REFLEKSJON
Bestefar, adventvekkelsen og jeg! Jeg har ofte tenkt på hva slags samtaler vi kunne ha hatt om han fremdeles hadde vært iblant oss. Om adventistkirken, håpet og fremtiden! Og jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage min egen begeistrede versjon av «Den store adventbevegelsen».
Jeg har ofte tenkt på hva slags samtaler vi kunne ha hatt om han fremdeles hadde vært iblant oss. Om adventistkirken, håpet og fremtiden! Og jeg har lenge tenkt at jeg skulle lage min egen begeistrede versjon av «Den store adventbevegelsen».
En judaistisk sekt
Tekst: Harald Giesebrecht Min morfar, Karl Abrahamsen, var blant mye annet, bibellærer på Onsrud misjonsskole, og i 30 år redaktør for Evangeliets Sendebud (nå Adventnytt). Han fortsatte å reise rundt og tale til langt oppi åtti-årene, og da fikk jeg være med. Der kommer Paulus og Timoteus, husker jeg noen sa, da vi kom inn. Jeg var vel 11-12 år gammel. Bestefar var 82. Og han sang høyere enn alle andre til sammen, og jeg var ikke så verst jeg heller før stemmeskiftet! Bestefars yndlingstale de siste årene var «Den store adventvekkelsen». Han fortalte den spennende historien om hvordan Miller og de første adventistene hadde forstått profetiene i Daniels bok, opplevd den store skuffelsen, fått stadig ny forståelse og til slutt var blitt en verdensbevegelse. «Dette evangeliet om riket skal forkynnes som et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme,» leste bestefar (Matt 24,14), og fortalte om verdenskartet med lys på som hang på veggen i Generalkonferansen da han var der i 1964. Lysene representerte hvor adventistene var virksomme. Det var en ny bryter for hvert tiår fra 1864 og utover. Bestefar som var like lettrørt som meg, fortalte med tykk stemme hvordan kartet gikk fra bare noen få lys i 1864, til å være et eneste stort lyshav når vi kom til 1964. Gud hadde virkelig ledet oss som et kirkesamfunn, og Jesus kom snart tilbake!
26
«Paulus og Timoteus». En ung Harald Giesebrecht følger spent med på hva morfar Karl Abrahamsen får til.
Gjennom hele ungdomstiden min, opplevde jeg at adventistene fremdeles i det store og hele var en uglesett sekt, helt på kanten av det kristne selskap. Hva vi som en «judaistisk sekt» måtte mene, var uinteressant. Fremdeles behandler noen oss slik, men under overflaten har så mye forandret seg. «De oppriktige, hengivne bibelgranskerne», som Karl Abrahamsen kalte de første adventistene, viste seg å ha en svært velutviklet intuisjon for å forstå Skriften. Frigjort fra kirkesamfunnenes tradisjonsvoktere leste de Bibelen på nytt, som for første gang, og kom fram til mye som den gang var kontroversielt, men som i dag, faktisk er i ferd med å bli «main-stream».
Jesu gjenkomst
Da William Miller forkynte Jesu gjenkomst, fikk han mange invitasjoner, fordi det skapte kirkevekst. Nesten alle på den tiden mente nemlig at Jesus ville komme igjen først ETTER tusenårsriket. Når Miller viste fra Bibelen at Jesu gjenkomst faktisk kunne komme svært snart, skapte det vekkelse mange steder. Han utfordret dem til å ta stilling til Jesus før det var for sent. I dag er det Millers og disse første adventistenes rekkefølge på Jesu gjenkomst og tusenårsriket, som er mest utbredt blant protestanter. Men implisitt i Millers undervisning, er også tanken om at tusenårsriket ikke kan skapes med politisk makt og tvang, slik kirken forsøkte i middelalderen, og en del kristne fremdeles drømmer om å få til nå.
Adventnytt 1-2022
