8 minute read
Generasjonsskifte og risiko for arveavgift15
GENERASJONSSKIFTE OG RISIKO FOR ARVEAVGIFT
Innledning
Et sentralt spørsmål for et Family Office er forberedelsen til og gjennomføringen av et generasjonsskifte. Hvordan skal dette gjennomføres, og når? Det siste spørsmålet er særlig aktuelt i disse dager hvor man ser at det politiske landskapet i Norge beveger seg mot et rødgrønt flertall, hvor det er partier som har uttalt ønske om å gjeninnføre arveavgiften.
Et generasjonsskifte kan gjerne deles i to hovedelementer. Selve formuesoverføringen fra en generasjon til den neste, og overføringen av ansvar for drift og/eller ledelse av familieforetaket. Dersom et generasjonsskifte skal bli vellykket, og legge til rette for at neste generasjon videreutvikler familieformuen, bør overføringen av både formuesverdier og ansvarsoppgaver planlegges grundig.
Det er ikke noe i veien for at generasjonsskiftet gjennomføres over tid. Enkelte familier kan se seg tjent med at neste generasjon får erfaring innenfor familieforetaket før de får overført formuen, mens andre ønsker kanskje å overføre formuen i dag og la arvingene finne sin plass senere. Uansett er det normalt hensiktsmessig at hele eller deler av generasjonsskiftet gjennomføres i god tid før arvefallet.
Risiko for gjennomføring av arveavgift?
I en lederartikkel i Finansavisen 17. oktober 2019 satte Trygve Hegnar i gang en debatt om behov for å gjennomføre generasjonsskifter i løpet av 2020 i påvente av nytt stortingsvalg i 2021. Hegnar ga uttrykk for at «2020 blir siste friår uten arveavgift». Dette har medført at antallet formuesoverføringer har økt det siste året. Men har Hegnar rett – bør man legge til grunn at arveavgiften blir gjeninnført, og er 2020 siste «friår»?
Umiddelbart etter at Høyre/FrP-regjeringen kom til makten i 2013 besluttet de å fjerne arveavgiften med virkning fra 2014. At det var flere partier på Stortinget som var imot dette forslaget, var det ingen tvil om. Det har i de etterfølgende årene vært fremsatt flere innvendinger mot at arveavgiften ble fjernet, og vi ser at partiene på den rød-grønne siden av norsk politikk nå tar til ordet for en gjeninnføring av skatt på arv. I partiprogrammet til Rødt er det uttalt følgende:
Å fødes inn i rikdom er den sikreste oppskriften på å bli rik. I dag har 7 av 10 av Norges rikeste arvet størstedelen av sin formue. Etter at arveavgiften ble fjernet i 2013 finnes det ingen form for direkte økonomisk utjevning mellom de som fødes med fulle bankkontoer og de som fødes inn i fattigdom. Det mener Rødt er urettferdig.
Sosialistisk Venstreparti (SV) ønsker også en gjeninnføring av arveavgiften. SV fremmet et forslag om gjeninnføring i 2018, men dette fikk ikke politisk oppslutning i Stortinget. I 2020 foreslo partiet at regjeringen skulle utrede en ny arveavgift, men også dette forslaget ble nedstemt i Stortinget, herunder av Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet sier selv på sine partisider at de ikke ønsker å gjeninnføre arveavgiften fordi denne i liten grad treffer de med størst formue og ga en beskjeden inntekt til fellesskapet. I stedet ønsker Arbeiderpartiet å øke formuesskatten.
Vi ser nå at det kan gå mot et rød-grønt flertall ved neste storingsvalg, og spørsmålet er om Arbeiderpartiet kan stå imot presset fra SV og Rødt i denne saken hvis deres mandater er nødvendige for å sikre et rent flertall i Stortinget etter valget.
Usikkerheten rundt om og når en eventuell ny arveavgift vil bli innført gjør at mange har spurt seg om et generasjonsskifte bør gjennomføres i 2020 for å være sikker på at denne ikke rammes av eventuelle nye regler om arveavgift.
Nye lover kan ikke gis tilbakevirkende kraft, og dette tilsier at alle generasjonsskifter som er gjennomført før en eventuell ny rød-grønn regjerning er kommet til makten høsten 2021 vil gå klar av en ny arveavgift. Stortinget har mulighet til å forta visse endringer i skattesatser for inneværende år, men det er ikke det samme som å innføre en helt ny avgift eller skatt.
Men ønsker man å gjennomføre et generasjonsskifte i nær fremtid, kan det være fornuftig å starte dette arbeidet så snart som mulig, slik at man slipper usikkerhet rundt gjennomføring rett opp mot et eventuelt regjeringsskifte.
Formuesoverføringen
Når familieforetaket overføres til barna før de er klare til å overta, ønsker som regel nåværende eier å beholde kontrollen på generalforsamlingen. En vanlig fremgangsmåte for å oppnå dette er å etablere ulike aksjeklasser i familiens holdingselskap, der nåværende eier beholder en liten andel av kapitalen gjennom en egen aksjeklasse som representerer flertallet av stemmene på generalforsamlingen. På denne måten kan en oppnå at mesteparten av formuesverdiene overføres, samtidig som en kan vente med å ta stilling til hva slags rolle neste generasjon skal ha. Det kan være hensiktsmessig å inngå en aksjonæravtale som regulerer forholdet mellom aksjonærene og aksjeklassene. For mer informasjon om aksjonæravtaler, se kapittel 8 « Aksjonæravtalen».
Den som er registrert som eier i selskapets aksjeeierbok vil normalt også anses som skattemessig eier av aksjene. I spesielle tilfeller vil det likevel kunne være avgjørende hvem som har «de vesentligste eierbeføyelsene» tilhørende aksjene. Eksempler på slike eierbeføyelser er adgangen til å selge og pantsette aksjene, stemmerett på generalforsamlingen og utbytterett. Ved utformingen av vedtektene og aksjonæravtalen bør en også ha i bakhodet at en ny regel om arveavgift kan tenkes å ha et strengere eierbegrep enn det privatrettslige og det skattemessige. Hvis økonomiske rettigheter og alle stemmerettigheter først overføres etter at en eventuell ny arveavgift er innført, oppstår spørsmålet om verdiene reelt sett er overført etter at arveavgiften ble innført. Det skal etter vårt syn mye til før dette blir en problemstilling, forutsatt at man sikrer at verdioverføringene er reelle og etterleves i praksis.
Selve formuesoverføringen kan gjennomføres ved at nåværende eier gir aksjer i familieselskapet i gave til neste generasjon. Gaven bør gis fra nåværende eier personlig. Dersom gaven gis av nåværende eiers holdingselskap vil eieren av holdingselskapet utbyttebeskattes for gavens verdi. Det er likevel som et utgangspunkt valgfritt om gaven gis til barna direkte, eller til deres holdingselskaper, jf. nedenfor (begge tilfeller aksepteres som reelle gaver som ikke utløser inntektsbeskatning):
Som nevnt i kapittel 3 «Investeringsstrategi og aktivaallokering» er et viktig forhold for norske investeringsselskap å sikre at fritaksmetoden i størst mulig grad kommer til anvendelse på avkastningen av selskapets investeringer. Dette kan få betydning for hvordan et generasjonsskifte bør organiseres. Siden de ulike aksjonærene i familieforetaket kan ha ulikt behov for kapital til privat forbruk, kan det for enkelte være hensiktsmessig å opprette en struktur der hver arving eier sine aksjer i familiens investeringsselskap gjennom sitt eget holdingselskap. På denne måten oppnår en at hver enkelt aksjonær kan velge når en skal ta ut utbytte til privat forbruk og således trigge utbyttebeskatningen på 31,68 %. Strukturen vil medføre et ekstra nivå med 0,66 % skatt og noe økte eierkostnader, men vil samtidig forhindre betydelige skattelekkasjer for aksjonærer som ikke er avhengige av utbytte til privat forbruk (og som eventuelt ønsker å investere utenfor familieforetaket). Hva som er mest hensiktsmessig struktur vil avhenge av den enkelte families ønsker og behov.
Hvis man har påstartet et generasjonsskifte hvor den yngre generasjonen er tatt inn som medeiere gjennom direkte eie (uten egne holdingselskaper) kan man i ettertid etablere en egnet holdingstruktur gjennom en omorganisering med skattemessig kontinuitet. Dette krever at særlige regler følges, og at det ikke skjer noen verdioverføring som ledd i omorganiseringen. Det er derfor viktig å rådføre seg med skatterådgiver før man begir seg i gang med en slik omorganisering, slik at man ikke risikerer å utløse skatt på opparbeidede verdier.
Dersom en vurderer å etablere separate holdingselskaper for hvert enkelt familiemedlem (og evt. gi aksjer i dagens holdingselskap i gave til disse) bør en først kartlegge skatteposisjonen for skattemessig innbetalt kapital i dagens holdingselskap. Med skattemessig innbetalt kapital menes kapital som er tilført selskapet fra aksjonærene i forbindelse med stiftelse og kapitalforhøyelse, og som kan tilbakebetales til aksjonærene uten utbyttebeskatning. Årsaken til at skatteposisjonen bør kartlegges, og eventuelt håndteres, er at den har betydelig større verdi for personlige aksjonærer enn for selskapsaksjonærer. Dette er fordi personlige aksjonærer unngår utbyttebeskatning med en sats på 31,68 % ved tilbakebetaling av innbetalt kapital, mens utbytte til selskapsaksjonærer uansett kan være omfattet av fritaksmetoden (og dermed være gjenstand for maksimalt 0,66 % effektiv beskatning).
Involvering av neste generasjon i drift og ledelse
I forbindelse med at neste generasjon skal overta kontrollen på generalforsamlingen til familieforetaket må mange av de samme spørsmålene vi har tatt opp tidligere i dette heftet vurderes på nytt. Neste generasjon må blant annet ta stilling til om de skal sette bort hele eller deler av forvaltningen til andre (se kapittel 6 « Organisering av forvaltningen»), og om investeringsstrategien skal legges om, f. eks. ved at industriselskapet familien har etablert selges til fordel for opprettelsen av et investeringsselskap med bredt mandat.
Dersom neste generasjon kun skal være eiere kan det være særlig viktig å tilknytte seg og beholde riktige ansatte for å forvalte virksomheten/formuen videre. For enkelte kan det av denne grunn være hensiktsmessig å etablere en medinvesteringsordning for ledende ansatte som skal drive virksomheten videre. Dette sikrer «allignment of interests» mellom familieselskapet og de som deltar i ordningen («skin in the game») ved at de deler både på oppside- og nedsiderisiko. For mer informasjon om medinvesteringsordninger, se kapittel 13 « Hvordan incentivere egne team» og kapittel 14 «Medinvesteringsordninger».
Key take aways
Gjør en grundig vurdering av når og hvordan formuesverdiene skal overføres til neste generasjon
Ha god dialog mellom generasjonene, slik at neste generasjon gradvis kan involveres i drift og/eller ledelse dersom de ønsker og er egnet til dette
Risikoen for gjeninnføring av arveavgiften gjør at det kan være fornuftig å foreta disse vurderingene allerede før neste stortingsvalg
