MÅNEDENS TANKE
Gud, er du der? Av Guro Edvardsen
«Er du der, Gud?», et spørsmål som har fart igjennom hodet
Jeg studere for tiden til å bli dyrepleier, og i den sammenheng
mitt mange ganger. Ja, er Gud her? Finnes han? Og om han
har vi hatt en hel del anatomi, fysiologi og for tiden har vi om
finnes, bryr han seg? Og om han finnes, kan jeg stole på at han
infeksjonsbiologi. Det er utrolig interessant å lære om, og jeg
tar vare på meg? Leder meg? Kan gi meg tegn?
imponeres stadig av hvor finjusterte vi er, det er helt utrolig hvordan kroppen vår fungerer.
Jeg tviler ofte, men hvorfor? Men hva har dette med tvil å gjøre? Vel, jeg hører stadig prat Jeg har vokst opp på en gård der naturen og alt den har å tilby,
om evolusjon, om utviklingene til dyr og andre arter som har
har ligget rett utenfor døra. Naturen har vært mitt tilflukts-
vart i millioner av år, en forklaring på hvorfor ting er som de er,
sted når tanker og følelser har blitt for intense, og ofte har jeg
en forklaring der Gud og tro ikke er involvert i det hele tatt. Og
havnet i samtale med Gud på disse turene ut i naturen. Har jeg
det er her min personlige «overbevisning» kommer frem. For jo
virkelig hatt det tøft, har jeg ofte spurt meg selv:
mer jeg lærer, jo mer overbevist blir jeg om at Gud finnes. Noe meget intelligent finnes der ute, noe som skaper liv, noe som
«Gud, er du der?»
sørger for at hjertet starter å pumpe, metabolismen holdes i gang, noe som sørger for at her på jorden, her kan vi leve.
Jeg har aldri hørt en stemme svare, men som regel har en titt opp på stjernehimmelen, eller stillheten og storheten i naturen
Så hvorfor tviler jeg?
selv, vært svar nok, og derfra har tankene vandret til Salme 8,4-5:
Ofte føler jeg at Gud ikke er der, akkurat på samme måte som jeg kan føle at han er der. Noen ganger blir hverda-
«Når jeg ser din himmel, dine fingrers verk, månen og stjernene som du har satt der – hva er da et menneske at du kommer ham i hu, en menneskesønn, at du ser til ham.»
gen så travel... Nei, det var jug. Omtrent hele tiden er hverdagen så travel at jeg glemmer Gud. Ja, den er så travel at når jeg først vender meg til Gud for å prate med ham, føles det unaturlig og fjernt, og jeg begynner å lure:
88
AU#1_2021_kopi.indd 8
ADVENTungdom – 6-2020
29.01.2021 12:23
