INSEKTER OG ANDRE SMÅKRYP I HAGEN
Susanne Harding
Hagen er det perfekte stedet å se på insekter og andre småkryp. Selv den minste hagen huser et rikt mangfold av dyr – ikke bare fugler og pattedyr, men massevis av småkryp, fra meitemark og snegler til biller og edderkopper.
En hage er ikke urørt natur, men er likevel et viktig levested for mange dyrearter som kan utnytte de naturlige elementene som har fått plass i hagen. Vokser det en gammel eik der, tiltrekker det seg dyr som er knyttet til gammel eikeskog. Er hagen anlagt i et tidligere åpent landskap, kan den inneholde rester av gjerder og ville planter med sitt karakteristiske dyreliv. Selv en liten hagedam vil bli bebodd av småkryp fra innsjø og myr.
Det kravler og kryper overalt i hagen. I nyutsprungne blomster, i jorda, i komposthaugen, mellom de visne badene, og løfter man barken av en gammel stubbe eller ser under steiner eller blomsterkrukker, vil man oppdage at det vrimler av liv. Hagen gir rike muligheter for å studere småkrypene og deres levesett. Man kan følge sommerfuglens spennende forvandling fra larve til flygeferdig sommerfugl, oppdage bienes foretrukne nektarplanter og studere edderkoppenes fangststrategi. Når mørket faller på, kan man nyte nattsvermernes kolibriaktige svirring foran de kveldsduftende blomstene, og se store jordløpere på jakt etter bytte.
Det er hundrevis av dyrearter i en hage. Denne vesle boken omtaler bare en brøkdel av alle dem som holder til der ute. Forhåpentlig kan den likevel gi et inntrykk av hvilke småkryp man kan finne i hagen, og fungere som inspirasjon til å gjøre hagen til et godt levested for dem.
GJØR HAGEN BEDRE FOR SMÅKRYP ENE
Mange har nok den oppfatningen at man må ofre roser, ryddige staudebed, gressplener og krukker hvis man vil ha et mylder av sommerfugler, bier, gulløyer, jordløpere og andre småkryp i hagen. Men det trenger man absolutt ikke. Med ganske enkle midler kan man gjøre hagen sin om til et godt levested for småkryp – uten å forvandle den til et villnis.
Unngå å bruke kjemiske plantevernmidler
Sprøytemidler mot for eksempel bladlus går utover alle insekter, både de uønskede gjestene og de velkomne.
Bevar/plant trær
Trekroner og bark har stor betydning for en rekke forskjellige arter, både som ynglested, skjul, overvintringssted og som skygge- og legivere.
Skap variasjon med vegetasjon i flere etasjer
Plant bukser, sett høye og lave urter i bunnen der insektene kan finne le, skjul og overvintringssted.
Plant nektar- og pollenrike blomster
Bier, sommerfugler og andre insekter trenger nektar og pollen fra tidlig vår til sen høst, så blomstene bør avløse hverandre gjennom hele sesongen.
Anlegg en liten dam eller hagebasseng
Døgnfluelarvene utvikler seg i vann, og kantvegetasjon som gir skygge skaper skjul og levested for snegler, biller og andre småkryp.
La en krok av hagen ligge urørt
Her kan gresset få vokse seg høyt, og ville planter få være i fred. Sommerfugler og bier vil trives her.
Sørg for fôrplanter til sommerfugllarvene
Gode planter er blant annet brennesle (i sol), fioler, engkarse, løkkarse, tiriltunge, kløver, trollhegg og selje. Mange planteskoler/hagesentre fører ville planter.
La noen døde grener og kvister ligge på jorda
Dødt tre og grener huser en masse insekter under barken. Kvist og kvas gir skjul og gode overvintringssteder, og her trives småkryp som krever fuktige omgivelser.
Lag en vedstabel
En vedstabel er et yndet overvintringssted for sommerfugler, biller og andre insekter, og levested for skrukketroll, tusenbein, skolopendre, snegler mm.
Bevar urter i gressplenen
Hopp over plenklippingen iblant, eller bruk høyere klippehøyde, så ville planter som veronika, blåkoll og kløver får lov til å blomstre til glede for biene.
Lag en steinrøys eller en liten steinmur
Her kan sommerfuglene sitte og varme seg i sola, humlene kan bygge bol og forskjellige småkryp kan overvintre mellom steinene.
La de visne staudene stå over vinteren
Vinterstandere med frøstender og hule stengler er gode overvintringssteder. La visne blader bli liggende i bedene, så småkrypene kan overvintre under løvet.
STORMEITEMARK
Lumbricus terrestris
90–300 mm. Lyserød-fiolett til rødbrun med mørk stripe langs ryggen. Vår største meitemarkart.
Graver inntil 4 meter dype ganger i jorda. I gressplenen kan man se små kremmerhus av blader som meitemarken trekker ned i gangene. Ufordøyde deler ses oppå bakken som hauger med grynete ekskrementer, som er rike på næringsstoffer for plantene. Lever i 3–4 år. Finnes i alle hager der jorda ikke er for sur eller for våt.
Stormeitemark
KOMPOSTMEIETEMARK Eisenia fetida
35–130 mm. Rødbrun med lyse ringer mellom hvert ledd.
Rask og livlig i bevegelsene. Opptrer i store mengder i komposthauger og andre steder med mye vissent plantemateriale. Kalles også «tigermark».
Kompostmeitemark
VANLIG HAGESNEGL Cepaea hortensis
LUNDSNEGL Cepaea nemoralis
12–25 mm. Begge kjennes på det strågule til rødlige sneglehuset og de mørkegrønne stripene i spiralform. Stripene kan imidlertid mangle. De to artene kan skilles fra hverandre ved at hagesneglen har en lys stripe langs åpningen på sneglehuset, mens lundsneglen har en mørk skallåpning.
Både hagesnegl og lundsnegl lever av friske, lave urter og dødt plantemateriale. Lundsnegl er vanligere i hagen enn hagesnegl. Ses særlig om kvelden, men påtreffes om dagen på fuktige steder og etter regn.
Svært vanlig fra tidlig vår til sen høst. Nord til Troms.
Hagesnegl
Lundsnegl
70–100 mm, kan bli opptil 150 mm. Fargen varierer fra lysebrun over kanelbrun til mørkebrun. Der den finnes, opptrer den vanligvis i store mengder.
Mordersneglen er altetende. Lever av så vel levende som døde planter, og åtsler og ekskrementer. Kan være en stor plage i hagen. Den store matlysten kan gjøre det nesten umulig å dyrke planter, spesielt georginer og salat. Kommer fram om kvelden og etter regn. Om dagen gjemmer den seg på fuktige steder. De melkehvite eggene leges i klaser under stein, lange bekkekanter, under bunndekke og andre fuktige og skyggefulle steder.
Funnet første gang i Norge i 1988, og har siden spredt seg over store deler av landet. Spres som regel som egg med jord og planter. Unge snegler overvintrer i jorda og i kompost- og
Limax maximus
Opptil 180 mm. Største snegleart i Norge. Lysebrun med karakteristiske mørke flekker og striper på kroppen. Kalles også boasnegl og tigersnegl.
Lever av døde og råtnende plantedeler, og skader ikke plantene i hagen. Ses vanligvis rundt komposthaugen og på fuktige steder.
Boakjølsneglen er hermafroditt, og har et særpreget paringsritual: To snegler kryper opp i en busk, på et gjerde, en mur eller lignende. Her slynger de seg tett rundt hverandre og henger i en slimtråd.
Ses særlig i sommerhalvåret, men i milde vintre kan store overvintrende eksemplarer også ses i vinterhalvåret.
kravler og kryper overalt i hagen – i blomstene, hekken, komposten, vedstabelen, under steiner og i jorda. Denne vesle boken presenterer noen av de vanligste og mest iøynefallende artene av de mange hundre forskjellige sommerfuglene, billene, biene,
edderkoppene, sneglene og de andre småkrypene som man treffer i hagen. Illustrert med naturtro tegninger og med beskrivelser av artenes kjennetegn, levevis og foretrukne oppholdssteder i hagen. Og du får også vite hvordan du kan gjøre hagen din til et bedre levested for småkrypene.
Susanne Harding er biolog og forsker blant annet på insekter og deres levesett og samspill med omgivelsene.
Originaltittel: Insekter og andre smådyr i haven
Copyright © Exlibris Media 2022
Copyright © norsk utgave Vigmostad & Bjørke AS 2024
Illustrasjoner side 20, 44, 46, 49, 52 og 54: Hermod Karlsen Øvrige illustrasjoner: Bloomsbury Concise Garden Wildlife guide
Sats: John Grieg, Bergen Trykt i Kina
1. opplag 2024
Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51, 5068 Bergen
Telefon 55 38 88 00
Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
VIGMOSTADBJORKE.NO
ISBN 978-82-419-6271-4