FØRST KUNNE JEG IKKE
Først kunne jeg ikke snakke.
Så sa jeg et ord
ingen hadde hørt. Det er her
alt sammen, alt jeg vil si.
Hele skogen er full av bare mine ord.
DET ER HJULENE SOM SYNGER
Fortere, raskere, ikke stans, vi er ikke ferdige, full fart utfor, så deilig
endelig slippe alt, synge sånn bare vi kan synge, du må ikke bremse, bakken er lang, slipp
du også, det er lov, kjenn, det er sant, sangen er ikke slutt før vi er framme.
HVEM PASSER PÅ MÅNEN,
OG HVORFOR KAN VINDEN SNAKKE?
Høstens vakreste diktbok tar barnas undring på alvor og vil gi gode lesestunder for store og små.
«Jeg snakker ikke tungt», sa Gaute Heivolls datter på vei gjennom skogen til barnehagen. Og med det ble ideen til denne diktsamlingen født. Hvert dikt tar utgangspunkt i fireåringens undring og utsagn og danner rammen for en høytlesningsbok både barn og voksne vil kjenne seg igjen i.
Med Øyvind Torseters unike strek er dette en gavebok til alle som tar barn på alvor – og som selv er barn.