og snøfestivalen
Harriet Muncaster
Fem grunner til at du vil like Isadora Måneblomst …
Møt den magiske, tann-tastiske Isadora Måneblomst!
Kosedyret til Isadora, Rosa Kanin, har blitt tryllet levende!
Isadora prøver seg på skøyter! Rosa Kanin spiller hovedrollen!
Fortryllende rosa og svarte bilder!
Hvis du skulle på snøfestival, hva skulle du ønske at du fikk se?
En snakkende pepperkakemann som kunne vise meg rundt i huset sitt!
– Lucia
En karusell med magiske snøskapninger som isbjørner, krystallenhjørninger og snøkaniner med toppluer! – Alice
Et tårn med regnbuerutsjebane. – Ginny
Et opptog av syngende og dansende feer med små bjeller på skoene! – Mei
Et pariserhjul lagd av magisk is som aldri smelter, selv om det har varme i setene!
– Jenny
Utrolige svevende lykter som kan blinke hele natten.
– Ishani
Familietre
Mamma
Grevinne Kornelia Måneblomst
Lille Marigull
Rosa Kanin
Meg!
Isadora Måneblomst
Pappa
Grev Maximillian Måneblomst
Copyright © originalutgave Harriet Muncaster 2023
This translation is published by arrangement with
Copyright © norsk utgave Vigmostad & Bjørke AS 2024
based on original artwork by Harriet Muncaster
Boken er satt med Fontesque, Baskerville Old Face
Spørsmål om denne boken kan rettes til
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
I SA A M Å N E B LOMST D O R
og snøfestivalen
Oversatt av Hilde Lyng, MNO
Harriet Muncaster
Kapittel EN
Det var tidlig morgen på midtvinteraften, og jeg var veldig spent da jeg våknet. Jeg hadde gledet meg til denne dagen hele året!
Midtvinteraften er en helt spesiell kveld i alveverdenen. Den er en feiring av naturen og årstidene, og den er årets lengste natt.
Tante Snefrid og onkel Robin hadde
invitert oss hjem til seg i vinteralvenes rike.
De hadde lovet å ta oss med på snøfestivalen!
Det skulle være skøytebane, skinnende lys, kakao, snø og mange andre nydelige og spennende saker der!
Jeg spratt ut av senga og tok på meg de
lodne tøflene og morgenkåpa mi. For å spare tid flakset jeg med de små vampyr alvevingene
mine og fløy ned trappa, med Rosa Kanin hoppende hakk i hæl. Rosa Kanin var yndlingskosedyret mitt, men mamma
tryllet ham levende med tryllestaven sin.
Hun kan gjøre sånt fordi hun er alv.
«God morgen, Isadora», sa mamma da jeg kom inn på kjøkkenet. «Har du sovet godt?»
«Ganske», sa jeg. «Men jeg hadde sommerfugler i magen hele natta! Jeg gleder meg sånn!»
Mamma lo. «Vi drar snart til vinteralvenes rike», sa hun. «Jeg har lagd en solid frokost til deg!»
Hun satte en skål havregrøt foran meg.
Den hadde valnøtter på toppen. Jeg strakte meg etter lønnesirupen. Ved siden av meg stakk lillesøsteren min, Marigull, fingrene
i skålen med havregrøt, og så tørket hun dem i håret.
«Jeg har lagd til deg også, Maximillian», sa mamma.
«Til meg?» sa pappa sjokkert. « Havregrøt?
Jeg kan ikke spise havregrøt. Det er ikke særlig vampyrisk. Den er ikke engang rød, og du vet at jeg bare spiser rød mat.»
«Det vet jeg», sa mamma. Hun satte en skål på bordet foran pappa. Hun hadde blandet grøten med masse bringebær og strødd bringebær på toppen også.
«Å», sa pappa. «Den er jo ganske rød.
Tusen takk, Kornelia!»
«Varm havregrøt er perfekt på kalde
vinterdager», sa mamma og satte seg for å spise sin egen grøt, som var overstrødd
med nydelige blomsterkronblader. «Og det kommer til å være enda kaldere i vinteralvenes rike.»
«Brrr», sa pappa og trakk kappen tettere rundt seg. «De der vinteralvene liker at alt er ... iskaldt! Jeg blir nødt til å ta på meg den varmeste ullkappen jeg har. Jeg er veldig glad for at du er sommeralv, Kornelia!»
«Jeg også!» sa mamma. «Det var ganske kaldt å dele rom med tante Snefrid da vi var barn!»
Etter frokost løp jeg opp for å pakke. Jeg lette gjennom skapet etter alle de varmeste klærne