Høyaktuell bok om hvordan du forbereder deg på den neste krisen. Prepping er ikke en sær hobby for folk som venter på dommedag. Prepping er noe våre foreldre, og særlig våre besteforeldre, var gode på, de hadde alltid noe på lager av livsnødvendige varer. Det er kloke, fornuftige forberedelser alle bør gjøre for å være rustet til at en uventet krise kan komme. I 2020 lærte vi at krisene vil komme. Dette er en lettlest og nyttig håndbok for alle hverdagspreppere. Den gir mange råd om hvordan du kan være best mulig forberedt, og hvordan du kan håndtere de praktiske problemene som oppstår i ulike krisesituasjoner. Slik slipper du også å stå i kø på butikken og apoteket når noe uforutsett skjer. Boken er beregnet på norske forhold og norsk dagligliv, og går gjennom ulike krisescenarioer. Den tar også opp beredskap i samfunnet som helhet, og hva som sviktet – og lyktes – under koronapandemien.
ISBN 978-82-419-5341-5
,!7II2E1-jfdebf!
Trygve Skanding og Jostein Saakvitne
KRISEKLAR DIN håndbok i prepping og hverdagsberedskap
KRISEKLAR
Trygve Skanding og Jostein Saakvitne
KRISEKLAR DIN håndbok i prepping og hverdagsberedskap
Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2020 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: © shutterstock / Chereliss Flasker, illustrasjon s. 22: © shutterstock / Aluna1 Papir: 90 g Munken Print White Boken er satt med 11,5/15,5 pkt. Adobe Garamond Pro 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-419-5341-5 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Innhold Forord ................................... 7 Dine besteforeldre var preppere ......................... 13 Prepping i praksis – kom i gang ............................ 23 Ti scenarioer......................... 37 Forsyninger .......................... 63 Helse ................................... 77 Evakuering ........................... 87 Sikkerhet ............................ 105 Kommunikasjon – og strøm ... 113 Nærsamfunnet og familien .... 125 Storsamfunnet .................... 137 Sjekklister ......................... 151 Bøker – og noen nettsider .... 161 Filmer ................................. 167
Forord
DET ÅRET VI BLE PREPPERE Før 2020 regnet de færreste av oss med at en omfattende krise skulle snu opp ned på hverdagen i Norge. Vi levde godt, som før, og håpet at det som skjedde andre steder, ikke ville ramme akkurat oss. Så kom koronaepidemien. Noen sikret seg kanskje i all hast de forsyningene som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) høsten 2018 hadde anbefalt at alle burde ha i huset. Og enda litt til. Matvarer, toalettpapir og vannflasker forsvant fra butikkene, sammen med all håndspriten. Så gikk folk i karantene. 7
Denne gangen var krisen hverken helt uventet eller plutselig, butikkene forble åpne, og hamstringen utløste ikke den store panikken. Hverken strøm- eller vannforsyningen sviktet, og helsevesenet var mer eller mindre parat. Pandemi var også en av de hendelsene som sto høyt oppe på listen over mulige og forventede store kriser. Få av oss var derimot forberedt på alle konsekvensene, som karantene, isolasjon og reiseforbud. PREPPERNE VAR FORBEREDT De som var noenlunde forberedt i dagliglivet, var hverdagsprepperne, de som hadde fulgt rådene til DSB. De hadde sørget for å ha litt ekstra forsyninger i huset, for å greie seg selv i en krisesituasjon i 72 timer. – Folk lo av oss preppere før, nå kommer de til oss og ber om råd, sa en av dem til Danmarks Radio. Korona krisen førte til at flere i Norge skjønte at det er lurt å tenke på beredskap, og sørge for å ha egne forsyninger i skapet eller kjelleren hvis noe skulle hende. BLI EN HVERDAGSPREPPER! Dette er en håndbok for hverdagspreppere og for alle dem som gjerne vil bli det. Den er beregnet på norske forhold og et norsk dagligliv, og tar for seg ulike mulige scenarioer som faktisk kan skje. Vi skriver ikke så mye om å overleve i naturen på jakt og bærplukking, og heller ikke om førstehjelp. Dette finner du gode råd om i andre bøker. 8
Hensikten er hverken å bidra til bekymringer eller å oppfordre til hamstring. Prepping kan bli en altoppslukende hobby, som dreier seg om å ha store mengder hermetikk og all slags tungt utstyr og forsyninger i kjellerboden. Ekstremprepping kan bli en farlig besettelse. Det beste eksemplet på det så vi i den norske TV-serien Valkyrien. Den norske hverdagsprepperen – og den gode familieprepperen – er samfunnsbevisst, ansvarlig og forutseende, og lever etter speidernes gamle motto: «Alltid beredt.» Kort sagt, en som er forberedt og kan greie seg selv i store og små krisesituasjoner, en som løser problemer. Og ikke minst, en som slipper å stå i kø i dagligvarebutikken eller på apoteket når noe kritisk eller uforutsett inntreffer. PREPPING = BEREDSKAP Samfunnet som helhet vil fungere bedre i en krise hvis enda flere er bedre forberedt på at noe kan skje. Det dreier seg ikke om manglende tillit til samfunnet, myndigheter eller offentlig beredskap, men å være bevisst på hva du selv kan gjøre og bidra med av egne ressurser i en vanskelig situasjon. Ikke bare for din egen del, men også for dem rundt deg. Det er lett å kritisere den offentlige beredskapen, men egenberedskap er også viktig. Det er umulig å lage en håndbok som dekker alle små og store krise-eventualiteter. Den neste samfunns krisen i Norge kan bli annerledes enn alle scenarioene fra denne boken. Planlegging er vanskelig, men likevel 9
helt nødvendig. Denne boken går gjennom de aller viktigste tiltakene du kan gjøre for å være forberedt hvis noe skjer – og det gjør det jo. Kriser vil kanskje bare vare noen timer eller et døgn, eller opptil tre døgn, som DSB ber oss utstyre oss for. Men de kan også vare betydelig lenger. Denne boken skal gjøre deg forberedt både på et 72-timersscenario og på mer langvarige hendelser. Og det aller beste rådet i boken er å starte preppingen HER OG NÅ.
Dine besteforeldre var preppere
FRA SURVIVALISME TIL HVERDAGSPREPPING Våre foreldre, og særlig besteforeldre, var gode på prepping selv om de ikke hadde et eget ord for det. De som var voksne under krigen, visste at de måtte ha «noe på lager». De kjøpte ekstra hvis det var noe å få tak i, og de sikret seg og sine. De levde i en krisetid, og de lærte av det. Mange tok lærdommen med seg etter krigen. Husmødrene på femti- og sekstitallet var fortsatt gode preppere, de hermetiserte og hadde som regel matvarer nok i boden til å klare seg en periode, før fryseboksene overtok. Ikke minst de som bodde på gårder og på småbruk, var vant til å ha nok forsyninger. Med lengre 13
avstand til butikk og større behov for å greie seg selv sørget de for å ha det de trengte til enhver tid. Det er nok ikke dette de fleste tenker på når de leser ordet «prepping». Det forbindes gjerne med de amerikanske dommedagsprepperne vi har sett på film. De ble kalt survivalister, og hadde egne bunkere, våpen og forsyninger nok til å klare seg isolert i månedsvis. Det er milevis fra vår norske hverdag og oss hverdagspreppere. Heldigvis. SURVIVALISTENE Survivalisten hadde sin bakgrunn i USA under den kalde krigen. Frykten for atomkrig var stor, og en av måtene å møte frykten på var å forberede seg til å overleve etter et atomangrep. Private bunkeranlegg ble bygget, med forsyninger nok til at man kunne oppholde seg der i lengre tid. Mange skaffet seg slike anlegg ute på landet og bygde opp store lagre av mat, vann, utstyr, og ikke minst våpen og ammunisjon. Myndighetene kjørte også store kampanjer i alle medier om hvordan sivilbefolkningen skulle beskytte seg ved et atomangrep. Survivalistene var mistenksomme overfor alle andre, også myndighetene. Idealet var å holde seg mest mulig for seg selv, sammen med familie, eller med en gruppe av likesinnede. De mente at samfunnet mest sannsynlig ville gå i oppløsning etter et atomangrep, og at de bare hadde seg selv og sine nærmeste å stole på. Alle ville kjempe mot alle om de få forsyningene som var tilbake. 14
Det var ikke bare atomangrep som kunne utløse katastrofen. Religiøse grupperinger som gikk amok, økonomisk kollaps gjennom pengesystemet som brøt sammen, drapsvirus på avveier eller invasjon fra verdensrommet kunne forårsake sosial oppløsning og krisetider. VÅPEN OG KONSPIRASJONSTEORIER I 70-årene kom den store oljekrisen, som fikk mange til å innse hvor sårbart et moderne samfunn er, når drivstoffmangel har ringvirkninger som fører til mangel på mat og andre nødvendigheter. Survivalist-grupperingene fikk etter hvert sterke politiske innslag, ofte i form av høyrepopulistisk ideologi som hyllet selvstendighet og rett til å bære våpen. Det oppsto mange konspirasjonsteorier om hvem fiendene egentlig var. Gjennomgående dyp skepsis til myndighetene var en fellesnevner, med påstander om at landets myndigheter var del av en global sammensvergelse. DEN NORSKE PREPPETRADISJONEN Den norske prepperen har røtter tilbake til okkupasjonstiden og til det gamle bondesamfunnet. Bønder har alltid drevet en form for prepping, de hadde sine matlagre på stabburet eller i jordkjellere. Det som ble produsert, skulle vare hele vinteren. Gamle og velprøvde konserveringsmetoder sikret at maten holdt seg, røyking og salting var de vanligste. 15
Under okkupasjonstiden i Norge 1940–45 ble flere av disse metodene tatt i bruk igjen, sammen med nyere konserveringsmetoder som hermetisering på glass. Det oppsto matmangel fra det første okkupasjonsåret av, det ble rasjonering, og befolkningen måtte sikre seg og spare på de matvarene som var tilgjengelige. Det dannet seg et utbredt system med byttehandel og hamstring av varer. Folk lagret det de selv hadde bruk for, og det som kunne brukes til bytting eller til ulovlig svartebørshandel. NYE TIDER I HJEMMENE Med utviklingen av det moderne butikk- og varesystemet på 70-tallet forsvant de små prepperlagrene etter hvert fra moderne kjøkkenskap. Folk fikk nye handlevaner, og varemangelen var glemt. De små kriselagrene av varer som det var knapt med under okkupasjonen, særlig sukker, kakao og tobakk, var forsvunnet fra øverste hylle i skapene hos litt eldre folk. Før de store butikkjedenes tid var det vanlig at den lokale kjøpmannen hadde et romslig varelager som kunne etterfylles en gang i uken. Med det nye matkjedesystemet forsvant mye av dette, og hver enkelt butikk må nå ha tilkjørt matvarer nesten hver dag. Matvaresituasjonen er blitt bedre på andre måter, men også mer sårbar hvis kommunikasjon og infrastruktur bryter sammen. Når lokale forhandlere ikke lenger har et tilfredsstillende lager, kan matvarer og forsyninger i større grad bli den enkeltes ansvar i vanskelige tider. 16
Høyaktuell bok om hvordan du forbereder deg på den neste krisen. Prepping er ikke en sær hobby for folk som venter på dommedag. Prepping er noe våre foreldre, og særlig våre besteforeldre, var gode på, de hadde alltid noe på lager av livsnødvendige varer. Det er kloke, fornuftige forberedelser alle bør gjøre for å være rustet til at en uventet krise kan komme. I 2020 lærte vi at krisene vil komme. Dette er en lettlest og nyttig håndbok for alle hverdagspreppere. Den gir mange råd om hvordan du kan være best mulig forberedt, og hvordan du kan håndtere de praktiske problemene som oppstår i ulike krisesituasjoner. Slik slipper du også å stå i kø på butikken og apoteket når noe uforutsett skjer. Boken er beregnet på norske forhold og norsk dagligliv, og går gjennom ulike krisescenarioer. Den tar også opp beredskap i samfunnet som helhet, og hva som sviktet – og lyktes – under koronapandemien.
ISBN 978-82-419-5341-5
,!7II2E1-jfdebf!
Trygve Skanding og Jostein Saakvitne
KRISEKLAR DIN håndbok i prepping og hverdagsberedskap