PSYKOLOGI PÃ… 30 SEKUNDER
PSYKOLOGI PÅ 30 SEKUNDER De 50 mest tankevekkende psykologiske teorier, alle forklart på et halvt minutt Redaktør Christian Jarrett Bidragsytere Vaughan Bell Moheb Costandi Christian Jarrett Dave Munger Tom Stafford Oversettelse Ann Høydalsnes
Originaltittel: 30-Second Psychology Utgitt første gang i 2011 av Ivy Press Limited Copyright © originalutgave Ivy Press Limited 2011 Copyright © norsk utgave Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2017 Repro Ivy Press Reprographics Kreativ leder Peter Bridgewater Forlegger Jason Hook Redaksjonsleder Caroline Earle Art Director Michael Whitehead Designer Ginny Zeal Seriedesign Linda Becker Illustrasjoner Ivan Hissey Profil- og faguttrykktekster Nic Compton Assisterende redaktør Jamie Pumfrey Oversettelse Ann Høydalsnes Trykket i Kina. 1. opplag 2017 ISBN: 978-82-419-1500-0 Spørsmål om denne boken kan rettes til Forlaget Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.
INNHOLD
46 48 50 52 54 56 58
10 12 14 16 18 20 22 24 26
Beslutningstaking og følelser FAGUTTRYKK Ekmans universelle følelser Festingers kjedelige oppgave James-Lange-teorien om følelser profil: William James Damasios emosjonsstyrte beslutninger 60 Wasons bekreftelsestendens Innledning (confirmation bias) 62 Baumeisters egosvekkelse Den gamle og den nye skole 64 Kahneman og Tverskys FAGUTTRYKK prospektteori Wundts introspeksjon Watsons behaviorisme 66 Sosialpsykologi Psykoanalysen 68 FAGUTTRYKK profil: Sigmund Freud 70 Tilskuereffekten Den kognitive revolusjon 72 Janis’ gruppetenking Evolusjonspsykologi 74 Allports kontakthypotese Positiv psykologi 76 Zimbardos fengsel
28 30 32 34 36 38 40 42 44
Vekst og endring FAGUTTRYKK Piagets stadier Vygotskys sone Fødselsrekkefølge profil: Jean Piaget Harlows aper Kohlbergs moralstadier Nevroplastisitet
6
78 80 82 84
profil: Stanley Milgram Milgrams lydighetsstudie Stereotypitrusselen Følg lederen
86 88 90 92 94 96 98 100 102 104
Ting som skiller oss FAGUTTRYKK Lake Wobegon-effekten De fem store Fundamental attribusjonsfeil profil: Hans Eysenck Arv via miljø Flynn-effekten Ericssons 10 000-timersregel Nominativ determinisme
114 116 118 120 122 124 126
Forstyrrede sinn FAGUTTRYKK Sperrys splittede hjerner Seligmans teori om biologisk forberedt læring Charcots hysteri Rosenhans sinnssyke steder profil: Aaron Beck Kapurs avvikende saliens Maslows humanistiske psykologi Becks kognitive terapi Ekstreme mannlige hjerner
128 130 132 134 136 138 140 142 144 146 148 150
Tanker og språk FAGUTTRYKK Placeboeffekten Pavlovs Hunder Sapir-Whorf-hypotesen Chomskys universalgrammatikk Loftus’ falske minner profil: Elizabeth Loftus Kroppsliggjort situert kognisjon Broadbents flaskehals Millers sju Bevissthet
152 154 156 158 160
APPENDIKS Kilder Om bidragsyterne Register Takk
106 108 110 112
INNLEDNING Christian Jarrett
Det velkjente ved psykologifaget skiller det fra andre disipliner. Etter endt skolegang kommer de færreste av oss til å sette sine bein i et kjemilaboratorium, det er usannsynlig at vi vil kikke i et mikroskop og det nærmeste vi kommer et svart hull, er å se på Star Trek. Imidlertid har vi alle vårt eget sjelesliv og hver eneste dag samhandler vi med andre mennesker. Så vårt fokus på psykologi – på sinn og atferd – er noe vi alle er godt kjent med. På et vis kan vi si at vi alle er amatørpsykologer. Vi bør imidlertid være forsiktige med å forveksle det kjente med det mesterlige. Bare fordi vi har våre egne teorier om andre menneskers motiver og handlinger, betyr det ikke at de er korrekte. Psykologi handler om å sette til side vår egen intuisjon og bruke vitenskapelige, objektive verktøy for å utforske hvordan vårt indre virkelig fungerer og hvorfor mennesker oppfører seg slik de gjør. Slike bestrebelser møtte motstand i utgangspunktet. Spørsmål angående sjeleslivet hadde tradisjonelt vært forbeholdt filosofien. Og selv etter at de første laboratoriene sannsynliggjorde at psykologien kunne være en egen vitenskap, argumenterte en gren innenfor filosofien for at kun atferd som kunne observeres, ikke indre tanker, var det som burde studeres. Den første delen i denne boken, Den gamle og den nye skole, viser hvordan disse argumentene ble imøtegått og hvordan psykologien ble til den blomstrende og respekterte vitenskapen som den er i våre dager. Et tema som særlig har skapt strid, er barnets utvikling. Hvordan modnes et gråtende, hjelpeløst nyfødt barn til en fullt utviklet og bevisst voksen? I kapitlet Vekst og utvikling møter vi pionerene på dette feltet. Og det ender med teorien om nevroplastisitet – 6 g Innledning
Sinnet vendt innover Psykologien er det vitenskapelige studiet om oss selv og hvorfor vi oppfører oss som vi gjør. Det er ikke intuisjon, men godt utformede eksperimenter som styrer den faglige utviklingen.
innsikten om at hjernen vår er fleksibel og aldri slutter å endres og tilpasse seg så lenge vi lever. Et område i psykologien med stor praktisk relevans er hvordan man kan optimalisere beslutninger som tas til beste for en selv og samfunnet i sin alminnelighet. Beslutningstaking og følelser gir en oversikt over en del elementer som påvirker vår tenkning. Som du vil se, er følelser i tillegg til å være grunnlaget for menneskeheten også noe som påvirker vår beslutningstaking, så disse to temaene behandles under ett. Enten vi er sammen i vennegjenger eller i bedrifter, idrettslag eller politiske partier, er vi mennesker innerst inne sosiale vesener som stadig inngår i nye grupper som fyller våre behov og interesser. Kapitlet Sosialpsykologi omhandler temaer som naturlig dukker opp i omgangen med andre, inkludert lederskap og fordommer. Her finner du også noen av de mest berømte eksperimentene innen psykologien, blant dem Zimbardos innsikt i tyranniske handlemåter og Milgrams «sjokkerende» forskning om lydighet. De neste to kapitlene, Ting som skiller oss og Forstyrrede sinn, omhandler teorier som kanskje er det nærmeste psykologien kommer populærvitenskapen: fra personlighet og intelligens til galskap og psykoterapi. Det siste kapitlet, Tanker og språk, tar for seg teorier som fordyper seg i det som foregår inne i hodene våre, fra placeboeffekten – vår indre kraft til å påvirke kroppen – til bevisstheten og det mirakuløse mysteriet om hvordan kroppen danner grunnlag for mental aktivitet. Hver av bokens 50 temaer har en 30 sekunders forklaring på et folkelig språk, et tre sekunders «lynkurs» hvis du skulle ha det veldig travelt, og en tre minutters analyse som graver litt dypere. Kapitlene inneholder også biografiske profiler av noen av foregangspersonene på sitt område, blant dem Sigmund Freud og William James. Enten du velger å lese om enkelte temaer eller vil studere boka fra perm til perm, så får du lære om den mest komplekse enheten i universet: menneskets sinn. God fornøyelse! 8 g Innledning
En ny vitenskap Psykologien er relativt ung, og de første laboratoriene ble ikke etablert før sent på 1800-tallet. Likevel har vi allerede utviklet mange viktige og kontroversielle psykologiske teorier. Vårt team med dyktige skribenter vil her presentere dem for deg.
DEN GAMLE OG DEN NYE SKOLE
DEN GAMLE OG DEN NYE SKOLE FAGUTTRYKK
antropologi Studiet av menneskeheten. Områder som dekkes er blant annet opprinnelse og utvikling av den menneskelige rase, biologiske kjennetegn, trosstrukturer og sosiale mønstre. Selv om temaet ble drøftet av Herodot så langt tilbake som i 500 f.v.t., ble det først en egen disiplin under renessansen, med skrifter av Michel de Montaigne, René Descartes og Immanuel Kant. Begrepet kommer fra det greske anthropos (menneskelig) og logos (vitenskap), og ble første gang brukt i Tyskland på 1500-tallet. bevissthet Den samlede opplevelsen som et menneske er oppmerksom på til enhver tid. Dette er en konstant skiftende tilstand som beveger seg mellom nåværende tankeprosesser, minner, visuelle stimuli og hørselsstimuli samt fysiske opplevelser. Den amerikanske psykologen William James sa at bevisstheten er som en strøm som konstant hopper fram og tilbake og skifter retning.
ego Ifølge Freud er dette den bevisste, rasjonelle delen av personligheten. Han betraktet den menneskelige psyke som bestående av tre deler: id, som søker øyeblikkelig tilfredsstillelse, superegoet, som foretar moralske vurderinger, og egoet, som megler mellom de to første. Dette skjer ved å benytte «realitetsprinsippet», som tvinger oss til å følge gjeldende sosiale normer. Freud sa at id var som en hest, og ego som en mann som rir hesten og kontrollerer dens ville instinkter. id Ifølge Freud er dette det instinktive, ubevisste aspektet ved menneskets personlighet som søker umiddelbar tilfredsstillelse. Disse primitive impulsene blir behersket og kontrollert av egoet. Selv om idet ofte blir forbundet med negativ og antisosial atferd, er det også ansvarlig for instinkter som er helt avgjørende for overlevelsesevnen, som for eksempel sult, tørst og trangen til å reprodusere seg. nevrovitenskap Studiet av nervesystemet inkludert hjernefunksjonen og hvordan den er forbundet med menneskelig atferd. Nevrovitenskapens mål er en endelig kartlegging av funksjonene til alle deler av hjernen, hvilke mentale prosesser de utfører og hvordan de påvirkes av ytre stimuli. Den var tidligere en del av biologien, men betraktes nå som en interdisiplinær vitenskap som griper inn i flere andre disipliner, blant annet psykologi, medisin og datavitenskap.
12 g Den gamle og den nye skole
nevrose En mild mental lidelse som kjennetegnes av angst og fobier, men som ikke er så ekstrem at pasienten lider av vrangforestillinger eller hallusinasjoner. Ifølge Freud er denne tilstanden en del av egoets selvforsvarsmekanismer som trigges av uløste konflikter. Selv om det tidligere var en vanlig diagnose, brukes ikke begrepet lenger i den alminnelige psykologien, bortsett fra i psykoanalytisk praksis og teori. nevrotisk En person som lider av nevrose eller har symptomer på nevrose. Blant symptomer på dette er hysteri, tvangsforestillinger og en lang rekke fobier, som for eksempel agorafobi (redsel for å få panikkanfall på offentlig sted) og araknofobi (frykt for edderkopper). patogen Som forårsaker sykdom eller er kapabel til å fremkalle sykdom. Fra gresk pathos (sykdom) og genesis (skapelse). personlighetskonflikt En kollisjon mellom ulike aspekter ved en persons personlighet. Ifølge Freud er ids primitive instinkter i konstant konflikt med det selvbevisste og moraliserende superego og egoets rasjonalisme som må megle mellom disse. Hvis denne konflikten forblir uløst, kan det føre til nevrose.
primatologi Studiet av primater. Selv om primatologi er en disiplin som er atskilt fra psykologien, er det en viss overlapping i studiet av sosiale grupper og personlighetsaspekter. stimulusfeil Pasienters tendens til ved «introspeksjon» å sette navn på objekter som de visualiserer istedenfor å beskrive hva disse objektene betyr for dem. Ved at de på denne måten kun konstaterer nærværet til et eple, er dette mindre informativt enn at de beskriver formen og fargen på eplet og hvilke følelser det fremkaller. Introspeksjon ble tidligere brukt i psykiatriens barndom for å beskrive en pasients bevisste sinn. superego Ifølge Freud den delen av personligheten som foretar moralske vurderinger og fungerer som vår bevissthet. Superegoet er hovedsakelig ubevisst og formes gjennom internaliseringen av foreldres og samfunnets moralske kodeks. Et for sterkt superego kan føre til at en person blir moralistisk og kompromissløs overfor andre mennesker.
Faguttrykk g 13
WUNDTS INTROSPEKSJON 30-sekundersteorien Sitter du godt? 3-SEKUNDERSUTSAGN
Introspeksjon var den foretrukne forsknings metoden for psykologiens forfedre: å rapportere innholdet i ens egen bevissthet.
3-MINUTTERSANALYSE
Introspeksjon som formell teknikk gikk ut av bruk med behaviorismens inntog, og med den voksende innsikten om at mange av våre mentale prosesser er utenfor bevissthetens rekkevidde. Men hver gang en forskningsdeltaker rapporterer hvordan han/ hun føler seg eller beskriver sine følelses messige sanseinntrykk – noe som ofte skjer i moderne psykologiske eksperimenter – bedriver de faktisk introspeksjon.
14 g Den gamle og den nye skole
Hva befinner seg i bevisstheten din akkurat nå? Slike spørsmål er en variant av introspeksjon, som var det forskningsverktøyet psykologiens foregangsmenn i hovedsak brukte på slutten av 1800-tallet. Som William James skrev i sin bok The Principles of Psychology i 1890: «Ordet introspeksjon trenger knapt noen definisjon – det betyr selvsagt at man skuer inn i seg selv og rapporterer hva man finner der.» De som praktiserte ved Wilhelm Wundts laboratorium ved universitetet i Leipzig – som var allment anerkjent som verdens første eksperimentelle psykologilab – var forventet å gjennomgå langvarig opplæring i metoden. Et av målene var å bryte ned den bevisste opplevelsen i dens enkelte bestanddeler. Selv om metoden kan virke enkel, førte den til metodologisk diskusjon blant de første pionerene. Den britiske psykologen Edward Titchener, en av Wundts tidligere elever, la fram et spesielt strengt system beregnet på å unngå det han kalte «stimulusfeil». Det gikk ut på at når man sto ovenfor en stimulus som for eksempel et bord, ville «introspeksjonisten» kun registrere nærværet av et bord og ikke den følelsesmessige opplevelsen som bordets farge, størrelse, plassering og beskaffenhet ville gi.
BESLEKTEDE TEORIER
Se også WATSON’S BEHAVIORISME Side 16 PSYKOANALYSEN Side 18
3-SEKUNDERSBIOGRAFIER WILLIAM JAMES
1842–1910
EDWARD TITCHENER
1867–1927
WILHELM WUNDT
1832–1920
30-SEKUNDERSTEKST Christian Jarrett
Ingen har direkte adgang til sinnet ditt på samme måte som du har. Det er derfor introspeksjon er forblitt en gyldig teknikk, også etter oppfinnelsen av hjerneskannere.