Ansvarlige investeringer4

ANSVARLIGE INVESTERINGER

Innledning

Environmental, social and governance (ESG), «grønne» investeringer og bærekraft/sustainability er blitt stadig mer sentrale «buzzwords» innenfor kapitalforvaltning i løpet av de siste par årene. Dette gjelder særlig i det institusjonelle investormarkedet hvor det i lengre tid vært stilt som et minimumskrav til eksterne forvaltere at de har systemer og prosesser med hensyn til ESGrisikoer. Flere og flere produkter markedsføres også som «grønne» og/eller med bærekraft som investeringsfokus.

For offentlige myndigheter er det viktig å sikre investorvernet ved å sørge for at investorer har mulighet til å vurdere om forvalter og investeringsprodukt er «grønne». Hvordan investerer egentlig et «grønt» obligasjonsfond og hvordan kan man vite at underliggende selskaper er «grønne»? Hensynet til finansiell stabilitet gjør seg også gjeldende. Det har særlig vært fremhevet at et finansielt system som tillater at produkter kan fremstå som «grønne» uten egentlig å være det kan svekke tilliten til det finansielle systemet og dermed finansiell stabilitet.

ESG-begrepet har tradisjonelt favnet vidt og omfattet flere sentrale faktorer, for eksempel miljø, menneskerettigheter, anti-korrupsjon, arbeidsmiljø, varslingsrettigheter, eierstyring, lokalt engasjement mv. Området har vært i stadig utvikling, og hva som er relevant i det enkelte tilfelle avhenger av flere forhold, som sektor, type selskap, jurisdiksjon mv.

Hva som egentlig ligger i «grønne» og «bærekraftige» investeringer som markedsføres i dag er det heller ingen entydig forklaring på. Tradisjonelt forbinder vi begrepet «bærekraftig» med en avkastning som kan opprettholdes på langsiktig basis, uten at grunnlaget for avkastningen derved svekkes. Mange bruker imidlertid begrepene bærekraftige investeringer og bærekraftig verdiskapning om investeringer i aktiviteter som har en positiv effekt på miljøet. Mangelen på standardisering har ført til bekymringer for at investeringer «grønnvaskes» og at investorer dermed investerer på feilaktig eller sviktende grunnlag.

Det er en utfordring for investorene i dette markedet at det ikke er noe fastsatte definisjoner. Per i dag må derfor den enkelte investor selv vurdere produktet opp mot forvalterens lovnader om ESG-faktorer og bærekraft. Dette kan i det enkelte tilfellet være ressurskrevende.

Dette er bakteppet for flere regelinitiativer i EU, herunder forordning om bærekraftsrelaterte opplysninger i finanssektoren ( SFDR) 1 , og den såkalte «Taxonomy-forordningen» 2 .

Formålet med SFDR er at kunder og investorer skal få enkel tilgang til korrekte ESG-opplysninger gjennom opplysningskrav for aktørene i finansmarkedet.

Når forordningen trer i kraft er målsetningen at den skal kunne forenkle investorers arbeid ved valg av kapitalforvalter og finansielle produkter.

1 Regulation 2019/2088 of the European Parliament and of the Council of 27 November 2019 on sustainability-related disclosures in the financial services sector 2 Regulation (EU) 2020/852 of the European Parliament and of the Council of 18 June 2020 on the establishment of a framework to facilitate sustainable investment

Formålet med Taxonomy-forordningen er å gi et generelt innhold til begrepet bærekraftige investeringer, og derigjennom bidra til at bærekraftige investeringer blir mer utbredt.

Vil de nye reglene hjelpe?

SFDR 3 vil innføre krav til opplysning om «sustainability» (bærekraft). Forordningen gjelder for blant annet forvaltere av alternative investeringsfond (både registrerte og de med konsesjon), forvaltningsselskaper for UCITS-fond og verdipapirforetak som tilbyr porteføljeforvaltning eller investeringsrådgivning.

Kapitalforvaltere skal publisere informasjon på sine nettsider om hvordan de integrerer bærekraftsrisikoer i sin investeringsprosess og investeringsbeslutninger. Investeringsrådgivere skal gi opplysning om hvorledes de integrerer bærekraftsrisikoer i sin rådgivningsvirksomhet. Med «bærekraftsrisiko» menes miljømessige, sosiale og governance-relaterte forhold som kan ha en faktisk eller potensiell betydelig negativ innvirkning på verdien av investeringen om de skulle inntreffe.

Videre skal kapitalforvaltere på sine nettsider ha informasjon om prosessene for å vurdere negative følger av deres investerings- eller rådgivningsvirksomhet på ulike bærekraftsfaktorer. Dette bygger på et «følg-eller-forklar-prinsipp». Det betyr kort og godt at foretaket står fritt til ikke å vurdere dette, men må da publisere en begrunnelse. Foretaket kan da heller ikke markedsføre sine produkter på en slik måte at det gis uttrykk for at bærekraftsfaktorer er en del av investeringsstrategien. «Bærekraftsfaktorer» omfatter miljømessige, sosiale og ansattrelaterte forhold, samt forhold som angår menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.

Kapitalforvaltere som tilbyr investeringsprodukter som markedsføres som å ha ESG-egenskaper, eller bærekraft som investeringsformål, er pålagt å ha informasjon på sine nettsider om hvordan dette måles, og om forvalterens investeringsprosess for å nå målet.

For investeringsprodukter som markedsføres som å ha ESG-egenskaper, eller bærekraft som investeringsformål innfører SFDR krav til innholdet i rapportering til investorer og kunder.

Opplysningene om integrasjon av bærekraftsrisikoer og vurdering av negative følger på bærekraftsrisikoer skal også tas inn i pliktig markedsføringsmateriale.

Særlige regler gjelder for finansielle produkter som har bærekraftig investering som investeringsformål.

Forordningen vil gjelde i EU fra 10. mars 2021. Reglene på produktnivå vil først gjelde fra 30. desember 2022 (med mindre investeringsproduktet markedsføres som å ha ESG-egenskaper, eller bærekraft som investeringsformål). Reglene om periodisk rapportering til investorer og kunder for investeringsprodukter som markedsføres som å ha ESG-egenskaper, eller bærekraft som investeringsformål, vil gjelde fra 1. januar 2022.

3 Regulation 2019/2088 of the European Parliament and of the Council of 27 November 2019 on sustainability-related disclosures in the financial services sector

Det er usikkert når reglene blir innført i norsk rett. Finanstilsynet er gitt i oppdrag å utarbeide et høringsnotat innen utgangen av 2020, og det er grunn til å tro at gjennomføring vil bli prioritert. Gitt at kapitalforvaltningssektoren er internasjonal, vil nok reglene langt på vei måtte følges også av norske aktører fra samme frist som innenfor EU.

Forordningen vil forhåpentligvis kunne bidra til mer ensartet begrepsbruk og forenkle den jobben investorene må gjøre når de vurderer forvaltere og produkter.

Taxonomy-forordningen vil innføre et regelverk for standardisering av når en virksomhet – og i forlengelsen av det – når en investering kan være miljømessig bærekraftig. I dette ligger at virksomheten skal innebære et vesentlig bidrag til miljømessige formål, ikke påføre noen vesentlig skade med hensyn til disse, og at virksomheten er i samsvar med nærmere bestemte «technical screening criteria» («TEG»).

De delene av Taxonomy-forordningen som gjelder minimering og tilpasning til klimaforandringer vil gjelde (i EU) fra 1. januar 2022), og de øvrige reglene fra 1. januar 2023.

En ekspertgruppe avga sin endelige innstilling til TEG i mars 2020, og disse utfyllende reglene skal bli fastsatt av EU-Kommisjonen.

Hvordan skal et Family Office forholde seg til ESG og bærekraftige investeringer?

Som vi har sett ovenfor kan det være vanskelig å manøvrere i dagens marked med ESG og bærekraftige investeringsprodukter. Hva er hva og hvem kan man egentlig stole på?

Vårt råd til et Family Office i dette markedet er som følger:

Det aller viktigste er å kartlegge den faktiske situasjonen og hvilke ressurser man har. Forvalter vi selv midlene våre eller har vi satt bort forvaltningen til eksterne forvaltere? Hvis vi selv forvalter midlene våre, hva slags organisasjon og ressurser har vi tilgjengelig? Investerer vi i hovedsak gjennom fond eller direkte i selskaper? Svarene på disse spørsmålene vil legge noen faktiske rammer for de hensynene til ESG og bærekraft som et Family Office kan ta. Dette fordi det ikke er til å komme utenom at et fokus på ESG og bærekraftige investeringer kan være ressurskrevende for et Family Office. Særlig gjelder dette for de Family Offices som selv treffer investeringsbeslutninger, har begrensede ressurser for dette og som eventuelt foretar direkte investeringer. Investerer man gjennom fond vil man nok i større grad og med mindre ressursbruk kunne velge fond ut i fra de ESG- og bærekraftkriterier som er fastsatt i investeringsstrategien.

Med utgangspunkt i den faktiske situasjonen og de tilgjengelige ressursene må et Family Office beslutte hva som er dets standpunkt og målsetning rundt det å være en ansvarlig investor. Dette gjøres i forbindelse med at man beslutter investeringsstrategien. Noen vil ønske å legge seg på et minimumsnivå ved kun å forplikte seg til å overholde de til enhver tid gjeldende lover og regler, mens andre vil ønske å ta mer hensyn til ESG og bærekraft. For noen kan det være nok å ekskludere visse former for aktiviteter som anses å ha en negativ effekt på miljø eller andre hensyn. For andre kan det være aktuelt å foreta såkalt «impact investing», det vil si at det investeres i aktiviteter som antas ha en positiv effekt på miljø eller andre relevante hensyn. «Impact investing» kan eventuelt være aktuelt kun for en begrenset del av porteføljen da det kan være høyere risiko forbundet med slike investeringer. Her står ethvert Family Office fritt til å beslutte sine rammer, men det er viktig at dette faktisk blir gjort. Gjør man ikke det har man ikke noe fullgodt styringsverktøy i det gjeldende kapitalmarkedet.

Når det er besluttet om og i hvilken grad et Family Office ønsker å ta hensyn til ESG og bærekraft, må det besluttes hvordan dette skal implementeres i investeringsstrategien.

Er man et Family Office som treffer egne investeringsbeslutninger må hensynene legges inn i investeringsstrategien.

Når investeringene gjøres må da familien selv sikre at investeringsobjektene faktisk oppfyller de relevante kravene. Dette kan være en omfattende jobb, og det må etableres rutiner og prosesser for å sikre at man vurderer de relevante forholdene.

I eierperioden må familien løpende følge opp de underliggende investeringene slik at man sikrer at de forutsetningene som ble lagt til grunn da investeringen ble gjort ikke har endret seg. Avhengig av hvor stor investeringen er kan man også ha påvirkningskraft gjennom dialog og stemmegivning, og familien må ta stilling til hvordan slike tiltak eventuelt skal benyttes.

Er man et Family Office som har eksterne forvaltere, må familiens ønsker om ESG og bærekraft inntas i avtalene med forvalterne og utgjøre en avtalerettslig forpliktelse for forvalterne.

Familien må også kontrollere hvordan den fastsatte investeringsstrategien er fulgt opp med hensyn til ESG og bærekraft.

Forvalter familien egne midler vil dette bestå i å vurdere egne beslutninger opp mot fastsatt investeringsstrategi med fastsatte intervaller.

Har familien satt bort forvaltningen til eksterne forvalterne må familien vurdere de eksterne forvalternes overholdelse av de krav som er avtalt. Typisk vil det inntas i avtalen en forpliktelse for den eksterne forvalteren til å rapportere om etterfølgelsen av ESG og bærekraft. Familien vil da benytte denne rapporteringen som utgangspunkt for sin kontroll. SFDR og Taxonomy-forordningen vil kunne forenkle dette, ettersom reglene er ment å føre til større grad av standardisering og sammenlignbarhet.

Key take aways

Finn ut av eventuelle faktiske begrensninger for hvordan ESG og bærekraft kan integreres i investeringsstrategien

Vurder om og eventuelt hvordan ESG og bærekraft skal integreres i investeringsstrategien, hensyntatt de eventuelle faktiske begrensningene

Fastsett hvordan dere ønsker at dette skal følges opp