3 | 16. APRIL Kain og hans ettermæle

Kain og hans ettermæle

Bakgrunnsstoff

1 Mos 4; Hebr 11,4, Mi 6,7, Jes 1,11; 1 Kor 10,13; 1 Joh 3,12; 1 Mos 5; 1 Mos 6,1–5.

Minnevers

Hvis du vil gjøre det gode, kan du se opp, men hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den (1 Mos 4,7).

Det meste av det som følger rett etter syndefallet og forvisningen av Adam og Eva fra Edens hage, er fødsler og dødsfall, alt sammen en oppfyllelse av Guds profetier i kapitlet foran. 1 Mos 3 og 4 er parallellkapitler med mange felles temaer og ord: skildringer av synd (se 1 Mos 3,6–8 og 4,8), forbannelser fra ‘adamah, «jorden» (se 1 Mos 3,17 og 4,11) og bortvisning (se 1 Mos 3,24 og 4,12.16).

Disse parallellene markerer oppfyllelsen av profetiene Gud hadde gitt Adam og Eva etter syndefallet. Den første hendelsen etter Adams bortvisning er full av håp: den første sønnen blir født, og i den ser Eva oppfyllelsen av løftet hun hadde hørt i profetien om Messias (1 Mos 3,15). Hun trodde han kunne være den lovte Messias.

De neste begivenhetene: Kains og Lameks forbrytelser, den reduserte levetiden og den økende ondskapen, er oppfyllelser av forbannelsen i 1 Mos 3.

Men heller ikke da er alt håp ute.

KAIN OG ABEL

Les 1 Mos 4,1.2. Hva får vi vite om de to fødslene?

Den første hendelsen som er nevnt rett etter Adams bortvisning fra Edens hage, er en fødsel. I den hebraiske setningen i 1 Mos 4,1 er ordene «Herren» (YHWH) direkte forbundet med ordene «en mann», noe denne bokstavelige oversettelse indikerer: «Jeg har skaffet en mann, ja Herren selv.»

Denne oversettelsen antyder at Eva minnes den messianske profetien i 1 Mos 3,15 og tror at hun har født sin frelser, Herren. «Frelserens komme ble forutsagt i Eden. Da Adam og Eva først hørte løftet, ventet de at det hurtig skulle bli oppfylt. Med glede hilste de sin førstefødte sønn velkommen, og håpet at han måtte være befrieren.» – Alfa og Omega, bind 4, side 22 [DA 31].

Kain opptar faktisk det meste av fortellingen. Han er ikke bare den førstefødte, en sønn som foreldrene nærmest «tilba», ifølge teksten er han den eneste broren som snakker. Eva kommenterer Kains fødsel, men sier ingenting om Abel, iallfall ikke noe som er skrevet ned. Det sies bare at «siden fødte hun» (1 Mos 4,2).

Selve navnet Kain er avledet av verbet qanah, som betyr «å skaffe seg» og betegner anskaffelsen av noe dyrebart og sterkt. Det hebraiske navnet Hebel, på norsk Abel, betyr «damp» eller «pust» (Sal 62,10; 144,4) og betegner noe unnvikende, tomhet, mangel på substans. Det samme ordet hebel (Abel), brukes om og om igjen hos Forkynneren for «tomhet». Vi skal ikke lese mer inn i disse versene enn det som er der, men kanskje er tanken at Adam og Eva satte sitt håp til Kain fordi de trodde at han, ikke broren, var den lovede Messias.

Hvilke ting i livet er virkelig hebel, men som vi behandler som om de betydde mye mer enn de gjør? Hvorfor er det viktig å vite forskjell på det som betyr noe og det som ikke gjør det?

DE TO OFRINGENE

Kontrasten mellom Kain og Abel, som gjenspeiles i navnene, gjaldt ikke bare personligheten, men også yrkene deres. Mens Kain var «jorddyrker» (1 Mos 4,2), et yrke som krevde fysisk hardt arbeid, var Abel «sauegjeter» (1 Mos 4,2), et yrke preget av følsomhet og medfølelse.

Kain produserte frukt. Abel passet sauer. De to yrkene forklarer ikke bare de to ofringene (frukt fra Kain og en sau fra Abel) – de forklarer også den holdningen og mentaliteten som var knyttet til de to ofringene: Kain arbeidet med å «skaffe» den frukten han skulle produsere, mens Abel var forsiktig med å «holde» sauene han hadde fått.

Les 1 Mos 4,1–5 og Hebr 11,4. Hvorfor godtok Gud Abels offer og avviste Kains? Hvordan skal vi forstå det som skjedde her?

«Uten at blod ble utgytt kunne de ikke oppnå Guds tilgivelse. Ved å ofre et førstefødt lam skulle de vitne om sin tro på at Kristi blod var den forsoning de hadde fått løfte om. I tillegg til dette skulle førstegrøden fra jordens avkastning legges frem for Herren som takkoffer.» – Alfa og Omega, bind 1, side 52 [PP 71].

Mens Abel fulgte Guds veiledning og kom med grønnsaksofferet i tillegg til dyret som brennoffer, lot Kain være å gjøre det. Han hadde ikke med seg et dyr som skulle ofres, men bare «et offer av åkerens grøde». Det var ren ulydighet, i motsetning til brorens holdning. Historien har ofte blitt regnet som et klassisk eksempel på frelse ved tro (Abel og hans blodoffer) i motsetning til et forsøk på å fortjene frelse ved gjerninger (Kain og åkerens grøde).

Ofringene må ha hatt åndelig betydning, men de hadde ingen magisk verdi i seg selv. De var symboler og bilder som pekte på den Gud som ga synderen ikke bare mat, men også frelse.

Les Mi 6,7 og Jes 1,11. Hvordan kan prinsippet i disse tekstene anvendes i vårt liv og i tilbedelsen?

FORBRYTELSEN

Les 1 Mos 4,3–8. Hva er prosessen som førte til at Kain drepte broren sin? Se også 1 Joh 3,12.

Kains reaksjon er todelt: «Da ble Kain brennende harm og så ned» (1 Mos 4,5). Hans sinne var rettet mot både Gud og Abel. Han var sint på Gud fordi han følte han var urettferdig, og sint på Abel fordi han var misunnelig. Sjalu på hva? Bare offeret? Det skjedde nok mer bak kulissene enn det som går frem av de få versene. Uansett var Kain nedfor fordi hans offer ikke ble godtatt.

Guds to spørsmål i 1 Mos 4,6 henspiller på Kains to tilstander. Gud retter ingen anklage mot Kain. Som med Adam stiller Gud spørsmål, ikke fordi han ikke vet svaret, men fordi han vil at Kain skal gå i seg selv og forstå sin egen tilstand. Som alltid vil Gud frelse sitt falne folk, også når de svikter ham med vilje. Etter å ha stilt spørsmålene veileder Gud Kain.

Først ber Gud ham «gjøre det gode», oppføre seg riktig. Det er et kall til omvendelse og en endret innstilling. Gud lover Kain at han kan se opp og være tilgitt. Han kan bli godtatt av Gud, men det må skje på Guds vilkår, ikke Kains.

Men «hvis du ikke vil gjøre det gode, ligger synden klar ved døren. Den ønsker makt over deg, men du skal herske over den» (1 Mos 4,7). Guds råd har avslørt syndens rot, og den finnes i Kain selv. Her veileder Gud Kain igjen og prøver å vise ham veien han bør gå.

Guds andre råd gjelder holdningen overfor denne synden, som ligger ved døren og som «ønsker makt over deg». Gud anbefaler selvkontroll: «Du skal herske over den.» Prinsippet går igjen hos Jakob, som sier at «alle blir fristet av sitt eget begjær, som lokker og drar» (Jak 1,14). Evangeliet lover ikke bare syndstilgivelse, men også seier over synd (se 1 Kor 10,13). Så Kain hadde ingen andre enn seg selv å klandre for sin synd. Slik er det vel gjerne med oss andre også?

Hva lærer historien oss om den frie viljen og at Gud ikke vil tvinge oss?

KAINS STRAFF

Les 1 Mos 4,9–16. Hvorfor spør Gud: «Hvor er Abel din bror?» Hva er sammenhengen mellom Kains synd og at han blir «fredløs og flyktning» på jorden? (1 Mos 4,12).

Guds spørsmål til Kain er som et ekko av spørsmålet til Adam i Edens hage: «Hvor er du?» Ekkoet peker på sammenhengen mellom synden i Eden og denne synden: den siste synden (Kains) var resultatet av den første (Adams).

Men Kain vil ikke innrømme sin synd. Han nekter for den, noe Adam ikke gjorde, selv om han prøvde å gi en annen skylden. Kain trosser Gud med vilje, og Gud nøler ikke med å konfrontere ham med hans forbrytelse. Når Gud stiller det tredje spørsmålet: «Hva har du gjort?» venter han ikke på svar. Han minner Kain om at han vet alt, for Abels blod har ropt til ham fra jorden (1 Mos 4,10), et bilde som viser at Gud vet om drapet og vil gjøre noe med det. Abel ligger på bakken, en direkte kobling til syndefallet og til det Gud hadde sagt ville skje med Adam (se 1 Mos 3,19).

Les 1 Mos 4,14. Hva innebærer Kains ord: «Jeg må skjule meg for deg?»

Det er fordi Abels blod ble utøst på jorden at jorden nå ble forbannet igjen (1 Mos 4,12). Derfor blir Kain dømt til å være flyktning, langt borte fra Gud. Det er først da han hører Guds dom at han innser betydningen av Guds nærvær, for uten det frykter han for sitt liv. Selv etter at Kain hadde drept sin bror med kaldt blod og gitt uttrykk for trass etter det, viser Gud ham barmhjertighet, og selv da Kain dro «bort fra Herren» (1 Mos 4,16), ga Gud ham en viss beskyttelse. Akkurat hva dette «merket» var (1 Mos 4,15), vet vi ikke, men det bunnet uansett i Guds nåde mot ham.

«Skjule meg for deg» (1 Mos 4,14) – hva er skjult for Gud? For en tragisk situasjon. Hva er den eneste måten vi syndere kan unngå denne situasjonen på?

MENNESKETS ONDSKAP

Les 1 Mos 4,17–24. Hvordan åpnet Kains forbrytelse veien for menneskets voksende ondskap?

Kains tipp tipp-oldebarn Lamek viser til Kains forbrytelse og sin egen. Denne sammenligningen er lærerik. Kain tier om sin eneste kjente forbrytelse, men Lamek skryter av sin og lager sang om den (1 Mos 4,23.24). Kain ber om Guds barmhjertighet, men ikke Lamek. Mens Kain hevnes syv ganger av Gud, tror Lamek at han skal bli hevnet 77 ganger (se 1 Mos 4,24), et hint om at han er fullt klar over sin skyld.

Og Kain er monogam (1 Mos 4,17) mens Lamek innfører flerkoneri, for Skriften sier uttrykkelig at han «tok seg to koner» (1 Mos 4,19). Denne forsterkningen og opphøyelsen av ondskap vil påvirke de neste generasjonene av Kains ætt.

Rett etter all denne ondskapen i Kains slekt forteller Bibelen om noe som motvirker tendensen fra Kain. «Adam var igjen sammen med sin kvinne» (1 Mos 4,25), og resultatet er Set. Eva fikk hans navn for å vise at Gud hadde gitt henne «et nytt barn» i stedet for Abel.

Historien om navnet Set begynner før Abel. Navnet er avledet av det hebraiske verbet ‘ashit, «Jeg vil sette» (1 Mos 3,15), som innleder profetien om Messias. Den messianske «sæd» vil bli videreført i Sets linje. Bibelteksten gir så en oversikt over den messianske slektslinjen som begynner med Set (1 Mos 5,3) og inkluderer Henok (1 Mos 5,21), Metusalem og ender med Noah (1 Mos 6,8).

Uttrykket «gudesønnene» (1 Mos 6,2) viser til Sets slekt fordi de er satt til å bevare Guds bilde (1 Mos 5,1.4). Og «menneskedøtrene» (1 Mos 6,2) ser ut til å ha en negativ klang og skaper en kontrast mellom dem som er i Guds bilde og dem som er i menneskers bilde. Det er under innflytelse av disse «menneskedøtrene» at Guds sønner «tok noen av dem til koner, dem de helst ville ha» (1 Mos 6,2), og det viser at menneskeheten var på feil kurs.

Les 1 Mos 6,1–5. For et mektig vitnesbyrd om syndens fordervelse! Hvorfor må vi gjøre alt vi kan i Guds kraft for å utrydde synd fra livet?

TIL ETTERTANKE

Ordene «Henok vandret med Gud» (1 Mos 5,22.24) betyr nært og daglig fellesskap med Gud. Henoks personlige forhold til Gud var så spesielt at «Gud tok ham til seg» (1 Mos 5,24). Dette er unikt i Adams slektstre og betyr ikke at de som «vandrer med Gud» kommer rett til Paradiset etter døden. Legg merke til at Noah også vandret med Gud (1 Mos 6,9), og han døde som alle andre, som Adam og Metusalah. Det blir ikke gitt noen begrunnelse for denne særbehandlingen. «Henok ble rettferdighetens forkynner. Han gjorde kjent for verden det Herren hadde åpenbart for ham. De som fryktet Herren, oppsøkte denne hellige mannen for å få del i hans kunnskap og be sammen med ham. Han arbeidet også offentlig for å bringe Guds budskaper til alle som ville lytte til advarselen. Hans virksomhet begrenset seg ikke til Sets etterkommere. Også i det landet som Kain hadde prøvd å flykte til, bort fra Herren, kunngjorde denne Guds profet de underfulle syner Gud hadde åpenbart for ham. Han sa: Se, Herren kommer med sine hellige engler i tusentall for å holde dom over alle og kreve hvert menneske til regnskap for alle ugudelige gjerninger de har gjort.» – Alfa og Omega, bind 1, side 65 [PP 86].

Spørsmål til drøftelse

1. Hvorfor drepte Kain broren sin? Les dette fra Elie Wiesel: «Hvorfor gjorde han det? Kanskje ønsket han å være alene: enebarn og etter foreldrenes død den eneste mannen. Alene som Gud og kanskje alene i stedet for Gud. ... Kain drepte for å bli Gud. ... Enhver som regner seg selv som Gud, ender med å drepe mennesker.» – Elie Wiesel, Messengers of God: Biblical Portraits and

Legends (New York, 1976), side 58. Hvordan kan vi passe oss for å gjenspeile

Kains holdning (selv om vi ikke dreper)?

2. Sammenlign levetiden før syndfloden (1 Mos 5) med patriarkenes levealder.

Hvordan kan man forklare den kortere livslengden? Hvordan er denne degenerasjonen i strid med moderne darwinisme?

16. april JEG ER EN DØD MANN, DEL 2

Alfred C. Machona, Zimbabwe

Etter 11 år som litteraturselger fikk jeg stipend til å studere til pastor på Solusi University i Zimbabwe. Men fire måneder før jeg skulle begynne, ble min kone og jeg hardt skadet i en bilulykke. Jeg forstår ikke hvordan vi overlevde kollisjonen der vi satt i forsetet, mens passasjerene våre døde. Og hvorfor er jeg ikke lam. Da jeg begynte gjenopptreningen, spurte fysioterapeuten: «Er du en person som ber?» «Ja, hvorfor det?» spurte jeg.

«Etter dette røntgenbildet å dømme, burde du være lam fra halsen og ned. Eller mest sannsynlig død. Jeg skal være veldig forsiktig med deg. Det skremmer meg.»

Hvordan kom ambulansen så fort? Sjefen for en gullgruve i distriktet var rett bak oss i pickupen sin. Han ringte straks en sykepleier ved gruven og ba henne komme med ambulansen.

Og hvorfor fikk jeg stipend til å studere bare tre måneder før ulykken? Uten det ville vi ikke ha fått legebehandling, og vi kunne ha forulykket. Sykehusoppholdet kostet 36 000 dollar, en svimlende sum i Zimbabwe.

Og hvordan hadde det seg at den eneste legen i Zimbabwe som kunne operere halsen min, var der? Han skulle fly til Frankrike samme dag.

Hvorfor hadde Gud spart oss? Vi skulle ha vært døde på flekken.

Jeg har to svar. Kanskje var ikke min kone og jeg beredt på å dø og Gud ga oss en ny sjanse. Eller kanskje var det fordi vi ennå har noe ugjort i hans vingård.

Jeg ber oftere nå, om at Gud må gi meg kraft til å gjøre godt hele tiden og arbeide med de svakhetene jeg har, så jeg kan være rede til å dø når som helst. Og jeg ber ham bevare gløden i meg.

Iblant gjør jeg feil, men jeg ber Gud om hjelp. Og jeg ber om å kunne ha et godt forhold til ham til enhver tid.

Jeg vet ikke hva Gud gjorde under ulykken 23. desember 2015. Men jeg vet at jeg fremdeles er her, og jeg vil tjene Gud alle mine dager.

En del av offeret i 2015 gikk til Solusi Univiersity for å doble kapasiteten i kafeteriaen fra 500 til 1000 plasser. Takk for dine misjonsgaver.

Se Alfred på YouTube: bit.ly/Alfred-Machona. Last ned bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.