Line Wiel
FORTIDENS FANTASTISKE DYR – FRA TERRORFUGL TIL TORDENBEIST
Til mine tre favorittpattedyr.
Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2024
Fagkonsulent: paleontolog Lene Liebe Delsett
Grafisk produksjon: Glenn Christensen – Interface Media
Tekst og illustrasjoner: Line Wiel
Design og sats: Line Wiel
Papir: Amber Graphic 150 g
Boken er satt med Lyon Text 12,7/18 pkt.
1. opplag 2024
ISBN: 978-82-419-6427-5
Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen
Telefon 55 38 88 00
Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).
Dinosaurenes undergang
For mange millioner år siden, i trias, jura og kritt så jorden helt annerledes ut enn den gjør i dag. Den gangen var det dinosaurene som dominerte planeten, og våre nærmeste forfedre var små, pelskledde pattedyr på størrelse med mus og rotter. Men så, for 66 millioner år siden, skjedde det noe som snudde opp ned på alt. En stor stein fra verdensrommet – en meteoritt som var over ti kilometer bred – smalt inn i jorden, omtrent der Mexico ligger i dag. Enorme lavautbrudd og branner brøt ut over store deler av verden. Temperaturen på jorden steg, og det ble uutholdelig varmt. Tonnevis av aske og stein virvlet ut i lufta. Atmosfæren ble så full av støv at flere av strålene fra sola ble stengt ute i mange år. Forskerne tror at det var disse endringene i klimaet som utryddet dinosaurene.
På jorden ble alt svart. Eller … ble det egentlig det?
Nei. Ikke alle dyrene døde ut. De små, pelskledde dyrene og noen mindre dinosaurer overlevde. De gjemte seg i huler i bakken der det var fuktig og kaldt, og fordi de ikke trengte så mye mat, klarte de seg. Sakte, men sikkert forvandlet jorden seg igjen. Temperaturen sank, planter begynte å vokse, og dyrelivet utviklet seg nok en gang. Men denne gangen var det pattedyrene som tok over. De vokste seg større og større og større, og i løpet av de neste 25 millioner årene utviklet noen av pattedyrene seg til å bli mye større enn dyrene som lever på land i dag. De ble så store fordi de kunne spise så mye de ville uten konkurranse fra dinosaurene.
Disse digre dyrene kalles ofte for megafauna, fordi de var spesielt store. Mega betyr «stor», og fauna betyr «dyr som lever i et bestemt område i en bestemt tid».
Denne perioden med forhistorisk megafauna kan vi kalle pattedyrenes tidsalder.
Pattedyr fra dinosaurtiden
Juramaia sinensis levde for 160 millioner år siden, samtidig med dinosaurene, og er pattedyrenes stammor. Fossilet er funnet i Kina.
Størrelse: 7–10 cm lang. Vekt: 15 gram
Pattedyrenes tidsalder
Det kan være vanskelig å forstå hvordan alt livet på jorden henger sammen. Etter dinosaurenes tidsalder fikk altså pattedyrene muligheten til å overta jorden. Og det gjorde de! Forholdene lå til rette for at de kunne utvikle seg, gradvis og over lang tid, til flere nye arter. Denne endringen kaller vi evolusjon, og det er en spennende fortelling om livet på jorden. Evolusjonen forklarer hvordan arter utvikler seg, og hvordan de endrer seg over tid. Alle arter er noe for seg selv, de har noe som skiller dem fra alle de andre. Og over virkelig lang tid kan forskjellene bli så store at en art blir til en eller flere helt nye arter. Dette tar gjerne titusener av år. Og på samme måte som at nye arter dannes, er det andre som dør ut. Slik er livet på jorden. Dyrene vi kjenner i dag, har blitt som de er gjennom evolusjon. Det er naturens egen prøve-og-feile-metode. Så lenge livet fortsetter, vil vi tilpasse oss og utvikle oss side om side med andre dyr og planter på jorden.
Purgatorius
Barylambda Urpattedyret
Juramaia sinensis
Andrewsarcus mongoliensis Beinknuseren
Fra de små, pelskledde pattedyrene som levde samtidig med dinosaurene, utviklet det seg et stort mangfold av forskjellige dyr. Noen av dyrene ligner på de som lever i dag, og noen er formødrene deres, mens andre ikke er til å kjenne igjen. Det de har til felles, er at de var megastore sammenlignet med dagens slektninger. Og det gjaldt ikke bare pattedyrene – både fugler, krypdyr og fisk fikk også vokse seg enorme i denne perioden. Nå skal du få møte noen av disse utrolige, rare skapningene som levde på jorden vår helt frem til mennesket erobret verden.
PATTEDYRENES TIDSALDER
Vorombe titan
Homo sapiens Det moderne mennesket
Mammuthus primigenius Mammut
Chalicotherium
Gigantopithecus blacki King Kong
Jordens kjemper
Tidlig pattedyr
Purgatorius levde for 66 millioner år siden i Nord-Amerika og er en av de første primatene.
Størrelse: 15 cm lang. Vekt: 37 gram
Illustrasjonene
Ofte når vi ser bilder og tegninger av forhistoriske dyr, er de enten brune, grå, grønne eller en blanding av disse fargene. Hvorfor det? Nå tror mange forskere at disse dyrene også kan ha vært mer fargerike, slik som dyrene som lever i dag. Illustrasjonene på de neste sidene tar utgangspunkt i denne tanken og vil vise deg en verden av fargerike kjemper og fantastiske dyr som en gang levde på jorden.
Barylambda
Urpattedyret
Barylambda hører til pantodontene, en gruppe utdødde pattedyr. Dette er de første pattedyrene som vokste seg store da dinosaurene døde ut. Barylambda var litt større enn en ku og lignet litt på en hårete flodhest med lange bein og tjukk hale. Dyret levde i Nord-Amerika for rundt 60–55 millioner år siden.
Det er funnet fossile fotspor av pantodonter i en gruve på Svalbard. Tenk på det! Pantodonter av slekten Titanoides er den eneste av de tidlige storvokste pattedyrene vi har funnet spor etter i Norge. Dette beviser at Svalbard og Nord-Amerika en gang hang sammen, og at dette urpattedyret kunne vandre fritt mellom de to landområdene.
Størrelse: 2 meter lang
Vekt: 500 kilo
Når: Paleocenepoken
Hvor: Nord-Amerika
Diett: Planteeter
Størrelse: 2 meter høy
Vekt: 170 kilo
Når: Paleocen- og eocenepoken
Hvor: Europa, Asia og Nord-Amerika
Diett: Planteeter
Gastornis
Kjempefuglen
Gastornis er en annen forhistorisk raring.
Selv om vi har funnet mange fossiler, så vet forskere veldig lite om den, bortsett fra at den var nesten to meter høy og hadde et enormt hode. Den hadde en stor, tung kropp og bitte små vinger, og den kunne ikke fly. Men med kraftige bein og sterke føtter kunne den løpe. Og det ganske fort også.
Selv om den var stor nok til å fange små hester, tror vi nå at Gastornis var vegetarianer. Kanskje var det derfor den døde ut? Det krevde nemlig mye grønne planter for å holde denne fuglen løpende.
Størrelse: 14 meter lang
Vekt: 1 tonn
Når: Paleocenepoken
Hvor: Sør-Amerika
Diett: Kjøtteter
Titanoboa cerrejonensis
Monsterslangen
Amerikanske forskere har funnet et fossil av en 60 millioner år gammel slange som slår alle rekorder. Det er nesten ikke til å tro, men Titanoboa cerrejonensis var lengre enn en buss, én meter bred og veide over et tonn. Titanoboa var en kvelerslange, og livretten var forhistoriske krokodiller, i tillegg til store fisker og ferskvannsskilpadder.
I ti millioner år levde dette livsfarlige rovdyret i den varme, fuktige regnskogen nordøst i Colombia. Titanoboa cerrejonensis betyr «gigantslangen fra Cerrejón», så den har fått navn etter stedet der den ble funnet.
Men vet du hva? Nå har Titanoboa fått konkurranse fra en enda større slange. Nylig ble det funnet rester av en slange i India som levde for 47 millioner år siden.
Den har fått navnet Vasuki indicus, som betyr «slangenes konge».
Kanskje denne overtar rekorden som tidenes største slange?
Andrewsarchus mongoliensis
Beinknuseren
Med sin enorme, nesten én meter lange hodeskalle er Andrewsarchus mongoliensis det største kjøttetende pattedyret som noen gang har levd på land. Den hadde lite å frykte fra andre dyr og kunne spise store kjemper som tordenbeistet Megacerops (se side 18). Kjeven kunne knuse bein og bite gjennom skallet på kjempeskilpadder. Siden den hadde munnen full av skarpe tenner, er det lett å tenke at den var i slekt med andre store rovdyr, men Andrewsarchus var et klovdyr, med klover istedenfor klør, og i familie med flodhester og hvaler.
Det er bare funnet ett eneste fossil av Andrewsarchus i hele verden, men allikevel kan forskere finne ut mye om hvordan denne beinknuseren så ut, og hvordan den levde. Fossiler er spennende historiefortellere.
Størrelse: 2 meter høy
og 4 meter lang
Vekt: 1000 kilo
Hvor: Asia
Når: Eocenepoken
Diett: Kjøtteter
Inkayacu paracasensis
Vannkongen
Størrelse: 1,5 meter høy
Vekt: 50–60 kilo
Hvor: Peru
Når: Eocenepoken
Diett: Fiskeeter
Inkayacu paracasensis er i slekt med dagens pingviner og ble oppdaget i Peru i 2008. Den hadde et langt, smalt nebb og var cirka 30 centimeter høyere enn dagens største pingvin, keiserpingvinen. Inkayacu betyr vannkongen, noe som forteller oss at den må ha vært en fantastisk svømmer. Men det mest utrolige med denne pingvinen er ikke størrelsen eller at den var rask i vannet. Forskere har nemlig funnet et fossil der fargecellene er bevart. Den var ikke svart og hvit som dagens pingviner. Isteden hadde den en rød, brun og grå fjærdrakt. Er ikke det stilig!
Basilosaurus cetoides
Hvalkjempen
Basilosaurus betyr «kongeøgle», men denne kjempen har ikke noe med dinosaurer å gjøre. Dette er en tidlig hval og en av formødrene til dagens hvaler. Først trodde man faktisk at de fossilene man fant av denne hvalen, tilhørte en slags dinosaur – fordi den var så enorm.
Basilosaurusen var lang og smal, og med et lite hode på en lang kropp lignet den litt på en kjempeål. Forbeina var formet som svømmeføtter og tilpasset livet i vannet, mens bakbeina var bitte små fordi den ikke trengte dem til å gå lenger. Basilosaurusen var en av de første fullt vannlevende hvalene og svømte fritt rundt i havene ved å vifte med den lange kroppen og halen sin.
Basilosaurusen var et rovdyr som spiste fisk og haier. Eksperter tror også at den til og med kunne forsyne seg med store pattedyr, som forhistoriske elefanter langs kysten!
Størrelse: 15–18 meter lang
Vekt: 15 tonn
Hvor: Nord-Amerika og Midtøsten
Når: Eocenepoken
Diett: Kjøtteter
Megacerops
Tordenbeistet
Megacerops var en kjempe med kompakt kropp, nesten som en rustning. På nesen hadde den en stor beintagg som pekte oppover og delte seg i to som en Y. Den rare utveksten kan ha blitt brukt når den skulle vise seg frem eller kjempe mot en rival. Megacerops trengte kraftige nakkemuskler for å holde oppe det tunge hodet med den overdådige pynten. Det er ganske vanlig å finne knokler av dette gigantiske pattedyret i deler av USA.
Sioux-urfolket der knyttet knoklene til mytologiske skapninger – kjempehestene som galopperte over himmelen og lagde stormer – og dermed fikk den kallenavnet tordenbeistet.
Størrelse: 3 meter høy
og 5 meter lang
Vekt: 3,5 tonn
Hvor: Nord-Amerika
Når: Eocenepoken
Diett: Planter