12 | 18. JUNI Josef, hersker over Egypt

Josef, hersker over Egypt

Bakgrunnsstoff

1 Mos 41,37–46; 1 Kong 3,12; 1 Mos 42; Rom 5,7–11; 1 Mos 43; 1 Mos 44; 1 Mos 45.

Minnevers

Og farao sa til Josef: «Se, jeg setter deg over hele Egypt» (1 Mos 41,41).

Nå styrer Josef Egypt, og hans egne brødre skal bøye seg for ham uten å vite hvem han er (1 Mos 42). Brødrene vil ydmyke seg når Josef tvinger dem til å komme tilbake med Benjamin (1 Mos 43), og når de føler at Benjamins sikkerhet er truet (1 Mos 44), vil de be den mektige mannen om nåde, han som de ser på «som farao selv». Når Josef endelig avslører hvem han er, vil de forstå at Gud hadde vendt alt til det gode, til tross for det de hadde gjort.

Interessant nok handler hele det neste hendelsesforløpet mer om brødrenes omvendelse enn om Josefs suksess. Reisene frem og tilbake fra Josef til faren og hindringene de møter, får dem til å huske det onde de har gjort mot Josef og faren, og de innser sin misgjerning overfor Gud. Josefs brødre opplever hele erfaringen som en dom fra Gud. Og likevel inneholder den rørende konklusjonen, der alle tar til tårene og gleder seg, også et budskap om tilgivelse til tross for deres onde handlinger.

JOSEF KOMMER TIL MAKTEN

Faraos drømmer viser Josef hva Gud «vil gjøre» i landet (1 Mos 41,28). Men Josef ber ikke farao om å tro på Gud. Han foreslår et økonomisk program. Det er bare den økonomiske delen av Josefs tale farao hefter seg ved. Han er mer interessert i det økonomiske enn i den åndelige betydningen av drømmen og Guds rolle i å frembringe den.

Les 1 Mos 41,37–57. Hvilken del har Gud i Josefs suksess?

Farao velger Josef til å ta ansvaret, ikke så mye fordi han hadde tolket drømmene riktig og avslørt landets forestående problem, men fordi han hadde en løsning på dette problemet, fordi han «syntes godt om dette rådet» (1 Mos 41,37), noe også faraos tjenere gjorde. Faraos valg er mer pragmatisk enn religiøst. Likevel innser farao at «Guds Ånd» (1 Mos 41,38) er i Josef, som kalles «forstandig og vis» (1 Mos 41,39), et uttrykk som kjennetegner den visdommen Gud gir (se 1 Mos 41,33 og 1 Kong 3,12).

Alle detaljene i bibelteksten stemmer med forholdene i Egypt den gang. Politisk sett er det ikke uvanlig at farao utpeker Josef som vesir i det gamle Egypt, der man har funnet bevis for utenlandske vesirer.

De neste syv årene er overfloden så stor at kornproduksjonen ikke kan telles (1 Mos 41,49), et tegn på overnaturlig forsyn. Sammenligningen «som havets sand» (1 Mos 41,49) viser at dette er Guds velsignelse (1 Mos 22,17). Josef gjenspeiler velsignelsen i sin egen fruktbarhet, en tilfeldighet som viser at den samme Gud står bak begge delene. Josef har to sønner hvis navn viser hans opplevelse av Guds forsyn, som har forvandlet smerten til glede (Manasse) og lidelsen til fruktbarhet (Efraim). Det er et godt eksempel på hvordan Gud gjorde noe vondt til noe godt.

Hvordan kan andre se at Gud er en realitet av det livet vi lever?

JOSEF KONFRONTERER SINE BRØDRE

Les 1 Mos 42. Hva skjer, og hvordan åpenbarer det Guds forsyn, til tross for menneskers ondskap?

Hungersnøden får Jakob til å sende sønnene sine til Egypt for å kjøpe korn. Ironisk nok er det Jakob som tar initiativet til prosjektet (1 Mos 42,1). Den stakkars gamlingen er et offer for omstendigheter utenfor sin kontroll og utløser en hendelsesrekke som vil føre til at han blir gjenforent med den sønnen han har sørget over så lenge. At møtet skyldes forsynet fremheves av to ting. For det første er det en oppfyllelse av Josefs drømmer. Begivenheten som var forutsett i hans profetiske drømmer, der kornbåndene deres bøyde seg for hans (1 Mos 37,7), finner nå sted. Josef var den som «styrte landet» (1 Mos 42,6) og var «herre i landet» (1 Mos 42,30.33). Hans sterke stilling står i kontrast til brødrene, som «kastet seg ned for ham med ansiktet mot jorden» (1 Mos 42,6) – de samme ti brødrene som spottet Josef for drømmen hans og tvilte på den (1 Mos 37,8).

For det andre blir møtet beskrevet som en respons. De språklige og tematiske ekkoene mellom de to hendelsene understreker at gjengjeldelsen er rettferdig. Ordene «de sa til hverandre» (1 Mos 42,21) ble også brukt da de sammensverget seg mot Josef (1 Mos 37,19). Brødrenes fengselsopphold (1 Mos 42,17) er et ekko av Josefs fengselsopphold (1 Mos 40,3.4). Josefs brødre forbinder det som nå skjer, med det de gjorde med broren for lenge siden. «De sa til hverandre: ‘Sannelig, vi er skyldige! Vi så at broren vår var i stor nød da han bønnfalt oss om nåde, men vi hørte ikke på ham. Derfor er også vi nå kommet i nød’» (1 Mos 42,21).

Rubens ord «nå kreves det gjengjeld for hans blod» (1 Mos 42,22) gjenspeiler hans advarsel: «La det ikke flyte blod» (1 Mos 37,22) og forsterker koblingen mellom det de nå sto overfor og det de hadde gjort.

De fleste har nok gjort ting de angrer. Hvordan kan vi gjøre opp for det vi har gjort? Hvorfor er det viktig at vi tar imot Guds løfter om tilgivelse i Jesus? (se Rom 5,7–11).

JOSEF OG BENJAMIN

Jakob hadde vondt for å la Benjamin, hans eneste gjenværende sønn med Rakel, bli med. Han var redd for at han ville miste ham slik han hadde mistet Josef (1 Mos 43,6–8). Først når det ikke var mer mat (1 Mos 43,2), og da Juda lovet å garantere at Benjamin kom tilbake (1 Mos 43,9), gikk Jakob med på et nytt besøk i Egypt og lot Benjamin bli med brødrene.

Les 1 Mos 43. Hvilken virkning hadde Benjamin på hendelsesforløpet?

Benjamins nærvær dominerte hendelsene. Når alle brødrene står foran Josef, ser Josef bare Benjamin (1 Mos 43,16). Bare Benjamin kalles «bror» (1 Mos 43,29). Benjamin blir omtalt ved navn, de andre brødrene blir bare kalt «menn» (1 Mos 43,16).

Josef kaller Benjamin «min sønn» som uttrykk for hengivenhet (1 Mos 43,29; se også 1 Mos 22,8). Josefs velsignelse nevner «nåde» (1 Mos 43,29), som minner om da han ba om nåde uten å få det (1 Mos 42,21). Josef lar den nåde han ikke fikk fra sine andre brødre, gå til Benjamin.

Mens brødrene frykter at de skal i fengsel på grunn av pengene som ble gitt tilbake, steller Josef til en fest for dem fordi Benjamin er der. Det er som om Benjamin hadde en forløsende effekt på hele situasjonen. Når alle brødrene sitter etter alder, er det Benjamin, den yngste, som får fem ganger mer enn alle de andre (1 Mos 43,33.34). Og likevel plager ikke denne forskjellsbehandlingen dem slik det gjorde da Josef var farens favoritt for lenge siden, og som førte til deres fryktelige handlinger overfor halvbroren og deres egen far (1 Mos 37,3.4).

«Ved denne oppmerksomheten overfor Benjamin håpet Josef å finne ut om den yngste broren ble sett på med samme misunnelse og hat som de hadde vist overfor ham selv. Da brødrene fremdeles trodde at Josef ikke forstod deres språk, snakket de fritt sammen. På den måten fikk han god anledning til å lære å kjenne deres virkelige holdning. Men han ville prøve dem enda mer, og før de drog, gav han ordre til at hans eget drikkebeger av sølv skulle legges i sekken til den yngste.» – Alfa og Omega, bind 1, side 211 [PP 228, 229].

SPÅDOMSBEGERET

Les 1 Mos 44. Hvorfor la Josef spådomsbegeret i Benjamins sekk og ikke i en annen sekk?

Denne historien minner om den forrige. Som før gir Josef bestemte instrukser, og igjen fyller han mennenes sekker med mat. Men nå tilføyer Josef den merkelige befalingen om å legge det dyrebare begeret i Benjamins sekk.

Derfor tar begivenhetene en annen vending. På den forrige turen dro brødrene tilbake til Kanaan for å hente Benjamin, og nå må de reise tilbake til Egypt og møte Josef. Forrige gang fant alle brødrene det samme i sekkene sine, men nå blir Benjamin utpekt som den som har Josefs beger. Som æresgjest satt Benjamin nær begeret, og nå blir han anklaget for å ha stjålet det. Han skal i fengsel.

«Det at Josef brukte et spådomsbeger betydde ikke at han trodde på dets kraft. Han hadde aldri påstått at han hadde overnaturlige evner, men lot dem tro at han kunne lese hemmelighetene i deres liv.» – Alfa og Omega, bind 1, side 211 [PP 229].

Den magiske koppen var Josefs påskudd for å minne om det overnaturlige og vekke brødrenes følelse av skyld overfor Gud. Slik tolker Juda Josefs underforståtte budskap, for han viser til den urett Gud har funnet i dem (1 Mos 44,16). Det å stjele den dyrebare koppen ville kreve en streng straff, og dermed sette de andre brødrenes tankegang på prøve.

Deres intense følelser og deres reaksjon er megetsigende. De deler den samme smerten og er redde for at Benjamin skal gå tapt slik som Josef og bli en slave i Egypt som han, selv om også han var uskyldig. Det er derfor Juda foreslår at han skal være slave «i stedet for» Benjamin (1 Mos 44,33), akkurat som væren ble ofret «i stedet» for den uskyldige Isak (se 1 Mos 22,13). Juda vil være et offer, en erstatning, og formålet er å avverge det «onde» som vil knuse faren (1 Mos 44,34).

Hvilket kjærlighetsprinsipp er innebygget i stedfortrederrollen som ligger i Judas svar? Hvordan forklarer slik kjærlighet Bibelens frelseslære? (se Rom 5,8).

«JEG ER JOSEF»

Les 1 Mos 45. Hva kan denne historien lære oss om kjærlighet, tro og håp?

Det var akkurat da Juda snakket om det som ville skje med ‘avi, ‘min far’ (1 Mos 44,34), at Josef «ropte» (1 Mos 45,1) og «lot brødrene sine få vite hvem han var». Dette uttrykket, som ofte brukes om Guds åpenbaring av seg selv (2 Mos 6,3; Esek 20,9), antyder at det også er Gud som har åpenbart seg her. Det vil si at Herren hadde vist at hans forsyn styrer til tross for menneskers svakhet.

Josefs brødre tror ikke sine egne ører. Derfor er han nødt til å gjenta: «Jeg er Josef, deres bror» (1 Mos 45,4), og det er ikke før den andre gangen, da de hører ordene «som dere solgte til Egypt» ( 1 Mos 45,4), at de tror.

Da sier Josef «Gud sendte meg» (1 Mos 45,5). Disse ordene om Gud har en dobbel hensikt. Den forsikrer brødrene om at Josef ikke har ondt i sinne med dem, og det er også en bekjennelse av tro og et uttrykk for håp, for det de hadde gjort, var nødvendig for at mange kunne bli berget (1 Mos 45,7).

Josef ber så brødrene sine om å dra til hans far og forberede ham på å komme til Egypt. Han følger opp med konkrete ord om stedet der de skal «bo», det vil si i Gosen, «det beste landet i Egypt» (1 Mos 45,18.20). Han sørger også for transport: vogner som skal overbevise Jakob om at sønnene hans ikke lyver om det de har opplevd (1 Mos 45,27). Jakob tar dette som synlig bevis på at Josef lever, og det gir ham nytt liv (se også 1 Mos 37,35; 1 Mos 44,29).

Nå er livet godt. Jakobs tolv sønner lever. Jakob kalles nå «Israel» (1 Mos 45,28), og Guds forsyn har blitt åpenbart.

Ja, Josef var nådig mot brødrene sine. Det hadde han råd til. Men hvordan lærer vi å vise nåde mot dem som har gjort oss ondt uten at det endte så godt som det gjorde for Josef?

TIL ETTERTANKE

«Fra fengselet til faraos hoff» side 195–205 [PP 213–223] og «Dramatisk gjensyn» side 206–222 [PP 224–240] i Alfa og Omega, bind 1.

«De tre dagene de var innesperret, var dager med bitter sorg for Jakobs sønner. De tenkte tilbake på det de hadde gjort galt, spesielt grusomhetene mot Josef. De visste at hvis de ble dømt som spioner, og de ikke kunne bevise sin uskyld, ville de miste livet eller bli slaver. De tvilte på om de kunne få faren til å gå med på å la Benjamin reise etter den grusomme skjebnen han trodde Josef hadde lidd. De hadde solgt Josef som slave, og de fryktet at Gud planla å straffe dem ved å la dem bli slaver. Josef tenker at faren og brødrenes familier kan lide sult, og han er sikker på at brødrene har angret at de behandlet ham så grusomt, og at de under ingen omstendigheter ville behandle Benjamin slik de hadde behandlet ham.» – Ellen G. White, Spiritual Gifts, 3. bok, side 155, 156.

«Josef var fornøyd. Han hadde testet sine brødre og hadde sett fruktene av sann anger over synd.» – Spiritual Gifts, 3. bok, side 165.

Spørsmål til drøftelse

1. Ta opp spørsmålet sist i torsdagens avsnitt. Tror dere at Josef ville ha vært like nådig mot brødrene sine hvis det ikke hadde gått så bra for ham? Finnes det ting i historien om Josef som avslører hans karakter og kan være med og forklare hans nådige holdning?

2. Hvordan kan Josef ses som en slags forløper til Jesus og det han gjennomgikk?

3. Josef hadde testet brødrene sine. Prøver Gud oss på lignende vis?

4. Etter alle disse årene følte brødrene skyld for det de hadde gjort mot Josef.

Hva lærer dette oss om hvor sterk skyldfølelsen kan være? Vi kan bli tilgitt og ta imot Guds tilgivelse, men hvordan lærer vi å tilgi oss selv, uansett hvor lite vi fortjener tilgivelsen?

18. juni KASTET UT

Manuel Salvador Tunda (19), Angola

Jeg vokste opp i en evangelisk menighet og ble døpt ved skvetting av vann da jeg var 14 år. Men noe var galt. Jeg lurte på hvorfor adventistene gikk i kirken på lørdager og vi andre på søndager og spurte lederne i menigheten. De sa at vi feiret at Jesus sto opp fra de døde på søndag, men kunne ikke vise til noe i Bibelen som sa at han hadde endret dagen til søndag.

Jeg begynte å se på Hope Channel TV. Der viste de at sabbaten var i de ti bud. Jeg så at Gud hadde innstiftet sabbaten ved verdens skapelse og at Jesus holdt den. Jeg skjønte hvorfor adventistene holdt sabbaten og ville holde den riktige dagen.

Nå ville jeg bli adventist og døpt på riktig vis. Far ble rasende da jeg sa det og kastet meg ut av huset. Jeg flyttet inn hos en tante. Men slektninger lovte meg bank, og jeg visste ikke hvor jeg skulle bo. Men jeg fortsatte å gå i kirken på sabbaten.

Pastoren i min gamle menighet kontaktet far, og de fikk meg til å flytte inn hos pastoren. Han ville overtale meg til å komme tilbake. Han snakket med meg i tre uker, men kunne ikke vise meg noe sted i Bibelen som sa at Gud hadde forandret sabbaten. Til slutt ba han meg forlate huset hans.

Jeg leste Bibelen hver dag og lærte mer om Gud og hans kjærlighet. Jeg oppdaget Ellen White og begynte å lese hennes bøker. Og jeg ble døpt ved neddykking i adventistkirken New Jerusalem i Luanda i Angola i 2021.

Jeg takker Gud for den motgangen jeg møtte. Disse kampene har gjort at jeg er en sterkere forkjemper for Frelseren og har fått større tillit til Jesu Kristi vidunderlige makt. Mine sår er leget, bare arrene er igjen. Jeg er lykkelig i Gud.

Hjelp meg å be om at Gud må kunne nå inn til mine kjære så vi igjen kan tilbe som en samlet familie.

En del av offeret 13. sabbat dette kvartalet vil gå til å bygge en adventistskole i Manuels hjemby Luanda i Angola. Takk for at du planlegger et godt offer.

Last ned bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.