ILLUSTRERT AV KETIL SELNES
ville
sier
ville
sier
Jeg er like forvirra som en rev i en barnehage med tusen rosa kaniner. Hvem var jenta som slo til Ninja-Prinsessa?
Og hvorfor var hun i huset vårt, på rommet mitt? Er det en fiende av EHO som prøver å ta oss?
Så det kommer ikke noe helikopter eller noe kult og henter oss? spør jeg. Vi er jo agenter.
Nei, sier Ninja-Prinsessa. EHO er redd for at noen kanskje ser det kule helikopteret vårt eller noe annet avslørende. Jeg tror at de ikke har så god råd for tida, så det kommer nok ikke noe kult og henter oss denne gangen. Var det hun her som slo deg? spør jeg og tar fram mobilen, viser et bilde av Emma. Hun heter Emma og går i klassen min.
Hun kan umulig være helt god når hun angriper meg helt uten grunn. Og hvorfor var hun på rommet ditt midt på natta? Det er jo sykt. Pass deg for henne! sier NinjaPrinsessa.
Hun ble vel redd, du er jo en farlig, maskert ninja? sier jeg.
Nå må vi konse på oppdraget, sier Ninja-Prinsessa. Og hva er oppdraget? spør jeg.
Eeeehhh. Jeg vet ikke helt. Men EHO har fått en såkalt jobb for en amerikansk Hollywood-filmprodusent fra Los Angeles. Det er ei dame. Hun har visst jobbet med selveste Tom Juice, sier Ninja-Prinsessa. De venter på oss i en bil ved et busstopp her i nærheten. Vet du hvor det er?
Ja, sier jeg.
Jeg hiver på meg klær, og vi går ut i mørket, helt til buss stoppet hvor ingen buss stopper. Der står en svær maksitaxi, med lilla led-lys inne i bilen og sinnssykt høy musikk. I bilen sitter John Kaare Smith, Rolf-Åge og ei dame med veldig lyst hår.
– Halla! Her er det PAAAAART-YYYYY! gauler RolfÅge, blunker til oss og flekser litt med musklene til dama som ser på oss med mørke øyne.
– Sorry, det var den eneste taxien som hadde plass til oss alle, sier John Kaare Smith og ser på Rolf-Åge. – Vi er dessverre ikke så anonyme her som vi liker å være.
– Ooahh hela natten, oahhh hela da’n, gauler RolfÅge.