Hanna strøk fingeren over alrunens kroppslignende form: ansiktet, håret, armene og magen. Fnisende kilte hun rottråden som vokste ut mellom beina. Det var ikke vanskelig å se hva den lignet på. Det var vel denne hun måtte ta en bit av, siden det var et kjærlighetsbrygg? Hun satte tuppen av tollekniven mot enden av rottråden og gjorde et rent snitt. Det gikk en skjelving gjennom alrunen. Følte den smerte? – Unnskyld, sa hun. – Men jeg trenger den mer enn du.
VI GM O STAD B JO R K E .N O ISBN 978-82-419-6310-0
Solens sønn er første bok i trilogien ISFOLKETS FORBANNELSE
:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<
HILDE SUSAN
JÆGTNES
foto: thomas brun ntb kommunikasjon
HILDE SUSAN
Hanna er en av Isfolkets mest myteomspunne og frykt ede skikkelser. Hvordan ble hun slik? Som en av slektens rammede er Hanna født med fysiske særtrekk og spesielle evner. Hun er vrang og hissig, men også vitebegjærlig og livstørst. Og så vil hun så gjerne elske og bli elsket. Når hun forelsker seg i høvdingsønnen Emil, ønsker hun mest av alt å være normal. Samtidig ankommer en fremmed fra nord. Onde ting begynner å skje, og Hanna blir dratt inn i den fremmedes uhyggelige planer. Nå må hun finne ut hvem hun vil kjempe for – og hva slags menneske hun vil være.
JÆGTNES
SAGAEN OM ISFOLKET skaffet Margit Sandemo millioner av lesere i mange land. Serien ble utgitt i perioden 1982–1989 og består av 47 bøker.
HISTORIEN OM HANNA OG ARVEN ETTER TENGEL DEN ONDE
;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:
MARGIT SANDEMO (1924–2018) beskrev seg selv som «en bonde i litteraturens utmark». Av andre ble hun kalt alle romanserieforfatteres mor, og det var fremfor alt den legendariske SAGAEN OM ISFOL KET som ga henne denne tittelen. Serien forteller om Isfolkets slekt fra slutten av 1500-tallet og frem til 1961. Isfolket lever under en forban nelse, som begynte med forfaderen Tengel den onde. I hver generasjon blir en person rammet av forban nelsen, noe som innebærer at han eller hun vil tjene det onde. De som er rammet, kjennetegnes ved sine gule, katteaktige øyne, og mange av dem er født med deformerte skuldre – skulderbladene vender oppover i en spiss. Noen av de ram mede har et heslig utseende, mens andre er særdeles vakre. Felles for dem alle er at de har magiske evner og er født med en iboende ondskap. Enkelte av dem velger å undertryk ke og kjempe mot ondskapen, mens andre lar seg styre av den.
;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:
:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<
HILDE SUSAN JÆGTNES (f. 1973) er utdannet skuespiller og musiker, har en bachelorgrad i statsvitenskap og en mastergrad i manus skriving for film og TV. Hun skriver prosa, filmmanus, poesi og essays. Jægtnes har blant annet vært med på å skrive manus til spillefilmene Alt det vakre, Hjertestart og Alle utlendinger har lukka gardiner. I 2021 ga hun ut romanen Jeg grunnla De forente stater, som ble nominert til Brageprisen. Hilde Susan Jægtnes leste SAGAEN OM ISFOLKET som tenåring og omtaler seg selv som stor-fan. Med ISFOLKETS FORBAN NELSE har Jægtnes trådt inn i Margit Sande mos univers. Solens sønn er en frittstående forløper til SAGAEN OM ISFOLKET og den første boken i en trilogi. I Solens sønn tas leserne med til Isfolkets dal og møter heksen Hanna som ungjente.
62162 Isfolkets forbannelse 1 - Solens sønn – s. 1
17.01.2024 10:34
62162 Isfolkets forbannelse 1 - Solens sønn – s. 2
17.01.2024 10:34
Hilde Susan Jægtnes
Solens sønn
62162 Isfolkets forbannelse 1 - Solens sønn – s. 3
17.01.2024 10:34
Copyright © Vigmostad & Bjørke AS 2024 Med tillatelse fra Margit Sandemos etterlatte er Solens sønn basert på flere av karakterene i Sagaen om Isfolket-serien. Grafisk produksjon: Type-it AS, Trondheim Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Forfatterportrett: Thomas Brun NTB Kommunikasjon Papir: 70 g Holmen Book Cream Boken er satt med 11/14,5 pkt. Sabon LT Pro Trykk og innbinding: ScandBook 1. opplag ISBN 978-82-419-6310-0 Spørsmål om denne boken kan rettes til Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 E-post: post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Kopiering i strid med norsk lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
FSC English C021394 New MIX Paper Landscape BlackOnWhite
62162 Isfolkets forbannelse 1 - Solens sønn – s. 4
17.01.2024 10:34
1
Solskiven hang høyt på himmelen og skar i øynene. Nok en gang lurte Emil på hvorfor det var så vanskelig å se rett på solen. Den hang jo der og bød seg frem – hvorfor måtte den straffe nysgjerrige unge menn med kortvarig blindhet? Moren hadde sagt at det var dårskap å stirre på solen, fordi lyset var det tredje Gud hadde skapt etter himmelen og jorden, og som derfor sto over menneskene i rang. – Men var det ikke først på den tredje dag at Gud skapte solen, hadde Emil spurt. – Etter de grønne vekstene? Det står i Første mosebok at den ble skapt «til å skille dagen fra natten». Så hva var det første lyset Gud snakket om da han sa «Det bli lys»? – De fromme vender blikket mot jorden, hadde mor svart, som alltid når han spurte for vanskelig. Akkurat i dette tilfellet var det et godt råd. For å skåne synet vendte han oppmerksomheten mot det tykke sivet som vokste rundt innsjøen. Han og broren fisket på vestbredden, lengst unna bebyggelsen i bjørkeskogen på sørsiden av dalen. Akkurat som de fleste som bodde her, hadde Emil aldri vært borte herfra. For ham var dalen like mye et tukthus som et tilfluktssted. Men på en sommerdag som 5
62162 Isfolkets forbannelse 1 - Solens sønn – s. 5
17.01.2024 10:34
denne var det umulig ikke å bli grepet av hvor vakker den var. Solen fikk de gule smørblomstene til å blinke som små lys. Det slo Emil at uten solen ville ikke Guds skaperverk vært synlig for menneskene. Han smilte ved tanken på Gud som viste frem hva han hadde gjort, for å få ros, som han selv når han hadde skåret ut noe i tre. En plaskende lyd fikk Emil til å se opp. Storebror Finn Torstein, som sto på kne og gravde etter makk, pekte mot tjernet. – Så du det? ropte han. Noe brøt vannflaten. Et hode dekket av brannrødt, sammenfiltret vått hår. Utstående ører. Skjeve, gule øyne plirte mot dem. Lyserøde nesebor spilte idet de trakk inn luft. Finn Torstein, som de fleste kalte Finno, rygget og trakk håndøksen ut av beltet. – Tvi, det er Nøkken! freste han og spyttet i bakken. Emil ble stående fastfrosset mens skapningen gled nærmere. Så redd han hadde vært for de underjordiske da han var liten. Så sterkt han hadde ønsket å møte dem da han var ung. Og nå … var det virkelig sant? Skjedde det endelig – i fullt dagslys? – Vik fra meg! ropte Finno. Skapningen hadde nådd bredden, og steg opp. Guttene så nå at det ikke var Nøkken, men Hanna Brunodatter – splitter naken. I likhet med guttene hadde ungmøya nylig lagt barndommen bak seg, men hun viste seg sjelden blant folk etter at hun gjorde seg uønsket i høvdingens hus for mange år siden. Hanna prøvde å dekke til seg med hendene, men kunne 6
62162 Isfolkets forbannelse 1 - Solens sønn – s. 6
17.01.2024 10:34
ikke skjule at vannet sildret nedover fyldige bryster og gjorde små buer rundt de rosa brystvortene. En klynge med føflekker under navlen pekte mot den rødlige busken mellom lårene – som et stjernebilde, syntes Emil. Hun var lav, men kroppen så sterk ut. Beina sterke og rette. Huden så lys at den nesten var gjennomsiktig. Det krusete håret lå i våte floker over unormalt spisse skuldre. Et skred av lyse fregner raste nedover ansiktet. Øynene var ravgule som på en katt. De lyste mistenksomt mot guttene. Men det var munnen som stjal Emils oppmerksomhet. Stor og sulten, med et eggende mellomrom mellom fortennene. Hun hadde noe ved seg som virket dyrisk. Skikkelsen utstrålte sinne og trass. Men det var noe ensomt der også. Emil smilte til henne. Hun blunket overrasket og strøk en hårtjafs bort fra pannen. Finno murret. – Guløyde misfoster! Hun skremmer vekk fisken. Et drag av smerte fløy over ansiktet hennes, avløst av raseri. Øynene hennes smalnet mot Finno. – Hvorfor står du på en maurtue? sa hun. Finno så ned, og skvatt da han oppdaget at føttene var plantet i en enorm maurtue. Rødbrune pissemaur myldret oppover leggene. Flere smatt inn under buksene. – Au! ropte han mens maurene bet hull i den spenstige ungdomshuden. Han snublet bakover og falt, mistet øksen. Maurene rykket frem og nådde overkroppen, halsen, kinnene. – I svarte gamperæv! hylte han ukontrollert. Han stavret seg på beina og styrtet mot bjørkeskogen. 7
62162 Isfolkets forbannelse 1 - Solens sønn – s. 7
17.01.2024 10:34
Emil stirret på stedet der Finno hadde stått. Han kunne ikke se noen maurtue. Hanna grep en linserk i gresset og trakk den på seg. Så slengte hun en grov kjole over. Emil kikket høvisk en annen vei mens hun kledde på seg. Blikket hans falt på en kraftig rot, som lå i gresset noen alen unna. Den var på størrelse med en lang mannshånd og festet til en lærrem. Ut fra stammen strakte det seg forgreininger formet som to armer og to bein med fingre og tær, og den hadde noe som så ut som hårtjafser på hodet. Det lille «ansiktet» manglet øyne, men hadde en fordypning lik en åpen munn. En tynn lærreim var festet til den. Emil løftet roten og strøk undrende over den. Varsomt berørte han rottrådene som lignet fingre, og grøsset idet rotens negler skrapte mot fingertuppene hans. Selvfølgelig hadde den ikke noe ansikt. Allikevel følte Emil seg betraktet – og vurdert. Som om roten lurte på hvem han var for en. Brått slapp han den. Hadde den ikke rørt på seg, liksom krøket seg sammen? Han tok et par skritt tilbake med blikket festet på roten. Nå lå den stille i gresset. – Unnskyld, mumlet han. Hanna gikk mot Emil, som rygget unna. Hun spente et livstykke rundt magen, rasket til seg roten og hengte den rundt halsen. Emil klarte ikke la være å stirre. – Hva er det der? Hanna satte de gule øynene i ham. – Det raker deg ikke. – Er den levende? Hanna fnøs. 8
62162 Isfolkets forbannelse 1 - Solens sønn – s. 8
17.01.2024 10:34
– Spørs hva du mener. – Nei, det kjentes bare sånn. Hanna stivnet. – Tok du på den? Emil nikket. – Jeg visste ikke at den var din, beklager. – Folk har dødd for mindre, sa hun tonløst. Så gikk hun med raske steg inn i skogen. Emil strøk de lysebrune lokkene vekk fra den svette pannen og rettet ryggen. Irritasjonen over at han måtte bære Finnos fiskeutstyr ble døyvet av nysgjerrighet. Synet av den nakne kroppen hennes hadde etset seg fast i sinnet hans. Den bløte huden. Munnen. De rosa brystvortene … – Vi sees, ropte han. – Det tviler jeg på, høvdingsønn, sa hun og forsvant inn i skogen.
62162 Isfolkets forbannelse 1 - Solens sønn – s. 9
17.01.2024 10:34
Hanna strøk fingeren over alrunens kroppslignende form: ansiktet, håret, armene og magen. Fnisende kilte hun rottråden som vokste ut mellom beina. Det var ikke vanskelig å se hva den lignet på. Det var vel denne hun måtte ta en bit av, siden det var et kjærlighetsbrygg? Hun satte tuppen av tollekniven mot enden av rottråden og gjorde et rent snitt. Det gikk en skjelving gjennom alrunen. Følte den smerte? – Unnskyld, sa hun. – Men jeg trenger den mer enn du.
VI GM O STAD B JO R K E .N O ISBN 978-82-419-6310-0
Solens sønn er første bok i trilogien ISFOLKETS FORBANNELSE
:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<
HILDE SUSAN
JÆGTNES
foto: thomas brun ntb kommunikasjon
HILDE SUSAN
Hanna er en av Isfolkets mest myteomspunne og frykt ede skikkelser. Hvordan ble hun slik? Som en av slektens rammede er Hanna født med fysiske særtrekk og spesielle evner. Hun er vrang og hissig, men også vitebegjærlig og livstørst. Og så vil hun så gjerne elske og bli elsket. Når hun forelsker seg i høvdingsønnen Emil, ønsker hun mest av alt å være normal. Samtidig ankommer en fremmed fra nord. Onde ting begynner å skje, og Hanna blir dratt inn i den fremmedes uhyggelige planer. Nå må hun finne ut hvem hun vil kjempe for – og hva slags menneske hun vil være.
JÆGTNES
SAGAEN OM ISFOLKET skaffet Margit Sandemo millioner av lesere i mange land. Serien ble utgitt i perioden 1982–1989 og består av 47 bøker.
HISTORIEN OM HANNA OG ARVEN ETTER TENGEL DEN ONDE
;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:
MARGIT SANDEMO (1924–2018) beskrev seg selv som «en bonde i litteraturens utmark». Av andre ble hun kalt alle romanserieforfatteres mor, og det var fremfor alt den legendariske SAGAEN OM ISFOL KET som ga henne denne tittelen. Serien forteller om Isfolkets slekt fra slutten av 1500-tallet og frem til 1961. Isfolket lever under en forban nelse, som begynte med forfaderen Tengel den onde. I hver generasjon blir en person rammet av forban nelsen, noe som innebærer at han eller hun vil tjene det onde. De som er rammet, kjennetegnes ved sine gule, katteaktige øyne, og mange av dem er født med deformerte skuldre – skulderbladene vender oppover i en spiss. Noen av de ram mede har et heslig utseende, mens andre er særdeles vakre. Felles for dem alle er at de har magiske evner og er født med en iboende ondskap. Enkelte av dem velger å undertryk ke og kjempe mot ondskapen, mens andre lar seg styre av den.
;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:
:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<:;<
HILDE SUSAN JÆGTNES (f. 1973) er utdannet skuespiller og musiker, har en bachelorgrad i statsvitenskap og en mastergrad i manus skriving for film og TV. Hun skriver prosa, filmmanus, poesi og essays. Jægtnes har blant annet vært med på å skrive manus til spillefilmene Alt det vakre, Hjertestart og Alle utlendinger har lukka gardiner. I 2021 ga hun ut romanen Jeg grunnla De forente stater, som ble nominert til Brageprisen. Hilde Susan Jægtnes leste SAGAEN OM ISFOLKET som tenåring og omtaler seg selv som stor-fan. Med ISFOLKETS FORBAN NELSE har Jægtnes trådt inn i Margit Sande mos univers. Solens sønn er en frittstående forløper til SAGAEN OM ISFOLKET og den første boken i en trilogi. I Solens sønn tas leserne med til Isfolkets dal og møter heksen Hanna som ungjente.