Guds prinsipper for forvalterskap Av Tom Gjelstad Miljøvern og klimakrise er et høyaktuelt tema. Kampen for miljøet kommer i den nærmeste fremtiden til å prege den politiske agenda i større grad enn vi nå aner. Omveltende og fundamentale samfunnsendringer ligger foran oss. Dersom vi tar dette i betraktning, må vi som menighet stille oss spørsmålet: Hva er vårt ansvar i tiden som ligger fremfor oss? Dersom vi tror at Bibelen alene er rettesnor for tro og livsførsel, bør vi søke etter svarene i Guds ord. I Guds ord finner vi mange prinsipper som vil være til nytte både for menneskeheten og miljøet. La oss studere noen av dem litt nærmere.
Prinsippet om sirkulærøkonomi
I fortellingen om mirakelet da Jesus mettet 5000 med to fisker og fem brød, finner vi et prinsipp som vi som menighet og globalt samfunn gjør klokt i å etterleve. «Og alle spiste og ble mette. Etterpå samlet de opp stykkene som var til overs etter dem, tolv kurver i alt» (Luk 9,17.) Vi trenger ikke å gå mer enn en generasjon tilbake i tid, hvor det å kaste fullt spiselig mat var helt uhørt. I nyere tid har det dessverre vært for lite søkelys på dette; derfor er det gledelig å se at mange bransjer nå tar et oppgjør med matsvinn og kasting av mat. Dette prinsippet har også en bredere anvendelse. Et bruk og kast-samfunn med overforbruk fører til en enorm belastning på våre felles ressurser, som igjen fører til en negativ miljøpåvirkning på natur og dyreliv. Heldigvis blir det mer og mer søkelys på sirkulærøkonomi og gjenbruk. Derfor er det veldig hyggelig å registrere menighetens tiltak med å starte gjenbruksbutikker og på den måten «samle opp det som er til overs» og bidra til gjenbruk.
Prinsippet om helselovene
Bibelen forteller oss at menneskets opprin-
24
nelige diett bestod av frukt, korn, nøtter og belgfrukter. «Og Gud sa: «Se, jeg gir dere alle planter som setter frø, alle som finnes på hele jorden, og alle trær som bærer frukt med frø i. Det skal dere ha å spise» (1 Mos 1,29). Et plantebasert kosthold bidrar til lavere ressursforbruk, ettersom kjøttproduksjon i mange tilfeller er langt mer ressurskrevende målt per næringsenhet enn plantebasert mat. Det betyr i praksis at vi kan brødfø mange flere mennesker på en vegetabilsk diett. Livsstilssykdommer i befolkningen som resultat av å gå på kompromiss med helselovene, er en enorm økonomisk, samfunnsmessig og ikke minst emosjonell belastning. Folkehelsegevinsten av å følge Guds helselover og et plantebasert kosthold, vil i seg selv resultere i lavere belastning på våre felles ressurser.
Prinsippet mot rovdrift
Bibelen lærer oss også om prinsippet mot å drive rovdrift på dyr, mennesker og naturen. I det fjerde bud om hviledagen, leser vi at både mennesker og buskap skulle fritas fra å arbeide på sabbatsdagen. Også jorden skulle ha et sabbatsår hvert sjuende år for at den ikke skulle utarmes, og for at dyr og mennesker skulle ha noe å livnære seg av. «I seks år skal du så til jorden din og høste avlingen av den. Men i det sjuende året skal du la den ligge brakk og hvile, for at de fattige i folket ditt kan livnære seg av den. Og det som blir igjen, kan villdyrene ete. Det samme skal du gjøre med vinmarkene og oliventrærne dine. Seks dager skal du gjøre arbeidet ditt. Men den sjuende dagen skal du hvile, for at oksen og eselet kan få ro og slavekvinnens sønn og innflytteren kan få puste ut» (2 Mos 23 10-12).
Prinsippet om rettferdig handel
Undertrykkelsen av de fattige og svake har pågått siden tidenes morgen, og det er dessverre også et problem i dagens opplyste samfunn. Noen få beriker seg på de manges bekostning og skillet mellom fattig og rik blir større og større.
«Herren avskyr falsk vekt, men gleder seg over nøyaktige lodd» (Ordsp 11,1). «Men hør: Den roper høyt, den lønnen dere holdt tilbake fra arbeiderne som skar åkrene deres, og nødropet fra dem som høster inn, har nådd fram til Herren Sebaots øre» (Jak 5,4). Det er umulig å lage et kunstig skille mellom religion og forretningsdrift, for troen «viser seg i rett liv». Som kristne burde vi være fremst i å drive rettferdig handel, fremme rettferd og å lindre nød. «Salige er de som tar vare på retten og alltid fremmer rettferd» (Sal 106,3). «Herre, hvem får holde til i ditt telt, hvem får bo på ditt hellige fjell? Den som gjør rett og er hel i sin ferd og taler sannhet fra hjertet» (Sal 15,1-2).
Prinsippet om ressursfordeling
Herren etablerte et jordfordelingssystem i Israel som skulle forhindre at alt jordbruksland skulle havne i hendene på en velstående elite. Hvert femtiende år skulle alt land gis tilbake til den stammen som opprinnelig hadde odelsretten. På denne måten unngikk man store sosiale ulikheter, og samfunnsmessige spenninger som følge av det. Føydalsystemet i middelalderens Europa, eller dagens situasjon hvor verdens rikeste kjøper opp enorme jordbruksarealer, er eksempler på hvordan sosiale ulikheter blir skapt. «Når dere høster inn korn i landet, skal du ikke skjære kornet helt ut til åkerkanten, og de aksene som ligger igjen når du har høstet, skal du ikke sanke sammen. På vinmarken skal du ikke sanke de druene som blir igjen, eller plukke dem som er falt ned. Du skal la dem være igjen til de fattige og innflytterne. Jeg er Herren deres Gud» (3 Mos 19,9-10). Herren har en spesiell omsorg for fattige, enker og farløse, men legg merke til at Guds
Adventnytt 1-2022
Foto: BrianAJackson / iStock
UNDERVISNING
