Denne boka tilhører:
Mamma
Mine fienders blod
LOKE RULER
Bzzz Sssss
Originaltittel: Loki. A Bad God’s Guide to Being Good Copyright © 2022 Louie Stowell Published by arrangement with Walker Books Limited, London SE11 5HJ.
All rights reserved. No part of this book may be reproduced, transmitted, broadcast or stored in an information retrieval system in any form or by any means, graphic, electronic or mechanical, including photocopying, taping and recording, without prior written permission from the publisher.
Copyright © norsk utgave Vigmostad & Bjørke AS 2023
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats: Kathe Skandar-Thorsen Oversatt av Vibeke Ekeland Grønn Papir: 90 g offset Boken er satt med: Open Sans
1. opplag 2023 ISBN: 978-82-419-5965-3
Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00
Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Denne boka er dedisert til Adrian Mole, som stakk av slik at Loke kunne virre rundt og rote til alt sammen.
LOKE
Persongalleri
Meg Jeg
VILDE
HYRROKKIN
LOKE ER BEST
Dag én: Onsdag
LOKES MORALPOENG ELLER LMP:
Jeg heter Loke, og jeg er en gud. Eller, jeg var det inntil forrige tirsdag. Nå har Odin forvist meg til jorda i kroppen til en elleve år gammel gutt. Det er mange grunner til at dette er et dårlig opplegg. For det første er denne dødelige kroppen generelt svak. Jeg er ikke den sterkeste guden, men nå har jeg bein som ser ut som pinner, og styrke i overkroppen som et lite ekorn.
Guder kommer fullt utviklet til verden, så jeg har aldri vært barn før nå. Dette er tydeligvis sånn Odin forestiller seg meg som barn! Uforskammet!
FØR
FLOTT STORT HÅR
ETTER
HORN BREDE SKULDRE
KUL SKJEGGVEKST
ARMMUSKLER
IKKE VELDIG FLOTT HÅR MAGER HALS SPAGETTIARMER STANKELBEIN
LAV
R R OKKIN
YH
For det andre har vi liksomforeldrene mine. Vokterguden Heimdall (som hater meg) og en skremmende kjempe som heter Hyrrokkin (følelser ukjent), er her for å late som om de er faren og moren min mens vi er på jorda. Jeg må bo sammen med dem og gjøre som de sier. For en grusom ydmykelse! Jeg er flere tusen år gammel!! Jeg burde ikke ha leggetid! Jeg burde slippe plikter i huset! Jeg burde under ingen omstendigheter brette mitt eget undertøy!
JegerTor, rumpetordenens gud!
For det tredje må jeg holde ut med en elleve år gammel Tor, som ser ut til å finne stor glede i å sitte på hodet mitt mens han promper. Kanskje jeg burde finne trøst i at han må lide sammen med meg her … men det er vanskelig å finne trøst samtidig som noen promper på deg.
Mens jeg er på jorda, må jeg skrive i denne teite boka hver eneste dag i en måned for å bevise at jeg blir en bedre person og Åsgard verdig, hva nå enn det betyr. Nå tenker du sikkert: «Loke, du er løgnenes gud, den største lurifaksen av dem alle … hvorfor lyver du ikke bare i boka og sier at du har vært veldig, veldig snill hele måneden?»
Dessverre har Odin i sin irriterende visdom tenkt på akkurat det. Dette er en magisk dagbok. Hvis jeg lyver her, vil dagboka korrigere det. Hvis jeg for eksempel sier …
JEG ER DEN MEKTIGSTE AV ALLE GUDENE
Rettelse: Nei, det er ikke deg, men Odin. Du er en puslete meitemark hvis eneste krefter er fysisk forvandling og en utrolig sleiphet.
… får jeg slike frekke svar. Så jeg har måttet velge: lyve og være tro mot min praktfulle natur og få skjenn av denne tilfeldige legemløse stemmen eller fortelle den kjedelige, utilslørte og vanligvis lite smigrende sannheten.
Rettelse: Jeg er ikke en tilfeldig stemme. Jeg er en etterligning av selveste Odin med all hans visdom. Du som er så vis, hvilket tall tenker jeg på nå?
Du tenker ikke på et tall. Du tenker: «Odin stinker.»
Ah. I så fall kan jeg like godt være ærlig på disse sidene. En gang må være den første.
Denne tragedien begynte med en narrestrek som omfattet gudinnen Siv, de lange, gylne lokkene hennes, en saks og en dårlig timet middagslur. Jeg skal spare deg for detaljene, men la oss bare si at ingen i Åsgard tåler en spøk. Eller en hårklipp.
Før jeg visste ordet av det, satt jeg i lenker, fratatt mine guddommelige krefter og innesperret i et fangehull mens Odin pønsket ut en straff.