«Fantastisk! Jeg elsket den!»
Trenger du en helt? Max er klar!
Dav Pilkey, forfatter av Hundemannen
Lincoln Peirce
Max har lyst til å bli ridder! Bare litt dumt at den drømmen er like sannsynlig som å bli venner med en ildsprutende drage. Men da onkel Gotfred blir kidnappet av den onde kong Grufus, må Max handle – og det kjapt!
En magisk ny serie fra forfatteren av bøkene om Turbo-Tim!
ISBN 978-82-419-5071-1
,!7II2E1-jfahbb!
Max og de arme ridderne
Sammen med en gjeng modige eventyrere – de arme ridderne – legger Max ut på en nervepirrende reise for å redde onkel Gotfred og kongeriket Vegudia.
bok 1
M AX og de arme ridderne
ok har lov til «IngenJeb å være ff Kinney, fo rfatter a v
s
!»
En ping å morsom les dagbok
Kjære leser. HVA?
HEI, LÆRER, HER ER ANALYSEN MIN AV «MAX OG DE ARME RIDDERNE»!
DU SKULLE JO LESE EN ORDENTLIG HISTORIEBOK!
DET ER EN HISTORIEBOK! DEN HANDLER OM MIDDELALDEREN! MAX en trubadurlærling Ja, men jeg vil HELST være RIDDER! GRUFUS en slem konge KAPP AV HODET TIL ALLE SAMMEN!!
IDIOT! DET ER IKKE HISTORIE! DET ER DIKTNING!
OG DEN ER STAPPFULL AV ARTIGE FOLK! MUMLUS en pensjonert trollmann KVEKK SimSALADIN!
DE ARME RIDDERNE en lystig, mislykket gjeng MISLYKKET?
Denne boka har alt: Action, eventyr, spenning og bøttevis av humor! BRØØØL! Til og med en ekte DRAGE!
DET ER FORRESTEN OGSÅ EN OND HEKS MED!
HØRES DET KJENT UT, SYNES DU?
«MAX OG DE ARME RIDDERNE» ER MAGISK!
— ii —
Oversatt av Nina Aspen, MNO
— iii —
Originaltittel: Max and the Midknights Copyright © originalutgave 2019 by Lincoln Peirce. All rights reserved. First published in the United States by Crown Books for Young Readers, an imprint of Random House Children’s Books, a division of Penguin Random House LLC, New York. This translation published by arrangement with Random House Children’s Books, a division of Penguin Random House LLC. Copyright © norsk utgave Vigmostad & Bjørke AS 2021 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats: Kathe Skandar-Thorsen, KS Design Papir: 90 g offset Boken er satt med Newslab 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-419-5071-1 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
Til Jessica, Elias og Dana —v—
1 Nå skal jeg fortelle deg en hemmelighet: Jeg hater å være trubadur.
NA NA NA NAAA! KLIMPRE KLIMPRE KLIMPRE
SUKK
GODTFRED
AV 1. KLASSE Sanger & eventyrer
—1—
Du vet hva en trubadur er, ikke sant? Det er en omreisende spillemann, på en måte. Egentlig er det onkelen min, Godtfred, som er trubaduren, ikke jeg. Det er han som synger og sjonglerer. Jeg kjører ham bare rundt.
KOM HIT, ALLE BØNDER OG SKREDDERE OG LÆRERINNER SÅ SKAL JEG SYNGE EN SANG MED ÅTTINI VERSELINJER
GODTFRED
FLOTTE GREIER.
AV 1. KLASSE Sanger & eventyrer Jeg er nok en slags lærling. Jeg skal liksom øve meg på å spille lutt (det instrumentet han spiller, som ligner på et gedigent kyllinglår), lære alle sangene og være klar i tilfelle onkel Godtfred får senestrekk i en mandel eller noe. Problemet er:
JEG HAR IKKE LYST TIL Å VÆRE TRUBADUR! Hvorfor ikke? Tja, for det første er man jo på veien hele tiden. Det er skikkelig bånn i bøtta. Det er vanskelig å få venner, fordi man alltid er på farten fra bygd til —2—
bygd. Og kjerra vår er ikke akkurat et firestjerners hotell. Hva mer? Å ja …
Det er MIDDELALDEREN! Jepp, trettenhundretallet, altså. Det betyr at det er massevis av viktige ting som ikke har blitt oppfunnet ennå. Asfalterte veier, for eksempel, tannbørste og noe så kjekt som vannklosett. Det er et tøft liv, og sorry, onkel Godtfred, men jeg synes ikke at et par sanger og noen dustete trylletriks hjelper.
… SÆRLIG IKKE UTEN PUBLIKUM!
HM? HVA SA DU, MAX?
DET ER JO INGEN HER, SA JEG!
SE DEG RUNDT, DA! DU SPILLER PÅ EN TOM ENG!
GODTFRED
AV 1. KLASSE Sanger & eventyrer
—3—
Det er nemlig sånn denne trubadurgreia EGENTLIG skal fungere: Man ruller inn i en tilfeldig by. Noen folk samler seg. Man holder en forestilling. Folk klapper og kaster penger i kurven. Man bruker pengene til å kjøpe mat, for så slipper man å sulte i hjel. Høres greit ut, det, ikke sant? Det er en grunnleggende forretningsgreie, bortsett fra at onkel Godtfred er en elendig forretningsmann. Han tenker ikke på penger. Han blir forstyrret av andre ting, som …
ÅÅH!
NÅ KAN VI LAGE KÅLSTUING TIL MIDDAG!
HODEKÅL!
NAM.
KL
AS SS
SÅ SANNELIG. MIDT I BLINKEN.
S
K
EH … PASS DEG.
! —4—
KOM DERE BORT FRA MIN EIENDOM, SNYLTERE! SKAL VI STIKKE?
SVISJ!
JA, SYNES DET.
DET VAR JO BARE ET KÅLHODE JEG DRO OPP. FOR Å LAGE EN DEILIG KÅLSTUING TIL OSS. JEG MENTE IKKE Å FERDES PÅ ANNEN MANNS EIENDOM! SÅ IKKE SKYT PÅ OSS! VÆR SÅ SNILL!
GODTFRED
AV 1. KLASSE Sanger & eventyrer
—5—
Dette skjer ofte. Jeg mener ikke at vi blir skutt på sånn til daglig, men vi må smette unna piler ganske ofte. Folk synes visst ikke noe om at fremmede tar en snarvei over deres eiendom.
Eller
kanskje
det
er
syngingen
til
onkel
Godtfred de ikke kan fordra. I hvert fall er det nesten mørkt før vi får kjørt fra herr Fulltreffer der bak.
HER ER DET FINT!
HER SLÅR VI LEIR FOR NATTEN, MAX!
GODTFRED
AV 1. KLASSE Sanger & eventyrer
Greit for meg. Vi stanser i et skogholt, og jeg løsner kjerra. «Skal jeg stable opp et bål?» spør jeg.
… SÅ DU KAN LAGE DEN … KREMT … DEILIGE KÅLSTUINGEN DIN?
Onkel Godtfred ser fåret på meg. «Jeg … eh … mistet kålhodet da vi flyktet av gårde», sier han. «Det blir nok ikke noen stuing på oss i kveld.» —6—
… MEN INGEN FARE! VI SKAL NOK FINNE NOE Å SPISE!
JEPP.
Å NEI!
RU MLE RU M
LE
Eh … ja vel. Fint å være optimist, men …
… HVOR DA?
MIDDAG VOKSER IKKE PÅ TRÆR, VETTU!
DUNK!
KNIS – JASÅ, SIER DU DET?!
OI!
EPLER!
Flaks at jeg er supergod til å klatre i trær. Overlat dette til meg. Jeg karer meg opp i virvaret av greiner mens onkel Godtfred venter nedenfor. —7—
SE HER! JEG KASTER’EM NED!
SUPERDUPERT! JEG KLATRER HØYERE OPP! DET ER FLERE MODNE NÆRMERE …
… TOPPEN.
WOW!
DET ER EN BY DER BORTE!
«Å HÅ!» sier onkel Godtfred opprømt.
VI ER I NÆRHETEN AV KONGEDØMMET …
—8—
… VEGUDIA!
JEG BLE FØDT DER! OG VOKSTE OPP DER!
VEGUDIA? ALDRI HØRT OM!
… TIL JEG VAR TI. DA MÅTTE JEG DRA. HÆ?
OK. DA ble jeg nysgjerrig. «Hva mener du med at du MÅTTE dra?» «Noe ulykksalig ville skjedd», svarer onkel Godtfred og grøsser. «Hvis jeg ble værende i Vegudia, Max, kunne jeg like gjerne ha blitt …»
G U L P. … EN RIDDER.
EN RIDDER?
DU? —9—
Ups. Det var visst litt frekt. Men han tuller vel? Riddere er jo modige og sterke og alt det der. Onkel Godtfred er …
IIIK! EN KJEMPE-
SJYSJ MED SEG! SJYSJ MED SEG!!
VEP S
DET VAR EN MYGG.
AKKURAT. JEG VISSTE JO DET.
SMEKK!
Som sagt: Onkel Godtfred er ei skikkelig pyse. «Ja ja!» sier han. «Skal vi spise?» «Hei, vent litt nå», sier jeg. — 10 —
JEG VIL HØRE MER!
KANSKJE DEN BESTE MÅTEN Å FORTELLE DET PÅ …
HVORDAN BLE DU NESTEN RIDDER?
LANG HISTORIE.
… ER MED EN SANG! SUPERT.
SJ V
! IPP
AHHHHHHH … LÅN MEG DITT ØRE, SÅ SKAL DU FÅ HØRE …
SØREN.
RØYK EN STRENG.
— 11 —
AKK. JEG MÅ VISST NØYE MEG MED Å FORTELLE HVA SOM SKJEDDE, LIKEVEL. PUUUUHHH …
HVA ER DET FOR EN LYD?
ANER IKKE.
«Når en gutt blir ti år i Vegudia», begynner onkel Godtfred, «må han begynne å lære seg et yrke. De fleste lærer fra fedrene sine. Hvis faren er baker, blir sønnen baker. Hvis faren er møller, blir sønnen møller.»
HVIS FAREN ER SKOMAKER, BLIR SØNNEN SKOMAKER. HVIS FAREN ER …
SKJØNNER. TAKK.
«Vel, faren MIN var ridder», fortsetter han, «men en veldig lite viktig ridder. Han var ikke mer enn en riddersvenn, egentlig. I hvert fall gledet han seg til å melde meg på en ridderskole.» Jeg måper sånn at jeg nesten tipper oppi leirbålet. «Fantes det SKOLE for RIDDERE?» — 12 —
Onkel Godtfred nikker. «Ja visst. Der måtte man studere alle ridderaktiviteter.»
RIDING …
FEKTING …
TURNERING …
DRAGEDREPING …
VEDLIKEHOLD AV RUSTNINGER … DET HØRES GØY UT!
IKKE FOR MEG! JEG VILLE IKKE DETTE!
«Tuller du?» stotrer jeg. «HVORFOR IKKE??»
TENK PÅ ALL SPENNINGEN DU KUNNE OPPLEVD! Onkel Godtfred rister på hodet. «Jeg var ikke interessert i spenning. Jeg ville ikke at en drage skulle fortære meg som en mintsjokolade etter middag.»
JEG MÅTTE LURE MEG UNNA RIDDERSKOLEN … OG JEG KLARTE DET! HVORDAN DA?
— 13 —
EN TRUBADUR SOM HET TOM GJØGLER, KOM TIL BYEN!
TG «Etter at jeg så ham opptre, sa jeg til meg selv at DETTE er en jobb som kan gi meg mat på bordet!» «Fordi han fikk penger av folk?»
FORDI DE KASTET GRØNNSAKER PÅ HAM.
HAN VAR IKKE VELDIG GOD. Å-KEI.
«Men det viktige var at han ville ha meg som lærling! Jeg reiste fra Vegudia og kom aldri tilbake. Karrieren som trubadur hadde begynt …» — 14 —
K
K … OG RESTEN ER HISTORIE, SOM DET HETER! SLUTT!
KLAPP KLAPP KLAPP KLAPP KLAPP KLAPP KLAPP
Ja, jeg klapper. Sammenlignet med et av sokkedukketeaterstykkene hans var denne historien skikkelig imponerende. «Angrer du noen gang på at du ikke BLE ridder?» spør jeg. «Aldri», svarer han. «Selv som tiåring visste jeg at jeg ikke hadde lyst til det.»
EHEM!
HALLO!
ATTE DU … JEG VET AT JEG IKKE VIL BLI …
VIL DERE VISE EN SLITEN VANDRER LITT VENNLIGHET?
GODTFRED
AV 1. KLASSE anger & eventyrer
— 15 —
«Så klart, kjære mann», sier onkel Godtfred. «Vi har epler. Ta så mange du vil.» Han rekker fram hånden, men den fremmede mannen tar ikke imot den. I stedet trekker han noe skarpt og blankt. «Behold de råtne eplene deres», snerrer han.
JEG TAR ALT ANNET.
— 16 —
Hvis du likte Max og de arme ridderne, kommer du til å elske serien om Turbo-Tim!
— 282 —
«Fantastisk! Jeg elsket den!»
Trenger du en helt? Max er klar!
Dav Pilkey, forfatter av Hundemannen
Lincoln Peirce
Max har lyst til å bli ridder! Bare litt dumt at den drømmen er like sannsynlig som å bli venner med en ildsprutende drage. Men da onkel Gotfred blir kidnappet av den onde kong Grufus, må Max handle – og det kjapt!
En magisk ny serie fra forfatteren av bøkene om Turbo-Tim!
ISBN 978-82-419-5071-1
,!7II2E1-jfahbb!
Max og de arme ridderne
Sammen med en gjeng modige eventyrere – de arme ridderne – legger Max ut på en nervepirrende reise for å redde onkel Gotfred og kongeriket Vegudia.
bok 1
M AX og de arme ridderne
ok har lov til «IngenJeb å være ff Kinney, fo rfatter a v
s
!»
En ping å morsom les dagbok