BOKOMTALE
Er Gud troverdig? For første gang i historien har en syvendedags-adventist fått oppgaven med å skrive en kommentar over Åpenbaringens bok i en anerkjent bibelkommentar fra en forlegger som ikke tilhører Adventistkirken. Sigve Tonstads kommentar med tittelen Revelation i serien Paideia Commentaries on the New Testament, utgitt av Baker Academic, er svært interessant lesning.
sjonerende effekt, ingen omvender seg på grunn av dem (Åp 8,20-21; 16,9.11.21), men Gud har visstnok endelig demonstrert sin rettferdighet og handlekraft.
Sigve K. Tonstad: Revelation
Av Christoffer Dahlseide Én kilde til min tvil er Guds selvåpenbaring, spesielt kommunikasjonen i GT. I de gylne øyeblikk der han selv fører ordet i direkte tale, synes mulighetene ofte misbrukt for å nå frem også til vår tid. Jeg benekter ikke kontekst som nødvendige briller, men savner til tider det grandiose som hever Gud over lokale stammeguder, som inspirerer til etterfølgelse og beundring. I Jesu møter i evangeliene kommer dette klarere frem – hans måte å mette fysiske og åndelige behov på, gjenreise gudsbildet i nedbrutte mennesker, troverdig invitere til innsats for våre medmennesker. Som en «Markan sandwich story», rammes Jesus inn av GT på den ene siden og Åpenbaringsboken på den andre. Han som ba: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør» (Luk 23,34), blir i Bibelens siste bok eksponenten for vold, straffedommer og lidelse. Selv om det i adventist-teologi gjøres ærlige forsøk på å begrense helvetets flammer til langt kortere perioder, eller å fokusere på Satans opprør mot Gud, så står vi tradisjonelt allikevel igjen med en Gud-villet strøm av plager gjennom seglene, basunene og vredesskålene. De har ingen mi-
24
Dr Sigve Tonstad har skrevet kommentaren til Johannes’ åpenbaring i Paideia’s kommentarserie til Det nye testamentet. Foto: Tor Tjeransen/ ADAMS.
Til tross for konsentrerte studier av Åpenbaringen i 150 år har ingen adventister blitt forespurt om å forfatte et bind til noen av de større kommentarseriene. Paideia Commentaries on the New Testament våger derimot å gå utenfor det trygge og vedtatte. Gjennom nesten 400 sider utdyper Sigve Tonstad den kosmiske konflikt på den ene siden og Guds ikke-voldelige handlemåte på den andre siden. Tilsvarende en annen bok av samme forfatter, God of Sense and Traditions of Non-Sense, er fokuset på hvordan Gud når frem, ikke kun at ondskap opphører. Middelet helliger målet. Fra begynnelsen er det tydelig at Tonstad har blitt vist stor tillit. Det er en balansert introduksjon om Åpenbaringens litterære struktur, datering og forfatterskap. I opposisjon til akademias ensidige fokus på det keiserlige Rom (og spesielt Nero) som bakteppe for Åpenbaringen, presenteres alternative vinklinger fra første til siste side. Den preteristiske tilnærmingen veies på vektskålen, og blir funnet uten tilstrekkelig forklaringstyngde. Ikke via en lettvint prosess gjort unna i et forord, men gjennom en rigorøs og kontinuerlig vurdering av tekstene og argumentene fremsatt av vår tids største teologer. Romerrikets fotavtrykk er rett og slett for lite til å fylle den ondskapens sko Johannes maler frem. Selv om det stedvis er mulig å gjenkjenne en tradisjonell adventistfortolkning, er heller ikke historisismen eller futurismen spesielt fremhevet. I det hele er presentasjonen vanskelig å sette i bås, da den skreller bort forsøkene på å gjenkjenne årstall, riker, horn og plager. Adventisters fokus på
