Forord Fugler kan du kikke på overalt, fra byen til den villeste villmark, i kulturlandskap, på fjell, ved kyst og i hager og parker.Våren og forsommeren er kanskje den beste tiden å studere fuglene, da hører du fuglesang hvor du enn er. Dette er en viktig tid for fuglene, for hekkesesongen starter nå med reirbygging og egglegging.Vår og høst trekker mange av de hekkende artene våre nordover eller sørover, mange flyr flere tusen kilometer. På disse ferdene lander fuglene på spesielle rasteplasser som er ypperlige for fuglekikking. Noen arter overvintrer. Mange av disse kan du observere på fuglebrett og fôringsplasser. I Norge er det observert over 450 fuglearter. De fleste observasjonene skjer i forbindelse med fugletrekket vår og høst. Mange av disse artene lever normalt ikke i Norge. Her i landet er det registrert 260 hekkende arter, og av dem hekker 235 regelmessig. I denne felthåndboka har vi plukket ut 63 av de vanligste fugleartene våre. De presenteres alle med en lettfattelig tekst og ett eller flere foto. I tillegg har vi tatt med foto av 46 forvekslingsarter, slik at det til sammen er foto av 109 arter i boka. Vi har forsøkt å tilpasse denne boka til både barn og voksne som har lyst til å bli mer kjent med de vanligste fuglene våre. De ulike fugleartene er beskrevet på en enkel måte. Sammen med bildene vil det være forholdsvis enkelt å finne fram til riktig art. Vårt ønske er at boka kan bidra til en mer spennende tur ut i naturen for både barn og voksne. For den mer avanserte fuglekikkeren anbefaler vi større oppslagsverk. I boka er brukt 2 symboler:
for hannfugl og
for hunnfugl.
En takk til Ståle Dahlberg som har vært fagkonsulent for boka.
FORORD
1
Storskarv Navn Utseende
TOPPSKARV (Phalacrocorax aristotelis)
Ca. 73 cm. Helt svart (grønnsvart) med lang hals og topp på hodet i april–mai. Ungfugl mørkebrun overside, lysebrun under og hvitaktig hake. Utbredelse Vestlandet, hele kysten opp til Vardø i Finnmark. Stand- og streiffugl. Lokalitet Kystfugl. Øyer med grotter, steinurer og bratte fjellsider. Ses vinterstid utenfor kyststrøkene våre. Sang Hese grynt og hvesing ved reirplassen. Hekking Ruger i kolonier. 3–6 lyst blågrønne egg med gulhvit kalkskorpe i april. Reir av tang og gress. Føde Fisk. Forvekslingsart Storskarv er større (ca. 90 cm) og har hvitaktig hake og kinnparti. Ellers mer blåsvart fjærdrakt.
2
SKARVER
Navn
HEGRE (Ardea cinerea)
Utseende
Ca. 100 cm. Lang hals og lange bein. Grå overside. Hvitt hode med svart øyestripe. Halsen i s-form under flukt. Utbredelse Langs hele norskekysten. Noen kolonier i innlandet på Østlandet. Stand- og streiffugl. Lokalitet Langs kysten, innsjøer og elver. Sang Hest, kraftig, kræiik.Ved reiret også klapring med nebbet. Hekking Hekker i kolonier i trær eller fjellvegger. Reir av kvister og strå. 4–6 blågrønne egg i mars–mai. Føde Fisk, amfibier, mus og rotter. Forvekslingsart Trane, se side 20.
STORKEFUGLER
3
Knoppsvane Navn
SANGSVANE (Cygnus cygnus)
Utseende Utbredelse
150 cm lang. Hvit med lang hals, gult og svart nebb. Hekker sparsomt i Sør-Norge.Vanligere i Troms og Finnmark.Trekkfugl, mange overvintrer i åpne elver og vassdrag sør i landet, noen trekker til kysten. Lokalitet På bortgjemte myrer med vann, i furu- eller bjørkeskog. Sang Trompetlignende låt. Hekking 4–8 skittenhvite egg i mai–juni. Reir på tue i myr eller på holme. Reiret er laget av blader, kvister, jord og mose. Føde Vannplanter og smådyr. Forvekslingsart Knoppsvane som har s-formet hals, oransje nebb med svart knøl.Vanligst i Sør-Norge.
4
ANDEFUGLER
Navn
GRÅGÅS (Anser anser)
Utseende
Ca. 80 cm. Grå- og brunspraglet med rosa bein. Nebbet oransje med hvitt på tuppen. Utbredelse Langs hele norskekysten. Lokalitet Kyststrøk med øyer.Trekkfugl. Sang Nasal kakling som ligner tamgjess. Hekking Reir på bakken, av mose, gress og dun. 5–8 skittenhvite egg i april–mai. Føde Gress og planter.Vegetabilsk føde. Forvekslingsart Sædgås som har mørkere hode og hals og oransje/røde bein.
ANDEFUGLER
5
Hvitkinngås Navn
KANADAGÅS (Branta canadensis)
Utseende
Europas største gås, ca. 100 cm. Brun rygg, lyst bryst, svart hals og hode. Hvit kinnflekk. Utbredelse Sør-Norge og helt til Nordland. Lokalitet Innført art fra Nord-Amerika.Tjern og innsjøer, som gjerne grenser til myrer.Trekkfugl, men mange overvintrer. Sang Dobbelt trompetstøtlignenede, ah-honk. Hekking Reir på bakken fôret med gress og dun. 5–8 skittenhvite egg i april. Føde Gress og planter.Vegetabilsk føde. Forvekslingsart Hvitkinngås har grå rygg, skarp kontrast mellom svart bryst og hvit buk og større hvit kinnflekk.
6
ANDEFUGLER
Brunnakke Navn
STOKKAND (Anas platyrhynchos)
Utseende
Ca. 57 cm. Hannen har glinsende, svartgrønt hode med smal, hvit halsring. Hunnen brunspraglet. Begge har blått vingespeil. Utbredelse Hele landet. Stand- og streiffugl. Lokalitet Nesten alle slags vannbiotoper. Sang Hunnen snadrer høylydt raab-rab-rab. Hannen stillferdig reeb. Hekking Reir av mose, lyng, gress og fjær. Kan ligge et stykke fra vannet. 8–15 grågrønne egg i april–mai. Føde Gress, planter, insekter, snegler osv. Forvekslingsart Stokkandhunnen kan forveksles med hunnfuglen til brunnakke (mørkere), snadderand (hvitaktig buk), stjertand (lang spiss stjert) og krikkand (mye mindre).
ANDEFUGLER
7
Navn
ÆRFUGL (Somateria molissima)
Utseende
Ca. 63 cm.Tung kropp med langstrakt hodeprofil. Hannen svart underside og hvit rygg. Svart isse med lysegrønne flekker bakpå. Hunnen brun med tette tverrstriper i svart. Brunt hode. Utbredelse Hele norskekysten. Lokalitet Langs kysten. Stand- og streiffugl. Sang Hannen et høyt a-oh, hunnen et kor-r-r. Hekking Reir på bakken fôret med dun. 3–7 grågrønne egg i april–mai. Føde Blåskjell, krepsdyr, pigghuder og fisk. Forvekslingsart Praktærfuglhannen har stor, gulrød panneknute og blågrått hode. Hunnen svært lik, men har mer rødbrun fjærdrakt, og hodeprofilen er mindre flatpannet.
8
ANDEFUGLER
Toppand Navn
KVINAND (Bucephala clangula)
Utseende
Ca. 46 cm. Hannen svart og hvit. Svart hode med hvit kinnflekk. Hunnen brunt hode med hvit halsring, ellers gråspraglete. Begge et trekantformet hode. Utbredelse Vanlig i skogtrakter over hele landet. Lokalitet Ferskvann.Trekkfugl, noen overvintrer langs kysten. Sang Hannen et hest kvi-rikk og hunnen et grovt kerr. I flukt en hvinende låt. Hekking Hekker i hule trær eller fuglekasser. 7–12 blågrønne egg i april–mai. Føde Små fisk, insekter, vanndyr. Forvekslingsart Toppand, noe mindre med topp på hodet. Hunnen brun.
ANDEFUGLER
9
Navn
LAKSAND (Mergus merganser)
Utseende
Ca. 65 cm. Langstrakt, strømlinjeformet kropp.Tynt rødt nebb. Hannen svart hode og rygg, ellers hvit. Hunnen har rødbrunt hode, hvit strupeflekk og er ellers blågrå. Utbredelse I hele landet, tilknyttet vann. Lokalitet Finnes som oftest ved ferskvann, men også på øyer ved kysten.Trekkfugl, noen overvintrer. Sang Hannen skurrende dorr-dorr. Hunnen knurrende kerr. Hekking Hekker helst i hule trær eller fuglekasser. 8–10 kremgule egg i april–mai. Føde Fisk. Forvekslingsart Siland. Hann og hunn har tydelig nakketopp. Litt mindre.
10
ANDEFUGLER
Kongeørn Navn
HAVØRN (Haliaeetus albicilla)
Utseende
Vår største rovfugl. Opptil 100 cm lang. Opptil 2,5 m vingespenn.Voksne har lysebrunt hode, gult nebb og kileformet hvit hale. Ungfugl har et mørkere preg med brunt hode og brun hale. Utbredelse Norskekysten, Sogn og Fjordane til Varanger. Stand- og streiffugl. Lokalitet Knyttet til kysten, helst kuperte områder. Sang Kraftig lyd, kli-kli-kli. Hekking 2–3 hvite egg i mars–april. Reir oftest på berghylle, men også i trær. Bygges av kvister, gress og lyng. Føde Sjøfugl, fisk og åtsler. Forvekslingsart Kongeørn, tverrskåret stjert.Voksen fugl helt brun. Ungfugl hvite felt på underside og hvit stjert med svart bånd ytterst.
ROVFUGLER
11
Fjellvåk Navn
MUSVÅK (Buteo buteo)
Utseende
Ca. 53 cm. Overveiende brun med hvitflekket underside. Brede vinger, bred, avrundet hale. Utbredelse Vanlig. I lavlandet helt opp til Nord-Trøndelag. Lokalitet Åpent skogsterreng ved dyrket mark. Myrer og sletteland. Trekkfugl. Sang Høyt mjauende og langtrukkent hiæææ. Hekking Reir i trær, laget av kvister. 2–5 grå, mørkebrunflekkede egg. Føde Mus, reptiler, amfibier og insekter. Kan spise åtsler. Forvekslingsart Fjellvåk er lysere på undersiden med to markerte svarte flekker.Vepsevåk har smalere vinger og stjert, mens kongeørn er vesentlig større.
12
ROVFUGLER
Spurvehauk
Navn
HØNSEHAUK (Accipiter gentillis)
Utseende
55–65 cm. Hunnen større enn hannen. Ryggen forholdvis mørk. Hvit stripe over og bak øyet. Undersiden gråhvit med tette brune tverrstriper. I flukt korte, runde vinger med lang hale. Hvite undre haledekkfjær. Utbredelse Fåtallig over hele landet. Lokalitet Helst gammel skog. Stand- og streiffugl. Sang Ved reiret høres et skarpt varslende kekk-kekk-kekk. Hekking Hekker i trær. Reir laget av kvister, pyntet med friskt bar. 2–5 lyst blågrønne egg i april–mai. Føde Mindre pattedyr og fugler. Også åtselseter. Forvekslingsart Spurvehauken er veldig lik, men mindre og spinklere.
ROVFUGLER
13
Vandrefalk Navn
TÅRNFALK (Falco Tinnunculus)
Utseende
Ca. 35 cm. Spisse vinger, «stiller» ofte i lufta, svart mustasjeflekk. Hannen har kastanjebrun overside og gulbrun underside, med svarte flekker. Hode, overgump og hale er grå. Hunnen har rustbrun overside med tverrstriper og tverrbåndet, rustbrun hale. Utbredelse Mindre vanlig. Spredt over hele landet, få forekomster lengst nord.Trekkfugl. Lokalitet Vanligst i høyereliggende bjørk og barskog. Sang Skriker gigg-gigg-gigg ved reiret. Hekking Bruker gamle reir etter kråkefugl eller rovfugl. Både i trær og fjell. 3–6 egg, gulhvite med mørkebrune flekker i maijuni. Føde Smågnagere, noe insekter. Forvekslingsart Vandrefalk har svart hette med kraftig mustasjeflekk og er kraftigere bygd. Dvergfalk mye mindre, «stiller» ikke.
14
ROVFUGLER