Ville vekster for hager og grøntanlegg

Ingvild Austad

Denne boken viser deg hvordan du kan bruke viltvoksende norske planter på nye måter.

150 av våre vakreste og mest brukervennlige arter blir utførlig beskrevet.

Det er spennende å sanke planter, plantedeler og frø fra naturen og drive frem egne planter.

I større skala kan disse artene benyttes i reparasjon av landskap og for å gi varierte grøntanlegg.

Forfatterne er noen av landets fremste fagfolk: Ingvild Austad er landskapsarkitekt og vegetasjonsøkolog, Leif Hauge er vegetasjonsøkolog, Alf Ivar Oterholm er landskapsarkitekt, Leif Ryvarden er botaniker og Nils Skaarer er landskapsarkitekt.

www.vigmostadbjorke.no ISBN 978-82-419-1217-7

Ingvild Austad

Leif Hauge Alf Ivar Oterholm Leif Ryvarden Nils Skaarer

Alf Ivar Oterholm Leif Ryvarden Nils Skaarer

Ville vekster for hager og grøntanlegg

Ville planter er tilpasset norsk klima og jordsmonn. Om du vil bruke dem i hage- eller grøntanlegg, er mulighetene mange: Det finnes frodige klatreplanter med duftende blomster, urter og gress kan gi et vakkert bunndekke.

Mange planter har helt spesielle farger og frukter, andre kan brukes som krydder- og matplanter.

Leif Hauge

Ville vekster for hager og grøntanlegg

Ville vekster for hager og grøntanlegg

Ingvild Austad Leif Hauge Alf Ivar Oterholm Leif Ryvarden Nils Skaarer

Ville vekster for hager og grøntanlegg

kk.

Foto s. 2: Rosenrot har en karakteristisk vekstform som kommer særlig godt frem når planten blomstrer.

r om

m-

-

eil

d,

4).

Copyright © Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2017 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats: Millimeterpress Omslagsdesign: Millimeterpress Omslagsfoto: Leif Hauge Papir: 150 g Arctic silk Boken er satt med Scala/Clan 1. opplag 2017 ISBN: 978-82-419-1217-7 Nils Skaarer har mottatt støtte fra Det faglitterære fond til arbeidet med boken.

Miljødirektoratet har bevilget midler til arbeid med boken og til trykking.

Hageselskapet har, via Olaf Billes legat, bidratt med midler til trykking.

Spørsmål om denne boken kan rettes til Forlaget Vigmostad & Bjørke AS Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 Eller e-post til post@vigmostadbjorke.no www.vigmostadbjorke.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering som er inngått med Kopinor.

Forord

Parker og hager gir oss opplevelser og rekreasjon, og er kjent fra de eldste kulturer. Foredling, utplanting og forsøk med arter med ulike bruksegenskaper og frostherdighet har foregått som en naturlig del av utviklingen av hagebruket og landskapsarkitekturen. I dag er det derfor et stort utvalg av hage- og grøntanleggsplanter å få kjøpt i planteskoler, gartnerier og hagesentre. Dette er arter som blir mye brukt, og som vi har lært å sette pris på.

Men enkelte hageplanter kan fortrenge stedegne arter og påvirke våre naturtyper på en uheldig måte. Samtidig har mange av våre viltvoksende arter fått stadig færre voksesteder og dårligere utviklingsmuligheter på grunn av omfattende arealbruksendringer som utbygging og gjengroing, i tillegg til forurensing.

De store utfordringene som norsk natur står overfor med klimaendringer, spredning av fremmede arter og tap av naturlige voksesteder, gjør at viltvoksende materiale kan få en viktig rolle i offentlige grøntanlegg og private hageanlegg i årene som kommer. Større bruk av viltvoksende, helst stedegne arter vil være et miljøvennlig og fremtidsrettet tiltak,

og kan i tillegg skape variasjon mellom regioner og styrke et steds identitet.

Denne boken er et forsøk på å øke interessen for bruk av viltvoksende arter hos både hageeiere, landskapsarkitekter, planteskole- og anleggsgartnere, parkforvaltere og offentlige etater. Boken er lagt opp populærvitenskapelig med mange illustrasjoner, men gir også faglige råd blant annet om hvordan biologisk mangfold i hager og parker kan økes, hva vi må passe på, og hvordan boken kan brukes.

Hovedtyngden av boken er viet et utvalg på 150 viltvoksende arter som vi mener bør ha gode forutsetninger som hage- og grøntanleggsplanter.

Faglig utviklingssenter for grøntanleggsbransjen (FAGUS) ved Maria Fall har fungert som prosjektleder for arbeidet sammen med Ingvild Austad, Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Sogndal, Trondheim, Oslo, Rakkestad, oktober 2016 Ingvild Austad, Leif Hauge, Alf Ivar Oterholm, Leif Ryvarden, Nils Skaarer

Ville vekster

5

Innhold Bruk av boken ......................................9 Hage- og grønnplanlegging med ville vekster .................................13 Ville vekster som hageplanter ............17 Stell og vedlikehold ............................ 23 Hvor kan jeg få tak i planter? ............ 27 Planter, jord og klima ........................29 Vår sårbare natur ................................33 Bevaring av biologisk mangfold i Norge .................................................37 Litt hagehistorie ................................. 41 Det historiske kulturlandskapet........ 47 Muligheter og tiltak ............................53 Plantene ...............................................57

PL ANTENE Bregner Hestespreng ...................................... 60 Strutseving ......................................... 61 Skogburkne ........................................62 Fugletelg ............................................. 63 Ormetelg.............................................64 Taggbregne ......................................... 65 Hengeving ......................................... 66 Bjørnekam ..........................................67 Sisselrot ..............................................68 Bartrær Barlind ................................................70 Einer ....................................................71

6

Ville vekster

Vintergrønne løvtrær og lyng Kristtorn ............................................. 72 Finnmarkspors....................................73 Melbær ................................................ 74 Røsslyng ..............................................75 Tyttebær ..............................................76 Blokkebær ........................................... 77 Krekling ..............................................79 Løvfellende busker og trær Istervier...............................................80 Selje..................................................... 81 Heivier (krypvier) ...............................82 Myrvier (sølvvier) ............................... 83 Osp ......................................................84 Pors ..................................................... 85 Bjørk.................................................... 87 Hengebjørk.........................................88 Hassel .................................................89 Alm .................................................... 90 Nyperose ............................................. 93 Rogn....................................................94 Hagtorn .............................................. 95 Hegg ...................................................97 Slåpetorn ............................................98 Lind .................................................... 99 Tysbast ...............................................101 Tindved ............................................. 102 Liguster ..............................................103 Korsved ............................................. 104 Leddved............................................. 105

Klatreplanter Humle...............................................106 Bergflette .......................................... 107 Vivendel ............................................109 Urter og gress Fjellsyre .............................................110 Fjærekoll .............................................111 Engtjæreblom .................................... 112 Hanekam ........................................... 113 Rød jonsokblom ................................114 Silkenellik .......................................... 115 Hvit nøkkerose .................................. 117 Bekkeblom.........................................118 Ballblom ............................................119 Trollbær ............................................ 120 Tyrihjelm ........................................... 121 Blåveis ............................................... 122 Hvitveis ..............................................123 Gulveis .............................................. 124 Mogop ................................................125 Kubjelle ............................................. 126 Engkarse ............................................127 Rosenrot ........................................... 129 Hvitbergknapp ..................................130 Bitterbergknapp ................................ 131 Broddbergknapp ...............................132 Bergfrue ............................................. 133 Nyresildre ..........................................134 Maigull............................................... 135 Knollmjødurt .................................... 136

Enghumleblom ..................................137 Reinrose ............................................. 138 Myrhatt .............................................. 139 Fjellmarikåpe ....................................140 Marikåpe. ............................................141 Blodtopp ............................................ 143 Skogkløver .........................................144 Vanlig tiriltunge ................................ 145 Rundbelg ...........................................146 Skogvikke .......................................... 147 Vårerteknapp .....................................148 Skogflatbelg .......................................149 Gjøkesyre ............................................ 151 Blodstorkenebb ................................. 152 Skogstorkenebb..................................153 Engstorkenebb .................................. 154 Strandvortemelk ................................155 Firkantperikum ..................................157 Vanlig stemorsblom.......................... 158 Skogfiol .............................................. 159 Kattehale ............................................ 161 Karve ..................................................162 Kvann ................................................. 163 Kusymre ............................................164 Marianøkleblom ................................ 165 Fredløs .............................................. 166 Gulldusk ............................................167 Søterot................................................168 Bukkeblad ......................................... 169 Myske.................................................170 Fjellflokk .............................................171

Forglemmegei (minneblom) ............ 172 Jonsokkoll ...........................................173 Dragehode ......................................... 174 Bergmynte .........................................176 Timian ............................................... 177 Mørkkongslys .................................... 178 Revebjelle...........................................179 Kongsspir ..........................................180 Dunkjempe ........................................181 Moskusurt .........................................182 Vendelrot ........................................... 183 Blåknapp ............................................184 Rødknapp .......................................... 185 Engtoppklokke ..................................186 Fagerklokke ....................................... 187 Blåklokke ...........................................189 Gullris ............................................... 190 Strandstjerne ..................................... 191 Krattalant ...........................................192 Solblom.............................................. 193 Ryllik ..................................................194 Reinfann ............................................ 195 Prestekrage ....................................... 196 Hvitbladtistel .....................................197 Fagerknoppurt ...................................198 Flekkgrisøre ...................................... 199 Bred dunkjevle ..................................201 Myrkongle ........................................ 202 Gullstjerne .........................................203 Sverdlilje ........................................... 204 Ramsløk .............................................205

Kystblåstjerne ...................................206 Kantkonvall ...................................... 207 Storkonvall ....................................... 208 Liljekonvall .......................................209 Marisko ..............................................210 Vårmarihånd ......................................211 Storfrytle ............................................ 212 Breimyrull ......................................... 213 Gulstarr..............................................214 Flaskestarr ......................................... 215 Blåtopp ...............................................216 Kvassbunke (sølvbunke) ................... 217 Smyle .................................................218 Hjertegress ........................................219 Hengeaks .......................................... 220 Sauesvingel........................................ 221 Bergrørkvein..................................... 222 Skogrørkvein .....................................223 Strandrug ......................................... 224 Moser ................................................ 226

TILLEGG Aktuell litteratur................................230 Fotorettigheter................................... 231 Ordforklaringer .................................232 Forfatterpresentasjon........................236 Planteskoler tilknyttet Norsk gartnerforbund....................... 235 Artsregister........................................238 Planter som ellers er nevnt i boken 239

Ville vekster

7

Bruk av boken

Denne boken retter seg mot både private hageeiere og profesjonelle aktører innenfor grøntanleggssektoren. Det ligger store muligheter i bruk av viltvoksende vegetasjon som erstatning for arter som ikke forekommer naturlig i Norge.

Imidlertid er det forskjeller mellom hva en privat hageeier har lyst til og kan tillate seg av eksperimenter, og hvordan den profesjonelle grøntanleggssektoren må arbeide. For den entusiastiske hageeieren kan det være en både morsom og spennende hobby å sanke planter, plantedeler og frø fra naturen og drive frem egne planter. Den mindre entusiastiske hageeieren er kanskje ikke så interessert i akkurat dette, men kan finne stor glede i å kjøpe ferdige planter av viltvoksende og stedegent (lokalt) materiale som bringer naturen inn i hagen. Samtidig er dette en garanti for at plantene vil klare seg under de klimatiske forholdene som råder.

Innenfor grøntanleggssektoren stilles det større krav.

Beplantning i anlegg er ofte en stor investering. Plantene som skal brukes, må leve opp til forventningene om frostherdighet, høyde, tetthet, dekningsgrad eller evne til å spre

seg. Etablering av anlegg preges dessuten ofte av tidsfrister og små marginer, noe som kan gjøre det vanskelig å drive med sanking og oppformering fra naturen. Det må planlegges nøye og i tide dersom lokalt plantemateriale skal brukes til spesifikke anlegg.

Punktet «kan erstatte» i omtalen av artene viser noen eksempler på planter, og er forslag først og fremst til hageeiere, men kan også fungere som inspirasjon for planleggere og for dem som etablerer anlegg. Det må brukes skjønn i hvert enkelt tilfelle.

Tipsene om å sanke materiale (småplanter, plantedeler og frø) fra naturen går først og fremst til hageentusiasten.

Det kan imidlertid gå mange år før busker og trær vokser til, og resultatet blir ikke alltid slik det var tenkt. Det kan også bli annerledes enn i planteskolene, der lignosene gjerne over lang tid har fått fagmessig pleie i form av beskjæring og lignende. Den som ønsker å oppformere sitt eget materiale, må derfor være tålmodig, og kunne sette pris på uventede resultater og vekstformer med store variasjoner.

Norsk natur er generøs! Vårkål danner et vakkert blomsterteppe tidlig på våren. Planten egner seg som bunndekke i naturbiotoper på frisk-fuktig mark.

Stedegenhet «Utbredelse» er en viktig opplysning både av praktiske grunner og for at man skal kunne si noe om stedegenhet.

Ville vekster

9

Rent praktisk forteller utbredelse om frostherdighet og hvor det er realistisk å forvente et vellykket resultat. Det er liten vits i å prøve seg med en art som bare vokser i kystnære strøk på Sørlandet dersom man bor i Finnmark.

I de senere årene er det i forbindelse med den nye naturmangfoldloven (se side 38) og forskriften om fremmede organismer (se side 39) blitt mer oppmerksomhet rundt begrepet «stedegenhet». I svært streng forstand betyr stedegenhet ikke bare at en art kan finnes viltvoksende i Norge, men også at det genetiske opphavet til planten er likt det som finnes i området. Mange planter har stor genetisk variasjon. Private hageeiere bør bruke plantemateriale fra nærmiljøet og unngå å flytte en plante over større avstander, selv om planten vokser begge steder. Planter bruker ofte lang tid til å tilpasse seg lokale klimaforhold, og kan trives dårlig under andre betingelser. Ved at man bruker lokalt plantemateriale, sikres samtidig det mest vellykkede resultatet: Slik planten ser ut i naturen rundt deg, slik vil den også kunne se ut i hagen din.

For grøntanleggssektorens aktører kan en ordning med små grunnproduksjoner av flere genetisk forskjellige, viltvoksende populasjoner av arten, samtidig som etterspørselen er uforutsigbar, være problematisk. Kontraktdyrking kan være et alternativ for produksjon av stedegent materiale.

Et godt tiltak kan ellers være et utstrakt samarbeid mellom aktørene i bransjen slik at man kan få tilgang til stedegent materiale fra ulike regioner.

Naturmangfoldloven definerer en organisme som fremmed når den «ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet». Denne definisjonen gir ikke noen avklaring på hva som kan regnes som en «norsk» art.

Artsdatabankens (nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold) risikovurderinger tidsavgrenser «hjemlig» til de arter som fantes og begynte å reprodusere seg i Norge før

I naturen finnes stedegent plantemateriale som fullt ut kan måle seg med mange av våre hageplanter. Marianøkleblom er en vakker urt som kan brukes både som staude i rabatter, som pluggplante i plen og som bunndekke i naturbiotoper.

10

Ville vekster

år 1800. Risikovurderingene til Artsdatabanken blir i grøntanleggssektoren ofte brukt som oppslagsverk for plantevalg.

I vårt utvalg av arter har vi derfor valgt å legge denne tidsavgrensningen til grunn, selv om tidsgrensen er vilkårlig.

Det blir da opp til leseren å ta stilling til stedegenhet for de forskjellige artene etter behov og ønsker.

Bare et lite utvalg på 150 arter Vår flora omfatter nesten tre tusen karplanter (planter med ledningsvev [kar] for transport av vann og næringsstoffer), men mer enn halvparten er på et eller annet kjent tidspunkt innført. Den sikre bofaste delen av våre viltvoksende arter er på knappe syv hundre.

I denne boken er det valgt ut et begrenset antall som kan ha en god funksjon som hage- og grøntanleggsplanter. De har god frostherdighet innenfor et naturlig utbredelsesområde, er relativt lite utsatt for sykdom, de kan ha duftende og vakre blomster, fargerike frukter, gode høstfarger m.m.

Videre kan de være egnet som bunndekke (god vegetativ vekst, mye bladmasse og/eller karakteristisk bladform), de kan passe som kantplante og omkranse bed, eller de har en karakteristisk form og vekst slik at de kan plantes alene eller i gruppe. De fleste av plantene bør være relativt lette å få til å formere seg.

Det kan forekomme at også arter som ikke er presentert med foto og spesifikk omtale, nevnes i innledningskapitlene i boken. Bakerst i boken finnes en suppleringsliste med latinske navn i tillegg til de norske, slik at man unngår forvekslinger med andre arter.

Utvalget i boken er basert på hva som produseres av viltvoksende arter i dag, og hva som kan være gode planter for fremtidig produksjon. Oppformering spesielt av sårbare arter må gjennomføres av profesjonelle aktører på en forsvarlig måte. Opplysninger om tilgjengelighet når det gjelder hva som kan skaffes fra planteskoler, er basert på den informasjonen vi har i dag, men her vil det kunne bli endringer blant annet avhengig av etterspørsel. I listen over norske planteskoler bakerst finner du opplysninger om hvorvidt de selger til hagesentre eller om de har engrossalg.

Artsdatabankens navnsetting er stort sett blitt brukt. Artene som blir presentert, er systematisk satt opp innenfor følgende grupper: bregner, lignoser (bar, løv, klatreplanter, lyng), urter, gress og moser. Noen få ett- og toårige arter er tatt med i utvalget, men også flerårige arter hvor bruk av frø er aktuelt. Sjeldne arter er bare unntaksvis oppført på listen.

Det er ellers viktig å være oppmerksom på at enkelte planter som for eksempel tindved kan være naturlig viltvoksende i enkelte fylker, men kan utgjøre en spredningsrisiko i andre.

Plantene blir beskrevet på følgende måte: 1. Navn og familie (norsk, latin) 2. Utbredelse med kort kommentar 3. Naturlig voksested 4. Utseende 5. Krav til voksested og jord 6. Vekst og formering 7. Bruk 8. Kan erstatte 9. Tilgjengelighet Om du først og fremst vil bruke boken praktisk, bør du lese side 13–29 før du tar i bruk planteoppslagene. Den som ønsker å vite mer om hvorfor det er viktig å benytte mer av vårt eget plantemateriale som hage- og grøntanleggsplanter, kan lese side 29–55. Dette er også en viktig del for alle som arbeider med grøntanlegg. Lykke til!

Ville vekster

11

Hage- og grønnplanlegging med ville vekster

Naturen i nærområdene kan gi gode retningslinjer Parker og andre grøntanlegg prosjekteres og beplantes etter planer utarbeidet av profesjonelle aktører som landskapsarkitekter og anleggsgartnere, tilpasset bruk, økonomi og vedlikehold (tynning, beskjæring, klipping, utplanting, luking).

Selv om noen bruker fagfolk til å lage en plan for sin private hage, vil de fleste av oss selv utforme og beplante den etter beste evne.

Før man starter med å hente inn viltvoksende planter til hager og grøntanlegg, er det viktig å gjøre seg kjent med variasjonene i omgivende natur. Lokalklimaet er avgjørende.

Det vil være stor forskjell på hvilke arter som kan plantes nord i landet eller i sør, i innlandsstrøk eller ved kysten, i lavlandet eller i fjellet. Vi er ellers selv i stand til å vurdere sol og skygge på tomten, og om det finnes særlig tørre eller fuktige partier, om det er lune plasser eller svært vindutsatte områder. Ønskes det etablert en naturbiotop i hagen med trær, busker og bunndekkende planter, er det lurt å søke opp et forbilde i naturen, og finne ut hvilke planter som vokser sammen. Det er viktig å registrere om plantene ser ut til å Helleganger lager fysiske og visuelle bevegelseslinjer i hagen. Omkranset av fargerike stauder med ulike vekstformer og blomstringstid gir de oss gode opplevelser. Også viltvoksende arter satt sammen på en gjennomtenkt måte, vil kunne gi oss vakre inntrykk samtidig som de bringer deler av omgivende natur inn i hagen.

trives best i halvskygge eller i full sol. Vi kan også supplere med arter fra andre naturbiotoper, og særlig i hager er det mye som kan gjøres med jordsmonnet (man kan skifte ut jord, gjødsle, kalke m.m.). Mulighetene er mange!

Tiltak under utbygging Også om jordforholdene på tomten kan vi få litt informasjon ved å se på hva som vokser naturlig i nærområdet. De fleste viltvoksende arter med unntak av dem som helst vokser på kalkgrunn og er basekrevende, trives på noe næringsfattig og godt drenert jord. Myrjord bør få tilførsel av sand og grus, tett leire av organisk materiale, og skal vi plante basekrevende arter, bør jorden kalkes. I tillegg bør vi være forsiktige med innkjøp av særlig næringsrik jord som vil kunne være for kraftig for de mer nøysomme artene. Vi bør heller ikke bruke blandingsjord eller jord av ukjent opphav som kan inneholde frø av planter som vi helst ikke vil ha i hagen.

Lokal jord fra naturbiotoper i nærområdet kan i beskjedne mengder hentes inn som et alternativ, hvis mulig.

Rester etter naturmark på tomten, som godt bevart terreng og vegetasjon, bør skjermes under utbyggingen. Det er viktig at barken på store trær ikke skades, og at det ikke legges opp masse over trerøtter eller der man ønsker vegetasjonen i feltsjiktet bevart. Det er også hensiktsmessig å se etter om det vokser store eller små trær og busker på tomten.

Ville vekster

13

Slik vegetasjon kan egne seg som solitærtrær eller tuntrær, i lunder eller som hekk (naturlig eller klippet), eller som avskjerming mot veier, naboer eller rundt oppholdsplasser.

Skal trær og busker flyttes, er det en fordel at de er små; da tåler de påkjenningene bedre. Store trær kan som regel beskjæres og holdes under kontroll, slik at de ikke skygger eller tar utsikten fra naboeiendommene. Det kan være lurt å søke fagmessig hjelp fra en arborist ved beskjæring av store trær.

Få struktur i hagen Oppholdsplassene bør ligge lunt og solrikt til. Har man stor tomt, kan man utnytte både morgensol, middagssol og ettermiddagssol ved å anlegge sitteplasser ulike steder på tomten.

Små barn bør ha tilgang på lune og solrike lekeplasser som bør ligge nær inngangspartier. Vanligvis er det de nærmeste arealene i tilknytning til boligen som blir mest opparbeidet med heller, sandkasse, terrasser, bed og klippet gressplen, mens områdene i utkanten av tomten gjerne får et mer naturpreget uttrykk, hvor vedlikeholdet kan være mindre.

Her kan det med fordel suppleres med viltvoksende arter.

I det siste har det vært mye oppmerksomhet på bier og humler og hvor viktig det er med planter som produserer nektar og pollen. Disse insektene er avgjørende både i landbruket og i frukt- og bærhagen. Mens det blir stadig færre voksesteder for mange av de viltvoksende blomsterplantene, kan vi i hagene og parkene våre kompensere for dette og supplere naturen gjennom bevisst innplanting av arter som bier og humler tiltrekkes av. På samme måte kan vi plante inn busker og trær med frukter og frø som fugler søker opp.

Slik kan vi øke mangfoldet ikke bare av planter, men også av insekter og fugler i hagen og i grøntanleggene.

Viltvoksende arter som myske, ramsløk, liljekonvall, marikåpearter, skogkløver, lyng og flere småbregner er godt egnet som bunndekkeplanter der det ikke er for mye tråkk og ferdsel. Vi kan også gjerne bruke viltvoksende arter i staudebed, alene eller sammen med hageplanter. Selv om mange er opptatt av fargesammensetninger, enten ved å bruke planter med ulike fargenyanser av rødt eller blått,

14

Ville vekster

kontrastfarger eller ved å unngå «uheldige» fargekombinasjoner, er dette sjelden noe problem med markblomstene.

Her står alle farger vakkert til hverandre. Bregner og gress kan forsterke effekten av fargerike urter, samtidig som de har et visuelt uttrykk som avviker fra urtenes.

I et staudebed bør høye urter, bregner og gress plantes i bakgrunnen, slik at de ikke skygger for spinklere eller lavere planter. Kraftige og spesielle planter kan også brukes som solitærplanter eller i grupper i egne bed. Tyrihjelm, ballblom, engknoppurt, revebjelle og reinfann kan være noen slike arter i tillegg til høye gressarter og storbregner. Vær oppmerksom på at enkelte planter som for eksempel tyrihjelm og revebjelle er giftige, og må brukes med forsiktighet der barn ferdes.

Ofte har vi ønske om kantplanter, enten i staudebedet eller rundt oppholdsplasser. Dette er helst lavtvoksende arter. Blåveis, marianøkleblom, kusymre, vanlig tiriltunge, silkenellik, fjærekoll og ryllik kan brukes her.

Svært mange av de viltvoksende artene våre har tidligere hatt en funksjon som medisin-, krydder- eller grønnsakplanter, eller har andre egenskaper og kvaliteter som folk opp gjennom tidene har utnyttet. Hos Ove Arbo Høeg, i boken «Planter og tradisjon», finner vi interessante opplysninger om kulturhistorien til mange av våre ville arter. Å lage en krydder- og grønnsakhage basert på viltvoksende arter kan være et spennende tiltak. De mest kjente mat- og krydderartene er pors, humle, kvann, bergmynte, ramsløk, timian og karve, men også andre viltvoksende arter kan være interessante å bruke, som stemorsblom og brennesle. Det finnes mye litteratur om dette, og på nettet kan det søkes opp spennende oppskrifter til både supper og salater, teblandinger, saft, vin og likører. Å gå på skattejakt i vår egen generøse natur vil gi oss både overraskelser og morsomme opplevelser!

I utkanten av hagen eller på steder hvor det er skygge og gjerne innslag av trær og busker, kan det være aktuelt å bruke ulike bregnearter som i dette tilfellet er strutseving og sisselrot.

Ville vekster

15

16

Ville vekster

Plantene

Planter – organismer med forskjellige livsstrategier Direkte eller indirekte er nesten alt liv på jorden avhengig av fotosyntesen, hvor karbondioksid og vann forenes til karbohydrater ved hjelp av sollys. Vi vet ikke hvordan fotosyntesen først oppsto, men det skjedde trolig i havet. Årsaken er at her har ikke plantene noen problemer med tilgangen på vann, et stoff som er helt avgjørende i alle former for liv. Når plantene etter hvert etablerte seg på tørt land, ble fotosyntesen mer effektiv, men vannproblemet til gjengjeld mer påtrengende. Som vi skal se i det følgende, har plantegruppene utviklet forskjellige strategier for å finne en balanse mellom effektiv fotosyntese og vanntap. Blant de plantene vi omtaler i denne boken, finnes det eksempler på både dem som krever helt spesielle økologiske forhold og har tilpasset seg dette, og ubikvister: planter som har vid utbredelse og som vokser nesten overalt.

Plantene beskrives systematisk i følgende grupper: • bregner • bartrær og vintergrønne lignoser • vintergrønne løvtrær og lyng • løvfellende busker og trær • klatreplanter • urter og gress

Bregner – side 60–69 Bregner har rotstengel som bladene utvikles fra enkeltvis eller i klynger (rosetter). Bladene er vanligvis nokså tynne, og med noen få unntak er det begrenset hvor mye tørke de tåler. Plantene blir sjelden over 1 meter høye og liker seg best på skyggefulle steder, som under større trær, på nordsiden av bygninger i skygge, og langs fuktig sig eller dammer hvor vanntilførselen er god. Alle er flerårige, og er de først etablert, vil de ikke være til bry for hageeieren, med unntak av at de krever litt tynning fra tid til annen. Bregnene formerer seg gjennom sporer som kan sitte på baksiden av bladene, eller ved egne sporedannende blader. I naturen sprer bregnene seg også gjennom vekst av underjordiske utløpere (rhizomer).

Bartrær – side 70–71 Vi har bare fire naturlig forekommende bartrær hos oss: gran (Picea abies), furu (Pinus sylvestris), einer (Juniperus communis) og barlind (Taxus baccata). Blomstene er lite oppsiktsvekkende, og frø utvikles i tørre kongler hos gran og furu, i en bærkongle hos einer og i en rød, saftig frøkappe hos barlind. De har alle flerårige blader i form av nåler, noe som er tilpasset overlevelse i tørketiden, det vil si vinteren hos oss. Med unntak av einer lever de alle i samliv med sopp.

Ville vekster

57

Den tar ca. 20 prosent av treets produksjon av sukker, men til gjengjeld øker den treets opptak av vann og mineraler og beskytter røttene mot angrep av insekter, smådyr og skadesopper. I våre hager krever bartrærne liten innsats, men jorden omkring dem har lett for å bli sur på grunn av nålenedfallet, og de kan gi mye skygge.

Vintergrønne løvtrær og lyng – side 72–79 På grunn av vinterens tørketid hos oss har vi ingen naturlig forekommende eviggrønne løvtrær, med unntak av kristtorn (Ilex aquifolium) og bergflette (Hedera helix), som er en klatreplante. Fordelen ved å beholde bladene på gjennom vinteren er selvsagt at det ikke er nødvendig å bygge opp fotosynteseapparatet hver vår. Til gjengjeld er bladene tykke og seige, noe som krever ekstra ressurser. Denne tilpasningen ser vi også hos flere av våre lyngarter som tyttebær (Vaccinium vitis-idaea), melbær (Arctostaphylos uva-ursi) og hvitlyng (Andromeda polifolia), som riktignok liker å ha en snødyne over seg i de mest vinterkalde strøkene av landet.

Det samme gjelder blåbær (Vaccinum myrtillus), som har en mellomstrategi ved at den feller bladene om høsten. Til gjengjeld har blåbærplantene klorofyll i stengelen, slik at så snart snøen er borte, kan fotosyntesen starte opp. Igjen slår dette begge veier, for skal lyset komme inn i stengelen, går vannet lett ut. Blåbær har derfor ingen bark på stengelen og er følgelig sterkt avhengig av å ha et snødekke over seg. Mangler det og barfrosten strekker seg over uker, tørker mye av blåbærriset ut, og det kan ta år før det igjen blir bærproduksjon.

Med de stadig mildere vintrene vi har hatt de siste tiårene, har flere og flere hageeiere kunnet glede seg over å kunne plante vintergrønne busker av utenlandsk opprinnelse.

Gode eksempler er tallrike arter/sorter av rododendron og mahonia, som nå dyrkes over store deler av Østlandet og Trøndelag, og ikke bare på Vestlandet som tidligere.

58

Ville vekster

Løvfellende busker og trær – side 80–105 Alle norske løvtrær feller bladene om vinteren. Dette er en tilpasning til at bakken er frosset når plantene ikke kan få tak i vann for å kompensere for vanntapet, som ville oppstått om bladene hadde vært beholdt gjennom vinteren. Det er det samme fenomenet vi ser på de afrikanske savannene, hvor nesten alle trærne kaster bladene i tørketiden.

Trærne kompenserer bladfellingen ved at de om våren utvikler et meget effektivt fotosynteseapparat i form av store blader. De gror derfor raskere enn bartrærne med sine nåleformede blader. Når høsten kommer, brytes bladene ned, og de verdifulle bestanddelene, det vil si alle mineralene, overføres til neste års knopper. Resten, som stort sett er cellulose og lignin, kastes. Det betyr ikke noe for treet da det stort sett består av karbonforbindelser og vann, som finnes i overflod.

Klatreplanter – side 106–109 Dette er vekster med lange og tynne stengler som ikke kan holde seg oppe ved egen hjelp. Noen har klatrerøtter, slik som bergflette. Andre klatrer ved hjelp av selve stengelen, dette gjelder for eksempel vivendel og humle.

Urter og gress – side 110–225 Dette er flerårige planter som tilpasser seg vinteren ved å bryte ned de overjordiske delene og overføre de verdifulle bestanddelene til røtter eller løk som forberedelse for neste sesong. Selv om de ligger beskyttet nede i jorden, er de tørkeog frostutsatt. Våre egne naturlig forekommende arter klarer seg vanligvis fint, men mange hageeiere har nok opplevd at enkelte innførte stauder og løkplanter ikke spirer om våren.

Både røtter og løk er også utsatt for soppangrep, særlig når det skifter mellom frost og mildværsperioder. Dette svekker motstandskraften ved at det i mildvær starter prosesser som raskt stopper opp når telen igjen kryper nedover i jorden.

Ville vekster

59

Strutseving

Matteuccia struthiopteris

STORBURKNEFAMILIEN WOODSIACEAE UTBREDELSE Planten vokser i det meste av landet, men er sjelden i ytre Agder, Rogaland og i Finnmark, og mangler langs kysten av Vestlandet. Strutseving kan vokse opp til 940 moh.

(Lærdal i Sogn og Fjordane).

KRAV TIL VOKSESTED OG JORD Strutseving krever fuktig, næringsrik jord, og vokser best i halvskygge i skogkanter.

Voksestedet bør ikke være for vindutsatt da bladene lett kan få skade.

NATURLIG VOKSESTED Strutseving vokser i fuktig skog og bekkedaler, på flommark og fuktig beitemark med næringsrik grunn.

VEKST OG FORMERING Strutseving sprer seg ved underjordiske utløpere (rhizomer) og sporer.

UTSEENDE Strutseving er storbregnen som har ulike blader, lysegrønne vegetative blader og egne mørkebrune sporangieblader. Om våren er de unge sammenrullede bladene karakteristiske. Fullt utvokst er bregnen elegant og vakker. Strutseving kan bli 100–150 cm høy. Bladene sitter i rosett, er kortskaftet og dobbelfinnete og smalner av nedover. De vegetative bladene står som en trakt rundt sporangiebladene. Bregnen er teppedannende.

BRUK Den passer best i naturbiotoper og som bunndekke sammen med løvtrær på skyggefull, fuktig mark. Bladknoppene er spiselige som salat.

KAN ERSTATTE Strutseving kan erstatte hageplanter av storbregner, som er å få kjøpt.

TILGJENGELIGHET Lokalt materiale av strutseving finnes i planteskoler. Strutseving er en vanlig viltvoksende art, og planter kan hentes inn fra naturen. Bregnen (rhizomene) kan deles.

Ville vekster

61

Røsslyng Calluna vulgaris LYNGFAMILIEN ERICACEAE UTBREDELSE Røsslyng er vanlig i hele landet opp til 1450 moh.

(Sel i Oppland). Røsslyng er kommuneblomst for Lindesnes i Vest-Agder, Fitjar i Hordaland, Askvoll i Sogn og Fjordane og Roan i Sør-Trøndelag. Røsslyng er også kåret til Norges nasjonalblomst (NRK).

NATURLIG VOKSESTED Røsslyng trives under ulike klimaforhold og vokser i åpen barskog og hei.

UTSEENDE Dette er en liten, lav busk, opptil 50 cm høy, med vintergrønne nåleformede blader. Blomstringen på sensommeren og høsten er iøynefallende og vakker, hvor de små blomstene farger heilandskapene rosa-røde.

KRAV TIL VOKSESTED OG JORD Røsslyng trives best på fattig, tørr grunn, men vokser også i kalkfuruskog.

VEKST OG FORMERING Røsslyng har frøformering.

BRUK Dette er en nøysom og flott plante å benytte i fjellhager og i hytteområder på kysten og i fjellet. Den kan også brukes i veiskråninger og ved revegetering av landskapssår, og generelt i naturbiotoper. Røsslyng er også aktuell å bruke på grønne tak.

Gamle forvedete planter kan skjæres hardt tilbake. På grunn av de fargerike og hinneformede begerbladene egner røsslyng seg også til tørking (buketter), kranser og blomsterdekorasjoner.

KAN ERSTATTE Planten kan erstatte mange av hageplantene av lyng som arter og kultivarer av Calluna spp. og Erica spp.

TILGJENGELIGHET Stedegent materiale av røsslyng fra ulike regioner finnes i flere planteskoler i dag. I handelen er det to lokale sorter: ‘Nona Hovden’ og ‘Nona Spornes’. Man kan også selv hente inn frø eller unge røsslyngplanter fra naturen.

Ville vekster

75

Nyperose

Rosa spp.

ROSEFAMILIEN ROSACEAE UTBREDELSE Det finnes en rekke viltvoksende nyperosearter hos oss. Det henvises til Lid & Lid (2007) og www.artsdatabanken.no for nærmere beskrivelser av nyperoseartene. Nyperose er kommuneblomst for Lillesand i Aust-Agder og for Trondheim.

KRAV TIL VOKSESTED OG JORD Nyperoseartene er lyskrevende.

Best utvikling får de på et lunt og beskyttet voksested med høye vintertemperaturer.

NATURLIG VOKSESTED Våre hjemlige nyperosearter trives i ulike

rotskudd.

habitater, men stort sett på stenete, åpen mark og tørr grunn.

UTSEENDE Nyperoseartene er lave busker med barktorner og

kan bli opptil 3 meter høye. Bladene er ulikefinnete med 1–5 par tannete småblader, som kan være glatte eller utstyrt med hår. Blomstene er forholdsvis store og iøynefallende, og fargen hos de ulike artene varierer fra hvit til dyprosa. En del arter har en behagelig duft. Alle våre viltvoksende nyperosearter er engangsblomstrende. Nypen er krukkeformet, saftig, mørk oransje til rød, og kan være glatt eller utstyrt med hår. Fruktene sitter på utover vinteren, og blir ofte oppsøkt av fugler.

VEKST OG FORMERING Nyperose sprer seg ved frø og ved BRUK Nyperose kan brukes i hager og grøntanlegg både i grupper og som hekk/avgrensning, og egner seg også i naturbiotoper.

KAN ERSTATTE Våre viltvoksende nyperosearter kan erstatte buskroser som er i handelen, spesielt rynkerose (Rosa rugosa).

TILGJENGELIGHET Nyperose av lokalt materiale er ikke å få kjøpt i dag. Man kan selv sanke frø og hente inn små planter fra naturen. Deling av rotskudd er også mulig.

Ville vekster

93

Tysbast Daphne mezereum T YSBASTFAMILIEN THYMEL AEACEAE UTBREDELSE Tysbast er nokså vanlig på Østlandet og Sørlandet, vokser spredt i Sør-Norge og Trøndelag-fylkene, og er registrert så langt nord som til Bodø. Planten er sjeldnere i ytre og indre kyststrøk.

NATURLIG VOKSESTED Tysbast vokser i lysåpen løvskog, edelløvskog, delvis barskog, kantsoner og rasmark på tørr og baserik jord.

UTSEENDE Dette er en lav busk som kan bli opptil 150 cm høy, med lys grå bark og en dusk av smale, grønne blader som sitter tett samlet i grenspissene. Det er blomstringen på bar kvist med rosa-røde sterkt duftende blomster som gjør planten attraktiv og interessant å dyrke. Senere utvikles det rød-oransje, ca. 1 cm store bærlignende stenfrukter.

KRAV TIL VOKSESTED OG JORD Tysbast er forholdsvis lyskrevende og utvikler seg dårlig i tett skog. Jordsmonnet skal være godt drenert, og det skal være kalk i jorden.

VEKST OG FORMERING Tysbast har frøformering (stenfrukter).

BRUK Tysbast er giftig, og man må være oppmerksom på dette dersom planten ønskes brukt i hager eller i grøntområder.

Tysbast kan brukes som solitærbusk, men også som innslag i naturbiotoper sammen med andre basekrevende arter.

KAN ERSTATTE Vår viltvoksende tysbast kan erstatte vårblomstrende hagebusker.

TILGJENGELIGHET Stedegent materiale av tysbast er ikke å få kjøpt i dag. Da planten ikke er så vanlig, bør man overlate oppformering til planteskoler. Frø kan imidlertid sankes.

Ville vekster 101

Rosenrot

Rhodiola rosea

BERGKNAPPFAMILIEN CR ASSUL ACEAE UTBREDELSE Rosenrot vokser over hele landet nord til Finnmark.

Den er vanlig både i kyststrøk og i fjellet. Den finnes så høyt som 2280 moh. (Lom i Oppland). Planten er sjelden i indre deler av Østlandet. Rosenrot er en populær plante og er blitt valgt som kommuneblomst for Modalen i Hordaland, Snillfjord i SørTrøndelag og Rødøy i Nordland.

NATURLIG VOKSESTED Planten vokser på tørr og fuktig berg- og grusmark og på snøleier i fjellet.

UTSEENDE Rosenrot er en flerårig plante, oftest særbu. Planten er sukkulent og har saftfulle skrue- og tettstilte blader oppover stengelen, og den danner karakteristiske tuer. De mange små blomstene med gul til oransje farge sitter i en tett skjermkvast.

Skolmkapslene er røde. Jordstengelen er tykk med god lukt.

Stengler og blader visner helt ned om høsten.

KRAV TIL VOKSESTED OG JORD Rosenrot vokser best på fuktig

grusmark eller torvjord.

VEKST OG FORMERING Planten har frøformering.

BRUK Rosenrot passer godt i fjellhager og i tilknytning til knauser og berg på naturmark. Den kan også plantes på torvtak og grønne tak.

KAN ERSTATTE Rosenrot kan erstatte andre sukkulentplanter, som for eksempel hageplanter av takløk (Sempervivum spp.).

TILGJENGELIGHET Norsk materiale av rosenrot finnes på enkelte planteskoler og kan formeres opp på bestilling. Man kan selv hente inn frø og planter fra naturen.

Ville vekster 129