Skyldig

Page 1


Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2024

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign: Björk Bjarkadottir / Interface Media Sats ved forlaget

Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,8 Boken er satt med Sabon LT Pro 10,75

1. opplag 2024

ISBN: 978-82-419-6407-7

Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

JOSEF

1

#Gratulerer

Mathias står borte ved trappa og vinker, men jeg later som ingenting og sluker den tredje ølen i jakten på mot. Mot til å si noe smart til Ronja, som har begynt å flakke med blikket ved siden av meg. Hun sjekker telefonen to ganger i sekundet fordi jeg er en sånn fyr som aldri tør å gjøre det jeg egentlig har lyst til når ei jente som henne sitter ved siden av meg. Hun er så tett inntil at varmen fra lårene hennes gjør det nesten umulig å sitte stille. Jeg er ikke nervøs, akkurat, bare ufattelig treg. Det kommer ingen langt med på festene våre. Det er bare så vidt jeg har sett ei jente naken, og det var hun som slepte meg med inn på et rom, låste døra og kasta seg over meg. Så ringte mora hennes og sa hun satt i bilen utafor som avtalt, og nå hadde hun venta i en halvtime. Da ble jeg droppa øyeblikkelig. Jeg fikk et langt kyss og noe om «neste fest», men på neste fest hooka hun med noen andre. Så spennende var visst jeg.

«Snakkes, Josef.»

Ronja klapper meg på kneet før hun reiser seg og går mot kjøkkenet, der en klynge med jenter står og synger. Hvis hun hadde vært like hypp på meg som jeg er på henne, hadde hun definitivt ikke sagt «snakkes». Jeg leter ikke etter fast dame, liksom, men det er litt teit at

jeg bare stirrer på de jeg liker, og hooker med de som legger an på meg. Gutta har begynt å tyne meg, spesielt Mathias, som hooker med alt og alle i tilfelle det fører til noe mer. Kanskje jeg burde gjøre mer som ham.

«Josef!» Mathias står fortsatt ved trappa og veiver med armen mot meg igjen. Jeg plukker opp en ny øl og åpner den før jeg gidder å høre hva det er han vil. Mathias er alltid hakket for gira på fest, og han bare må henge med de rette folka. Det er både komisk og irriterende, men jeg lar ham holde på. Det er alltid noe action med Mathias. Før han ble skada, skåra han flere poeng enn nesten alle på basketlaget også, inkludert meg, enda han er den laveste av oss.

«Hva er det som er så viktig?» spør jeg og rekker den åpna boksen mot ham.

«Bli med her», sier Mathias og setter vekk boksen, før han drar meg med seg mot trappa. «I kveld har du flaks, ass.»

«Flaks?»

«Nå blir det endelig årnings», hvisker han ivrig.

«Hæ?»

«Kom igjen, jeg har ordna det.» Mathias haler meg opp trappa og rundt til neste avsats. To fra laget sitter og gamer i en sofa, og tre–fire andre henger over dem og roper hva de skal gjøre.

«Lat som ingenting», sier Mathias. «Hvis de der får med seg dette, havner du bakerst i køen.»

Før jeg rekker å spørre om hva han mener, er vi på toppen av trappa, oppe ved den utrolig fancy loftstua med utsikt over halve byen. Stua er tom, for i denne etasjen har ikke festen lov til å være. Alle vet at du må følge reglene hvis du skal få komme tilbake.

Mathias banker fire ganger på ei dør. Jonas åpner på gløtt.

«Kjapp dere», sier han.

Innafor døra er det nesten helt mørkt, og det stinker surt. Spy? Jeg skimter to skikkelser som lener seg mot den ene veggen; de hvite skjortene deres lyser opp som hodeløse spøkelser idet lysstrima fra døra sveiper over dem. Mathias står foran meg og sperrer for resten av utsikten.

«Å fy faen», stønner noen. «Herregud. Så deilig.»

Mer stønning, før det blir stille. Noen hoster. En annen begynner å le, høyt og skingrende.

Er det hasj? Jeg har for lite peiling, er ikke interessert i drugs. Kan jeg bare rygge ut av døra igjen med det samme? Her er det noe som ikke stemmer.

Det må være noe verre. Kanskje kokain? MDMA? Jonas har foreslått å prøve. Men folk gjemmer seg ikke bort for å røyke hasj på festene våre, da blir de aldri invitert igjen. Brede friker helt ut ved tanken på å få drugs på rullebladet. Så Jonas har ikke sagt noe mer om at hvitt pulver er tingen. Men en del digger å teste, og selv Mathias har røyka ute i den gamle lekestua hos

Brede. Det var Brede for drita til å få med seg.

«Flytt deg», sier Jonas bak oss. «Ikke en kjeft til noen», sier han til to som skubber seg vei forbi meg og smetter ut døra. Det er de to i hvit skjorte, jeg tror de går i klassen til Brede.

«Vil dere se varene først, eller?» sier Jonas. Jeg får en dytt i ryggen og stanger inn i Mathias. Han flytter seg, og plutselig står jeg foran ei seng. Ei lampe slås på. Jonas holder den i hånda, og det ser helt rart ut. Som om han skal vise oss en hemmelig vei i en skummel

film. «Har vel sett sånt før, dere to?» sier han. Mathias ler, men kommer ikke med noe svar. Han lager bare en kort vislelyd med munnen.

På senga ligger ei jente. Hun er naken. Nesten, i alle fall. Hun har skjørt og truse på den ene foten. BH oppe ved halsen. Hun spriker med beina, og det er en våt flekk på lakenet akkurat der. Der oppe. Oppe ved … «Pul meg, da», mumler jenta, nesten uhørlig. Hun ligger helt stille, med øynene lukka. Munnen er halvåpen og slapp. Hun er drita full. Hun er drita full, naken, i ei seng, omringa av kåte gutter som venter på tur. Eller er ferdig med tur. En fyr står borte ved veggen og knepper buksa, og da han snur seg mot oss og går mot døra, har han verdens største glis i fjeset. «Skynd deg ut, din kåting», sier Jonas og veiver med lampa. «Og zip it om dette, Alex. Ellers …»

Jeg får ølet langt oppi halsen. Øl og galle. Jeg griper hardt i armen til Mathias for ikke å brekke meg. Vi må ut. Nå. Dette er helt feil. Noen må kle på henne, få henne bort herfra.

Men jeg gjør ingenting. Jeg står stille og ser på puppene hennes. På den flate magen, på hoftebeina som stikker opp. Jeg må bare se mer, greier ikke snu meg bort. Jeg blir svimmel av å se på henne.

Jeg burde gå ut.

«Vil du ikke?» sier jenta, med høy stemme. Hun setter seg brått opp. «Jeg vil ha deg», sier hun og stirrer på meg. «Bare deg.» Det er ikke noe sløvt over henne lenger. Hun peker på meg. «Du er søt», sier hun, og stemmen hennes rasper. Så smiler hun, og jeg blir steinhard.

«Nå blir det endelig årnings på deg», hvisker Mathias ivrig og dytter meg enda nærmere senga. «Gratulerer med dagen på etterskudd!»

De plystrer lavt bak meg, og jenta smiler fortsatt.

Jeg går nærmere, skygger for lyset fra lampa, og hun strekker ut hånda mot meg, griper tak i skjorta mi og drar meg ned.

#Chat

Jonas: Våken?

Mathias: Nei.

Jonas: Har du sendt den til Brede?

Mathias: Ja da.

Jonas: Sett på den også, eller?

Mathias: Sett nok, haha.

Jonas: Din tur neste gang.

Mathias: Trengs ikke, ble med Lise hjem.

Jonas: Særlig.

Mathias: Eller var det Majken?

Jonas: Fylleløgn. Hun måtte skrubbe spyet ditt! B ikke happy.

Mathias: Hvem sladra?

Jonas: Du gikk rett på B med spy på jakka, din dust.

Mathias: Faen. Men fikk gjort jobben.

Jonas: Bra. Søndag hos B, da. Showtime.

Mathias: See ya.

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.