Du kommer til å elske Isadora Måneblomst fordi . . . ... hun er magisk, mystisk og fortryllende! ... familien hennes er he lsprø!
... hun har et sprell levende kosedyr!
elt unik – h r e n u h . .. deg! akkurat som
... hun er full av overrask elser!
Hvis du kunne velge, ville du helst vært vampyr eller alv? ne alv, fordi da kun Jeg ville vært en i lufta. jeg danse rund t Vampyr! F – Frode ordi de kan være oppe hele n atta og tre n ger aldri å legg e seg! – Ruby
rdi de Alver har det bedre fo te kaker! spiser massevis av sø – Sam
r Jeg skulle ønske jeg va le. vampyr, for de er skum – Oliver
Jeg ville vært vampy r sånn som faren til Isadora, for jeg elsker rød mat! – Harriet
Jeg liker alver best fordi de er magiske! – Antonina
Originaltittel: Isadora Moon Goes to School Copyright © originalutgave Harriet Muncaster 2016 Isadora Moon Goes to School was originally published in English in 2016. This translation is published by arrangement with Oxford University Press. Copyright © norsk utgave Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2017 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Illustrasjoner: Harriet Muncaster Repro: Kathe Skandar-Thorsen, KS Design Papir: 130 g G-print (bestrøket) Boken er satt med Fontesque, Baskerville Old Face 1. opplag 2017 ISBN: 978-82-419-1479-9 Oversatt av: Hilde Lyng Spørsmål om denne boken kan rettes til Forlaget Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
ISA D OR A
MÅNEBLOMST
begynner på skolen
Oversatt av Hilde Lyng
Til vampyrer, alver og mennesker overalt. Og til Sarah, min fortryllende svigermor.
Kapittel én Isadora Måneblomst. Det er meg! Rosa Kanin og jeg har det kjempegøy sammen.
Moren min heter Grevinne Kornelia Måneblomst. Hun er alv. Ja, helt sant! Hun liker hagearbeid, å svømme i strie strømmer og å sove ute under stjernene. Faren min er Grev Maximillian Måneblomst. Han er vampyr. Ja, helt sant! Han liker å være oppe hele natta, bare spise mat som er rød (tomater – æsj!), stirre opp på nattehimmelen med det spesielle teleskopet sitt og fly foran fullmånen. Og så er det lillesøsteren min, lille Marigull. Hun er halvt alv, halvt vampyr, akkurat som jeg! Hun liker å sove, lage gurglelyder og drikke rosa melk.
8
Rosa Kanin og jeg gjør alt mulig sammen. Han er yndlingskosedyret mitt, sü mamma tryllet ham levende.
Og dette er huset vårt! Rommet mitt ligger øverst i det høyeste tårnet. Jeg kan se hele byen fra vinduet mitt. Rosa Kanin får som regel ikke lov til å se ut av vinduet, for han er altfor glad i å hoppe ned fra ting.
Han tror at han kan fly, s책nn som jeg. Han kan ikke fly. Hver morgen ser jeg p책 menneskebarna som g책r bortover veien til skolen. De har p책 seg rare uniformer med stripete slips.
Og selv om barna ser veldig snille ut … Og selv om det ser ut som om de har det gøy ... Blir jeg hver gang glad for at jeg er en vampyralv, for vampyralver trenger ikke å gå på skolen. Eller det trodde jeg i alle fall … I går ettermiddag øvde jeg på å ta salto ut av soveromsvinduet, og så ropte pappa på meg nedenfra. «Isadora!» sa han. «Det er frokost!» Pappa spiser alltid frokost klokka sju om kvelden, for han sover jo på dagen. Mamma spiser frokost om morgenen.
13
Det betyr at jeg vanligvis spiser to frokoster. Det gjør meg ingenting, for det beste jeg vet, er ristet brød med peanøttsmør. Pappa satt ved bordet og drakk den helt spesielle røde smoothie-jusen sin. Jeg synes den er ekkel. Jeg liker ikke rød mat, og særlig ikke tomater. Og jeg vet at det er tomater i pappas spesielle smoothie-jus. «En dag kommer du til å like den, som en ekte vampyr,» sier han til meg. «Alle vampyrer elsker rød mat.» Men jeg vet at jeg ikke kommer til å gjøre det. Jeg er tross alt bare halvt vampyr. Mamma var der også. Hun holdt på å åpne vinduene for å slippe inn frisk luft og ordne blomsterbuketter i vaser.
15
Vi har fjorten blomstervaser på kjøkkenet. Og et tre som vokser opp fra midten av gulvet! Mamma er så glad i å ta med ting inn utenfra. Lille Marigull sutret i barnestolen, for hun hadde mistet flaska si i gulvet. Jeg tok den opp for henne og fylte den med litt mer rosa melk. Hun hater rød jus, akkurat som jeg. Pappa sa: «Isadora, nå er det snart på tide at du begynner på skolen.» «Men pappa,» sa jeg. «Jeg er en vampyralv. Jeg trenger ikke å gå på skolen.» «Selv alver må gå på skolen,» sa mamma.
16
«Vampyrer også!» la pappa til. «Men jeg VIL ikke gå på skolen,» sa jeg. «Jeg har mer enn nok å drive med her hjemme sammen med Rosa Kanin.» «Men kanskje du liker det,» maste pappa. «Da jeg var gutt, elsket jeg vampyrskolen min.» «Og jeg var veldig glad i min alveskole!» sa mamma og fylte yoghurt med blomsternektar i skålen sin med en skje. «Du kommer til å kose deg!» smilte de. Jeg var ikke så sikker på det. «Men jeg er jo ikke helt alv,» sa jeg. «Og ikke helt vampyr. Hvilken skole skal jeg gå på da? Finnes det en som er for vampyralver? Finnes det en skole for meg?»
17
«Eh, nei,» sa mamma, «ikke akkurat.» «Du er veldig sjelden,» sa pappa og sugde i seg jusen sin med et sugerør. «Og helt enestående!» la mamma raskt til. «Og jeg tror alveskolen ville passe utrolig bra for deg.»
«Men det kan jo selvsagt hende at du foretrekker vampyrskolen,» sa pappa fort. «Den er mye mer spennende.» «Er den?» spurte mamma og hørtes ut som om hun ikke var enig i det hele tatt. «Kanskje vi skal la Isadora bestemme.»» Rosa Kanin hoppet opp og ned for å
Rosa Kanin hoppet opp og ned for å vise at han var enig. «Isadora kan være én dag på alveskolen og én natt på vampyrskolen, og så kan hun bestemme seg for hvilken hun liker best,» sa mamma. «Men,» begynte jeg.
«Fantastisk idé!» utbrøt pappa. «Ja vel, greit,» sa jeg med tynn stemme. Jeg hadde plutselig ikke lyst til å spise frokost lenger. Jeg tok Rosa Kanin i poten og gikk langsomt opp trappa til rommet mitt mens jeg hele tiden tenkte intenst.