Pokaltyven by Vigmostad & Bjørke

Det er Kalle Bergs aller første dag i 4B på Maribakken skole. Kalle er sjenert og engstelig, og han gruer seg veldig. Men heldigvis har naboen Eskil Holmen, som også går i 4B, bestemt seg for å bli Kalles nye bestevenn. Og ikke bare det: Eskil vil også at de skal starte en detektivklubb! Og pussig nok: De har knapt ankommet skolen da rektor slår alarm om et frekt tyveri: Noen har brutt seg inn og stjålet skolens gjeveste pokal, som 4B har vunnet i slåball! Kalle og Eskil står overfor et ekte mysterium. Og detektivklubben har fått et oppdrag, enten Kalle vil eller ei …

ISBN 978-82-419-5263-0

,!7II2E1-jfcgda!

KAPITTEL 1 Det banket hardt på døra. Kalle skvatt. Han stod ute i yttergangen med sekken klar på ryggen. Slik han hadde stått i fem minutter snart. Det var første skoledag for høsten. Han skulle begynne på ny skole, og huset deres var fullt av esker. Han grudde seg sånn at det gjorde vondt. I hele kroppen. Mora stakk hodet inn fra kjøkkenet. – Hvem i alle dager kan det være? Kalle svelget. – Men Kalle Berg, sa mora. – Åpne, da! Kalle dro døra forsiktig opp. Utenfor stod en høy, tynn gutt og trippet – nesten som om han måtte på do. Han kunne være på Kalles egen alder, var svett og bustete og hadde bare én fortann. 7

Gutten smilte fra øre til øre. – HALLA! ESKIL her. Eskil HOLMEN. Du ER han nye fyren, ikke sant? Eskil gikk rett inn, grep Kalle i hånda og ristet hardt og lenge. Kalle trakk til slutt hånda til seg. – Øh … kanskje? Eskil slo ut med armene. – KLART du er! Skal vi slå følge til SKOLEN?

Kalle kjente en varm vind stryke inn dørsprekken og kile mot kinnet. – Kan vi godt, sa han. – KULT! utbrøt Eskil. – Jeg har lurt SÅNN INNMARI på hvem du er. Du er jo BÅDE den nye naboen min OG skal begynne i 4B, MIN klasse. Snakk om FLAKS! Kalle smilte så vidt. – Ja, det er kanskje det? Eskil lo. – Men hva VENTER du på? KOM, så går vi! Kalle rakk ikke å riste på hodet engang, slik han vanligvis gjorde når noen ville ha ham med på noe. Eskil bare grep Kalle i hånda og dro ham med seg ut i dagen.

KAPITTEL 2 Det var en fin sensommermorgen. Sola hang rund og varm på himmelen, og bladene på trærne raslet lett i vinden. Kalle var egentlig litt sjokka. Han hadde aldri møtt noen som Eskil før. I den gamle klassen hadde Kalle bare sittet bakerst på midtrekka, uten å si et pip. Ingen hadde lagt merke til ham. Ikke engang lærerne. – Du lurer kanskje på hvordan det er på MARIBAKKEN skole? brøt Eskil inn i tankene hans. – Ja? peste Kalle to steg bak Eskil på fortauet. – Og ikke minst HVORDAN det er i 4B? fortsatte Eskil. – Ja?

– Og du er vel også litt NYSGJERRIG på læreren vår, HEGE? – Ja? Eskil kastet et raskt blikk bak skuldra mot Kalle. – Pass deg for BAMSEklemmene hennes! De er berømte. Og SKIKKELIG pinlige! – Ja vel? – Du lurer vel også på om REKTOR er hyggelig? – Ja? – Og om det er noen kule JENTER der? – Nei. – Og så lurer du helt garantert sikkert på om det skjer noe SPENNENDE på skolen? – Ja? Eskil sprintet opp en bakketopp, rundet en sving, og der lå bygningen foran dem:

Maribakken skole. Stedet Kalle skulle tilbringe dagene sine framover. – Vel, det ENESTE du trenger å vite, sa Eskil, – er at på Maribakken skole skjer det ALDRI noe som helst. Ikke noe spennende. Ikke noe morsomt. INGENTING! Det er kanskje VERDENS kjedeligste skole. Kalle hevet det ene øyenbrynet. – Er det? Akkurat dette syntes Kalle faktisk virket litt lovende. Han trivdes egentlig best når det skjedde minst mulig. Da var også faren for å havne i skumle situasjoner ganske liten. – GJETT OM! ropte Eskil inn i øret hans, før han hastet inn i skolegården med Kalle på slep. Eskil hilste, til Kalles store overraskelse, på nesten alle jentene han møtte:

«HALLA! HALLA! NEI, HALLA, DU. HYGGELIG Å SE DEG!» Kalle kikket seg forsiktig rundt. Maribakken skole var en liten, rødmalt trebygning. Det gikk ikke mer enn 70 barn her, visste Kalle. Flesteparten av disse var nå i skolegården. Noen lekte. Noen stod og pratet med hverandre. Men de aller fleste spilte slåball. En høy gutt med Barcelona-drakt kastet ballen opp i lufta. Mens ei lita, lys jente stod klar med balltreet. KLUNK! Og ballen kom susende. Rett mot ansiktet hans! Kalle dukket lynkjapt, ballen sneiet hårtustene – og peiset videre rett inn i skogen. Kalle stod tilbake, stiv av skrekk. Hjertet trommet i brystet.

– Det der var DØDSNÆRE! lo Eskil nervøst. To jenter kom nå tuslende forsiktig mot Kalle. Den ene var den lave, lyse jenta som hadde slått. Hun bet negler. Blikket vinglet. Den andre var ei jente med hijab og store, brune øyne. – Unnskyld, hvisket jenta med det lyse håret. – Det var ikke meningen. – Gina kan ikke noe for det, skjøt jenta i hijab inn. – Hun er klassens beste i slåball. – Det er hun vel ikke, klaget en stemme bak dem. Kalle snudde seg og fikk øye på den høye gutten med Barcelona-drakt. Han stod med armene i kors og furtet. – Det var jeg som sprang inn – og avgjorde – finalen i skole-NM i fjor, brummet han. 15

– Men det var enkelt for deg, sukket jenta i hijab. – Gina dundra jo ballen langt inni skogen. – Hva? Jeg sprang innmari fort, altså … Eskil la armene over skuldrene deres.

– Slutt å krangle nå. Dere må hilse på KALLE! Det er jo HAN som skal begynne i klassen vår. – Noor, sa jenta med hijab og håndhilste alvorlig. – Gina, sa den lave, lyse jenta.

Kalle rakk akkurat å tenke at de luktet godt, før den høye gutten ristet hånda hans hardt og lenge. – Aksel. Skolens beste i slåball! – Nest beste, rettet Noor. – Ser dere i første TIME! sa Eskil og dro Kalle med seg videre i skolegården. – Det ER Gina som er best i slåball, hvisket han så i øret til Kalle. – Ingen TVIL. Men tilbake til det vi snakket om. Bortsett fra at vi ELSKER slåball på Maribakken, skjer det ALDRI noen ting … Ordene fortsatte å komme i en strøm ut av Eskil. Men han gjentok egentlig bare det samme poenget, nemlig hvor sensasjonelt lite som hendte på Maribakken skole. Kalle tenkte på sin side at hm: Her hadde han nettopp nesten blitt slått i svime av en løpsk, steinhard ball. 18

Kanskje det skjedde litt av hvert på skolen likevel? Kalle rakk ikke å fortsette tankerekken. For i samme øyeblikk kom en svær fyr i dress stormende ut av hovedinngangen. Han stanset på toppen av trappa, hvor han ble stående og kaste usikre blikk omkring seg. Eskil spratt opp trappa i to sprang. – Har det skjedd noe, REKTOR Børresen? sa Eskil. Rektor Børresen ristet først på hodet. Veldig fort. – Å jo. Jeg SER det på deg, sa Eskil. Rektor Børresen sank liksom litt sammen. Så trakk han pusten og stirret Eskil dypt inn i øynene. – Det har skjedd et innbrudd på skolen i natt, hvisket han.

Ena – et imprint i Vigmostad & Bjørke Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2020 Tekst: Lars Mæhle Illustrasjoner: Jens A. Larsen Aas Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Design, sats og omslag: Jens A. Larsen Aas Papir: 140 g Amber Graphic Boken er satt med Sabon 16/24,5 pkt. 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-419-5263-0 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no www.bakomslaget.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

ISBN 978-82-419-5263-0

,!7II2E1-jfcgda!