Simone har alltid drømt om å få en katt. Hadde bare ikke pappa vært så allergisk! Hver kveld leser hun i Kattens ABC, men det står ingenting om det hun lurer mest på. Kan kattemennesker og hundemennesker være venner? Hvorfor lager mamma kunstutstillinger i stedet for å spise frokost med barna sine? Og hvem er egentlig katten på plakaten på lyktestolpen? En dag finner Simone en lapp i lomma med en mystisk beskjed, og ingenting blir som før.
ISBN 978-82-419-1950-3
,!7II2E1-jbjfad!
Katt savna
Camilla Otterlei
Illustrert av Tiril Valeur
Katt savna
Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2019
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats ved forlaget Illustrasjoner av Tiril Valeur Omslagsdesign: Tiril Valeur Omslagsillustrasjon: Tiril Valeur Papir: 130 g Arctic Volume White Boken er satt med Century Schoolbook 12.5 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-419-1950-3 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
[start kap]
1.
Møkkamandag
Mandag morgen. Brennmanetmorgen. Hostesaftmorgen med grevlingsmak. Hadde denne dagen vært et papirark, ville Simone krølla den sammen og pælma den rett ut av vinduet. Men det var den ikke. Denne mandagen var høyst virkelig, og vekkerklokka gjorde alt den kunne for å minne henne på at en ny skoledag var i anmarsj. Simone dro puta over hodet, men lyden fant veien gjennom. Med et høylytt stønn reiv hun puta vekk og forlot det varme dynereiret. Hun greide rett og slett ikke å skulke. Da ville 5
pappa og læreren stille masse spørsmål – og alle i klassen kom til å mase om hvorfor hun ikke hadde vært på skolen. Hadde hun bare vært bedre til å juge … Hun kledde på seg og tasset inn på kjøkkenet. Det var stille i huset. Bare smulene på to tallerkener på kjøkkenbordet røpte at pappa og storesøsteren Isabell nettopp hadde sittet der og spist frokost sammen – før de kjørte til ungdomsskolen og pappas atelier sammen. Bare Simone måtte greie seg sjøl – enda hun var minst. Hun så bort på stolen der mamma skulle sittet med kaffekoppen sin og sagt God morgen, jenta mi. Stolen var sørgelig tom. Mamma hadde reist kvelden før for å jobbe med en «kjempeviktig» kunstutstilling på den andre siden av jordkloden. 6
– Typisk kattemenneske, sukket Simone og hoppet opp på kjøkkenbenken. Hun kjente ingen andre som var så opptatt av kunst som mammaen og pappaen hennes. For folk flest var kunst bare et vakkert maleri som hang over sofaen i stua, men for mamma og pappa var det like viktig som mat og luft – ja, nesten viktigere enn deres egne barn! Det skulle vært en lov som sa at alle mammaer måtte ha en normal jobb og lage frokost til barna sine hver morgen. Helst middag også – så Simone slapp unna pappas overkokte makaroni. Hvis ikke skulle barna få et kjæledyr som erstatning – og det var kongen som hadde bestemt det, så ikke pappa kunne si at det var umulig fordi han var allergisk. Simone visste nøyaktig hvilket dyr hun skulle velge. Hun hadde studert alle katterasene i Kattens ABC og kommet fram til at en norsk skogkatt ville passe henne perfekt. Ifølge boka var de nemlig nysgjerrige, rolige og intelligente – og hadde bustete pels, akkurat som henne. 7
Simone åpnet Kornmo-pakka og stappet en kjeks i munnen. Tørre smuler drysset utover genseren og benken, men det blåste hun i. Det var uansett ingen mamma her til å kjefte. Simone hadde lyst til å ringe henne, men hun ante ikke hvor mobilen var, eller om mamma fortsatt satt på flyet. Hun så fort på klokka på komfyren. Ti minutter til skolestart. Hun fikk visst ringe mamma etter skoletid i stedet – hvis hun overlevde denne dagen!
8
[start kap]
2.
Forskjellen på kattemennesker og hundemennesker
Sola hilste da Simone kom ut, men hun nektet å la seg smitte av det strålende humøret. Ikke når mamma var bortreist – og i hvert fall ikke på en møkkamandag. Men mandag hadde ikke alltid tronet som ukas verste dag. De hadde både kunst og håndverk, norsk og gym på timeplanen. Men så hadde den dumme kunst- og håndverkslæreren satt henne ved siden av Bengt, klassens bråkmaker. Og den nye gymlæreren hadde byttet ut Haien kommer og Tarzan-sisten med styrketrening og innebandy. 9
Simone grøsset ved tanken på det siste. Forrige gymtime hadde Bengt truffet henne midt i fjeset med innebandykølla – enda de hadde vært på samme lag. Det var bare et uhell, men neseblodet hadde spruta som en fontene, og hele klassen hadde glodd på henne i en evighet før læreren endelig kom med papir. Simone krysset hagen med små, sinte skritt. Etter sommeren hadde hun valgt å ta stien til skolen i stedet for å slå følge med Eline og Leah. De snakket ikke om annet enn gutter, back flip og pyramiden på turninga. Den prøvde Simone å glemme. Heldigvis fikk hun andre ting å tenke på når hun kom inn i skogen. Sjøl om Simone gikk aleine, var hun aldri ensom. Det var alltid noen insekter eller fugler som lagde liv. Av og til møtte hun på ekorn også – og den sure skjæra ved Trollsteinen. Simone satte opp farta. Hun ville ikke komme for seint. Takk og lov var skolegården 10
full av unger da hun kom inn porten. Eline og Leah stod med jentegjengen fra klassen og pratet, men Eline oppdaget henne og vinket. Leah danderte fletta si. – Er det ikke spesielt at Simone heller vil gå aleine gjennom skogen enn sammen med oss? sa hun da Simone var så nærme at hun ikke kunne unngå å høre henne. Simone gadd ikke si noe. Etter å ha kjent Leah en stund visste hun at det ikke var noen vits i å forklare et hundemenneske hva et kattemenneske tenker og føler. Til det har de to artene altfor ulike personligheter. Som salt og sukker. Det ser kanskje likt ut ved første øyekast, men når du smaker, merker du fort forskjellen! Det ringte inn. Leah gjorde et kast med hodet, og jenteflokken fulgte etter. Typisk hundemennesker, tenkte Simone for seg sjøl. De følger lederen på instinkt. Kattemennesker liker derimot best 11
12
å bestemme over seg sjøl. Og så sniffer de ikke hverandre i rumpa når de hilser – eller logrer vilt med halen bare fordi noen fotballgutter fra femteklasse går forbi. Når Simone kjente etter, var det i grunnen et mirakel at hun var venn med Eline og Leah i det hele tatt.
Simone har alltid drømt om å få en katt. Hadde bare ikke pappa vært så allergisk! Hver kveld leser hun i Kattens ABC, men det står ingenting om det hun lurer mest på. Kan kattemennesker og hundemennesker være venner? Hvorfor lager mamma kunstutstillinger i stedet for å spise frokost med barna sine? Og hvem er egentlig katten på plakaten på lyktestolpen? En dag finner Simone en lapp i lomma med en mystisk beskjed, og ingenting blir som før.
ISBN 978-82-419-1950-3
,!7II2E1-jbjfad!