Hei, i denne boken forteller vi deg alt du trenger å vite om klimaendringene og hva som skjer med naturen - og med oss!
Vi reiser over og under vann, og ut i verdensrommet. Og til og med i tid!
hvor kult er ikke det?!
Bli med på et dypdykk ned i klimakrisen, og se hva som er i ferd med å skje. Hvorfor skjer det? Hva blir konsekvensene, og hva kan gjøres? Radarparet Ole Mathismoen og Jenny Jordahl formidler tungt og vanskelig stoff på en smart, morsom og lettfattelig måte i en helt nyskrevet tegneserie.
Ena – et imprint i Vigmostad & Bjørke Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2019 Utgitt etter avtale med Aftenposten Junior. Av Ole Mathismoen og Jenny Jordahl Design og illustrasjoner: Jenny Jordahl Papir: Arctic volume Boken er satt med Action Man 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-419-5022-3 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no www.bakomslaget.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor. Fagkonsulenter: Professor og klimaforsker Helge Drange (Bjerknessenteret, Universitetet i Bergen), Seniorforsker og klimaforsker Rasmus E. Benestad (Meteorologisk Institutt), Professor Dag O. Hessen (Universitetet i Oslo), biolog Christian Steel (Sabima), Fysiker og klimaforsker Bjørn Hallvard Samset (Cicero) og biolog Bjørn Eidissen. Utgitt med støtte fra Bergesenstiftelsen
Hei! Jeg heter Jenny. Jeg elsker ĂĽ tegne dyr!
Og jeg er Ole - jeg skriver mye om natur og klima!
Vi elsker å oppdage nye ting om naturen!
Men vi må forstå hva dette går ut på. Klimaendringer er et av verdens største problemer.
Har du hørt om klimaendringer?
Eller drivhuseffekten? Og hva med CO2?
Og alle mennesker på Jorden må løse problemet sammen.
Det er ikke alltid lett å forstå. Det brukes mange rare og vanskelige ord.
Hæ? Jeg er jo bare lille meg. Det spiller vel ikke noen rolle hva jeg gjør eller ikke gjør.
Jeg eier hverken bil eller fabrikk. Og ikke er jeg politiker.
Ehh... Hva mener du? Hver eneste person på Jorden er “bare lille meg”. Vi er 7,7 milliarder “lille meg”. Også fabrikkeiere og politikere er bare “lille meg”.
Jo, hvis alle tenker at andre må fikse klimaproblemet, klarer vi ikke å stanse oppvarmingen av kloden.
Men hvis alle tenker at “jeg gjør litt”, så blir det mye til sammen. Da kan vi klare det! Men noen må gjøre mer enn andre!
Jada, politikere for eksempel. Og de som eier fabrikkene.
Naut?
Men du, nå er det nok prating. Vi må ut på tur for å finne ut hva klimaendringer er for noe!
Den skulle hetE Nautilus, men jeg hadde bare maling nok til fire bokstaver.
NAUT: PERISKOP
SOLCELLEPANEL VINDTURBIN Naut kan bevege seg på land, under vann, i verdensrommet, og kan reise i tid
MOTOR SOM BRUKER STRØM FRA SOL OG VIND
KJØKKENHAGE REDNINGSSENTER FOR INSEKTER
SØPPELSORTERINGSSYSTEM
KOMPOSTERINGSTANK.
TROPISK HAGE
KLIMA-ORD DET ER GREIT Å KUNNE: Drivhuseffekt: I atmosfærens nederste del, som kalles troposfæren, finnes vanndamp og gasser som CO2, metan og lystgass, som sørger for at ikke all varmen (energien) fra solen forsvinner ut i verdensrommet igjen med en gang. Denne drivhuseffekten gjør at det går an å leve på jorden. Drivhuseffekten blir sterkere med mer CO2. Drivhuseffekten starter ved bakken og fortsetter helt opp til troposfæren er slutt, 10-20 kilometer oppe i luften. Klimagasser og drivhusgasser: To navn på det samme. CO2, metan og andre gasser som det blir mer av i atmosfæren når vi brenner kull, olje og gass. Disse gassene gir økt drivhuseffekt. Global oppvarming: At det blir varmere på nesten hele Jorden fordi menneskene slipper ut CO2 når vi bruker bensin, flyr eller brenner regnskog. Klimaendringer: Når Jorden varmes opp skjer klimaendringer. Noen steder blir det mer tørke, andre steder mer regn. Isbreer smelter, og havet stiger.
Styr innover der. Jeg skal vise deg havets vakreste skog!
Wow! Et korallrev! SĂĽ utrolig flott. Se alle fargene!
Men hva er koraller?
Når de dør, bygger barna videre på toppen av sine døde foreldre og besteforeldre.
Koraller er bittesmå dyr med et skjelett av et stoff som heter kalk.
Korallrev er altså som en slags gravlund for døde koralldyr? Ja, men sjekk for et liv det er på denne gravlunden!
Algene og korallene lever i symbiose – de trenger hverandre for å leve.
Etter tusenvis av år blir de til korallskogen vi ser her. Når havet blir for varmt, over 30 grader, skjer det noe rart. Da kaster korallene vekk algene, selv om det vil skade dem selv.
Koralldyrene lever sammen med små alger som gir dem næring og farge.
Det gjør at korallene blir hvite, og etter en stund kan de dø. Det kalles at korallrevene blekes.
Det lever nesten like mange dyrearter ved korallrevene, som det gjør i regnskogene. Derfor kalles de havets skoger.
Når korallrevet blekes og dør, vil mange av fiskene og de andre dyrene også dø.
Korallrevene tåler ikke så mye før de skades eller dør. Korallrev drepes også av kloakkutslipp og giftutslipp.
Allerede har 10-20 prosent av korallrevene i de tropiske havene dødd helt bort.
Og de skades av fiskebåter som drar trålposer over dem for å fange fisk
tropiske hav er havene i nærheten av ekvator, midt på jordkloden. Der det stort sett alltid er varmt.
Forskerne sier at nesten alle koraller kan dø hvis vi ikke stanser global oppvarming.
Så fryktelig! Men hvorfor blir vannet varmere? Snu NAUT oppover og gi full gass!
Det ser ut som den er dekket av et tynt teppe.
nemlig!
Det er det teppet som gjør at vi kan leve på Jorden. Det sørger for drivhuseffekten. Uten drivhuseffekten ville jordens overflate hatt en gjennomsnittlig temperatur på 18 kuldegrader, og sett ut omtrent som månen.
Wow! men Stjernene har vel ikke skylden for at korallrevene sliter?
Neida. Men se ned på Jorden.
Nå må du forklare litt grundig!
Jordkloden er omgitt av et lag med gasser. Noen av gassene kalles drivhusgasser. De sørger for at en del av varmen fra solen blir igjen på Jorden, samtidig som de slipper en del ut i verdensrommet igjen.
De passer på at det er passe varmt på jorden. De er Jordens teppe!
Så, hurra for drivhuseffekten…? Ja, hurra, hurra! Men den må ikke bli for sterk.
Hæ..? Nå må jeg bruke noen vanskelige tall og ord. Hør godt etter!
21 prosent av atmosfæren er oksygen-gass, som vi trenger for å leve.
78 prosent er nitrogen-gass, som plantene trenger.
Bare 0,04 prosent er CO2 som plantene og trærne bruker for å vokse.
Men hverken oksygen eller nitrogen har drivhuseffekt. De kan ikke holde på solvarme.
Selv om bare bittelitt av atmosfæren er CO2, er det sammen med de andre drivhusgassene metan, lystgass, og vanndamp (skyer) nok til å være det teppet jordkloden trenger for å ha det bra.
Men karbondioksid eller forkortelsen CO2, som vi oftest sier - er superflink til å holde på varme.
Men hva har dette med korallene å gjøre?
Når vi mennesker brenner olje og kull slippes det ut CO2, som har vært lagret dypt nede i jorden i millioner av år.
Det stiger opp i atmosfæren. Da blir teppet tykkere, og mer varme blir igjen på jorden. Drivhuseffekten øker. Det kaller vi global oppvarming.
Og oppvarmingen fører til klimaendringer, som gjør at korallene dør fordi havet blir varmere.
Aha! Hvis jeg fryser og tuller meg inn i et teppe, får jeg det deilig. Men hvis jeg tar på to eller tre tepper, blir det for varmt.
Akkurat! Sånn er det med jordkloden også! For tykt teppe er ikke bra. atmosfæren er Luftlaget som ligger rundt hele jorden. Den består av flere lag med ulike navn. Nederste del opp til 10-20 kilometer, heter troposfæren. Delen over den, opp til 50 kilometer, heter stratosfæren. Mesteparten av DRIVHUSEFFEKTEN SKJER I TROPOSFÆREN.
Du sa at plantene bruker CO2 når de vokser. Altså er CO2 bra. Men CO2 fører også til klimaendringer. Det er ikke bra.
Dette må du forklare!
Hei, i denne boken forteller vi deg alt du trenger å vite om klimaendringene og hva som skjer med naturen - og med oss!
Vi reiser over og under vann, og ut i verdensrommet. Og til og med i tid!
hvor kult er ikke det?!
Bli med på et dypdykk ned i klimakrisen, og se hva som er i ferd med å skje. Hvorfor skjer det? Hva blir konsekvensene, og hva kan gjøres? Radarparet Ole Mathismoen og Jenny Jordahl formidler tungt og vanskelig stoff på en smart, morsom og lettfattelig måte i en helt nyskrevet tegneserie.