«Skipsfartseventyret» av Silje Een de Amoriza og Ingrid Myrstad

SILJE EEN DE A MOR IZA & INGR ID M Y R STA D

Det finnes knapt noe yrkesliv i mo­derne norsk historie som er mer myteomspunnet enn sjø­ folkenes. Genera­ s­ joner av nordmenn har hatt sitt arbeid på skip som sjelden eller aldri kom til norsk havn. Årene fra 1875 til 1975 var den norske sjømannsstandens gullalder, og handelsflåten fraktet varer på alle verdenshav.

Gjennom utvalgte fotografier fra denne perioden og tekster om hvert bilde, gir denne boken et unikt innblikk i sjøfolkenes skipsfartseventyr. Glimt fra arbeid, kameratskapet om bord, fremmede havner og dramatiske hendelser fra to verdenskriger tegner et levende bilde av norsk sjømannsliv.

SILJE EEN DE A MOR IZA & INGR ID MY RSTA D

s k i p s fa rt s e v e n t y r e t En fotografisk fortelling 1875–1975

S ilje Een de Amor iza (f. 1983) og I ng r id My r stad (f. 1985) er historikere. Sammen driver de bedriften Historikarverksemda, og har skrevet flere bøker. I Skipsfarts­eventyret forener de sin interesse for historiske fotografier og skipsfartshistorie.

ISBN 978-82-419-1157-6

www.vigmostadbjorke.no

skipsfarteventyret-omslag-9788241911576.indd 1-5

31.08.15 15:42

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 6

31.08.15 10:57

I N N L E DN I N G

Sjø­fol­ke­nes skipsfartseventyr «Det mo­der­ne nors­ke skipsfartseventyret» er his­to­ri­en om hvordan et lite, fat­tig land langt mot nord voks­te fram som en glo­bal le­ve­ran­dør av frakt­tje­nes­ter og ble en av ver­dens aller stør­ste sjø­farts­na­sjo­ner. Nors­ke skips­ei­e­re gikk inn på nye frakt­mar­ke­der i tiårene etter 1850, og den nors­ke han­dels­flå­ten ryk­ket opp fra åt­ten­de til tredje stør­ste på ver­dens­ba­sis, reg­ net etter ton­na­sje. I norsk sjøfartshistorie har ordet eventyr blitt brukt for å skild­re næ­rin­gens og flå­tens utro­li­ge ut­vik­ling på denne ti­den og i det føl­ gen­de år­hund­ret. Men «det mo­der­ne nors­ke skipsfartseventyret» var jo først og fremst sjø­fol­ke­nes even­tyr.

I andre halv­del av 1800-tal­let ble sjø­manns­stan­den en av Norges aller stør­ste yr­kes­grup­per. I 1878 var nær 63 000 sjø­folk sys­sel­satt i den nors­ke han­dels­flå­ten. Det vil si at ca. hver sjette mann (for på denne ti­den var de så å si alle menn) i ar­beids­før al­der mellom 15 og 55 år had­de sitt ar­beid på et norsk skip. Og som det går fram av ar­beids­gjen­gen på den ukjen­te Larvikssku­ta på side 29, var sjø­manns­yr­ket på denne ti­den et yrke for unge menn.

Mer enn en tre­del var un­der 25 år. An­tal­let sjø­folk sys­sel­satt i den nors­ke han­ dels­flå­ten sving­te kraf­tig i takt med kon­junk­tu­re­ne i næ­rin­gen, men yr­kes­­­grup­pen be­holdt sta­tus som en av lan­dets mest be­tyd­nings­ful­le. Likevel tok det nær­me­re nitti år før tal­let på sjø­folk kom opp imot ni­vå­et fra 1878. I 1964 sys­sel­sat­te uten­riks­far­ten alene 57 000 men­nes­ker.

9

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 9

31.08.15 10:57

Etter det­te året gikk det imidlertid raskt nedover for den nors­ke sjø­ manns­stan­den, og an­tal­let nord­menn sys­sel­satt i uten­riks­fart ble nes­ten hal­vert i lø­pet av det kom­men­de ti­å­ret. Fo­to­gra­fie ­ t vi ser på side 193 av mann­ska­pet på M/S «Troja» som spei­det inn mot land i den frans­ke hav­ne­­­­by­en Le Havre i 1974, fan­ger på mange må­ter slut­ten på even­ty­ret for de nors­ke sjø­fol­ke­ne. Ef­fek­ti­vi­se­ring og ra­sjo­na­li­se­ring av ar­bei­det om bord og den in­ter­na­sjo­na­le skipsfartskrisen før­te til fær­re ar­beids­plas­ser i den nors­ ke han­dels­flå­ten, i til­legg til at mange skips­ei­er­ e flag­get ut og be­man­net ski­ pe­ne med uten­landsk ar­beids­kraft for å re­du­se­re kost­na­de­ne.

Nors­ke skip spe­sia­li­ser­te seg tidlig på frakt mellom uten­lands­ke hav­­ner, og det sto­re fler­tal­let av nors­ke sjø­folk, antagelig over 90 pro­sent av de­m som ble re­gist­rert i 1878, ar­bei­det i uten­riks­far­ten. Fra gam­melt av var ar­bei­det på ski­pe­ne en del av det tra­di­sjo­nel­le mangesysleriet blant kyst­­‑ ­be­folk­nin­gen i Sør­-Norge, og uten­riks­far­ten var kon­sen­trert til de nære far­ vann rundt Nordsjøen. Sjø­manns­yr­ket var dermed se­song­ba­sert – de seil­te fra rundt pås­ke til sent på høs­ten, da sku­te­ne re­tur­ner­te til hjem­byg­da for å gå i opp­lag. Med den vold­som­me veks­ten i den nors­ke han­dels­flå­ten og den in­ter­na­sjo­na­le han­de­len som fant sted fra midten av 1800-tallet, fikk imidlertid de nors­ke seil­ski­pe­ne hele ver­den som tum­le­plass. Sta­dig fle­re sku­ter gikk i lang­fart og kun­ne sei­le året rundt. Sjø­manns­yr­ket ble dermed et hel­års­yrke, og den nors­ke sjø­man­nen ble en del av et in­ter­na­sjo­nalt ar­ beids­mar­ked.

Helt fram til 1970-åre­ne had­de sjø­fol­ke­ne nær­mest mo­no­pol på å kom­ me seg ut og se seg om i ver­den. Få andre nord­menn had­de samme mu­ lig­­het. I en un­der­sø­kel­se fra rundt 1960 opp­ga halv­par­ten av før­s­te­reis­­­­gut­te­ne even­tyr­lyst som mo­ti­vet for å dra til sjøs. Men som mes­se­pi­ke Eva på M/T «Solstad» av­bil­det på side 185 fikk er­fa­re, for­svant noe av mu­lig­­he­ten til det­te etter hvert som hav­ne­an­leg­ge­ne ble plas­sert langt fra by­sent­ ra­ene og ski­pe­ne fikk kor­te­re lig­ge­tid.

Sjø­fol­ke­ne ar­bei­det og lev­de un­der helt spe­si­el­le vil­kår. En grup­pe menn bod­de svært tett sammen, og var i lan­ge pe­ri­oder iso­lert fra om­ver­de­nen.

Ski­pet var et eget lite sam­funn der gren­se­ne mellom ar­beid, fri­tid og pri­vat­ liv var brutt ned. Det hers­ket streng di­sip­lin i ski­pets hie­rar­ki, med en ene­ vel­dig skip­per på top­pen.

Ar­bei­det i den nors­ke han­dels­flå­ten var lenge også et sjan­se­spill med li­ vet som inn­sats. Sjø­fol­ke­ne som mønst­ret på nors­ke seil­skip i seil­sku­te­ti­den, had­de særdeles dår­li­ge ar­beids­forhold med høy ri­si­ko for syk­dom og død.

I uvær måt­te alle mann være for­be­redt på vold­som­me an­stren­gel­ser over

10

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 10

31.08.15 10:57

lan­ge pe­ri­oder. Ar­bei­det var fy­sis­k hardt, og sto­re tem­pe­ra­tur­sving­nin­ger, kul­de og fuk­tig­het, søvn­man­gel, trang­bodd­het og dår­lig kost­hold satte sitt preg på sjø­fol­ke­nes hel­se. På top­pen av det­te kom alle ar­beids­ulyk­ke­ne. Et se­kunds uopp­merk­som­het eller en uvø­ren be­ve­gel­se un­der ar­bei­det i rig­ gen kun­ne fort få en dø­de­lig ut­gang. Det fan­tes hel­ler ingen me­di­sinsk hjelp å få om en fikk al­vor­li­ge ska­der eller det opp­sto akutt syk­dom. Til langt ut i et­ter­krigs­ti­den kun­ne en al­min­ne­lig blindtarmbetennelse få fa­ta­le føl­ger om ski­pet be­fant seg langt til sjøs.

Før 1903 var det hel­ler ingen of­fent­lig kon­troll som av­gjor­de om far­ tøy­ene var sjø­dyk­ti­ge, og det var mange dår­li­ge sku­ter i fart. På slut­ten av 1800-tal­let be­sto den nors­ke han­dels­flå­ten i stor grad av ald­ren­de tre­sku­ter kjøpt bil­lig fra ut­lan­det i kon­dem­na­bel til­stand. Dis­se «lik­kis­te­ne» var sjel­ den rus­tet for sei­la­se­ne de ble satt inn i, dessuten ble de ofte las­tet dy­pe­re enn de tål­te. En plei­de å si at pum­pe­ne var det vik­tig­ste ut­sty­ret i den nors­ke han­dels­flå­ten på den ti­den. De nors­ke seil­ski­pe­nes for­fat­ning vi­ses på for­lis­­­sta­tis­tik­ken, som på slut­ten av 1800-tal­let var uhyg­ge­lig. Hvert år mis­tet i gjennomsnitt over 300 sjø­folk i han­dels­flå­ten li­vet, og på det mes­te gikk det ned like mange seil­skip i året. Myn­dig­he­te­ne inn­før­te grad­vis stren­ge­re krav til sjø­fol­ke­nes sik­ker­het, og selv om til­ta­ke­ne ga po­si­ti­ve ut­slag, var det lenge ri­si­ko­fylt å dra til sjøs.

Før­s­te halv­del av 1900-tal­let rom­met også de to mør­kes­te ka­pit­le­ne i de nors­ke sjø­fol­ke­nes his­to­rie. På­kjen­nin­ge­ne som sjø­manns­stan­den opp­lev­ de un­der før­s­te og andre ver­dens­krig, var av et helt annet ka­li­ber enn vær og vind – tusenvis av sjø­folk mis­tet li­vet eller ble al­vor­lig ska­det og trau­ma­ti­sert som føl­ge av umen­nes­ke­li­ge krigs­opp­le­vel­ser. Gjennom fle­re bil­der i denne bo­ken får vi et inn­blikk i det blo­di­ge al­vo­ret nors­ke krigs­sei­le­re opp­lev­de un­der de to ver­dens­kri­ge­ne.

Den teknologiske utviklingen ga sto­re ut­slag i hver­da­gen på ski­pe­ne – nye ar­beids­opp­ga­ver og yr­kes­grup­per ble in­tro­du­sert og gam­le fa­set ut. Det var få fel­les­trekk mellom mat­ro­se­nes ar­beid i rig­gen på det ukjen­te seil­ski­pet på side 33 og sot­eng­le­nes ar­beid nede i ma­skin­rom­met på det stol­te damp­ski­ pet «Mercator» på side 45. Det stør­ste skil­let lå nettopp der – i over­gan­gen fra seil til damp. Sam­men­lig­net med andre sjø­farts­na­sjo­ner sat­set nors­ke re­de­ re lenge på seilskuteteknologi. De mange for­li­se­ne un­der før­st­ e ver­dens­krig sat­te imidlertid inn nå­de­stø­tet for seilskuteflåten, og bi­dro til den en­de­li­ge over­gan­gen til damp­skip. Det nes­te ham­skif­tet fikk også sto­re føl­ger for sjø­ fol­ke­nes hver­dag. Etter over­gan­gen til mo­tor­skip i mel­lom­krigs­ti­den var den nors­ke han­dels­flå­ten ikke lenger bare en av ver­dens stør­ste, men også

11

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 11

31.08.15 10:57

en av de mest mo­der­ne. Nors­ke sjø­folk ar­bei­det med andre ord ikke lenger i de bil­lig­ste og mest ri­si­kab­le tra­de­ne med de dår­lig­ste ski­pe­ne, men i det som kan kal­les luk­sus­seg­men­tet av frakt­mar­ke­det på mo­der­ne spe­si­al­skip.

Portrett av livet på havet I 1839 opp­fant fransk­man­nen Louis Daguerre det som er blitt kalt det mo­der­ ne fo­to­gra­fi­et, ved å være den før­s­te som of ­fi­si­elt pre­sen­ter­te en løs­ning for per­ma­nent å fes­te et mo­tiv til en bak­grunn via lys alene. Mo­ti­ve­ne ble fik­sert på høy­po­ler­te for­søl­ve­de kopperplater, som ble kalt da­guer­reo­ty­pi­er. Dis­se var an­ner­le­des enn alle andre tid­li­ge­re for­mer for bil­led­li­ge fram­stil­lin­ger.

De var fak­tis­ke, fy­sis­ke av­trykk av vir­ke­lig­he­ten, med en rea­lis­me og en ob­ jek­ti­vi­tet som tid­li­ge­re ikke had­de ek­si­stert. Ved hjelp av Daguerres tek­nikk kun­ne en nå skaf­fe seg vak­re fa­mi­lie­por­tret­ter, sam­ti­dig som opp­da­gel­sen også gjor­de at en for før­s­te gang kun­ne do­ku­men­te­re vik­ti­ge his­to­ris­ke hen­ del­ser. Da­guer­reo­ty­pi­ene var imidlertid både kost­ba­re og skjø­re. Det var først i 1850–1870­-årene at fo­to­gra­fie ­ t for al­vor be­gyn­te å spre seg, da nye tek­nik­ker med fremkalling av bil­der fra glassplatenegativer til pa­pir gjor­de fo­to­gra­fe­ring både enk­le­re og bil­li­ge­re. Dermed fikk langt fle­re råd til å skaf­ fe seg et fo­to­gra­fi, og in­ter­es­sen økte.

Ut­vik­lin­gen og ut­bre­del­sen av fo­to­gra­fi­et skjed­de sam­ti­dig med den før­ s­te gull­al­de­ren i mo­der­ne norsk skips­fart, og de tid­lig­ste fo­to­gra­fi­ene vi har fun­net av nors­ke skip, hav­ner og kyst­kul­tur er fra 1850-åre­ne. Dis­se var tro­ lig del av en norsk fototradisjon som fat­tet en spe­si­ell in­ter­es­se for norsk land­skap og fol­ke­liv, en tradisjon som kan knyt­tes opp mot den na­sjo­na­le iden­ti­tets­byg­gin­gen som fant sted etter 1814. Og i det nye nors­ke selv­bil­det had­de skips­far­ten en viktig plass. Å por­tret­te­re skips­fart og sjø­manns­liv er en ­lang tra­di­sjon. Skips- og havnemotiver fin­nes i hel­le­rist­nin­ger fra bron­se­al­de­ren, på veg­gen i stav­ kir­ker fra mid­del­al­de­ren, i gam­le kob­ber­stikk, tre­stikk, teg­nin­ger og ma­ le­ri­er. Fra mid­ten av 1700-tal­let ble skipsportrettene en egen sjan­ger i billedkunsten. Tra­di­sjo­nen had­de opp­rin­nel­se i de ita­li­ens­ke hav­ne­by­ene, og spred­te seg deretter raskt til andre sjø­farts­na­sjo­ner i Europa. De bes­te por­tret­te­ne ble malt av pro­fe­sjo­nel­le skipsmalere som had­de spe­sia­li­sert seg innen sjan­ge­ren, ut­ført i ak­va­rell- eller ol­je­ma­ling. Kunst­ne­ren tok skis­ser på hav­nen, og full­før­te ma­le­ri­et hjemme i ate­li­e­ret. Det vik­tig­ste

12

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 12

31.08.15 10:57

var å fremstille ski­pet så nøy­ak­tig som mu­lig. Alle ski­pets ka­rak­te­ris­tis­ ke trekk måt­te med – lin­jer i skro­get, sær­mer­ke ved rig­gen, hvordan uli­ ke gjen­stan­der var plas­sert på dek­ket, far­ger og navnebrett med navn og hjem­sted for ski­pet.

Skipsportrettets po­pu­la­ri­tet gjen­spei­ler sjø­fol­ke­nes nære for­hold til ski­ pet, som var både ar­beids­plass og hjem i lan­ge pe­ri­oder av gan­gen. De bes­te ma­le­ri­ene var så kost­ba­re at bare kap­tei­ne­ne og re­de­ri­ene had­de råd til dem.

Res­ten av mann­ska­pet kun­ne skaf­fe seg bil­li­ge­re og mer pri­mi­ti­ve ver­sjo­ ner, ofte malt på papp. Dis­se ble kalt «bøye­bil­der», ettersom bil­de­ram­men gjerne fore­stil­te en liv­bøye i mi­nia­tyr.

Det tok ikke lang tid før de pro­fe­sjo­nel­le fo­to­gra­fe­ne i ver­dens hav­ne­ by­er så mu­lig­he­ten til å gjø­re for­ret­ning. De tok opp kon­kur­ran­sen med de tra­di­sjo­nel­le skipsmalerne, og utover 1900-tal­let dal­te ma­le­ri­enes po­pu­la­ri­tet be­ty­de­lig til for­del for skipsfotografiene. Sam­ti­dig ble også mannskapsportretter po­pu­læ­re – de eld­ste er tro­lig fra 1860–1870-åre­ne.

Fotohistorisk kan mannskapsbildene plas­ se­ res inn un­ der portrett­ sjangeren som ble så po­pu­lær fra 1850-åre­ne av. Ikledd sine fi­nes­te klær gikk folk til fo­to­gra­fens stu­dio for å ta por­tret­ter av seg selv. Por­tret­te­ne ble ko­pi­ ert opp i det øns­ke­de an­tall og delt ut til ven­ner og kjen­te som et da­ti­dens vi­ sitt­kort. Det var imidlertid få mannskapsbilder som ble tatt i fotostudio med mal­te ler­rets­bak­grun­ner og re­kvi­sit­ter. I ste­det bruk­te fo­to­gra­fe­ne ski­pet og hav­ne­mil­jø­et som ku­lis­ser. Det­te var først og fremst av prak­tis­ke år­sa­ker, ettersom det kun­ne bli van­ske­lig å stue et helt mann­skap inn i fo­to­gra­fens ate­li­er. Utover 1880-åre­ne ble mannskapsbildene sta­dig mer po­pu­læ­re, og de ble et ut­trykk for ka­me­rat­ska­pet og fel­les­ska­pet om bord på ski­pet. Sjø­ fol­ke­ne kun­ne splei­se på bil­det så det ikke ble en altfor dyr af­fæ­re, og hen­ge det opp i ruf­fen, som var mann­ska­pets opp­holds­rom på ski­pet.

I de før­s­te ti­å­re­ne av fo­to­gra­fi­ets his­to­rie var det hovedsakelig de pro­fe­ sjo­nel­le fo­to­gra­fe­ne som råd­de grun­nen. Fo­to­gra­fi­ap­pa­ra­te­ne var både dyre og tek­nisk kre­ven­de. Lan­se­rin­gen av ver­dens før­s­te Kodak-ap­pa­rat i 1888 end­ret det­te, med slag­or­det «You press the but­ton, we do the rest». Som slag­or­det lo­vet, var ap­pa­ra­tet svært en­kelt i bruk. Ka­me­ra­et var ut­styrt med den nye opp­fin­nel­sen rul­le­film. Dis­se kun­ne ha opptil hundre bil­der, og når alle bil­de­ne var tatt, sendte ei­er­ en bare hele ka­me­ra­et inn til fa­brik­ken til fremkalling. De fremkalte bil­de­ne ble sendt i re­tur, sammen med ka­me­ra­ et, som var for­synt med en ny film. Like vik­tig som bru­ker­venn­lig­he­ten var imidlertid pri­sen. Kodakapparatet var ret­tet mot mas­se­ne, og var så bil­lig at langt fle­re enn tid­li­ge­re fikk råd til prø­ve seg som fo­to­gra­fer.

13

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 13

31.08.15 10:57

De før­s­te ama­tør­fo­to­gra­fi­ene med mo­ti­ver fra norsk skips­fart er fra rundt 1900, og fotografene var i all ho­ved­sak kap­tei­ner og styr­men­n. Hy­ren til det un­der­ord­ne­de mann­ska­pet på nors­ke skip var svært lav, og få had­de råd til å kjø­pe et fo­to­ap­pa­rat. Ama­tør­fo­to­gra­fi­ene bi­dro til en langt stør­re va­ria­sjon i mo­tiv. Skips- og mannskapsportrettene ble sup­plert med de før­st­ e bil­de­ne fra skip i fart på det åpne ha­vet. Et eks­em­pel er kap­tein Erik Dannells bil­de på side 37. Bil­det er tatt om bord på bark «Excelsior» un­der over­far­ten fra Fredrikstad til Newcastle i Australia i 1904, av skip og mann­skap i full storm i vindbeltet The roaring fourties.

Først i mel­lom­krigs­ti­den ser det ut til at mann­ska­pet be­gyn­te å fo­to­gra­ fe­re. Sjø­fol­ke­ne tok bil­der av både dag­li­ge og mer sen­sa­sjo­nel­le hen­del­ser på ski­pe­ne de var om bord i, men i mot­set­ning til offiserenes bil­der bæ­rer sjø­fol­ke­nes mo­ti­ver preg av en langt tet­te­re kon­takt mellom de av­bil­de­de og fo­to­gra­fen. Mann­ska­pet tok fle­re nær­bil­der av hverandre, og de som ble tatt bil­de av, vå­get ofte å vise mer fø­lel­ser foran ka­me­ra­et – de smil­te og lo eller gjor­de seg til for fo­to­gra­fen. Sjø­fol­ke­ne som fo­to­gra­fer in­tro­du­ser­te med det­te en helt ny ka­te­go­ri bil­de­mo­ti­ver, nemlig ka­me­rat­ska­pet og fel­les­ska­ pet til sjøs. I til­legg fo­to­gra­fer­te sjø­fol­ke­ne også se­ver­dig­he­ter i hav­ne­by­ene de be­søk­te. Fo­to­gra­fi­ene ble su­ve­ni­rer fra even­ty­ret på ha­vet, og vel hjemme i Norge ble de gjerne satt inn i min­ne­al­bu­mer.

I et­ter­krigs­ti­den fikk nok langt fle­re sjø­folk til­gang til et fo­to­ap­pa­rat, for meng­den bil­der blir be­ty­de­lig stør­re enn tid­li­ge­re. Tro­lig had­de det­te sam­ men­heng med vel­stands­øk­nin­gen hos den nors­ke be­folk­nin­gen og fo­to­gra­ fi­ets ge­ne­rel­le ut­bre­del­se. Mange sjø­menn for­tel­ler at de kjøp­te bil­li­ge fo­to­ ap­pa­ra­ter i hav­ne­by­er i Østen. Og had­de de ikke selv an­led­ning til å gå i land, kun­ne de bare ven­te til en re­pre­sen­tant fra Sjømannskirken eller Velferden kom på skips­be­søk med ar­me­ne ful­le av ka­me­ra­er til salgs. Sjø­manns­kir­ ke­ne ver­den over til­bød seg også å frem­kal­le sjø­fol­ke­nes film­rul­ler til nes­te gang ski­pet kom inn i havn. På bilder fra denne ti­den får vi også se de aller før­s­te glim­te­ne av sjø­manns­li­vet i far­ger. Far­ge­film had­de vært til­gjen­ge­ lig allerede før andre ver­dens­krig, men den var dyr og måt­te sen­des helt til London for fremkalling. Først i 1950- og 1960-åre­ne fikk far­ge­fil­men sitt gjen­nom­brudd blant ama­tør­fo­to­gra­fe­ne.

Sam­ti­dig med at fle­re av sjø­fol­ke­ne fikk ka­me­ra, ser vi også et stør­re inn­ slag av dyk­ti­ge ama­tør­fo­to­gra­fer som var svært be­viss­te på tek­nikk, mo­tiv og kom­po­si­sjon. Sveit­sis­ke Thomas Egli-Zehnder var en av dis­se. Han var på­mønst­ret fle­re nors­ke skip i 1950-åre­ne, og bil­de­ne hans vi­ser uli­ke si­tua­ sjo­ner om bord og i havn gjennom uvan­li­ge per­spek­ti­ver. Egli-Zehnder må

14

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 14

31.08.15 10:57

ha hatt et spe­si­elt ta­lent og in­ter­es­se for fo­to­gra­fe­ring, og ett av bil­de­ne hans er blitt denne bo­kens for­si­de. Motivet er et ­mø­te mellom de unge sjø­fol­ke­ne oppe på skipsrekka og lo­kal­be­folk­nin­gen i en hav­ne­by i Østen – en sterk kon­ trast til de små kyst­sam­fun­ne­ne de nors­ke sjø­fol­ke­ne voks­te opp i. Det er vir­ke­lig et bil­de av det nors­ke skipsfartseventyret.

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 15

31.08.15 10:57

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 16

31.08.15 10:57

S K I P S FA RT S EVENTYRET 1 8 7 5 –1 9 7 5

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 17

31.08.15 10:57

F ullriggeren «Særimner» var en av Stavangers stolteste Østindia­ farere. Hun var det største seilskipet som noensinne var bygget i Norge da hun gikk av stabelen i Hogganvik i 1878. Antagelig er det kaptein Peter Olai Haavig som står helt til høyre i bowlerhatt. Han var skipper på «Særimner» i perioden 1880–1888, og dette er dermed et av de eldste fotografiene vi har funnet av mannskap på et norsk skip i utenriksfart. En fotograf har kommet om bord mens de ligger i havn, og mannskapet prøver å sitte stille under ekspo­neringen. Det kan se ut som at de har fått beskjed om å se til venstre, men flere av dem stirrer rakt inn i linsen.

Det kunne ligge opp til ti fullriggere fra Stavanger i havnene i Sørøst-Asia på denne tiden. De seilte med kull eller trelast fra Europa til Sør-Afrika, India eller Australia, og gikk så videre til en rishavn i ballast. Etter at rislasten var kommet om bord i Akyab, Rangoon eller Singapore, ble det gjerne inngått veddemål med de andre Stavanger-skipene om hvem som ville nå Falmouth for ny ordre først. Var frakten god, spilte det ingen rolle om det gikk med et seilsett i forsøket på å sette en rekord på 80 eller 90 dager. Ristraden var for de største og sterkest bygde skipene som også var gode seilere.

Fotograf ukjent, eier must-Stavanger maritime museum.

18 · 19

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 18

31.08.15 10:57

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 19

31.08.15 10:57

En ukjen t nor sk bark lig­ger på det ro­li­ge van­net ved et naturisanlegg i Leangbukta i Asker. To menn ar­bei­der med å få de godt over hundre kilo tun­ge blok­ke­ne om bord. De er tro­lig sjø­folk på­mønst­ret sku­ta, men når hun er i havn, må de også ar­bei­de som sjau­er­ e. Is­blok­ke­ne blir skjø­vet om bord i spe­si­al­byg­de renner. Fra dek­ket blir isen lå­ret ned i rom­met ved hjelp av tak­kel og is­saks. Tyng­re er det for dem som har stuerarbeidet nede i las­te­ rom­met. Der må blok­ke­ne sle­pes med is­øks og stab­les nøye til hele rom­met er fullt. Så bæ­rer det ut i Nordsjøen så fort det lar seg gjø­re, før isen smel­ter.

Fo­to­gra­fen har ram­met inn det hver­dags­li­ge øye­blik­ket i en vak­ker kom­ po­si­sjon. Lin­je­ne i sku­te­si­den og is­ren­nen gir fo­to­gra­fi­et dyb­de, og det myke ly­set gjør mo­ti­vet stem­nings­fullt. Bil­det har trekk som er typiske for en ret­ning kalt piktoralisme, der fo­to­gra­fe­ne for­søk­te å gjø­re det rea­lis­tis­ke og do­ku­­men­ta­ris­ke så es­te­tisk som mu­lig. Det­te kan tyde på at bil­det ble tatt etter 1885. Sam­ti­dig er det neppe eld­re enn 1914, da eks­por­ten av norsk na­tur­is av­tok be­trak­te­lig.

Fo­to­graf ukjent, eier Norsk Ma­ri­timt Museum.

20 · 21

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 20

31.08.15 10:57

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 21

31.08.15 10:57

Seil ­ski­pe­ne l å på rek­ke og rad innimellom damp­skip, lek­te­re og alle slags små­bå­ter i det som tro­lig er en tra­vel bri­tisk hav­ne­by. Ar­beids­larm med høye kommandorop blan­det seg med ly­de­ne fra ga­te­mu­si­kan­ter, iv­ri­ge han­dels­folk, kvin­ner, barn og en og annen fyl­lik. Si­den Larviks-ski­pet la til kai, had­de de hatt be­søk av skred­de­re, ur­ma­ke­re, ta­to­vø­rer, tøm­re­re, sme­ der og andre som vil­le til­by sine tje­nes­ter til de ny­an­kom­ne. Også fo­to­gra­fen var kom­met om bord for å høre om mann­ska­pet var in­ter­es­sert i å for­evi­ges.

Det måt­te bli på landlovsdagen, da land­gangs­dres­sen var kom­met på.

Mann­ska­pet har stilt seg opp etter in­struk­sjo­ner fra fo­to­gra­fen, etter et klas­sisk opp­sett. Kap­tei­nen sitter midt i fremste rekke, mellom styr­man­nen og en av hånd­ver­ker­ne. Rundt står res­ten av mann­ska­pet. Også skips­kat­ten måt­te med. Det­te var tro­lig en dag i 1890-åre­ne, og det var langt fra en dag­ lig­dags af­fæ­re å bli tatt bil­de av. De fles­te stir­rer framfor seg med en al­vor­lig mine. «Stå helt i ro nå», var be­skje­den fra fo­to­gra­fen. Et mannskapsbilde som det­te ble et fint min­ne fra ti­den de had­de sammen om bord.

Fo­to­graf ukjent, eier For­e­nin­gen Larvik Sjøfartsmuseums fo­to­sam­ling, Vestfoldmuseene IKS av­de­ling Larvik Museum.

28 · 29

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 28

31.08.15 10:57

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 29

31.08.15 10:57

Fem unge sjø­m enn fra m/s «Concordia» av Kristiansand er i havn i New York. Kanskje har de allerede vært innom det nors­ke sjø­manns­hu­set i Brooklyn for inn­lo­sje­ring og et varmt mål­tid i spi­se­sa­len. Eller kan hen­de har de akkurat våk­net opp etter å ha ut­fors­ket stor­by­ens nat­te­liv. De tok tu­ ren innom en fo­to­graf for å få med seg en su­ve­nir hjem. Opp­stilt bak ba­ren i stu­dio­et, i mo­te­rik­ti­ge dres­ser og med hå­ret gredd bakover.

Var det slik de øns­ket å fram­stå – som tøf­fe menn ute på byen? Helt si­den be­gyn­nel­sen av det moderne nors­ke skipsfartseventyret i andre halv­del av 1800-tal­let had­de sjø­fol­ke­nes fjer­ne og ukjen­te hver­dag gitt gro­bunn for my­ter og for­dom­mer om li­vet til sjøs. De ble be­skre­vet som alt fra na­sjo­na­le hel­ter til umo­rals­ke druk­ken­bol­ter. Et­ter­krigs­ti­den som dis­se unge sjø­men­ ne­ne fra M/S «Concordia» lev­de i, var ikke noe unn­tak. Det­te bil­det foran bar­ku­lis­se­ne vi­ser at sjø­fol­ke­ne selv bi­dro til å hol­de liv i noen av my­te­ne.

Fo­to­graf ukjent, eier Ulf Simonsen.

130 · 131

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 130

31.08.15 10:58

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 131

31.08.15 10:58

K vin­n e­n e i pump s og vide skjørt var et ek­so­tisk inn­slag nede på dekk på T/S «Queensville». Det var ikke me­nin­gen at pas­sa­sje­re­ne og det un­der­ ord­ne­de mann­ska­pet skul­le ha noe sær­lig kon­takt underveis – sjø­fol­ke­nes ar­beid måt­te ikke øde­leg­ge fe­rie­idyl­len. Den ki­ne­sis­ke kok­ken ble for­bløf­fet over plut­se­lig å møte dis­se fine da­me­ne på dekk. Kap­tein Edvin Bringsvor fulg­te med fra for­ski­pet og for­evi­get mø­tet.

Bil­det er tatt som­me­ren 1962, og på denne ti­den gikk ski­pet i lin­je­fart mellom USA og Østen. Over­far­ten østover gikk som re­gel fra San Francisco til Manila og tok 17 da­ger. Pas­sa­sje­re­ne fikk en luk­su­ri­øs opp­vart­ning. De kun­ne til­brin­ge da­ge­ne i sol­sto­ler med paraplydrinker, spil­le brid­ge i sa­lon­ gen, ta en duk­kert i ba­de­bas­sen­get eller gå på ute­ki­no på dekk. Tu­ren over Stillehavet var likevel lang­dryg, og etter da­ger i strekk uten land i sik­te var en opp­da­gel­ses­tur rundt på ski­pet et vel­kom­ment av­brekk.

Fo­to­graf Edvin Bringsvor, eier Arne Bringsvor.

160 · 161

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 160

31.08.15 10:59

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 161

31.08.15 10:59

Vi er inne i et­ter­krigs­ti­dens sto­re gull­al­der i norsk skips­fart. Nær 60 000 sjø­folk er sys­sel­satt i utenriksflåten, som står for over en tred­je­del av lan­dets eksportinntekter. Spe­si­elt har tankfraktmarkedet vokst seg stort på grunn av et­ter­spør­se­len etter olje på ver­dens­ba­sis. Nors­ke re­de­re er tungt in­vol­ vert, og i be­gyn­nel­sen av 1960-åre­ne står tank­far­ten for om lag halv­par­ten av utenriksflåtens ton­na­sje. Det er denne tra­den den flun­ken­de nye mo­tor­ tan­ke­ren «Buganda» skal inn i. På bil­det, tatt 19. ja­nu­ar 1963, er ski­pet på vei fra Stord Verft og sle­pes inn Oslofjorden til Akers mek. Verk­sted. Om bare noen må­ne­der skal det le­ve­res til skips­re­der N.R. Bugge i Tønsberg, og enda et nytt norsk skip vil være klart for frakt­opp­drag på ver­dens­ha­ve­ne.

Fo­to­graf W.A., eier Norsk Tek­nisk Museum.

162 · 163

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 162

31.08.15 10:59

skipsfarteventyret-innmat-9788241911576-trykklar.indd 163

31.08.15 10:59