Kort om ny arvelov17

KORT OM NY ARVELOV

Arv og skifte har frem til i dag vært regulert i to forskjellige lover – arveloven fra 1972 og skifteloven fra 1930. Det er nå vedtatt en ny lov om arv og dødsboskifte, men denne er ikke trådt i kraft per dato for dette heftet. Det er antydet at loven vil tre i kraft i løpet av 2020, men dette er ikke sikkert.

I hovedsak foreslås å videreføre reglene om slektens arverett, den gjenlevende ektefellens og samboeres arverett, og reglene om livsarvingenes rett til pliktdelsarv.

Endringer innebærer blant annet:

Grensen for hva en arvelater er pliktig til å gi hvert barn (pliktdelen), øker fra 1 million kroner til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp – i dag omtrent 1,5 millioner kroner

Pliktdelsarven i gjeldende lov på 200 000 kroner for andre livsarvinger enn barn fjernes helt

I motsetning til før, skal man kunne testamentere bort bestemte eiendeler, også om slike eiendeler er verdt mer enn arvingens andel av arven. Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet

Det innføres i tillegg nye regler for formkrav for testament:

Det vil ikke lenger være et krav om at vitnene må være tilstede samtidig

Det åpnes for at digital signering av testament kan vedtas i forskrift

Det er foreslått en overgangsperiode på et år fra ikrafttredelsestidspunktet. Det betyr at gamle testamenter vil være gyldige i ett år etter at loven trer i kraft. Testamenter som er satt opp etter dagens regler bør gjennomgås for å avdekke om det er behov for å foreta noen endringer.

47