Robin Schaefer: Monika-saken by Vigmostad & Bjørke

Robin Schaefer

Monika-saken Min historie â&#x20AC;&#x201C; fra drapsetterforsker til varsler

Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2015 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: Øystein Vidnes Omslagsfoto: Privat Papir: 100 gr offset Boken er satt med 12,1/15 pt. Adobe Garamond Pro 3. opplag 2015 ISBN: 978-82-419-1129-3 Artikler fra Bergens Tidende og VG er gjengitt med tillatelse. Forfatteren har mottatt støtte fra Stiftelsen Fritt Ord.

Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Fredag 14.3.2014

Det min seksjonsleder sa da hun kom inn på kontoret mitt denne dagen, glemmer jeg aldri: • Du har ikke lov til å jobbe eller se mer på denne saken. • Du har ikke lov til å snakke med noen om denne saken og heller ikke å prøve å få støtte fra andre. • Du jobber heretter kun med dine egne saker.

Jeg ble så overrasket at jeg ikke greide å si noe særlig. Jeg husker jeg sa at «Dette høres jo veldig rart ut» og «Det må jeg nesten få skriftlig». Hun ble irritert og spurte hvorfor jeg trengte det, det måtte jo holde at hun hadde sagt det. Hun gjentok så de tre punktene, opplest fra en notatbok. «Det er greit,» sa jeg bare. Jeg følte meg svimmel. Svimmel og uvel. Det var denne dagen jeg forstod fullt ut hvor vanskelig dette ville bli.

November 2013

«Vi har funnet en død person i en hage. Det ser ut som et drap. Vi har nesten ikke folk på jobb. Kan du være etterforskningsleder?» Det var midt i lunsjen torsdag 7.11.2013. Jeg deltok på en lokal samling for tillitsvalgte i Hordaland politidistrikt på Myrkdalen Hotel. Det spørsmålet hadde bare ett svar. Jeg hadde vært med på å etterforske drapssaker før, men ikke som etterforskningsleder. «Ja,» svarte jeg. «Jeg kommer tilbake til Bergen så fort det lar seg gjøre. Men jeg vil ha med meg så mange folk som saken krever, og så lenge det er nødvendig. Behovet vil jeg vurdere selv.» «Det er i orden,» sa min seksjonsleder. At man får tilstrekkelige ressurser til å gjøre en så god jobb som mulig i den første fasen av en sak, har jeg lenge vært opptatt av. Det en ikke får gjort de første par døgnene, får en mest sannsynlig aldri hentet inn igjen. En kollega som er analytiker på seksjonen for bekjempelse av organisert kriminalitet, ble oppringt samtidig, av sin sjef. Vi var begge på saken. Nå hadde vi et par timers kjøring foran oss før vi var i Bergen, og det var bra. Vi skulle jobbe tett sammen, og nå kunne vi diskutere hvordan vi skulle gå frem. Jobben en analytiker gjør ved 10

å systematisere, bearbeide og behandle all informasjon som etter hvert tilføres en sak, er helt avgjørende for en taktisk etterforskningsleder. Underveis innhentet vi flere opplysninger per telefon. Offeret var påført et stort antall knivstikk. Tilbake i Bergen kastet vi oss inn i en intens etterforskning. Saken var sannsynligvis et drikkelag som hadde gått galt. Det syntes som om det hadde oppstått en krangel. Den ene festdeltakeren ble påført en rekke stikkskader. Han døde av disse skadene, muligens i kombinasjon med nedkjøling. Vi jobbet døgnet rundt de første dagene. Det gav resultater. Vi pågrep raskt en person, og etter hvert ble tre personer siktet. Flere av aktørene var fra Baltikum. Dette fikk meg til å tenke på saken der en åtte år gammel litauisk jente, Monika, ble funnet død hjemme av sin mor. Det var i november 2011. Dødsfallet til Monika var etter en tids etterforskning blitt henlagt som et selvdrap. Ut fra det lille jeg hørte og leste i mediene, hadde jeg problemer med å få det helt til å stemme. Det at en liten jente skulle ha tatt sitt eget liv, var helt uforståelig. Jeg visste at selvdrap blant så unge barn forekommer ekstremt sjelden. Etter hvert fikk jeg opplysninger fra både kolleger og medier litt stykkevis og delt, som gjorde at det hele fremstod som enda mer merkelig. Det var nevnt en tidligere kjæreste, et mulig innbruddsåsted, en mobiltelefon som var borte. Det var flere ting jeg stusset over. Hvorfor ble ikke henleggelsen diskutert mer? Var det noen som stod på for moren? Den lille jenten og moren var fra Litauen. 11

Kunne det være at moren hadde for få rundt seg og et for lite nettverk til at noen ivaretok henne og talte hennes sak? Monika fremstod som en svært flink og velfungerende jente som på ingen måte hadde vist tegn på at noe var galt. Denne skjebnesvangre dagen hadde hun imidlertid vært borte fra skolen siden hun var syk, og moren måtte dra på jobb. Gjentatte ganger hadde hun denne morgenen ringt sin mor. Hvorfor hadde hun det? Jeg hadde lurt på saken, men hadde aldri hatt noen anledning til å se på den. Jeg la selvsagt til grunn at den var så godt etterforsket som mulig, jeg har alltid stolt på mine kolleger. I drapssaken jeg ledet, fant jeg et litauisk navn som jeg ville sjekke litt nærmere. Dette gav meg en gyldig og nødvendig grunn til å ta ut alle dokumentene i Monikasaken. Nå flere år etterpå var den åpen for alle i politiet, jeg kunne i fred og ro gå gjennom saken i sin helhet på dataskjermen i BL, datasystemet der alle straffesaker blir registrert. Men selv om den var åpent tilgjengelig, var det å gå inn i andre kollegers etterforskning spesielt. Det er noe som normalt ikke blir gjort i saker som er ferdig etterforsket og avgjort. Derfor valgte jeg å få hjelp av en betrodd kollega til å skrive ut alt mens de andre var til lunsj. Det måtte skrives ut på en fellesskriver, og dersom noen skulle se hvilken sak det var, ville det kunne skape unødig snakk og spørsmål. Vi ble stresset begge to. Selvsagt ble det krøll med skriveren da vi holdt på. Etter en del strev klarte vi å få hele saken skrevet ut. Heldigvis fikk ingen det med seg. Nå ville jeg ta alt med hjem og lese gjennom det i ro og mak for å undersøke om det fantes noen form for forbindelse til min sak. 12

Romjulen 2013

Mesteparten av romjulen 2013 brukte jeg til å gå gjennom saken. Det var med blandede følelser jeg brukte så mye tid på dette, fordi jeg aller helst ville brukt denne tiden på samvær med min familie. Men jeg greide ikke å la saken ligge. Jeg satt der med dokumenthaugen, bladde og gjorde notater. En fortvilet mor prøver å fortelle politiet at datteren er drept. Det første som seg innover meg, var den triste følelsen det gav å lese om et menneske som er blitt utsatt for det verste som en kan tenke seg. Utover i romjulen, går det skrekkelige opp for meg: Jeg deler morens oppfatning. Jeg så ganske raskt at et elektronisk spor ikke var blitt fulgt opp, til tross for lovnader om det, og i tillegg var det skapt et inntrykk av at en person som kunne peke seg ut som en mulig gjerningsmann, hadde alibi. Jeg mente at han ikke kunne ha det. Av saken går det frem at moren opplever å ikke bli hørt eller trodd. Både hun og bistandsadvokaten kommer med innvendinger som er helt naturlige og fornuftige, men disse blir omgått. Det tegnes et fordreid bilde for dem av hva som har skjedd. Mine kolleger sier ting jeg mener de ikke har belegg for. Jeg blir provosert, forbanna og fortvilet. 13

Det jeg nå innså, satte meg i en helt håpløs situasjon. Saken inneholdt, slik jeg så den, elementer som gjorde at det som var unnlatt gjort, i verste fall kunne være straffbart. Før disse oppdagelsene kunne det aldri ha falt meg inn å etterprøve hva andre kolleger har gjort eller ikke gjort i andre saker. Det er ikke vanlig å etterprøve arbeid i saker som andre har etterforsket. Jeg vet at kvaliteten på etterforskningen selvsagt kan variere fra sak til sak, fordi det er begrenset hvor dypt og bredt man kan gå. Men i en sak hvor en liten jente blir funnet død under mistenkelige omstendigheter, forventer jeg at en går så dypt og bredt som overhodet mulig. Det sier seg selv. Trodde jeg. Nå måtte jeg gå noen runder med meg selv: Hva skulle veie tyngst – hensynet til kolleger eller det å søke sannheten i en sak som jeg mente politiet har forsømt? Det var en enkel beslutning å ta: Jeg hadde politifaglige grunner. Det jeg fant, gjorde at jeg ikke var i tvil om at saken måtte vurderes på ny. Ikke minst fordi barnets mor hadde begrenset tilgang til et nettverk og eksterne ressurser til å hjelpe henne i en svært sårbar situasjon, i forhold til det en norsk familie normalt sett har. Jeg så også at bistandsadvokaten muligens hadde fått et ufullstendig, mangelfullt og fordreid bilde av saken. Jeg tenkte først å jobbe videre med saken for meg selv til jeg ble enda sikrere, men etter at jeg i tillegg fant flere dokumenter som jeg mente burde vært lagt i den ofsielle straffesaken i datasystemet BL, men som kun lå i vårt interne arbeidsverktøy Indicia, var jeg så sikker på at noe var galt, at jeg i stedet bestemte meg for å gå til min seksjonsleder på nyttårsaften og meddele min bekymring. Søvnen ble tatt fra meg denne romjulen. 14

Nyttårsaften 2013

Hun lyttet, ble tankefull og sa at dette var bekymringsfullt. Jeg sa at jeg ønsket at saken blir gjennomgått på ny av noen som er kvalifisert, og som ikke har noen bindinger som kan skape habilitetsproblemer. En konklusjon deretter vil jeg selvsagt slå meg til ro med. Etter å ha satt seg inn i saken ba min seksjonsleder meg om å gi henne en skriftlig oversikt samt skrive ned hvilke etterforskningsskritt jeg mente burde tas. Jeg ville ikke stille noen i et dårlig lys og skrev en rund og uangripelig rapport hvor jeg foreslo at saken ble gjenopptatt. Rapporten gikk et par runder mellom oss før hun sendte den oppover i systemet den 6. januar, i all hovedsak slik jeg opprinnelig skrev den. Den ble sendt tjenestevei til politistasjonssjefen, og til påtaleansvarlig på saken, politijuristen som hadde besluttet at saken skulle henlegges som intet straffbart forhold i 2012, som er politiinspektør og leder for juristene. I det følgende har jeg anonymisert navn på mistenkte og andre med sifrene 1–5: Forslag om gjenopptakelse og ny gjennomgang av sak 11875250 – Jente 8 år, kvalt ved henging (Saken er henlagt som ikke straffbart forhold. Kode 010.) I forbindelse med etterforskning av drapssak fra Wergeland nov. 2013 (anm. nr. 12723011) hvor en person er drept av en eller

flere gjerningsmenn med tilknytning til Baltikum, har rapportskri ver kryssjekket diverse registre og sett på flere saker hvor navn fra de baltiske landene har figurert. Dette for å finne motiver i Wergelandsaken. Derfor har jeg lest med interesse denne saken, og jeg sitter nå igjen med mange spørsmål knyttet til saken hvor den 8 år gamle jenten ble funnet hengt på Berge den 14.11.11. For bedre å forstå min diskusjon under vil jeg først nevne noen aktører/steder knyttet til saken: Tid og sted: Jente 8 år funnet død på sin bopel på Berge i Sund kommune den 14.11.11. Død: Monika Sviglinskaja Mor: Kristina Sviglinskaja Tidligere samboer: «1» Venn mor til avdøde traff på nett noen dager før: «2» Det er slik jeg leser saken, flere logiske brister og flere etterforsk ningsskritt som med den informasjonen vi har, bør vurderes. Dette til tross for at det tidligere er lagt ned et betydelig arbeid og ressurser i saken. Jeg plikter likevel å gjøre oppmerksom på det som jeg har funnet i saken etter å ha lest denne. Rapportskriver tar forbehold om at det kan være opplysninger i saken som kan være relevant, og som jeg ikke har fått kjennskap til ved å lese saken fra BL. For øvrig ligger det helt sentrale opplysninger for saken i Indicia som jeg er forundret over ikke ligger i BLsaken. Det er på bakgrunn av slik saken fremstår, flere forhold i denne saken som samlet sett danner grunnlag for å tro at den kan være henlagt på feil grunnlag, og at det ikke er utenkelig at den 8 år gamle jenten er drept.

Det er svært mange forhold i saken som indikerer at «1» el ler andre kan ha noe med saken å gjøre. Det er også derfor lagt ned et omfattende arbeid for å kartlegge hans bevegelser. Det er til tross for dette likevel langt på vei fastslått at han ikke har noe med saken å gjøre. Jeg mener dette er gjort på et dårlig grunnlag. Det er spesielt tre forhold som gir sterke indikasjoner på at det har skjedd et straffbart forhold i denne saken. Innbruddet/tyveri: Det knuste vinduet i døren. Noen må ha gjort dette og hatt et motiv for å gjøre det. I tillegg er det ifølge moren forsvunnet verdier fra leiligheten som er anmeldt i egen sak. Observasjoner: Det er observert 2 personer i det aktuelle tidsrommet som ikke er identifisert, og som kan ha en rolle i saken. Telefonen: Monika sin telefon er borte. Noen har fjernet denne og hatt et motiv for å gjøre det. Til de slutninger som er trukket i dok. 07,55, har jeg derfor gjort meg følgende tanker: «1».

• Alle i huset er avhørt, og det er ingenting i disse avhørene

•

som kan bekrefte at han ikke har forlatt huset på et tidspunkt som kan ha gjort det mulig for ham å ha vært på Berge i det aktuelle tidsrommet. At han ikke hadde tilgang på bil fra familien, betyr ikke at han ikke kan ha hatt tilgang på bil ved hjelp av andre.

• Når det gjelder observasjonen av «1» i Bergen sentrum, er ikke den tidfestet i saken, men slik jeg forstår det, er det muligens i 1030tiden. Han kan da likevel ha vært på Berge før dette.

• «1» er avhørt én gang, med tilleggsspørsmål under gjennom

• •

•

lesning. Han er ikke spurt om flere vesentlige ting, inkludert forhold han sannsynligvis lyver om. Blant annet at han sier han ikke har bodd med Monika og moren. Dette sier han til familien han bodde hos i (…) Billettdata fra bussene kan ikke tillegges annen verdi enn indikasjon på at han ikke har tatt buss. Når det gjelder trafikkdata og de aktive dataene på «1» sin telefon, bekrefter de kun at han har vært i Bergen senere på formiddagen. Det er heller ikke belegg for å hevde at «1» ikke kan ha vært på Berge. Jeg har ikke funnet passive lokasjonsdata som sier at han ikke har vært der. Telefonen kan ha vært avslått, og uansett forteller trafikkdata oss kun i hvilket område en telefon har vært.

• Det at man ikke greier å finne spor på åstedet, utelukker • •

•

• •

ikke at det kan ha vært en eller flere gjerningspersoner der. Politiet har ikke informasjon som kan utelukke at «1» eller andre har vært på stedet. I tillegg til dette har «1» forklart seg uriktig ved flere anled ninger. Han har liten troverdighet på bakgrunn av avhør i saken samt at han har uttalt seg uriktig til media i Litauen. Blant annet haltet han svært mye den dagen han var i avhør, men både på videoopptak og i vitneavhør av andre er denne haltingen helt ukjent. Han har fortalt en helt annen historie om sin rolle i forhold til avdøde og hennes mor til aviser i Litauen. 2 vitner har gjort observasjoner i aktuelt tidsrom som kan være «1» eller andre som kan ha med saken å gjøre.

Krimtekniske og taktiske funn: • Selv om det ikke er tegn til kamp, kan en voksen person ved hjelp av trusler gjøre mye mot et barn uten å møte motstand.

• Ved kvelning trenger det ikke å oppstå andre skader på en

• •

•

person. Rapport fra rettsmedisinerne kan heller ikke utelukke manuell kvelning. Beltet har DNA fra Monika. I tillegg en liten del av en annen DNAprofil. Den kan være fra en gjerningsmann. Beltet vet man ikke med sikkerhet hvordan har vært festet på Monika, men det består av knuter i ene enden som det kan være vanskelig for en 8åring å knyte på den måten bildet viser. Det kan være kronologiske brister i forbindelse med bruk av beltet slik det fremstår. Det er funnet to fottøyavtrykk som det ikke er funnet 100 % identifisering på. I tillegg en rest eller antydning av noe som politiet tror er et gammelt avtrykk. Skaden i døren kan være laget minst mulig for å unngå støy. Det er mulig å ta hånden inn og åpne vrideren på innsiden, jf. rekonstruksjon.

• Mangel på DNAfunn er ikke uvanlig i flere saker, og dersom

•

en gjerningsmann planlegger å gjennomføre en straffbar handling, må det også forventes at vedkommende gjør mest mulig for ikke å legge igjen spor. Krydderet kan være helt ut av en gjerningsmann for å villede eller skjule spor fordi han selv har fingert innbruddet idet han forlot leiligheten. Det fremstår som litt uklart for meg hvorfor man fastslår under oppsummeringen med mor til avdøde at ingen har reagert på personer i området, når to vitner har gjort det. Når det gjelder beskrivelser gitt av vitner, er disse ofte i beste fall veiledende. I tillegg kan personen som vitnet i dok. 07,18,

beskriver, stemme overens med «1». Uansett er denne per sonen og personen som er beskrevet i dok. 07,14, svært interessant. Dette kan for øvrig også være samme person, og det er slik jeg leser det, ikke noe som utelukker at det som nevnt kan være «1» eller andre som har med saken å gjøre. Hypotesebygging: Jeg har ikke tilgang/kunnskap om de ulike hypoteser som er stilt i saken, og har derfor tillatt meg å lage følgende hypoteser: Frivillig: • Monika kan ha tatt sitt eget liv. (Det er svært sjelden at så unge barn tar sitt eget liv, ref. statistikk fra FHI. Det vil i så fall være helt oppsiktsvekkende at hun skal ha fingert et inn brudd i forkant og i tillegg kvittet seg med sin egen telefon.) I tillegg ble det funnet en eiendel som sannsynligvis tilhørte Monika, ved busstoppet like ved åstedet. Ulykke/sykdom:

• Monika har ved lek eller eksperimentering kommet i skade for å ta sitt eget liv. (Slik saken fremstår, virker det svært lite sannsynlig.) Straffbar handling: • En kjent person for henne har tatt livet av Monika. Hun er blitt påtruffet hjemmet til tross for at gjerningsmannen trod de at hun var på skolen. Gjerningsmannen har låst/brutt seg inn og deretter blitt oppmerksom på at Monika var hjemme. Dersom dette var en person hun kjente, kan han ha overtalt henne til å slippe ham inn, og hun kan ha blitt truet til ikke å gjøre motstand og kvalt deretter, og til slutt blitt hengt

i dørhåndtaket slik at det skulle se ut som et selvdrap. Gjer ningsmannen var ute etter verdier/gjenstander i boligen som han visste var der, og han antok at moren var på jobb og Monika på skolen.

• En ukjent person for henne har brutt seg inn fordi han trodde

• •

• • •

•

leiligheten var tom. Deretter er hun blitt påtruffet i leilighe ten, truet og hengt. Moren har av ukjente grunner tatt livet av sin egen datter. Noen har brutt seg inni leiligheten og tatt med seg verdisaker og deretter truet Monika til ikke å si noe. Hun er blitt fortvilet og fått skyldfølelse for det som har skjedd, og deretter hengt seg. «5» kan ha noe med saken å gjøre. «2» kan ha noe med saken å gjøre. «1» har solgt opplysningene om at det er verdi/gull i leilighe ten, og fått andre til å dra til stedet, ev. med nøkkel til boligen. Vedkommende blir overrasket over at Monika er der, dreper henne og fingerer innbruddet i etterkant. «1» skaffer seg selv alibi ved blant annet å gå på Western Union. Mor finner datteren hengt og fingerer innbruddet grunnet skam/kultur/religion.

Det er i tillegg til denne saken 3 anmeldte saker som har relevans for denne saken: 1. 2. 3.

Sak. 11897348 Tyveri av avdøde sin mobiltelefon Sak. 12048570 Tyveri av smykker fra åstedet Sak. 12145804 Skremmende oppringning hvor en navngitt person sier han vet hvem som drepte Monika

Ingen av disse sakene er kopiert og lagt inn i den opprinnelige saken.

Forslag: Samlet sett mener jeg dette fordrer at det iverksettes nye etter forskningsskritt: 1.

2. 3. 4. 5. 6.

7. 8. 9. 10. 11. 12. 13.

Følge opp informasjonen fra Kripos i dok. 04, hvor det frem går at det kan være mulig å spore hvor informasjon var sendt via Facebook. Dette kan fortsatt være lagret hos Facebook. Kartlegge «1» langt bedre ved å avhøre vennekrets, kolleger, arbeidsgiver m.m. Innhente historikk på han fra hjemlandet, penger, gjeld m.m. Finne ut om ham har benyttet tjenester hos Western Union før denne saken. Sjekke om han eller andre har pantet/vekslet inn gull i aktuelt tidsrom. (Bokettersyn) Nytt avhør av «1». Konfrontere ham med alt som ikke stem mer, og det som han snakker usant om. Det fremstår som litt merkelig at han ikke har fått status som mistenkt/siktet i saken, og jeg mener det bør vurderes på nytt. Vurdere status til «1» på nytt og deretter vurdere KK [kom munikasjonskontroll] før/etter avhør. Kartlegge nærmere rundt «5», konflikter, gjeld trusler, histo rikk m.m. Kartlegge mer rundt «2». (Vennen mor til avdøde traff på nett noen dager før.) Vurdere om det kan være hensiktsmessig med en fotokon frontasjon. Ny gjennomgang av alle trafikkdata for å kartlegge nettverket og kontakter til «1». Vurdere om det er grunn til å analysere noe av det biologiske materialet på nytt. Avhør av Kristina sin mor.

14. Avhør av bror til «1» og «3», jf. dok. 07,13. 15. Avhør av «4», jf. dok. 07,44. 16. Avklare hvem som er «???» i tredje siste avsnitt dok. 07,44 side 9. 17. Avklare hvordan «1» har overført penger tidligere, jf. dok. 07,44 side 11. 18. Nytt avhør av vitnet NN, jf. dok. 07,46. 19. Rekonstruere belteknuten + hypoteser rundt faktisk funn. 20. Følge opp kriminalteknisk rapport fra ENGINE EARS hvor det fremgår at en lyd på telefonsvarer kan undersøkes nærmere. 21. Noen av disse punktene kan være gjort, men det har jeg ikke funnet i BL. Dette er for øvrig bare noen av de tingene jeg har notert meg, og det er tenkelig at det kan være flere gjøremål ved en nærmere gjennomgang av saken. Robin Schaefer V/S