Han liker seg best blant slanger og vampyrer, og kan fly gjennom luften. Sirikit er hans onde dronning – en slu kvinne, som ikke skyr noen midler for å få det som hun vil.

ALDRI FORNØYD

nesten tretti år har Terje Formoe viet store deler av livet til å være Kaptein Sabeltann. Tenke som ham, snakke som ham, synge som ham. – Jeg har lært mye av ham, fordi jeg måtte ut og være ham. Det var mange opplevelser ansikt til ansikt med tusenvis av mennesker. Jeg fikk på meg et kostyme, stemmen forandret seg, og jeg ble ham. Det var mye entusiasme helt fra starten, fra den første uka. Det er blitt barnet mitt, og en suksess fanger. Kaptein Sabeltann er ikke én historie, og så ferdig med det. Det er et evig prosjekt. Men det har vært kjempegøy. Det har gitt meg muligheten til å jobbe med fantastiske, talentfulle og dyktige mennesker. Det er en mye mer omfattende uttrykksform enn å spille viser. Jeg har måttet lære meg TV, bøker, studioarbeid, animasjon, hvordan jobbe med skuespillere, illustratører, instruktører og koreografer, og hva som må til for å lage godt teater. Selv om soloartisten Formoe har måttet vike for den bøllete sjørøveren, har sangene hans levd gjennom fantasiuniverset. Det fins enkle og fengende rockelåter som Kaptein Sabeltann har gjort til klassikere, men det fins også en rekke sanger som treffer publikum på et personlig plan. Og de har ofte også et personlig utgangspunkt for Formoe. Som «Miriams sang», skrevet etter at hans egen mor døde av sykdom. Og «Venner», som ble til i kjølvannet av at datteren hans mistet en god venninne i kreft. Sangene har truffet mange mennesker, ikke minst de som opplever at familie eller venner går bort for tidlig.

ALDRI FORNØYD

– Du kan ikke si fra deg ditt eget liv når du er opphavsmann. Musikken er et slags ekko fra min tidligere karriere, som jeg ikke helt kan slippe når jeg skriver musikk. Og jeg spiller alltid «Miriams sang» når jeg gjør egne konserter. Men i en helt annen form. Nakent, akustisk, og helt nedpå. Etter å ha skrevet åtti sanger for Kaptein Sabeltann, har Formoe igjen begynt å skrive for seg selv. Han gjorde comeback som soloartist i 2015, og har gitt ut to plater på kort tid. Han har vært i platestudio i Paris, og igjen stått på scenen uten maske – som seg selv. Det betyr på ingen måte at Formoe nedprioriterer Kapteinen. Han hviler ikke på laurbærene, og han er aldri helt fornøyd. Han har et perfeksjonistisk gen som det er liten vits å krangle med. Det er i det minste enklere å håndtere alle Kapteinens sprell i dag, enn det var på 90-tallet. For Formoe er ikke lenger alene. I 1997 møtte han nemlig journaliststudenten Therese Falk i Kristiansand. De to ble forelsket, og Falk ble etter hvert en del av Kaptein Sabeltann AS. Det frigjorde mye tid og energi for Formoe til å konsentrere seg om det kreative. Falk forsto universet med alle dets fasetter, og opphavsmannens visjoner. Hun ble en viktig støttespiller og rådgiver, og dessuten en kreativ kraft som jobber mye med utforming av design. Hun er også ansiktet utad for alle som tar kontakt med selskapet. Selv om paret ikke lar seg rive med av suksessen, så kjenner de på at noe godt har skjedd. Ikke minst når e-posten åpnes om morgenen. – Vi får mange meldinger som rører oss, fra foreldre og slektninger til barn med traumer og handikap, og helt vanlige barn, som har hatt viktige opplevelser med Kaptein Sabeltann. Når vi får konkrete eksempler på hvor mye dette har betydd for folk, så kjenner jeg at jeg blir grepet, sier Formoe. Terje Formoe har bygget mer enn en suksessrik barnekarakter, han har bygget et mektig univers. Med øyer, byer, skuter og et stort persongalleri. Og i dag har konseptet hans en enorm påvirkningskraft på kommende generasjoner.

ALDRI FORNØYD

– Jeg kjenner mest stolthet når jeg står foran amfiet i Dyreparken klokken 22:55 en sommernatt og ser alle generasjoner blant publikum. Når tusenvis av gutter, jenter og voksne sitter der, fulle av forventninger, og jeg vet at de kommer til å bli innfridd. Jeg er helt trygg.

Bildeliste: Omslag: forside: Olve Askim, Qvisten Animation AS, bakside: Are Austnes / Simon Dahle Nyhus / Olve Askim / Qvisten Animation AS (concept work) P. 1, 5, 8–9, 19, 23, 25, 36, 52–53 Ole Martin Buene, Kristiansand Dyrepark AS P. 2, 12, 21, 29, 33 Nicolai Prebensen P. 17 Terje Formoe, Kaptein Sabeltann AS P. 41 Anders Martinsen P. 14, 27, 31, 35, 43, 49, 55, 59 og 61 Are Austnes / Simon Dahle Nyhus / Olve Askim / Qvisten Animation AS (Concept Work) Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2018 www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.