Bilsportboken 2016 by Bobil og Caravan

Bilsportboken 2016

34 år som leverandør til norsk bilsport - din trygghet

Martelius grenrør anbefales av de beste motortrimmerne! Finnes til en rekke forskjellige bilmodeller. Se vår hjemmeside for mer info og priser. Vi har alt av Volvo-motordeler til rimelige priser! Vi leverer også hele sortimentet til KG Trimning! Stort lager og rask levering!

Vi er norsk eneimportør for Sabelt

Tlf 69 15 57 11 butikk@pedersens-racing.no Alvimvn. 64, 1722 Sarpsborg



Man-fre 10 - 16.30 Torsdag 10 - 18 Lørdag stengt

pedersenracing.no - Alt du trenger til gunstig pris!

Bilsportboken 2016 45. utgave Utgiver: Norges Bilsportforbund Postboks 60 Bryn, 0611 Oslo Telefon: 23 05 45 00 E-post: info@bilsport.no Eksepdisjonstid: Mandag - tirsdag: 0900-1500 Onsdag: 0900-1400 Torsdag - fredag: 0900-1500 Lørdag - søndag: Stengt Bankgiro: 6049.05.17815 Iban nr.: NO6360490517815 Swift/Bic NDEANOKK Internettadresse: www.bilsport.no Forside: Shutterstock Redaktør: Stine Majorsæter Produksjon, design og annonsesalg: Masse Media AS Torget 14, 1830 Askim Telefon: 96 23 43 43

441 619 Trycksak

Trykk: Miljømerket trykksak fra PunaMusta, Finland.

BILSPORTBOKEN 2016

Dennis Olsen

Ole Chr. Veiby

KNA - best på bilsport! KNA jobber for optimale bilsportsopplevelser for utøvere, publikum og apparatet rundt norsk bilsport. KNAs lokalavdelinger tilbyr et mangfold av bilsportsaktiviteter, og legger til rette for et hyggelig, inkluderende og aktivt bilsportsmiljø, som omfavner både bredden og toppen i sporten.

Andreas Mikkelsen

KNA arrangerer mange billøp for barn, unge og voksne. Som KNA-medlem får du treningsrabatt og kan delta i KNAMesterskapet 2016. I KNA er du i godt selskap med landets fremste bilsportutøvere. Les mer på www.kna.no/bilsport

Andreas Mikkelsen SISTE

Nr 12 2014

NYTT

FRA

KN A MoBILKLUBBEN DIN to rli v

kr 79,-

www

Kevin Aabol vil satse i utland et Side 83

.bilno

rge.n

Side 81 -87

MAG

ASIN

FOR

DEG

SOM

KNA arran Elbillløp gerte Side 86

TT Audi Bedre enn noen gang

Ekte bilgle

ER K NA

-MED

LEM

Solberg meste er Verdensr i rallyc ross Side 87

ET LITE STY KKE AME RIKA FORSIDE

_12_2014

TEMA: Dek k

Foto: Petter Kongrød

_NY.indd

PARIS: Hy Volvo 200 -se brid elle r ikke hyb rien rid 17.10.14

15.37

Bilberging uten egenandel. Dekker alle som kjører bilen Leif Arne Neset og Tom O. Hotvedt

Gratis påfyll av spylervæske i 2016, hos Riis Bilglass 20% på alt av racingtelt og tilbehør hos O.B. Wiik Produktspesifikke rabatter hos Würth –opptil 45% -40 øre på pumpeprisen hos Esso Opptil 18% rabatt hos Gjensidige Forsikring Bladet ”BIL” i posten 10 ganger pr år Gratis juridisk hjelp i bilsaker

Dennis Olsen og Ayla Ågren

Les mer om de øvrige medlemsfordelene på: www.kna.no/mitt-medlemsskap/ medlemsfordeler/

www.sterkkommunikasjon.no

Med disse fordelene tjener du raskt inn medlemskapet ditt!

HER Kart NBFHOLDER NBF TIL

Her holder NBF til:

Norges Bilsportforbund Nils Hansens vei 2, Bryn

BILSPORTBOKEN 2016

INNHOLDSFORTEGNELSE

SEKSJONER - sekretariat - avgifter - adresser: NBF ......................................................................................................................................................................................................... s. 6 NBFs komitéer, utvalg ................................................................................................................................................................... s. 10/17 NBFs administrasjon ...................................................................................................................................................................... s. 11/15 NBFs E-post liste ............................................................................................................................................................................. s. 12 Viktige datoer...................................................................................................................................................................................... s. 18 Avgifter .................................................................................................................................................................................................. s. 20 Engangslisenser...................................................................................................................................................................................s. 22 NBFs organisasjon .......................................................................................................................................................................... s. 24 Bilsportforsikringer ......................................................................................................................................................................... s. 26 Politiattest ............................................................................................................................................................................................ s. 30 NSR Det Nasjonale Sportsreglement for bilsport i Norge (NSR) ................................................................................ s.

Arrangør-, bane- og sikkerhetsforskrifter: Doping og bruk av rusmidler.....................................................................................................................................................s. 66 Reglement for nasjonale hastighetsløp ...............................................................................................................................s. 68 Arrangørbestemmelser, bane og sikkerhetsforskrifter for hastighetsløp ........................................................s. 73 Tilleggsbestemmelser for racing ............................................................................................................................................s. 81 Bestemmelser om organisert trening/motordager/testing ......................................................................................s. 86 Kommunikasjons og kjøredisiplin.............................................................................................................................................s. 88 Tekniske bestemmelser: Bestemmelser om vognlisens ...................................................................................................................................................s. 96 Bestemmelser om reklame på biler i rally og hastighetsløp ...................................................................................s. 97 Bestemmelser om teknisk kontroll i rally og hastighetsløp .....................................................................................s. 98 Bestemmelser om støymåling og vektkontroll ...............................................................................................................s. 100 Tekniske sikkerhetsbestemmelser for rally og hastighetsløp ...................................................................................s. 101 Rally .........................................................................................................................................................................................................s. 122 Rally, Gruppe H ................................................................................................................................................................................s. 126 Rally Klasse 13 ...................................................................................................................................................................................s. 134 Hastighetsløp .....................................................................................................................................................................................s. 135 Rallycross supernasjonal ..............................................................................................................................................................s. 139 Rallycross nasjonal ..........................................................................................................................................................................s. 178 Junior Rallycross.................................................................................................................................................................................s. 153 Rallycross Super Cars Nasjonal................................................................................................................................................s. 166 Bilcross ..................................................................................................................................................................................................s. 186 Crosskart ............................................................................................................................................................................................s. 193 ShortCar Extreme...........................................................................................................................................................................s. 203 ShortCar Bandit................................................................................................................................................................................s. 208 Dragrace: Se www.bilsport.no Offroad: Se www.bilsport.no Formel-K: www.bilsport.no Drifting: Se www.bilsport.no Racing: Se www.bilsport.no Rød tekst angir at det er forandringer i teksten fra foregående år.

BILSPORTBOKEN 2016

Bli medlem i NAF Dette gir deg mulighet til å løse lisens hos Norges Bilsportforbund.

Utøver: Per A. Jørgensen

NAF arbeider for sikkerhet i trafikken Grunnlaget for dette legges bl.a. gjennom eierskap i både Norsk Trafikksenter (Vålerbanen) og Lånke Motorsenter. Som medlem i NAF og NAF Motorsport får du også tilgang til et aktivt og godt miljø, utvalgte medlemsfordeler og varierte tilbud. Har du spørsmål om bilsport, ta kontakt med: Kai Viggo Brateng, tlf. 977 00 631, e-post: kai.viggo.brateng@naf.no eller Marie Hofsløkken, tlf. 909 21 072, e-post: marie.hofslokken@naf.no

naf.no/motorsport Foto: Benjamin A. Ward

For flere opplysninger om NAF, ring: NAF Medlemsservice, tlf. 08 505 eller gå inn på naf.no

INNHOLDSFORTEGNELSE

Konkurransereglement: Rally reglement ................................................................................................................................................................................. s. 219 Bil-O ......................................................................................................................................................................................................... s. 274 Bil-O/Challenge .................................................................................................................................................................................. s. 274 Nasjonalt reglement for rallycross ........................................................................................................................................... s. 274 Nasjonalt reglement for bakkeløp ........................................................................................................................................... s. 277 Reglement for Nasjonal Rallycross........................................................................................................................................... s. 278 Bilcross .................................................................................................................................................................................................... s. 279 Crosskart ............................................................................................................................................................................................... s. 287 Shortcar .................................................................................................................................................................................................. s. 291 Trafikkløp ............................................................................................................................................................................................... s. 292 Autoslalåm ............................................................................................................................................................................................ s. 292 Offroad..................................................................................................................................................................................................... s. 300 Mesterskap- og cup-reglement: NM rally................................................................................................................................................................................................... s. 304 NM rallycross ..................................................................................................................................................................................... s. 306 NM bakkeløp ..................................................................................................................................................................................... s. 311 NM ShortCar Extreme................................................................................................................................................................... s. 313 NM crosscart ..................................................................................................................................................................................... s. 315 NM autoslalåm .................................................................................................................................................................................. s. 317 Norgescup rally, .................................................................................................................................................................................. s. 318 Crosskart Junior Cup ...................................................................................................................................................................... s. 320 Rallycross Junior Cup ...................................................................................................................................................................... s. 321 Arrangørklubber.................................................................................................................................................................................................... FIA hjemmeside...................................................................................................................................................................................................... NEZ hjemmeside...................................................................................................................................................................................................

Vi gjør oppmerksom på at all informasjon, korrigeringer/endringer som offentliggjøres på www.bilsport anses som en del av Det Nasjonale Sportsreglement. Ikrafttreden er fra utgivelsesdato med mindre annet er angitt.

BILSPORTBOKEN 2016

NBF,KOMITEER,UTVALG

Styre Alhaug Frode President Brænd Børger Nestleder Hillesund Erik Engedal Heidi Vormeland Bernt Ø. Skiaker Børre Johannessen Ulf Appelldomstolen i NBF Madsen Per Leder Berger Tomm Hansen Ronny H. Øksnevad Svein Magne Jortun Ine Jenssen Jan Egil Sekretær Domsutvalget i NBF Herstrøm Arve Leder Lauritzsen Harald Høgås Freddy Christiansen Arild Kjernsli Stig Rune Bakkom Trond Sekretær Lovutvalget i NBF Forgaard Roar Leder Jortun Ine Hansen Ronny H. Herstrøm Arve Valgkomiteen i NBF Høgås Freddy Hansen Ronny H. Mellegaard Glenn E. Olsen Sissel E Langeland

10 BILSPORTBOKEN 2016

ADMINISTRASJON

Norges Bilsportforbund (NBF)

Hallgeir Raknerud Generalsekretær

Jan Egil Jenssen Teknisk sjef

Tove Hansen Økonomisjef

Tommy H. Kristiansen Tekniker

Stine Majorsæter Sportssekretær

Vera B. Andresen Sekretær

Hege Kihlgren Sekretær

Lena Lysen Sekretær

Grethe Gulbrandsen Sekretær

Arild Antonsen Konsulent

Holm Jacob Matheson Sportssjef talentutv.

Besøksadr.: Nils Hansensvei 2, Bryn, Oslo Postadr.: Boks 60 Bryn, 0611 Oslo Telefon: 23 05 45 00 Mailadresse: info@bilsport.no

Helen Thorgersen Konsulent

Tom Kaasa Bane- og sikkerhets konsulent

BILSPORTBOKEN 2016

E-POST: SEKSJONER/UTVALG/NBF

sekretariat E-post : info@bilsport.no Rallyseksjon E-post : rally@bilsport.no Racingseksjon E-post: racing@bilsport.no Rallycrosseksjon E-post: rallycross@bilsport.no Kartingseksjon E-post: karting@bilsport.no Dragraceseksjon E-post: dragrace@bilsport.no Ferdighetsseksjon E-post: ferdighet@bilsport.no Offroadseksjon E-post: offroad@bilsport.no

Bilcrosseksjon E-post: bilcross@bilsport.no Driftingseksjon E-post: drifting@bilsport.no Eventseksjonen E-post: event@bilsport.no MiljĂ¸seksjon E-post: miljo@bilsport.no Baneseksjon E-post: bane@bilsport.no

Styringsgruppen for talentutvikling E-post: holm.matheson@bilsport.no seksjonsmedlemmer: Se www.bilsport.no

12 BILSPORTBOKEN 2016

Tryggere bilhold med NAF-teamet i ryggen Bli medlem og få tilgang på omfattende fordelsprogram hvor du kan spare tusenvis av kroner.

Medlemskap med veihjelp gir deg veihjelp hele året – uansett årsak. Du får også juridisk hjelp dersom du trenger det, samt tilgang til omfattende fordelsprogram. Medlemskapet er personlig og følger deg enten du kjører selv eller er passasjer i bilen. Er du under 24 år kan du melde deg inn i NAF Ung og få tilgang på alle rabattene i fordelsprogrammet som drivstoff, dekk, dekkhotell, NAF-tester, EU-kontroll, hoteller, restauranter og mye mer. Medlemskapet gir rett til å løse motorsportlisens. naf.no Foto: Benjamin A. Ward

Se naf.no/ung for oppdatert informasjon om vilkår og medlemsfordeler. Her kan du også melde deg inn.

- når kun det beste er godt nok.

Svensk kvalitetsprodukt prudusert utelukkende i Aluminium. 2 modeller lagerføres, BX2000 og BX2400. Andre modeller og versjoner spesialproduseres etter ønske.

Salg nye og brukte Utleie Leasing

Forhandler: Kroghs Bilsalg AS Bedriftsveien 6, 0950 Oslo Tlf.: 22 16 40 40 Fax: 22 16 40 36 E-post: harald@sachweh.no www.kroghsbilsalg.no

Importør til Norge: Motoraction AS

NBFs ADMINISTRASJON NBFs administrasjon Arbeid Mobil E-post Andresen,Vera, B. 23 05 45 02 419 05 454 vera.bakke.andresen@bilsport.no Grevlingvn. 14 , 1914 Ytre Enebakk Antonsen, Arild Sukkertoppveien 3 , 0571 Oslo

23 05 45 15

900 21 590

arild.antonsen@bilsport.no

Gulbrandsen, Grethe Lindebergåsen 23A, 1071 Oslo

23 05 45 00

909 25 795

grethe.gulbrandsen@bilsport.no

Hansen, Tove Lindebergåsen 25C, 1071 Oslo

23 05 45 05

977 10 320

tove.hansen@bilsport.no

Jenssen, Jan Egil Voldstadbakken 47, 2742 Grua

23 05 45 09

906 35 308

jan.egil.jenssen@bilsport.no

Kaasa, Tom Holte Skog 36, 3748 Siljan

23 05 45 08

909 50 765

tom.kaasa@bilsport.no

Kihlgren, Hege Bliksrudstubben 18D, 1484 Åneby

23 05 45 03

474 66 935

hege.kihlgren@bilsport.no

Kristiansen, Tommy H. Frøbergveien 71, 2320 Furnes

23 05 45 16

936 60 818

tommy.kristiansen@bilsport.no

Lysen, Lena Skreddervegen 10, 2219 Brandval

23 05 45 00

993 20 579

info@bilsport.no

Majorsæter, Stine Skullerudskogen 15B, 1188 Oslo

23 05 45 06

996 39 966

stine.majorsater@bilsport.no

Matheson, Holm Jacob Terrengvn. 3, 1363 Høvik

23 05 45 00

906 15 000

holm.matheson@bilsport.no

Raknerud, Hallgeir Vangsjordet 8, 1811 Askim

23 05 45 07

900 29 006

hallgeir.raknerud@bilsport.no

Thorgersen, Helen K.

23 05 45 12

907 43 879

helen.thorgersen@bilsport.no

Medisinsk konsulent Heggelund, Thomas Røgler Gård, 2060 Gardermoen

991 61 838

thomas.heggelund@bilsport.no

NBF utregner Granli, Tom A. 2427 Plassen

930 86 658

tagranli@online.no

NBFs startrampe Bredesen, Svein Magne Larvikveien 125, 3290 Stavern

900 61 717

s-mag-br@online.no

Cathinka Guldbergsvei 35, 2034 Holter

BILSPORTBOKEN 2016

Vi er Motorsport Norge!

w ww.nm k .no

NBFs STYRE OG UTVALG NBFs sekretariat Arbeid

e-post

telefon

Styret i NBF Alhaug Frode President frode.alhaug@gmail.com 906 44 875 Brænd Børger Nestleder borger.braend@gmail.com 900 96 569 Hillesund Erik erik@hillesund.org 911 48 317 Engedal Heidi heidi@nmk.no 950 01 092 Vormeland Bernt Ø. bo@assista.no 916 01 965 Skiaker Børre borre.skiaker@kna.no 91 77 94 90 Johannessen Ulf ulf@gazoline.no 900 23 554 Appelldomstolen i NBF Madsen Per Leder pm@lastebil.no 913 26 700 Berger Tomm post@tommberger.no 951 68 003 Hansen Ronny H. ronny.hansen@nsb.no 916 53 204 Øksnevad Svein Magne sveimo@online.no 932 39 771 Jortun Ine ine.vibeke.jortun@naf.no 930 06 243 Jenssen Jan Egil Sekretær jan.egil.jenssen@bilsport.no 906 35 308 Domsutvalget i NBF Herstrøm Arve Leder arve.herstrom@dsv.no 911 02 666 Lauritzsen Harald harald.lauritzsen@europcar.no 906 50 968 Høgås Freddy freddy.hogas@getmail.no 906 43 355 Christiansen Arild knutaril@online.no 920 21 804 Kjernsli Stig Rune rkjernsl@online.no 906 34 632 Bakkom Trond Sekretær tbakkom@online.no 906 78 021 Valgkomiteen i NBF Høgås Freddy freddy.hogas@getmail.no 906 43 355 Hansen Ronny H. ronny.hansen@nsb.no 916 53 204 Mellegaard Glenn E. glemel@online.no 474 63 511 Olsen Sissel E Langeland sisselo36@gmail.com 920 31 589

Eni 10w-60 Racing High performance olje

Opplev fordelen av Eni teknologien du også! Forbedret ytelse, og høy driftssikkerhet for din bil. Eni 10w-60 Racing. Oljen du kan stole på! Eni i-Sint – en serie automotive smøreoljer som gjør bilkjøring enda mere fornøyelig! Importør: NDI AS - www.ndias.no

Finn din nærmeste forhandler på eni-olje.no BILSPORTBOKEN 2016

VIKTIGE DATOER OG TIDSFRISTER LØP I FIA MESTERSKAP:

Frister vil bli annonsert på www.bilsport.no

NM og NORGESCUP:

Rally vinterløp: 1. juni Rally sommerløp: 1. september Øvrige grener: 1. september

ØVRIGE NASJONALE LØP:

1. oktober

SØKNAD OM CUP, MESTERSKAP:

1. oktober

BETALING AV ARRANGØRLISENS: Arrangørlisens betales ved forfall. Betaling etter dette medfører 50% tillegg i arrangørlisensen dersom ikke annet er avtalt. AVLYSNING AV LØP:

Ved avlysning av løp mer enn 2 mnd før fastsattdato vil innbetalt avgift godskrives eventuelle senere løp.

Ved avlysning senest 1 mnd. før fastsatt dato vil inntil 50% av innbetalt avgift godskrives eventuelle senere løp.

Ved avlysning mindre enn 1 mnd. før fastsatt dato vil avgiften beholdes i sin helhet. Arrangør som ikke har betalt avgift og avlyser vil bli fakturert etter gjeldende regler. ENDRING AV KLUBBTILHØRIGHET(kostnadsfritt):

15. november

ENDRINGER BILSPORTBOK:

15. oktober

RAPPORTERING AV GRUNNLAG FOR LØPSFORSIKRING:

Innen 5 dager etter stevnet

INNSENDING AV BILLETTREGNSKAP:

Innen 5 dager etter stevnet

PROTESTER:

Se artikkel 13.4

APPELLER:

1 time, se artikkel 14.2.3

18 BILSPORTBOKEN 2016

www.oslomotorshow.no

Eni 10w-60 Racing High performance olje

Finn din nærmeste forhandler på eni-olje.no

AVGIFTER/LISENSER

ARRANGØRLISENSER HASTIGHET RC el. Bakke+BC (samme dag) Rallycross, Bakkeløp, Racing, Dragrace Bilcross Off Road Racing Crosskart Street Legal Bilcross - klubbløp Hastighet/bilcross klubbløp Formel K-løp Formel K Klubbløp/Supertrening Formel K Regionsløp Formel K RegionsløpUkedager

kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

5.300,4.450,4.450,2.450,1.200,1.500,900,1.400,1.400,1.100,950,600,-

LANDEVEISLØP Rally Sprintrally Challenge over 8 mil Bil-O, økonomiløp,Challenge inntil 8 mil

kr. kr. kr. kr.

4.450,2.700,1.550,900,-

kr. kr.

980,600,-

kr. kr. kr. kr. kr

680,550,700,1.400,600,-

ANDRE LØP Autoslalåm Biltrial/Terreng Touring Autoslalåm-/Bil-O-cup (min. 3 løp arr. av samme klubb) pr.løp Trafikkløp Ferdighetsløp Drifting Offroad Challenge MESTERSKAP/CUPER NC: 50% tillegg av ordinær avgift NM: 100% tillegg av ordinær avgift EM: 200% tillegg av ordinær avgift VM: 200% tillegg av ordinær avgift FIA-avgift: 20% tillegg NEZ-avgift: 20% tillegg Mesterskap/cup med deltakere fra to eller flere klubber/avdelinger

kr.

1.100,-

Mesterskap/cup i regi av hovedorganisasjonene

kr.

1.550,-

20 BILSPORTBOKEN 2016

ETTERANMELDELSER AV LØP 50% tillegg av ordinær avgift (gjelder ikke Bil-O, Ferdighetsløp, Autoslalåm ) ENDRING AV DATO 20% tillegg av ordinær avgift (min. kr.100,-) BANELISENSER Asfalt Rallycross Bilcross Bilcross treningsbane Formel-K Formel-K treningsbane Bakke Drifting Formula

kr. kr. kr kr. kr. kr. kr. kr. kr.

5.750,4.500,3.400,2.150,3.200,2.150,2.150,2.150,2.150,-

Dette gjelder baner som har 3 års godkjenning. Betales hvert år. Flere enn en bane: 25 % pr. bane. Int. Banegodkjenning FIA avgift: 20% i tillegg til FIA avgiften Godkjenning av midlertidig baner som: Drifting Bakke Street Legal Dragrace Motordag Isbane

kr. kr. kr. kr. kr. kr.

PROTESTER/APPELLER/MULKTER Depositum protest Depositum teknisk protest Depositum appell Mulkter i nasj. løp maks. Art. 12.8 Mulkter i internasj. løp maks. Art. 12.8

kr. 1.000,kr. 3.000,kr. 5.000,kr. 5.000,EUR 250.000,-

2.230,2.230,2.230,2.230,2.230,2.230,-

AVGIFTER/LISENSER

PERSONLIGE LISENSER

VOGNLISENSER

*I lisensprisen inngår kr. 50,- øremerket NBF Talentutvikling I alle priser for fører- / kartleser-lisenser inngår kr 200,- som premie for obligatorisk forsikring.

Kombinert rally + hastighet Rally Hastighet/Formel Dragrace Off-Road Racing Bilcross Crosskart Formel-K fra 100 ccm Formel-K Kun trening Formel K u/ 100 ccm Crosskart junior Biltrial/Street Legal Dragrace jr. Drifting Drifting trening

PERSONLIGE LISENSER * Kombinert rally/hastighet Kombinert rally/hastighet jr. * Rally senior Rally junior/ kartleser * Int. challenge, Road Rally * Racing senior Racing junior * Rallycross senior Rallycross/Bilcross junior Rallycross/Bilcross jr. trening * Bilcross senior * Crosskart senior Crosskart junior * Dragrace senior Dragrace junior * Formel-K Senior Formel-K Junior Formel-K Rekrutt Formel-K Trening 6-7 år Formel-K Kun Trening fra 8 år * Bil-O/Økonomiløp/Challenge /Autoslalåm Autoslalåm junior * Off Road racing * Biltrial * Biltrial jr. kun passasjer 12-18 år * Biltrial jr. kun trening 14-18 år Biltrial jr. 16-18år Terreng Touring passasjer 3-18 år Terreng Touring familie Monster Race 16-18 år * Street Legal * Drifting Drifting junior Funksjonær

kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

1.860,1.050,1.550,730,1.050,1.550,730,1.550,730,620,1.300,1.300,730,1.550,730,1.300,730,680,480,630,-

kr. 900,kr. 730,kr. 1.300,kr. 400,kr. 350,kr. 350,kr. 350,kr. 300,kr 450,kr. 650,kr. 950,kr. 1.300,kr. 730,kr. 250,-

INTERNASJONALE LISENSER Tillegg til personlig lisens kr. 1.150,Dette inkl. gen. starttillatelse, utv. forsikring og utstedelse av medisinske dokumenter. ANMELDERLISENSER Firma / Team Privat motorsportteam maks 3 utøvere Personlig Ledsager

INTERNASJONALE DOKUMENTER Rallycross (inkl. FIA-papirer) Hist. Tec. Passp. (HTP)Hom. biler Hist. Tec. Passp. (HTP) ikke hom. biler Hist. Tec. Passp. (HTP) variant + FIA-avgift EUR 300,Historic Regularity Run Car Pass FIA-papirer, internasjonale klasser FIA-papirer, nasjonale klasser REKLAMERETT Kombinert rally + hastighet Rally Hastighet Bilcross Dragrace DIVERSE Royalty (Publikumsavgift) 10% av avgiftspliktig beløp maks. Adressering pr. adresse Minimum Adressering til firmaer tillegg Duplikat av lisens Ferdighetsmerker pr. stk. Behandlingsgebyr avgiftsfrie rallybiler

kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr kr. kr. kr. kr. kr. kr.

1.250,1.050,1.050,1.050,880,930,930,930,290,290,290,450,290,450,450,-

kr. kr. kr. kr.

1.700,4.500,7.000,2.000,-

kr. kr. kr.

650,650,330,-

kr. kr. kr. kr. kr.

1.150,1.150,1.150,1.150,1.150,-

kr. 100.000,kr. 0,90 kr. 100,kr. 1.700,kr. 400,kr. 20,kr. 5.000,-

Avgift på personlige lisenser og vognlisenser reduseres med 50% etter 1. september. NB! Forsikringspremien er den samme hele året!

kr. 7.400,kr. 2.100,kr. 1.050,kr. 250,-

BILSPORTBOKEN 2016

ENGANGSLISENSER Får å få utstedt engangslisens kan ikke førerretten være midlertidig tilbakekalt eller fratatt føreren, Generelle bestemmelser Art. 9.1.4. Det kan heller ikke utstedes engangslisens til person eller bil der det er gjeldende dom om suspensjon eller diskvalifikasjon, Generelle bestemmelser Art. 9.6.4. ENGANGSLISENS SPRINTRALLY (kun Kartleser) Utstedes av NBF sekretariat etter søknad kr. 300,ENGANGS FØRERLISENS/KARTLESER FOR LØP ETTER GODKJENNING AV NORGES BILSPORTFORBUND Løpslisens kan utstedes for: Biltrail inkl. fører og vogn Bilcross (gjelder ikke junior) Bil-O/Challenge Offroad Challenge Crosskart (gjelder ikke junior) Terrengtouring Street Legal inkl. fører og vogn (gjelder kun ET 7.70) Fører som kjører med engangslisens kan ikke oppnå plassering på resultatlisten eller premieres. For løp som ikke er NM eller NC gjøres det unntak for Økonomiløp, Street legal, Terrengtouring og Bil-O / Challenge. Unntaket gjelder også for rene klubbløp der kun klubbens medlemmer deltar. Lisensen gjelder KUN medlemmer av norsk folketrygd. Lisensen skal være datert, og kun gyldig i ett løp. Løpet må være arrangert i henhold til NBF`s reglement og av klubb/avdeling tilsluttet NBF. For denne lisensen kreves IKKE medlemskap i klubb/avdeling tilsluttet NBF. Fører er gjennom denne lisensen forsikret på samme måte som ved vanlig helårslisens, men kun for gjeldende løp. Lisensen består av to deler. Den ene beholder klubben, føreren får den andre før løpet begynner. 10 stk. engangslisenser à KR 300,ENGANGS FØRERLISENS/LEDESAGERLISEN, AUTOSLALÅM LØP , ETTER GODKJENNING AV NORGES BILSPORTFORBUND Løpslisens kan utstedes for: Autoslalåm Ledsager autoslalåm Fører som kjører med engangslisens kan ikke oppnå plassering på resultatlisten eller premieres. For løp som ikke er NM eller NC gjøres det unntak for Autoslalåm. Lisensen gjelder KUN medlemmer av norsk folketrygd. Lisensen skal være datert, og kun gyldig i ett løp. Løpet må være arrangert i henhold til NBF`s reglement og av klubb/avdeling tilsluttet NBF. For denne lisensen kreves IKKE medlemskap i klubb/avdeling tilsluttet NBF. Fører/ledsager er gjennom denne lisensen forsikret på samme måte som ved vanlig helårslisens, men kun for gjeldende løp. Lisensen består av to deler. Den ene beholder klubben, føreren/ledsageren får den andre før løpet begynner. 20 stk. engangslisenser à KR 150,22 BILSPORTBOKEN 2016

ENGANGSLISENSER ENGANGS LISENS FOR PASSASJER UNDER LØP ETTER GODKJENNING AV NORGES BILSPORTFORBUND Passasjer lisens kan utstedes til: Biltrail Terrengtouring Offroad Challenge Rallysprint Lisensen gjelder KUN medlemmer av norsk folketrygd. Lisensen skal være datert, og kun gyldig i ett løp. Løpet må være arrangert i henhold til NBF`s reglement og av klubb/avdeling tilsluttet NBF. For denne lisensen kreves IKKE medlemskap i klubb/avdeling tilsluttet NBF. Fører er gjennom denne lisensen forsikret på samme måte som ved vanlig helårslisens, men kun for gjeldende ett løp. Lisensen består av to deler. Den ene beholder klubben, påsitter får den andre før løpet begynner. 10 stk. engangslisenser à KR 150,ENGANGS LISENSER FOR TRENING ETTER GODKJENNING AV NORGES BILSPORTFORBUND Treningslisens kan utstedes for: Bil-O/Challenge Autoslalåm Terrengtouring inkl. fører og vogn Terrengtouring passasjer Drifting Drifting (Club Drift) inkl. fører og vogn

Biltrail inkl. fører og vogn Bilcross Biltrail passasjer Crosskart Offroad Challenge inkl. fører og vogn Offroad Challenge passasjer Formel K (inkl.fører og vogn. gjelder ikke supertrening.) Drifting passasjer

Passasjer i andre bilsportgrener, med teknisk godkjent bil. Samme krav om personlig utstyr gjelder for passasjer som til fører i gjeldende bilsportgren. Ved fører og passasjer i en og samme bil, må begge løse HVER sin lisens. Lisensen gjelder KUN medlemmer av norsk folketrygd. Lisensen skal være datert, og kun gyldig i en trening. Treningen må være arrangert i henhold til NBF`s reglement og av klubb/avdeling tilsluttet NBF. For denne lisensen kreves IKKE medlemskap i klubb/avdeling tilsluttet NBF. Fører er gjennom denne lisensen forsikret på samme måte som ved vanlig helårslisens, men kun for gjeldene trening. Lisensen består av to deler. Den ene beholder klubben, føreren får den andre før treningen begynner. 20 stk. engangslisenser à KR 75,ENGANGS LISENSER FOR BANE / MOTORDAG, TA KONTAKT MED NBFs SEKRETARIAT. Banedager kr 200 Kr 75

Fører-vogn Påsitter

BILSPORTBOKEN 2016

Bilcross seksjonen

24 BILSPORTBOKEN 2016

Dragrace seksjonen

Bane seksjonen

Ferdighets seksjonen

Domsutvalget

Event seksjonen Konsulenter

Dri ing seksjonen

Offroad seksjonen

Miljø seksjonen

Racing seksjonen

Rally seksjonen

Sekretariat

Generalsekretær

Kar ng seksjonen

Appelldomstol

Styret

Årsmøte

Rallycross seksjonen

NBFs ORGANISASJON

bilsport

Norges Bilsportforbund har inngått avtale med Antidoping Norge om utførelse av antidopingarbeid i bilsporten. Antidoping Norge er en selvstendig stiftelse som driver antidoping arbeid i Norge. Gjennom avtalen med Norges Bilsportforbund har Antidoping Norge fått myndighet til å utføre dopingkontroller i bilsporten. Antidoping Norge skal også bistå Norges Bilsportforbund i forebyggende antidopingarbeid og undervisning.

Norges Bilsportforbund er underlagt FIA som igjen følger World Anti-Doping Agency’s (WADA) regelverk, slik at den dopinglisten som gjelder for norsk idrett også vil gjelde for lisensinnehavere i Norges Bilsportforbund. Denne dopinglisten finner du på www.antidoping.no, der finner du også en legemiddelliste som viser hvilke legemidler i Norge som inneholder stoffer som står på dopinglisten. I tillegg plikter alle utøvere å være kjent med ISR App. A og NSR Kapittel 13

For regler og informasjon: www.fia.com (sport - regulations - medical - App. A) www.bilsport.no - NSR www.antidoping.no www.bilsport.no - Ren bilsport

FORSIKRINGER

If samarbeider med

NBF OM FORSIKRING

HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR

Forsikringen gjelder for alle som har gyldig personlig lisens utstedt av Norges Bilsportforbund.

NÅR GJELDER FORSIKRINGEN? Den obligatoriske forsikringen gjelder i Norden under deltagelse i konkurranser og trening godkjent av Norges Bilsportforbund. Den utvidede forsikringen gjelder også ved deltagelse på trening eller løp i Europa på godkjente arrangementer i land tilsluttet FIA. NB! UTENFOR NORDEN

Ved deltagelse i konkurranser og trening utenfor Norden bør du ha utvidet lisens. Da vil forsikringen dekke reisesyke og hjemtransport under trening og løp. Hvis du skal utenfor Europa må du ha en egen reiseforsikring med utvidelse for motorsport. Kontakt Terje Hansen for informasjon og pris: terje.hansen@if.no

26 BILSPORTBOKEN 2016

FORSIKRINGER

FORSIKRINGSYTELSE

OBLIGATORISK LISENSFORSIKRING

DØDSFALL Utbetales ved forsikredes død hvis det ikke etterlates ektefelle/samboer eller egne barn Utbetales ved forsikredes død hvis det etterlates ektefelle/samboer eller egne barn

50 000 100 000

PROGRESSIV INVALIDITETSFORSIKRING Erstatning utbetales prosentvis i forhold til forsikringssummen Progressiv invaliditet beregnes ved invaliditetsgrad over 50% Ved 100% varig medisinsk invaliditet utbetales 200% av forsikringssummen, dvs. 500 000 kroner. Invaliditet under 5% dekkes ikke

250 000

INVALIDITETSFORSIKRING Erstatning utbetales prosentvis i forhold til forsikringssummen Invaliditet under 5% dekkes ikke BEHANDLINGSUTGIFTER Løp og trening i Norden: Dekker medisinsk behandling i inntil 2 år etter skadedato Egenandel 1 000 kroner

UTVIDET LISENSFORSIKRING

500 000

12 500

25 000

REISEFORSIKRING

FORSIKRINGSSUM

Innhenting av reiseruten

20.000 per person / 50.000 per familie Ubegrenset Ubegrenset Ubegrenset Intill 10 behandlinger

Medisinske utgifter Hjemtransport/medisinsk evakuering Tilkallelse Psykologisk førstehjelp

Gjelder innen Europa, og kun i forbindelse med konkurranse eller trening arrangert i samsvar med det Internasjonale Sportsreglement ISR og approbert av FIA, og/eller i samsvar med respektive lands nasjonale sportsreglement og approbert av landets sportsmyndighet.

I SAMARBEID MED

BILSPORTBOKEN 2016

ARRANGØR- OG FØRERANSVARSFORSIKRING

Bilsportforsikringer Norges Bilsportforbund har i en rekke år hatt en forsikringsavtale med If Skadeforsikring. If er NBFs direkte samarbeidspartner. Vi har to former for forsikring: 1) En kollektiv ulykkesforsikring og 2) En arrangør- og bilansvarsforsikring. Sistnevnte gir bilansvarsdekning for alle biler, registrerte og uregistrerte i billøp som er godkjent av Norges Bilsportforbund.. Denne forsikringen inkluderer ikke skade på fører/ kartleser o.l., men kun det ansvaret overfor tredjemann som bilen måtte forårsake. Av den grunn er alle som har løst lisens og som deltar i løp eller trening godkjent av NBF omfattet av en kollektiv ulykkesforsikring. Forsikringen omfatter den eller de som er angitt som forsikret person eller forsikret gruppe i forsikringsbeviset. Det er en forutsetning at vedkommende er medlem av norsk folketrygd. Utenlandske deltakere med norsk lisens må tegne egen ulykkesforsikring. www.bilsport.no 2) Arrangør- og føreransvarsforsikringen er i prinsippet en parallell til bilansvarsforsikringen som er obligatorisk for registrerte biler. (Ved deltakelse i billøp,hastighetskonkurranser, førerprøver, spesialprøver/spesialstrekninger i rally samt øvrige løp godkjent av NBF gjelder ikke den vanlige bilforsikringen, og må altså erstattes med en “konkurranseforsikring” som tegnes av arrangøren gjennom NBF). Arrangøransvaret er dekket med i alt 10 mill. kr. Deltakerens ansvar er i samsvar med Bilansvarslovens § 4 (bl.a. ubegrenset i beløp). Unntatt fra forsikringen er skade på fører og andre som befinner seg i eller på kjøretøyet, skade som deltakerne volder på hverandre, skade på område som bane, tribune, gjerde etc. og skade som følge av isbrist. Premiebetalingen for denne forsikringsformen, for både løp og trening, påhviler arrangøren. Premien er forskjellig for de enkelte løpstyper, og fremgår av tabellen nedenfor. Det bør bemerkes at det for trening kan utstedes årspolise for den aktuelle banen. Felles for alle former for enkeltpoliser er at det må utstedes forsikringsbevis. Utstedelsen tas hånd om av If Skadeforsikring, og det skjer automatisk for alle løp som er rett-tidig anmeldt og satt opp på årets terminliste. Etteranmeldte løp og organisert trening må av NBF meldes til If Skadeforsikring slik at trygdebevis kan bli utstedt. Arrangøren må altså merke seg at f.eks. en treningskveld (også karting) ikke er forskriftsmessig dekket med mindre NBF har fått beskjed i så god tid at If Skadeforsikring er kunnet blitt underrettet. (En arrangør påtar seg et stort økonomisk ansvar ved ikke å anmelde løp og trening til NBF) Trygdebeviset for enkeltpoliser vil i god tid bli sendt arrangøren. Kopi av trygdebeviset vil bli sendt politiet i arrangørens distrikt. Har en arrangør ikke mottatt slik kopi innen 5 dager før løpsdatoen, må NBF omgående varsles da det kan bety at forsikringen av en eller annen grunn ikke er i orden! På bevisets innbetalingsdel skal antall deltagende biler oppgis, og den samlede premie må sendes forsikringsselskaper innen 5 dager etter løpet. Samtlige banefunksjonærer og jurymedlemmer er ulykkesforsikret uansett antall. Forsikringssummen er kr. 120 000.- ved død og kr. 240 000.- ved fullstendig varig invaliditet. Premien er fast pr. stevne og utgjør for de forskjellige grener kostnader etter tabell under:

28 BILSPORTBOKEN 2016

ARRANGØR- OG FØRERANSVARSFORSIKRING

Premiens størrelse, innbetalings- og rapportordning er denne for arrangør- og føreransvarsforsikring: Løpsform Bane Racing Rallycross Rally Off Road Racing Dragracing Trening (NBF-godkjent) Årspolise (NBF-godkj. trening)

Premie kr. 130.- pr. bil og løp 130.- pr. bil og løp 130.- pr. bil og løp 130.- pr. bil og løp 130.- pr. bil og løp 130.- pr. bil og løp 30.- pr. bil og dag 1.600.- pr. bane

Funksj.fors. pr. løp 900.900.900.900.900.900.225.-

Bilcross Crosskart Street Legal Drifting Biltrial Traktorpulling Trening (NBF-godkjent) Årspolise (NBF-godkj, trening)

60,- 60,- 60,- 60,- 60,- 60,- 30,- 1.000,-

pr. bil/pr. løp pr. bil/pr. løp pr. bil/pr. løp pr. bil/pr. løp pr. bil/pr. løp pr. traktor pr. bil/pr. dag pr. bane

450,450,450,450,450,450,225,-

Terrengtouring Bil – O Autoslalåm Challenge Formel-K Dragrace jr. Trening (NBF-godkjent) Årspolise (NBF-godkjent trening)

10,- 10,- 10,- 10,- 10.- 10.- 10.- 1000.-

pr. bil/pr. løp pr. bil/pr. løp pr. bil/pr. løp pr. bil/pr. løp pr. bil/pr. løp pr. bil/pr. løp pr. bil/pr. løp pr. bane

225,225,225,225,225.225.225.225.-

Eventuelle helårspoliser må avtales med NBFs sekretariat. Premiebetalingen for enkeltløp og trening må sendes innen 5 dager etter arrangementet. Eventuelle skader/ulykker må NBF straks orienteres om, og skademeldinger må sendes NBF for videreekspedisjon (Skjema for skademelding rekvireres fra NBF).

BILSPORTBOKEN 2016

POLITIATTEST

Styret i Norges Bilsportforbund (NBF) har bestemt at man i norsk bilsport skal kreve politiattest mot seksuelle overgrep mot barn. Ordningen gjelder for alle som skal utføre oppgaver som i vesentlig grad innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige. Dette skal koordineres av hovedorganisasjonene, slik at man best mulig sikrer hensynet til barna, hensynet til personvern og hensynet til organisasjonen. Politisk begrunnelse Bilsporten skal være et trygt sted å være for alle, og særlig for barn. Dessverre har det i dagens samfunn vist seg nødvendig å kontrollere voksne som utfører oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige. Stadig flere institusjoner og virksomheter har innført politiattest, og frivillig sektor følger etter. NBFs styre har valgt å gjøre ordningen obligatorisk for at det skal være lik rett til lik beskyttelse for alle barn, og for i størst mulig grad å fjerne vilkårlig, skjønnsmessig behandling av et såpass følsomt tema. Det er styrets ønske at ordningen med politiattester i sporten ikke unødig skal belaste organisasjonen, ikke mistenkeliggjøre eller stigmatisere enkeltpersoner eller begrense klubbenes primære oppgave - å skape bilsportsglede og meningsfylte fellesskap. Bakgrunn NBFs styre har med hjemmel i strafferegistreringsforskriften § 12 nr.4 p) vedtatt at alle klubber fra og med 1. januar 2014 plikter å innhente politiattest for personer som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Dette omfatter både personer som skal påta seg nye oppdrag for klubben og personer som er i et løpende oppdrags-/ansettelsesforhold. Det vil være mest hensiktsmessig om det bare er klubbenes hovedstyre som kan avkreve politiattest og ikke grupper eller utvalg i klubben. Ordningen i korte trekk: • Alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver for klubbene som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming, skal avkreves politiattest. • Det er ikke enhver kontakt med mindreårige eller mennesker med utviklingshemming som gir anledning til å avkreve politiattest. For at oppgaven skal anses å innebære et tillits- eller ansvarsforhold menes det normalt at oppgaven vil gi en posisjon overfor mindreårige/mennesker med utviklingshemming som muliggjør overgrep, og at oppgaven vil gi eller sette personen i en slik posisjon over noe tid, enten sammenhengende eller flere ganger med jevne mellomrom. • Det skal gjøres kjent når en stilling eller aktivitet krever fremvisning av politiattest. • Styret i hver klubb/avdeling oppnevner en person som er ansvarlig for å avkreve politiattest. • Klubbene sender inn søknad om politiattest på vegne av de som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Selve attesten sendes fra politiet hjem til den enkelte som selv må fremvise den for den styreoppnevnte personen i klubben. • Politiattesten skal bare fremvises og aldri lagres hos klubben. • Personer som ikke leverer politiattest eller har anmerkninger på attesten, skal ikke gis oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Mer om Politiattest https://www.politi.no/tjenester/politiattest/

30 BILSPORTBOKEN 2016

Bilsport og Miljø

Motor i blodet Miljø i hodet Informasjon, tips og råd for ett bedre miljø i norsk bilsport, www.bilsport.no/miljo

Norges Bilsportforbund er miljøsertifisert som

GENERELLE BESTEMMELSER INNHOLDSOVERSIKT 1 Generelle prinsipper...............................................................................................................................................................................................33 2 Konkurranser – generelle regler......................................................................................................................................................................33 3 Konkurranser – organisatoriske bestemmelser.......................................................................................................................................35 4 Touring............................................................................................................................................................................................................................39 5 Parade.............................................................................................................................................................................................................................39 6 Demonstrasjon..........................................................................................................................................................................................................39 7 Baner...............................................................................................................................................................................................................................39 8 Startbestemmelser..................................................................................................................................................................................................39 9 Anmeldere og førere.............................................................................................................................................................................................41 10 Bestemmelser om klasseinndelinger og biler...........................................................................................................................................43 11 Offisiell funksjonærer..............................................................................................................................................................................................44 12 Straffer............................................................................................................................................................................................................................49 13 Protester........................................................................................................................................................................................................................54 14 Appeller.........................................................................................................................................................................................................................56 15 Regler om deltakernummer og reklame på biler...................................................................................................................................58 16 Veddemål......................................................................................................................................................................................................................58 17 Kommersielle rettigheter knyttet til bilsport............................................................................................................................................58 18 Terminlister og avlysing av løp...........................................................................................................................................................................59 19 Reglementets anvendelse....................................................................................................................................................................................59 20 Definisjoner.................................................................................................................................................................................................................60 DETALJERT INNHOLDSLISTE........................................................................................................................................................................62

Eni 10w-60 Racing High performance olje

32 BILSPORTBOKEN 2016

Finn din nærmeste forhandler på eni-olje.no

GENERELLE BESTEMMELSER

Generelle prinsipper

1.1 1.1.1 1.1.2.

Internasjonal kontroll av bilsport 1 Federation Internationale de l’Automobile, heretter kalt FIA, er den eneste internasjonale myndighet som kan gi eller endre internasjonale regler og bestemmelser til fremme og kontroll av bilsport. FIA er også den høyeste internasjonale dømmende instans for tvister som måtte oppstå på grunnlag av de bestemmelser den har gitt. Federation Internationale Motorcycliste (FIM) utøver de samme rettigheter for kjøretøy med mindre enn fire hjul.

1.2 1.2.1

Det Internasjonale Sportsreglement For å ha internasjonal kontroll på bilsporten som nevnt i artikkel 1, og at denne skal bli utøvet på en riktig og rettferdig måte, har FIA satt opp et internasjonalt sportsreglement (“International Sporting Code”), heretter kalt ISR.

1.3 1.3.1 1.3.1.a 1.3.1.b 1.3.2 1.3.3.

Kjennskap til, og plikt til å følge regelverket Alle personer, eller gruppe av personer, som organiserer eller deltar i en konkurranse: skal anses som å være kjent med ISR og NSR. skal innordne seg det gjeldende regelverk og de beslutninger som fattes av FIA eller NBF og de konsekvenser som dette resulterer i. Dersom disse reglene ikke følges kan alle som organiserer eller deltar i en konkurranse bli straffet. NBF skal begrunne sin beslutning. Dersom det blir konstatert tekniske uregelmessigheter ved en bil, er det ved straffeutmåling uten betydning om feilen beviselig gir konkurransemessige fortrinn eller ikke.

1.4 1.4.1 1.4.2

Nasjonal kontroll av bilsporten NBF er den høyeste nasjonale myndighet for bilsport i Norge. NBF er forpliktet til å følge hovedprinsippene i ISR.

1.5

Det Nasjonale Sportsreglement NBF har fastsatt Det Nasjonale Sportsreglement, heretter kalt NSR. NSR gjelder for all bilsport i Norge. Alle bilsportsstevner i Norge må derfor arrangeres i samsvar med disse regler og de tilleggsregler og bestemmel.ser som blir satt opp for hvert enkelt stevne eller konkurranse. Disse må ikke være i strid med ISR eller NSR.

Konkurranser – generelle regler

2.1 2.1.1 2.1.2 2.1.2.a 2.1.2.b

Generelle regler Det internasjonale og nasjonale reglements gyldighetsområde Alle konkurranser som arrangeres i Norge er underlagt bestemmelsene i ISR og NSR. Organisering av konkurranser En konkurranse kan bli organisert: av NBF. av en organisasjon eller klubb tilsluttet NBF under forutsetning av at arrangørlisens er utstedt av NBF.

BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 2.1.3 2.1.3.a 2.1.3.b

Offisielle dokumenter For alle konkurranser skal det foreligge offisielle dokumenter herunder tilleggsregler og offisiell startliste dersom ikke annet er bestemt i NBFs regler. Bestemmelser i de offisielle dokumentene som er i strid med ISR eller NSR er ugyldige.

2.1.4

Obligatorisk anførsel i de offisielle dokumentene Tilleggsregler, startprogram og påmeldingsskjema skal inneholde følgende tekst: “Arrangeres i samsvar med Det Internasjonale Sportsreglement og Det Nasjonale Sportsreglement for Norge”.

2.1.5 Forbudte konkurranser 2.1.5.a En hvilken som helst konkurranse som ikke er i henhold til ISR og NSR er forbudt. 2.1.5.b Dersom en slik konkurranse inngår i et stevne som er godkjent av NBF, blir arrangørlisensen ugyldig. 2.1.6 2.1.6.a 2.1.6.b

Utsettelse eller avlysing av en konkurranse En konkurranse kan kun utsettes eller avlyses på grunn av Force Majeure eller av sikkerhetsmessige forhold, eller dersom tilleggsreglene inneholder bestemmelser om dette. Dersom konkurransen utsettes mer enn 24 timer, eller avlyses av andre årsaker enn Force Majeure eller sikkerhetsmessige forhold, skal startavgiften refunderes.

2.1.7 2.1.7.a 2.1.7.b

Start og slutt av en konkurranse En konkurranse ansees å ha startet ved det tidspunkt som inntreffer først av starten av administrativ innsjekk og/eller teknisk kontroll. Konkurransen ansees å være avsluttet ved det tidspunkt som inntreffer sist av avslutningen av: i. Tidsfrist for protester eller appeller eller ved slutten av nødvendige undersøkelser ii. Teknisk etterkontroll som er utført i henhold til NSR.

2.2 2.2.1 2.2.2 2.2.3 2.2.4 2.2.5

Nasjonale konkurranser Enhver nasjonal konkurranse må anmeldes til NBF for godkjenning og oppføring på den nasjonale terminliste. En nasjonal konkurranse er i utgangspunktet kun åpen for norske anmeldere og førere med norsk lisens. En nasjonal konkurranse kan i tillegg være begrenset eller lukket. En arrangør av en nasjonal konkurranse kan tillate utenlandske deltakere dersom dette er godkjent av NBF men disse kan ikke ta poeng i norske mesterskap og cuper. Utenlandske deltakere skal ha starttillatelse fra eget forbund. Nasjonale bestemmelser gjelder også utenlandske deltakere, med unntak av krav om norsk vognlisens. For norske mesterskap og cuper i grenene Crosskart, Drifting, Offroad og Biltrial kan førere med lisens fra samtlige ASN tilsluttet FIA NEZ, delta og ta poeng. Dette under forutsetning av at det fremgår av mesterskapets/cupens regelverk. Norske anmeldere og førere som ønsker å delta i nasjonale konkurranser utenlands må ha starttillatelse fra NBF. En starttillatelse kan kun gis dersom konkurransen er oppført på den nasjonale terminliste til det angjeldende land.

2.2.6 2.2.7

2.3 Mesterskap, cuper og lagkonkurranse 2.3.1 Ethvert mesterskap, cuper o.l. skal anmeldes til NBF i rett tid og tas med i terminlisten. 2.3.2 Reglementet (statuttene) for mesterskap og cuper må i god tid på forhånd bli forelagt NBF for godkjenning. 2.3.3 Lagkonkurranser i enhver form (herunder også landskamper o.l.) faller inn under samme definisjon og bestemmelser. 34 BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 2.3.4

Arrangøren av mesterskapet/cupen er forpliktet til å betale den ekstraavgift som til enhver tid gjelder for cuper/mesterskap.

2.3.5 Norgesmesterskap og Norgescuper 2.3.5.a Kun NBF kan godkjenne Norgesmesterskap (NM) og Norgescuper (NC). 2.3.5.b NBF oppnevner arrangører til å avholde disse konkurransene. 2.4 2.4.1

Parc Fermé Parc Fermé kreves i alle konkurranser der det er teknisk kontroll av bilene dersom ikke annet er beskrevet i spesialreglementene. 2.4.2 I konkurranser på lukket bane må Parc Fermé plasseres i nærheten av mål/mållinjen. Bilene er også underlagt bestemmelsene om Parc Fermé fra passering av mål/mållinjen til ankomst Parc Fermé. 2.4.3 Det er kun føreren som skal kjøre bilen fra mållinjen til Parc Fermé. 2.4.4 Dersom bilen ikke er i slik forfatning at føreren kan kjøre bilen til Parc Fermé, er bistand fra arrangøren tillatt. 2.4.5 Fra mållinjen til Parc Fermé er det forbudt å medbringe passasjerer i- eller på bilen. 2.4.6 Konkurransens tilleggsregler skal oppgi det stedet/de stedene hvor Parc Fermé er etablert. 2.4.7 Parc Fermé skal være av tilpasset størrelse og godt sikret så uvedkommende ikke kan få adgang. 2.4.8 Kun funksjonærer oppnevnt av NBF eller arrangøren har adgang til Parc Fermé, og kun disse kan gi ordre til deltakerne. 2.4.9 All form for justering, kontroll, reparasjon eller tilsvarende er forbudt med mindre tillatelse er gitt av de samme funksjonærene eller er beskrevet i spesialreglement eller tilleggsreglene. 2.4.10 Kontrollsoner og regrupperingssoner i rally er også underlagt bestemmelsene om Parc Fermé. 2.4.11 Åpning av Parc Fermé besluttes av juryen. 2.5 Lisens 2.5.1 En lisens er et dokument utstedt av NBF til en person eller juridisk enhet, som i hvilken som helst kapasitet ønsker å arrangere eller delta i et arrangement underlagt ISR og NSR, eller en person som er autorisert av N . BF for slike konkurranser. I tillegg utstedes det banelisenser og vognlisenser. 2.5.1 Arrangørlisens kan kun utstedes til organisasjon tilsluttet NBF. 2.5.1 Med unntak av enkelte typer engangslisenser, kan personlige lisenser kun utstedes til personer som er medlem av organisasjon tilsluttet NBF. 2.5.1 Klubbtilhørigheten er påført lisensen. Klubbtilhørigheten er gjeldende i lisensens gyldighetsperiode. Eventuell endring av klubbtilhørighet kan skje avgiftsfritt ved årsskifte. Endring må meddeles NBF innen 15. november. Skal klubbtilhørighet endres i gyldighetsperioden, må dette meddeles NBF og det må løses duplikat for lisens mot den avgift som til enhver tid gjelder. 3.

Konkurranser – organisatoriske bestemmelser

3.1

Tillatelse til å arrangere en konkurranse Ingen konkurranse må arrangeres uten at det på forhånd er innhentet tillatelse fra NBF. Slike tillatelser gis under forutsetning av at arrangøren forplikter seg til i rett tid å betale: a) Arrangørlisens og eventuell FIA-avgift til NBF. b) Forsikringspremier (til forsikringsselskapet NBF har avtale med). c) Den avgift av brutto billettsalg som til enhver tid er fastsatt av NBF, vedlagt oppgave over billettinntektene.

BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 3.2 3.2.1 3.2.1

Søknad om å få arrangere en konkurranse Søknad om å få arrangere en konkurranse må være sendt NBF innen 1. oktober året før konkurransen skal avholdes (NM/NC har egne frister). Søknaden må sendes på NBFs fastsatte skjema. Arrangørlisensavgiften faktureres og må være innbetalt ved forfall. Betaling etter dette medfører 50 % tillegg dersom ikke annet er avtalt. Søknad om etteranmeldt konkurranse må sendes minimum 2 måneder før konkurransen er planlagt arrangert. I spesielle tilfeller kan en nasjonal konkurranse anmeldes med kortere tidsfrist enn 2 måneder. Avgiften .for en slik konkurranse er 50 % tillegg på arrangørlisensavgiften.

3.3

Utstedelse av arrangørlisens En arrangør som søker om en arrangørlisens skal ha rett til å få denne godkjent så lenge arrangøren tilfredsstiller kravene i NSR. Arrangørlisensen sendes fra NBF til arrangøren.

3.4 3.4.1 3.4.1

Respekt for lover og offentlige bestemmelser En konkurranse kan holdes på vei, bane eller begge deler. Tillatelsen fra NBF gis under forutsetning av at de nødvendige tillatelser fra offentlige myndigheter innhentes. Konkurranser som holdes på vei må arrangeres i samsvar med vegtrafikklovgivningen. Kjøring til- og fra konkurranse-stedet må skje i samsvar med vegtrafikklovgivningen.

3.4.1 3.4.1 3.5 3.5.1

Tilleggsregler og deres innhold For alle konkurranser må det utarbeides tilleggsregler. Tilleggsreglene må inneholde følgende opplysninger: a) Arrangøren(e)s navn. b) Navn, art og beskrivelse av konkurransen. c) Anførsel om at konkurransen holdes i samsvar med Det Internasjonale Sportsreglement og Det Nasjonale Sportsreglement for Norge. d) Arrangørlisensnummer. e) Sportskomiteens sammensetning og adresse. f) Tid og sted for konkurransen, samt arrangørens telefonnummer stevnedagen. g) En detaljert beskrivelse av konkurransen (konkurransens lengde, klasseinndeling, hvilke kategorier av biler .som kan delta, tillatt drivstoff, eventuelt minimumskrav eller begrensning av deltakerantallet etc.). h) Alle nødvendige opplysninger angående anmeldelser (hvor de mottas, fra hvilken dato og hvilket klokkeslett .de kan mottas og når anmeldelsesfristen går ut, anmeldelsesgebyr samt påminnelse om fremgangsmåten ved forfall og valg av konkurranse.) i) Alle nødvendige opplysninger om forsikring såfremt dette er nødvendig. j) Dato og tid for starten, samt startmåten. k) Påminnelser angående gjeldende reglement, spesielt nødvendige lisenser. l) Opplysninger om premiering. m) En påminnelse om lydbegrensning. n) Ved hastighetsløp, tid og sted for førermøte. o) Tid og sted for offentliggjøring av resultater og juryavgjørelser. p) Ved arrangørreklame, reklamens art, plassering og pris for frikjøp. q) En påminnelse om gjeldende reglements bestemmelser angående protester. r) Navnene på konkurransens jurymedlemmer, løpsleder og teknisk kontrollør. s) Beskrivelse av forhold som vil bli bedømt av faktadommere. t) Opplysninger om arrangørens miljøansvarlig og miljøtiltak. u) Bestemmelser dersom konkurransen skal kunne utsettes eller avlyses.

36 BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 3.6 3.6.1 3.6.2 3.7 3.7.1

Endring av tilleggsreglene Endring av tilleggsreglene må ikke foretas etter det tidspunkt anmeldelser til konkurransen kan mottas. I så fall .må alle de anmeldere som allerede har innlevert sine anmeldelser erklære seg enig i dette. Stevnets jury kan beslutte å endre tilleggsreglene som følge av Force Majeure (uforutsette hendelser) eller av sikkerhetsgrunner. Program og dets innhold For alle konkurranser bør det settes opp et startprogram. Programmet bør inneholde: a) Anførsel om at konkurransen holdes i samsvar med Det Internasjonale Sportsreglement og Det Nasjonale b) Sportsreglement for Norge. c) Tid og sted for konkurransen. d) En kort beskrivelse av konkurransen med tidsplan. e) Anmeldernes og førernes navn med tildelt startnummer. f) Opplysninger om premiering. g) Navnene på konkurransens jurymedlemmer og løpsleder.

3.8 Anmeldelser 3.8.1 En anmeldelse er en kontrakt mellom anmelder og sportskomité. Den kan være signert av begge parter eller et resultat av en brevveksling / e-post. Den forplikter anmelder til å delta i den konkurransen anmeldelsen g. jelder, såfremt det ikke oppstår tilbørlig bevist tilfelle av Force Majeure samt å oppfylle de betingelser anmel.delsen forøvrig medfører, bl.a. betaling av anmeldelseskontingent. 3.8.2 Ved begrunnet forfall plikter anmelderen/føreren straks å meddele dette til arrangøren. Skjer dette telefonisk må skriftlig/e-post bekreftelse sendes umiddelbart. 3.9 3.9.1

Mottakelse av anmeldelser Når NBF har gitt tillatelse til at en konkurranse kan holdes, og tilleggsregler er offentliggjort, kan arrangøren innby til deltakelse og motta anmeldelser.

3.9.2

Anmeldelser til utenlandske konkurranser For å delta i utenlandske konkurranser som er internasjonalt anmeldt, kreves det starttillatelse fra NBF og internasjonal fører- og anmelderlisens.

3.10 Respekt for anmeldelser 3.10.1 Enhver uenighet mellom anmelder og sportskomité angående en anmeldelse avgjøres av NBF. 3.10.2 Såfremt en slik avgjørelse ikke kan foreligge før konkurransen arrangeres, vil enhver anmelder eller fører som er anmeldt men som ikke starter, øyeblikkelig bli internasjonalt suspendert (midlertidig tilbakekallelse av hans .lisens) såfremt han ikke betaler et depositum fastsatt av NBF. 3.10.3 Betalingen av et slikt depositum tillater ikke at anmelder eller fører kan delta i en annen konkurranse. 3.11 Anmeldelsesfrist Anmeldelsesfristen for en konkurranse skal være angitt i tilleggsreglene. For internasjonale konkurranser er denne fristen senest 7 dager før konkurransen, og for nasjonale konkurranser senest 3 dager før.

BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 3.12 Anmeldelse pr. e-post eller annen elektronisk måte 3.12.1 Anmeldelser kan gjøres pr. e-post eller ved bruk av annen elektronisk måte under forutsetning av at anmeldelsen er sendt før påmeldingstidsfristen utløper og at avsender kan identifiseres. 3.12.2 Anmeldelsen skal inneholde opplysninger om anmelderens og førerens navn og adresse, samt deres lisensnumre. Konkurransens tilleggsregler kan tillate at førerens navn meddeles senere. 3.12.3 Anmeldelsen skal inneholde opplysninger om kjøretøy og klasse. 3.12.4 Tidspunktet for avsendelse angitt på e-post eller annet elektronisk medium er avgjørende for tidsangivelsen. 3.13 Anmeldelser som inneholder feilaktige opplysninger 3.13.1 Anmeldelser som inneholder feilaktige opplysninger er ugyldige. 3.13.2 Innsending av en slik anmeldelse er brudd på NSR og anmeldelsesavgiften kan tilbakeholdes. 3.14 Nektelse av anmeldelse 3.14.1 En sportskomité kan nekte å godta en anmeldelse. En slik nektelse må være begrunnet og meddelt anmelderen innen 2 dager etter at fristen for anmeldelsen er utløpt, og minimum 5 dager før konkurransen holdes. 3.14.2 En nektelse er definitiv og kan ikke appelleres. 3.15 Betinget anmeldelse 3.15.1 Tilleggsreglene kan bestemme at anmeldelsene mottas med visse forbehold, som for eksempel begrensning av deltakerantallet. 3.15.1 Avgjørelsen av betingede anmeldelser må meddeles de det gjelder skriftlig eller pr. e-post senest dagen etter anmeldelsesfristens opphør. Deltaker som er anmeldt til en konkurranse hvor anmeldelsene er betingede, er ikke bundet av bestemmelsene i 9.13. 3.16 Offentliggjørelse av anmeldelser 3.16.1 Arrangøren må ikke føre opp i programmet eller på annen måte bekjentgjøre navn på anmeldere eller førere såfremt det ikke foreligger fullstendig godkjent anmeldelse fra vedkommende. 3.16.2 Er anmeldelsen betinget (se 3.15), skal dette angis. 3.17

Godtagning av anmeldelser Dersom antall anmeldelser overstiger det maksimumsantall som er angitt i tilleggsreglene, kan avgjørelsen om hvem som skal delta foretas enten ved at den rekkefølge som anmeldelsene er mottatt følges, ved loddtrek.ning eller på den måten som måtte være angitt i tilleggsreglene.

3.18

Nominering av reserver Skulle en deltaker bli utelatt som følge av bestemmelsene i 3.17, kan han antas som reserve av arrangøren.

3.19 Anmeldelse av bil 3.19.1 En og samme bil må ikke anmeldes mer enn en gang i samme konkurranse. 3.19.2 NBF kan under særlige forhold gjøre unntak fra denne regelen såfremt samme fører ikke kjører begge gangene. 3.19.3 For autoslalåm, biltrial og offroad, se det enkelte spesialreglement. 3.20 Offisiell startliste 3.20.1 Arrangøren skal sende offisiell startliste til NBF og gjøre denne tilgjengelig for hver deltaker minst 48 timer før konkurransen starter. 38 BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 3.20.2 Utløper anmeldelsesfristen etter 48 timer før konkurransen, skal arrangøren gjøre listen tilgjengelig for alle deltakerne før start av konkurransen. 4.

Touring

Bestemmelsene i ISR kapittel 4 legges til grunn nasjonalt.

5. Parade

Bestemmelsene i ISR kapittel 5 legges til grunn nasjonalt.

Demonstrasjon

Bestemmelsene i ISR kapittel 6 legges til grunn nasjonalt.

7. Baner

7.1 7.1.1 7.1.2 7.2 7.2.1

Nasjonal banelisens Alle baner skal ha godkjenning fra NBF og skal ha lisens. Godkjenningen skal angi banelengden og hvilke klasser banen er godkjent for. Godkjenningen skal inneholde spesielle regler for banen som en fører forventes å vite om og må forholde seg til. Regler for midlertidige og permanente baner Banegodkjenningen skal henges opp på et lett synlig og tilgjengelig sted på banen så lenge den er gyldig.

8. Startbestemmelser

8.1. 8.1.1 8.1.2 8.1.3 8.1.4

Start og startmetoder Det er to startmetoder: a) Rullende start b) Stående start Starten er det øyeblikk startsignalet gis en deltaker, eller til flere samtidig ved felles start. En deltaker anses å ha startet i det øyeblikk startsignalet gis uansett hvilken metode som anvendes. (Se også spesialreglement.) Et startsignal må aldri gjentas for samme start. For alle konkurranser utenom rekordforsøk, skal tilleggsreglene angi startmetoden. Eventuell tidtaking igangsettes når startsignalet gis.

8.2 8.2.1 8.2.2

Startlinjen Ved rullende start er startlinjen den linjen der tidtakingen starter når første bil bryter linjen. Ved stående start er startlinjen sett i forhold til bestemt plassering av hver enkel bil før startsignalet gis.

8.3 8.3.1 8.3.2

Rullende start Med rullende start forstås at bilen etter et visst tilløp er i bevegelse når den passerer startlinjen. Dersom det ikke er beskrevet annerledes i spesialreglementet eller i tilleggsreglene, skal bilene bli ledet fra startoppstillingen av en offisiell bil. Bilene skal beholde sine individuelle plasseringer som kan være på linje .eller side om side som beskrevet i relevant spesialreglement eller i tilleggsreglene som også skal beskrive p . rosedyren som skal anvendes dersom en bil ikke kan beholde sin opprinnelige posisjon.

BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 8.3.3

Når den offisielle bilen forlater banen skal feltet fortsette bak lederbilen i samme rekkefølge inntil startsignalet gis. Imidlertid skal ikke konkurransen ansees å ha startet før lederbilen passerer startlinjen. Tidtaking startes når lederbilen passerer startlinjen.

8.4 8.4.1 8.4.1.a 8.4.2

Stående start Med stående start forstås at bilen er stillestående når startsignalet gis. Fører og eventuelt passasjer skal sitte i bilen ikledd korrekt sikkerhetsutstyr og sikkerhetsbelter festet. Bilen skal plasseres slik at dens fremste del (ved automatisk tidtaking den del som setter tidtakingssystemet i gang) befinner seg bak startlinjen og ikke mer enn 10 cm bak denne. Ved rekordforsøk skal motoren være i gang, og ved andre konkurranser skal tilleggsreglene angi om starten skal foregå med motoren i gang eller ikke.

8.4.3

8.4.4 Biler som starter en og en eller på linje. 8.4.4.a Dersom tidtakingen starter automatisk, skal bilene plasseres som beskrevet i 8.4.2. 8.4.4.b Dersom tidtakingen foretas med klokke eller ved manuell start av tidtakingssystem, skal bilens framhjul stå på startlinjen. 8.4.5 Biler som starter i formasjon. 8.4.5.a Uansett startposisjon i forhold til startlinjen, så skal tidtakingen starte når startsignalet gis. 8.4.5.b I konkurranser på lukket bane skal tiden for hver enkelt bil tas når bilene passerer tidtakingslinjen dersom spesialreglementene eller tilleggsreglene ikke sier noe annet. 8.4.6

Endelig startoppstilling. Etter at startoppstillingen er publisert, skal posisjonen til de som ikke starter stå tom og de øvrige beholde sin opprinnelige startposisjon dersom ikke spesialreglement bestemmer annet.

8.5 8.5.1 8.5.2

Starter og startdommere Løpsleder skal være starter dersom ikke annet er bestemt i tilleggsreglene. I en konkurranse skal sportskomiteen oppnevne en eller flere startdommere til å overvåke starten. Startdommerne skal øyeblikkelig meddele løpsleder om noen har startet for tidlig.

8.6 8.6.1 8.6.1.a 8.6.1.b 8.6.1.c 8.6.1.d

Feil start Det er feil start når en bil: står i feil posisjon for start (som beskrevet i spesialreglement eller tilleggsreglene), eller; beveger seg fremover fra angitt startposisjon før startsignalet et gitt, eller; er i bevegelse når startsignalet gis ved stående start, eller; akselerer tidlig eller ujevnt ved rullende start eller ikke opprettholder sin posisjon i formasjonen (som beskrevet i spesialreglement eller tilleggsreglene eller som bestemt av løpsleder).

8.7 8.7.1

Heat Startes det i heat skal tilleggsreglene inneholde bestemmelser for hva som skal legges til grunn for oppstillingen. Startordningen og heatenes sammensetning bestemmes av sportskomiteen. En endring av heatenes sammensetning kan om nødvendig foretas av stevnets jury.

8.7.2 8.8

Dødt løp Oppnår to eller flere deltakere samme plassering, skal de enten dele den eller de premier som på grunn av dette tilkommer dem, eller stevnets jury kan tillate en omkjøring for angjeldende deltakere dersom disse .er enig. Juryen bestemmer betingelsene for omkjøringen, men en omkjøring av hele konkurransen er ikke i noe tilfelle tillatt.

40 BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 9. Anmeldere og førere

9.1 9.1.1 9.1.2 9.1.3 9.1.4 9.1.5 9.2 9.2.1 9.2.2 9.2.3 9.3 9.3.1 9.3.2 9.3.3 9.3.4

9.4 9.4.1 9.4.2 9.4.3 9.4.4 9.5 9.5.1 9.5.2 9.5.3 9.5.4 9.5.5 9.5.6 9.5.7 9.5.8

Registrering av anmeldere og førere Enhver som ønsker å delta i en konkurranse eller en organisert trening som anmelder eller fører, må ha lisens utstedt av NBF. Søknad om lisens må gjøres på skjema fastsatt av NBF. For utstedelse av lisens, betales en avgift som fastsettes av NBF. Det må ikke utstedes lisens til person som er suspendert eller diskvalifisert av NBF. For å få utstedt førerlisens (også engangslisens for fører) må førerretten ikke være midlertidig tilbakekalt eller fratatt føreren. Fører som ikke har løst lisens de siste fem år må gjennomgå de krav som NBF krever for den enkelte gren for å løse ny lisens. (For rally, se spesialreglement.) Anmelderlisens Som nasjonal anmelderlisens gjelder internasjonal eller nasjonal førerlisens innenfor den gren lisensen er utstedt for, herunder også vognlisens. Det er krav om særskilt anmelderlisens i internasjonale løp. Anmelderlisenser utstedes på bilens eier, et firma eller et team. For et firma eller team som anmelder flere biler er det kun nødvendig med en anmelderlisens. Anmelder- og førerlisens for internasjonale konkurranser Ved deltakelse i alle internasjonalt anmeldte konkurranser arrangert i- eller utenfor Norge, må så vel anmelder som fører ha internasjonal lisens. Selv om fører og anmelder er samme person, må det foreligge egen anmelderlisens. Utstedelse og gradering av internasjonale lisenser gjøres etter til enhver tid gjeldende krav i ISR. Lisensen kan bare utstedes av NBF, og søknaden må sendes NBF minimum 14 dager før den skal brukes i den konkurransen vedkommende ønsker å delta i. For utstedelse av lisens betales en avgift, som er fastsatt av NBF. Førere som deltar i internasjonale konkurranser, må ha medisinsk dokumentasjon utstedt av NBF. Slik dokumentasjon utstedes etter legeundersøkelse foretatt på bakgrunn av NBFs fastsatte skjemaer. Anmelder- og førerlisens for nasjonale konkurranser Ved deltakelse i konkurranser arrangert i Norge, må føreren ha nasjonal førerlisens. Lisensens gyldighet i nasjonale konkurranser i andre land må avklares med hvert enkelt arrangørland. Er fører og anmelder to forskjellige personer må begge ha lisens. Internasjonal fører og/eller anmelderlisens gjelder også for nasjonale konkurranser. Ledsagerlisens Det kreves obligatorisk ledsagerlisens for ledsager til førere under fylte 18 år. Lisensen er personlig, og må derfor utstedes i ledsagerens navn. Anmelder/ledsager melder på deltageren og har det fulle ansvaret for denne under løpet. Innehaver av ledsagerlisens kan kun anmelde en fører i et løp med mindre førerne er søsken. I forbindelse med trening kan innehaver av ledsagerlisens ha ansvaret for inntil to førere. Ledsager kan ved skriftlig fullmakt overføre ansvaret til en annen. Denne må være over 18 år og inneha gyldig lisens. Som ledsagerlisens godkjennes alle personlige lisenser. Ledsager er underlagt de samme plikter og rettigheter som andre lisensinnehavere. BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 9.6 9.6.1 9.6.2

9.6.3 9.6.4 9.7 9.7.1 9.7.2 9.8 9.8.1 9.8.2 9.8.3 9.8.4 9.8.5 9.9 9.9.1

Engangslisens Engangslisens (gjeldende for et enkelt løp/trening) for fører, kartleser og bil i enkelte grener kan utstedes av arrangørklubben og gjelder for vedkommende klubbs bestemte løp/trening (se for øvrig spesialreglement). Kun engangslisens i blokker kjøpt av NBF kan benyttes. Fører som kjører med engangslisens kan ikke oppnå plassering på resultatlisten eller premieres. For løp som ikke er NM eller NC gjøres det unntak for Økonomiløp, Autoslalåm, Street Legal, Bil-O/Challenge og Terreng .Touring. Unntaket gjelder også for rene klubbløp der kun klubbens medlemmer deltar. Engangslisens kartleser rally utstedes kun av NBF. Det kan ikke utstedes engangslisens til person eller bil der det er gjeldende dom om suspensjon eller diskvalifikasjon. Nektelse av lisens NBF kan nekte å utstede lisens til en søker som ikke tilfredsstiller internasjonale eller nasjonale krav for lisensen det søkes om. Avgjørelsen for å nekte skal begrunnes. Lisensens gyldighet Lisensens gyldighetstid er begrenset til 31. desember det året den er utstedt. En nasjonal lisens gir innehaveren rett til å delta i nasjonale konkurranser som er oppført i den nasjonale terminlisten. Lisensens gyldighet i nasjonale konkurranser i andre land må avklares med hvert enkelt arrangørland. En internasjonal lisens gir innehaveren rett til å delta i konkurransen som er anmeldt internasjonalt. Den gir også innehaveren rett til å delta i nasjonale konkurranser oppført på den nasjonale terminlisten. Dersom en person midlertidig får tilbakekalt føreretten eller fratas retten til å føre bil, opphører førerlisensens gyldighet. Fremvisning av lisens Innehaver av lisens plikter å vise frem denne på forlangende til en konkurranses funksjonær.

9.10 Inndragning av lisens 9.10.1 En anmelder, fører eller funksjonær som deltar i aktivitet som ikke er godkjent av NBF, suspenderes for det tidsrom NBF måtte bestemme. 9.10.1 NBF ved Generalsekretæren kan til en hver tid inndra en lisens fra en person som har fått sin lisens gjennom autorisasjon. En slik avgjørelse er endelig og kan ikke appelleres. 9.11 Endring av fører 9.11.1 Det er lov å endre fører før frist for påmelding utløper under forutsetning at dette ikke er forbudt i henhold til et gjeldende spesialreglement. 9.10.1 Det er lov å endre fører etter at fristen for påmelding har utløpt under forutsetning av at dette godkjennes av arrangøren og såfremt anmelder ikke endres. 9.12 Deltakeres felles ansvar 9.12.1 En anmelder er ansvarlig for alle handlinger eller forsømmelser mot ISR, NSR eller tilleggsreglene som begås av hans fører eller noen i hans følge, f.eks. hjelper eller passasjer. 9.12.1 Ved brudd på reglene er hver av disse personene individuelt ansvarlig.

42 BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 9.12.1 En anmeldelse til løp er å anse som en erklæring om at deltakerne sier seg kjent med relevante deler av ISR, NSR, løpets tilleggsregler og forplikter seg til å følge disse. En anmeldelse er videre å anse som en erklæring o . m at den påmeldte bilen er i henhold til regelverket og at det deltas i løpet på eget ansvar og egen risiko. 9.13 Valg av deltakelse i konkurranser 9.13.1 En anmelder eller fører som er påmeldt i en konkurranse, men som uteblir for å delta i en annen konkurranse på annet sted, suspenderes for den tid NBF måtte bestemme. 9.13.2 Såfremt en deltaker har gyldig grunn for ikke å starte i en konkurranse, må vedkommende ha arrangørens skriftlige tillatelse for å kunne delta i en annen konkurranse på et annet sted. Tillatelsen må gis in duplo, i det .det ene eksemplaret leveres arrangøren for det andre stevnet og det andre eksemplaret omgående sendes .NBF. Det er deltakeren som pålegges ansvaret for at NBFs bestemmelser følges. Det er deltakeren som må sørge for: a) å få den skriftlige tillatelsen. b) å levere tillatelsen til den andre arrangøren. c) å sende kopi av tillatelsen til NBF. Deltakere som omgår denne bestemmelsen vil få sin lisens inndratt for den tid NBF måtte bestemme. 9.14 9.14.1 9.14.1

Deltakelse i internasjonale eller nasjonale konkurranser Kun de konkurranser som er oppført i FIA’s eller de respektive lands offisielle terminlister, er godkjente konkurranser. Enhver lisensinnehaver som deltar i en ikke godkjent konkurranse kan straffes.

10. Bestemmelser om klasseinndelinger og biler

10.1 Vognlisens 10.1.1 Biler skal ha vognlisens i trening og løp, dette gjelder både rally og hastighetsløp. 10.1.2 Biler med norske førere som skal delta i internasjonale hastighetsløp og rally i Norge, må ha vognlisens utstedt av NBF. 10.2 Klasseinndeling 10.2.1 FIAs klasseinndeling for internasjonale klasserekorder gjelder også for lokale eller nasjonale klasserekorder. 10.2.2 Ved internasjonale hastighetsløp gjelder den internasjonale klasseinndeling og i nasjonale hastighetsløp den nasjonale klasseinndelingen. Det er dog tillatt å slå to eller flere klasser sammen såfremt det er mindre enn 5 deltakere i den respektive klassen. Dette angis i konkurransens tilleggsregler. 10.2.3 For racing gjelder egne bestemmelser. 10.2.4 I Challenge, Bil-O og økonomiløp må enten ovennevnte klasseinndeling eller klasseinndeling etter kvalifikasjoner benyttes. Dette må være angitt i konkurransens tilleggsregler. 10.3

Standard-, turist-, formel- og sportsbiler De bestemmelsene som er fastsatt av FIA for standard-, turist-, formel- og sportsbiler gjelder også i Norge.

10.4 Farlige konstruksjoner 10.4.1 Dersom konstruksjonen på en bil er av slik art at det kan anses farlig at den deltar i konkurransen, kan den utelukkes fra deltakelse av juryen. BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 10.4.2 Blir en bil under selve konkurransen utsatt for skade som antas å forringe bilens driftsmessige sikkerhet, eller som grunnet de skadede deler medfører økt fare for skade overfor personer, dyr eller gjenstander bilen måtte komme i berøring med, eller som av annen grunn kan anses farlig, skal den utelukkes fra fortsatt deltakelse i konkurransen. 10.4.3 Foruten juryen kan utelukkelse foretas av løpsleder eller spesielle kontrollører når det ikke er mulig å få saken forelagt juryen. 10.4.4 Tvil om skadens virkning som nevnt, medfører utelukkelse med mindre sakkyndig kontrollerer bilen og finner denne sikkerhetsmessig godkjent for videre deltakelse i konkurransen. 10.4.5 En deltaker må selv bryte løpet når det er åpenbart for vedkommende at betingelse for utelukkelse foreligger. 10.5

Nasjonal homologering av biler NBF kan kreve nasjonal homologering av biler som ikke er homologert av FIA.

10.6

Suspensjon eller diskvalifikasjon av biler og bilmerker NBF har rett til å suspendere eller diskvalifisere en bestemt bil eller bilmerke såfremt bestemmelsene i ISR eller NSR brytes av anmelderen, føreren, fabrikanten eller sistnevntes representant.

10.7 10.7.1 10.7.2 10.7.3

Reklame Reklame på deltakerbil er forbudt såfremt NBF ikke har gitt tillatelse for hvert enkelt tilfelle. Reklame må være i henhold til norsk lov og FIAs bestemmelser. Deltaker eller andre som for reklameformål benytter seg av oppnådde resultater i en konkurranse, er pliktige til å angi på utførlig måte under hvilke omstendigheter og forhold resultatet er oppnådd, konkurransens art, bilens type, klasseinndeling etc. 10.7.4 Enhver unnlatelse eller tilføyelse som er egnet til å villede publikum kan medføre straff for den som har ansvaret for reklamens publisering. 11.

Offisiell funksjonærer

11.1 Liste over offisielle funksjonærer Betegnelsen “offisielle funksjonærer” omfatter personer som alle kan ha assistenter. 11.1.1 Følgende offisielle funksjonærer skal være autorisert av NBF og inneha gyldig lisens dersom det ikke er gjort unntak i spesialreglementene: a) Jurymedlemmer b) Sikkerhetskontrollør c) Løpsledere d) Løpssekretærer e) Tekniske kontrollører f) Racekontrollører

44 BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 11.1.2 Følgende offisielle funksjonærer oppnevnes av arrangører og skal være spesielt opplært og egnet til oppgaven (se spesialreglementene for eventuelle krav om autorisasjon): a) Sikkerhetssjefer b) Tidtakere c) Bane- og veiobservatører d) Flaggvakter e) Faktadommere f) Startere g) Medisinsk ansvarlig h) Miljøansvarlig 11.2

Rett til kontroll I tillegg til de offisielle funksjonærene som er nevnt i 11.1 har NBF rett til, enten selv eller ved oppnevnte representanter å overvåke en konkurranse.

11.3 Obligatoriske funksjonærer 11.3.1 Ved enhver konkurranse må det være minimum tre autoriserte jurymedlemmer og en autorisert løpsleder, med mindre spesialreglementene bestemmer noe annet. 11.3.2 Juryen skal fungere som en gruppe under ledelse av en juryleder. Alle jurymedlemmene skal være navngitt i tilleggsreglene. 11.3.3 Jurylederen er ansvarlig for planlegging av møter og å forsikre seg om at regler og beslutninger blir respektert. Jurylederen er også ansvarlig for at møteagenda er satt opp og for at referater blir skrevet. 11.3.5 I tilfelle av stemmelikhet har jurylederen dobbeltstemme. 11.3.6 Dersom ikke annet er besluttet, gjelder juryens arbeid for hele konkurransen som definert i 2.1.7. 11.3.7 Løpsleder skal holde tett kontakt med juryen under hele konkurransen for å sikre at alt forløper tilfredsstillende. 11.4 Oppnevnelse av offisielle funksjonærer 11.4.1 Kun personer som er autorisert av NBF kan fungere som jurymedlemmer, løpsledere og tekniske kontrollører i en konkurranse dersom det ikke er gjort unntak i spesialreglementene. 11.4.1 Ved internasjonale konkurranser oppnevner NBF juryen. Ved nasjonale konkurranser oppnevner i alminnelighet arrangøren juryen, men NBF kan selv oppnevne ett eller flere av jurymedlemmene, spesielt i konkurranser av større art. 11.4.1 De øvrige offisielle funksjonærene oppnevnes av arrangøren. NBF kan kreve at oppnevnelsen skal godkjennes av NBF. 11.5 Autorisasjon av jurymedlemmer, løpsledere og tekniske kontrollører 11.5.1 NBF representert ved seksjonene autoriserer hvert år et tilstrekkelig antall personer som er særlig kvalifisert som jurymedlemmer, løpsledere og tekniske kontrollører. 11.5.2 Autorisasjonen gjelder for kalenderåret. 11.5.3 Søknad om autorisasjon sendes inn av vedkommendes klubb eller avdeling med anbefaling om at autorisasjon gis vedkommende. Sammen med søknaden må det følge en erklæring fra vedkommende om at han er villig til å sette seg grundig inn i de gjeldende regler og bestemmelser. Likestilt med anbefaling fra en avdeling gjelder anbefaling fra NBF. 11.5.4 Autorisasjonen forutsetter at vedkommende kjenner gjeldende regler og bestemmelser og fyller visse minstekrav.

BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 11.5.5 Vedkommende må gi opplysninger om sine kvalifikasjoner og riktigheten av disse må bekreftes av vedkommendes klubb eller avdeling. 11.5.6 Før NBF gir autorisasjon må vedkommende være minimum 18 år gammel og fylle følgende minstekrav: A. Autorisasjon som jurymedlem: 1. Praksis fra løp i som medlem av arrangørstab og/eller offisiell funksjonær og/eller som lisensiert deltaker og/eller som aspirant i jury. 2. Deltatt i NBF-kurs eller konferanse og besvart og bestått teoretiske og praktiske oppgaver B. Autorisasjon som juryleder: 1. Vurdering av NBF representert ved seksjonene 2. For å kunne opprettholde status som juryleder må praksis som nevnt i pkt. A.1 ovenfor kunne dokumenteres fra vedkommendes klubb, arrangør eller NBF representert ved seksjonene. 11.5.7 Som bevis for autorisasjon utsteder NBF en lisens. Det skilles mellom følgende lisenser eller kombinasjoner av disse for jurymedlem og juryleder: a) Hastighetsløp b) Landeveisløp/Rally c) Landeveisløp/Bil-O - Challenge d) Ferdighetsløp 11.5.8 Såfremt et jurymedlem fungerer i et stevne som ikke er godkjent av NBF, eller deltar i dette som anmelder, fører, passasjer, funksjonær eller på andre måter, mister han sin rett til lisens og denne inndras for det tidsrom NBF måtte bestemme. 11.6 Andre offisielle funksjonærer med autorisasjonskrav 11.6.1 Deltatt i NBF-kurs eller konferanse og besvart og bestått teoretiske og praktiske oppgaver. 11.6.2 NBF kan i spesielle tilfeller fravike et eller flere autorisasjonskrav. 11.7 Habilitet 11.7.1 Oppnevnte funksjonærer, seksjonsmedlemmer, medlemmer av DU og Appelldomstolen, samt NBFs president og styremedlemmer, må ikke innstille på eller ilegge straffer, fatte eller delta i beslutninger, eller avsi dommer i noen sak som har direkte betydning for lisensinnehavere, hvis det foreligger omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til deres habilitet eller uhildethet. 11.7.2 Den enkelte plikter å vurdere egen habilitet før vedkommende deltar i behandlingen av slike saker. 11.8 Avgrensing av oppgaver 11.8.1 Det er ikke anledning til å være både deltaker og funksjonær i samme konkurranse, med mindre spesialreglementene bestemmer noe annet. 11.8.2 Funksjonærer skal ikke utføre andre oppgaver enn den de er satt til i stevnet. 11.9 Juryens plikter 11.9.1 Som en alminnelig regel gjelder det at et autorisert jurymedlem ikke på noen måte er ansvarlig for stevnets organisasjon, og skal heller ikke ha noen utøvende plikter i samband med dette. Dette betyr at han kun er ansvarlig overfor NBF ved unnlatelse av å utføre sine plikter. 11.9.2 Inneholder et stevne flere konkurranser, kan det være forskjellig jury for hver konkurranse.

46 BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 11.9.3 Alle jurymedlemmene skal være autoriserte av NBF. NBF har rett til å utpeke et eller flere av jurymedlemmene. Oppnevner NBF et jurymedlem, er denne automatisk juryleder. Oppnevner NBF flere av jurymedlemmene, angis det hvem som er juryleder. Forøvrig velger juryen selv sin leder. 11.9.4 Jurylederen skal påse at jurymedlemmene overholder sine plikter. 11.9.5 Jurylederen skal spesielt påse at det snarest mulig etter at konkurransen er avsluttet settes opp en resultatliste med opplysninger som nevnt i 11.9.6. Dersom resultatlisten med opplysninger ikke kan sendes NBF innen 14 dager etter stevnet, må det innen fristens utløp sendes skriftlig redegjørelse til NBF om hvorfor forsinkelsen er oppstått, samt angi når dokumentene kan ventes innsendt. 11.9.6 Resultatlisten som er nevnt i 11.9.5 må omfatte samtlige deltakere som har fullført løpet oppført klassevis, med angivelse av fullt navn på så vel fører som kartleser, samt poengbelastning. Dessuten navn på alle øvrige deltakere med kartlesere som var anmeldt, men som ikke startet eller fullførte løpet. 11.9.7 Det må sendes oppgave over pådømte protester med referat av saksbehandlingen og premissene, sammen med opplysninger om eventuelle utelukkelser juryen måtte ha foretatt og hva det eventuelt bør gjøres videre med slike saker, som for eksempel suspensjoner eller diskvalifikasjoner. 11.9.8 Sammen med disse papirene må det følge utfylte kontroll- og juryrapporter fastsatt av NBF signert av samtlige jurymedlemmer. 11.10 Juryens myndighetsområde 11.10.1 Juryen har den absolutte myndighet for håndhevelse av bestemmelsene i ISR, NSR, tilleggsregler og program. 11.10.2 De kan fatte beslutning i alle forhold som måtte oppstå under en konkurranse med den begrensning som følger av dette reglements bestemmelser vedrørende adgang til appell. a) De skal avgjøre hvilken straff som skal ilegges i tilfelle overtredelse av ISR, NSR eller Vegtrafikklovgivningen. b) De kan under spesielle omstendigheter endre tilleggsreglene (3.6.2). c) De kan ved start i heat endre heatenes sammensetning og antall (8.7.2). d) De kan ved dødt løp tillate ny start (8.8) e) De kan akseptere eller avvise forslag fra faktadommer om å endre beslutning (11.14.5). f) De kan omgjøre en faktadommers beslutning (11.14.6). g) De kan idømme straffer (12.5). h) De kan endre resultatlisten (12.16.2). i) De kan utelukke enhver fører eller bil de selv, løpsleder eller teknisk kontrollør anser som farlig for deltakelse i konkurransen (10.4) j) De kan utelukke enhver anmelder eller fører de selv, løpsleder eller sportskomiteen anser som uheldig deltar i et stevne eller en konkurranse, samt utelukke enhver anmelder eller fører de anser som skyldig i dårlig eller unfair opptreden. k) De kan beordre fjernet fra banen og baneområdet enhver anmelder eller fører som nekter å følge en funksjonærs ordre l) De kan utsette en konkurranse som følge av “force majeure” eller av alvorlige sikkerhetsgrunner m) De kan endre plasseringen av start- og mållinje for å oppnå større sikkerhet for deltakere eller publikum n) De kan om nødvendig supplere seg selv med en eller flere stedfortredere i tilfelle av fravær eller inhabilitet o) De kan beslutte å stoppe et løp. BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER

p) q)

De kan beordre tekniske kontroller. I tilfeller der en juryavgjørelse må tas etter et stevne kan juryen delegere sin myndighet til juryen i neste konkurranse i et mesterskap, cup eller serie. Alternativt kan samme myndighet som oppnevnte første jury oppnevne en settejury for å behandle saken.

11.10.3 Juryen kan benytte video og/eller andre elektroniske systemer for å fatte en beslutning. 11.11 Løpsleders plikter 11.11.1 Løpsleder kan også være stevnets sekretær og kan ha forskjellige assistenter. 11.11.2 Såfremt et stevne består av flere konkurranser, kan det være forskjellige løpsledere for hver konkurranse. 11.11.3 Løpslederen er ansvarlig for gjennomføringen av stevnet i samsvar med det oppsatte program. 11.11.4 I særdeleshet skal løpslederen: a) Opprettholde orden i forbindelse med militære eller politimyndigheter som har påtatt seg politioppsynet ved stevnet, og som er ansvarlig for publikums sikkerhet b) Overbevise seg om at alle funksjonærer er på sine poster, og rapporterer ethvert fravær til stevnets jury. c) Overbevise seg om at alle funksjonærer er tilstrekkelig informert med hensyn til utøvelsen av sine plikter d) Kontrollere deltakerne og deres biler og forhindre at en anmelder eller fører som er utelukket, suspendert eller diskvalifisert deltar i en konkurranse e) Overbevise seg om at hver bil, og hvis det er bestemt, hver fører bærer sitt fastsatte nummer i henhold til programmet f) Overbevise seg om at den riktige fører kjører bilen og starter i den klassen som er bestemt g) Lede bilene opp til startlinjen i riktig orden og om nødvendig starte dem h) Meddele stevnets jury alle forslag til endring av programmet, en deltakers dårlige oppførsel eller andre brudd på reglene i) Motta protester og gi dem videre til juryen j) Innhente rapporter fra tidtakerne, tekniske kontrollører, bane- og veiobservatører og andre offisielle opplysninger som måtte være nødvendige for fastsettelse av resultatet k) Selv, eller ved løpssekretær tilrettelegge dataene for juryens rapport som nevnt i 11.9.6 og 11.9.7. 11.12 Sekretærens plikter 11.12.1 Sekretæren er ansvarlig for stevnets organisasjon og for alle nødvendige beskjeder i denne forbindelse. 11.12.2 Sekretæren skal overbevise seg om at de forskjellige funksjonærene er kjent med sine plikter og forsynt med det nødvendige utstyr. 11.12.3 Om nødvendig skal sekretæren assistere løpslederen med tilretteleggelse av den avsluttende rapport (se 11.11.4.k). 11.13 Tekniske kontrollører 11.13.1 Tekniske kontrollører har som oppgave å utføre kontroll av biler. De kan delegere sine oppgaver til assistenter. 11.13.2 Tekniske kontrollører skal: a) Utføre kontroller enten før stevnet, dersom bestemt av NBF eller sportskomiteen b) Utføre kontroller under og/eller etter konkurransen dersom dette blir bestemt av løpsleder eller juryen. 48 BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER

c) d) e) f)

Bruke kontrollinstrumenter som spesifisert eller godkjent av NBF. Bevis på avvik fra regelverket skal sikres eller dokumenteres. Ikke videre bringe offisiell informasjon til andre enn NBF, sportskomiteen, løpsleder eller juryen. Utarbeide og signere sine rapporter og overbringe disse til den myndighet som har bedt om kontrollen.

11.14 Faktadommere 11.14.1 En hver konkurranse kan ha et antall faktadommere. 11.14.2 Det skal gå klart frem av tilleggsreglene hvilke fakta som dømmes av egne dommere, f. eks. tyvstartdommer og måldommer. 11.14.3 Faktadommere skal være navngitte i tilleggsreglene eller slått opp på den offisielle oppslagstavlen. 11.14.4 Protest mot avgjørelse av en faktadommer kan ikke behandles, i det disse avgjørelsene er endelige. 11.14.5 Dersom en faktadommer ser at det beviselig er gjort en feil, kan beslutningen gjøres om dersom dette godkjennes av juryen. En slik beslutning kan ikke føre til at en konkurranse eller deler av denne skal kjøres om. 11.14.6 Juryen kan omgjøre en faktadommers beslutning. 11.15 Øvrige funksjonærers plikter 11.15.1 I tillegg til de plikter som er nevnt i dette kapittel, henvises til ISR kapittel 11. 12. Straffer

12.1 Brudd på reglene 12.1.1 I tillegg til overtredelsene som er nevnt tidligere, skal følgende tilfeller anses som brudd på reglene: a) Enhver bestikkelse eller forsøk på bestikkelse, direkte eller indirekte av personer som har offisielle funksjoner i forbindelse med konkurransen, samt mottakelse eller anmodning om å få slik bestikkelse av nevnte funksjonærer. b) Ethvert forsøk med det formål å anmelde eller delta i en konkurranse med en bil som man vet er uegnet til dette. c) Enhver svikaktig fremgangsmåte eller enhver handling som er til skade for hvilken som helst konkurranse, eller for bilsportens interesse generelt, også når disse brudd er knyttet til hendelser utenom konkurranser eller et motorsportstilknyttet miljø. d) Enhver handling ut over det som anses som akseptabelt i forbindelse med bilsport, som skader eller setter seg selv eller andre i en farefull situasjon. e) Enhver deltakelse, eller forsøk på deltakelse, i en konkurranse/trening som fører dersom man har mistet førerretten. Dette gjelder selv om klassen det deltas i har bestemmelse om førerkortfritak. Brudd på denne bestemmelse straffes med suspensjon eller diskvalifikasjon. f) Alle handlinger og skriv som kan oppleves som krenkende eller støtende for NBF som organisasjon, NBFs ansatte, tillitsvalgte, funksjonærer, klubber, deres medlemmer og lisensinnehavere. g) Unnlate å samarbeide ved undersøkelser og kontroller.

BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 12.2 Straffeområde 12.2.1 Ethvert brudd på ISR, NSR, tillegg til disse reglementer eller på tilleggsreglene begått av en lisensinnehaver kan straffes. 12.2.2 NBF tar som selvstendig organisasjon den endelige avgjørelsen om straffer som den høyeste nasjonale myndighet for bilsport i Norge. 12.2.3 Straffer behandles av a) Konkurransens jury b) NBFs Domsutvalg (DU) c) NBFs Appelldomstol 12.2.4 Straffer ilagt av konkurransens jury eller DU står ved lag inntil endelig avgjort av Appelldomstolen. 12.2.5 NBFs president og styre har myndighet til enhver tid å beslutte startforbud, eventuelt å beslutte midlertidig lisensinndragning inntil saken er endelig avgjort. Beslutningen er inappellabel. 12.2.6 I forbindelse med behandling av saker i DU og Appelldomstolen, kan DU og Appelldomstolen beslutte å pålegge partene domstolens omkostninger. Omkostningene beregnes av sekretariatet og skal begrenses til kostnader vedrørende saksforberedelse og møter i DU og Appelldomstolen. Ved beregning av omkostninger skal det ikke tas hensyn til kostnader som partene har pådratt seg. 12.2.7 Partene dekker egne saksomkostninger. 12.2.8 Partene kan heller ikke fremsette noe krav mot NBF, NBFs tillitspersoner eller arrangør om ethvert tap som partene måtte ha hatt i forbindelse med en straffesak. 12.3 12.3.1 12.3.2 12.3.3 12.3.4 12.3.5 12.3.6 12.3.7 12.3.8 12.3.9 12.3.10 12.3.11 12.3.12

NBF domsutvalg (DU) DU består av: - Leder - Nestleder - 3 medlemmer DU behandler straffesaker etter innstilling fra - NBFs president - NBFs styre - Konkurransens jury - Konkurransens sportskomité - Antidoping Norge DU kan på eget grunnlag beslutte å ikke behandle en innstilling om straff. Avgjørelsen er inappellabel men skal skriftlig begrunnes. Dommer besluttet av DU kan appelleres. Appellfristen besluttes av DU i hvert enkelt tilfelle. DU består under straffebehandlinger av minst 3 medlemmer, hvorav ett medlem skal være domstolens valgte leder eller nestleder. Ved stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme. DU’s sammensetning og habilitetsregler er de samme som beskrevet i 14.3. De impliserte partene er innstillende myndighet (12.3.2) og den innstillingen retter seg mot. Partene skal gis nødvendig underretning om når innstillingen skal behandles og har anledning til å være til stede, eventuelt innkalle vitner og legge frem bevis. Manglende fremmøte hindrer ikke behandlingen. Tid og sted for behandlingen offentliggjøres i NBFs offisielle organ. Partene kan komme med tilleggsopplysninger seinest innen to uker etter NBFs mottagelse av innstillingen. DU kan i saker, dersom spesielle forhold tilsier det, sette frister, avskjære bevis og foreta annen forberedende saksbehandling. Alle tilleggsopplysninger ankommet NBF innen tidsfristen sendes partene til orientering.

50 BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 12.3.13 Bare de vitner og bevis som foreligger og som er kjent under saksforberedelsen blir å legge til grunn for domsavgjørelsen. All saksforberedelse er skriftlig, men selve forhandlingene foregår muntlig om ikke spesielle forhold tilsier noe annet. 12.3.14 Vitneforklaringer foregår normalt muntlig under selve behandlingen, men vitnenes navn må fremgå av tilleggsopplysninger som er ankommet innen tidsfristen. 12.3.15 Partene kan la seg bistå av rådgiver som kan innvilges talerett av DU. 12.3.16 Vitner kan være til stede etter å ha avgitt sin forklaring. 12.3.17 Ved stemmegivning og domsavsigelse har partene ikke rett til å være til stede. 12.3.18 DU’s avgjørelse skal begrunnes, og det skal redegjøres for hvilket forhold som ansees bevist, og hvilken straffebestemmelse som ligger til grunn. 12.3.19 Avgjørelsen i DU skal normalt foreligge innen 30 dager etter at alle dokumenter er mottatt av NBF. 12.3.20 DU bistås av NBFs konsulenter eller andre i spesielle tilfeller når DU selv bestemmer det. 12.4 Gjenåpning 12.4.1 Dom avsagt av DU som ikke er appellert kan begjæres gjenåpnet av sakens parter. DU kan bestemme at saken skal gjenåpnes hvis det er åpenbart at den aktuelle dom lider av avgjørende feil ved saksbehandlingen eller i avgjørelsen. 12.4.1 Gjenåpning kan aldri skje hvis begjæringen begrunnes i forhold som har vært behandlet/vurdert i dommen. 12.4.1 Begjæring om gjenåpning må settes fram for DU innen tre måneder etter at parten ble kjent med det forhold som begrunner begjæringen, og det gjelder uansett en absolutt frist på ett år for å begjære en sak gjenåpnet. 12.4.1 DU behandler begjæringen om gjenåpning innen en måned etter at begjæringen ble fremmet, og bestemmer selv om saksbehandlingen skal være muntlig eller skriftlig. 12.4.1 Avvist begjæring om gjenåpning i DU er inappellabel. 12.4.1 DU kan i spesielle tilfeller fravike hele, eller deler av denne paragraf. 12.5 Straffemåter 12.5.1 Følgende straffer kan idømmes med økende strenghet i den orden de er oppført: a. Reprimande b. Mulkt c. Annullering av kvalifiseringsresultat d. Nedrykk i startposisjon e. Pålegg om å starte fra pitlane f. Tidstillegg g. Nedrykk på resultatlisten h. Pålegg om å kjøre gjennom pitlane i. Stop and go j. Utelukkelse k. Suspensjon l. Diskvalifikasjon 12.5.2 Straffer kan anvendes i påfølgende konkurranser i samme mesterskap eller cuper. 12.5.3 Ingen av de nevnte straffer kan ilegges før undersøkelser er foretatt. 12.5.4 Såfremt det gjelder en av de tre sistnevnte straffer må den det gjelder innkalles og gis anledning til å gi sin egen fremstilling av saken.

BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 12.6 Ileggelse av straff 12.6.1 En jury kan ilegge straffene a til og med j og de kan innstille på suspensjon og diskvalifikasjon overfor DU. 12.6.2 NBFs skjema “Melding om ilagt straff ” skal alltid benyttes ved ileggelse av en straff foretatt av en jury. 12.6.3 DU og Appelldomstolen kan anvende alle straffene i 12.5.1. 12.6.4 DU og Appelldomstolen kan ved behandling beslutte at hele eller deler av straffeutmålingen skal være betinget for en fastsatt periode. 12.7 Reprimande 12.5.1 En reprimande kan ilegges enhver anmelder og lisensinnehaver, dersom han eller noen i hans følge, f.eks. hjelper eller passasjer bryter gjeldende regler eller ikke etterkommer en funksjonærs ordre. 12.5.1 Reprimande kan også ilegges en arrangør. 12.8 Mulkt 12.8.1 En mulkt kan ilegges enhver anmelder og lisensinnehaver dersom han eller noen i hans følge, f.eks. medhjelper eller passasjer, bryter gjeldende regler eller ikke etterkommer en funksjonærs order. 12.8.2 Mulkt kan også ilegges en arrangør. 12.8.3 Ilegges mulkten av juryen, må den ikke overstige det beløp som for hvert år fastsettes av FIA for internasjonale løp, og NBF for nasjonale løp. 12.8.4 En anmelder er ansvarlig for betaling av mulkt ilagt hans fører. 12.8.5 Ilagt mulkt må være betalt innen 48 timer etter at meddelelsen er mottatt. Enhver utsettelse av betalingen medfører automatisk suspensjon i det tidsrom mulkten er ubetalt. 12.8.6 Enhver ilagt mulkt tilfaller NBF som skal benytte beløpet til fremme og organisering av mesterskap. Mulkt ilagt en lisensinnehaver i FIA Championships tilfaller FIA. 12.9 Tidstillegg Tidstillegg uttrykkes i minutter og/eller sekunder. 12.10 Utelukkelse 12.10.1 En beslutning om utelukkelse kan fattes av konkurransens jury, Domsutvalget og Appelldomstolen. Konkurransens jury, Domsutvalget eller Appelldomstolen avgjør om man er utelukket fra bedømmelse fra en omgang, finale eller hele konkurransen. 12.10.1 I ethvert tilfelle medfører utelukkelse tap av anmeldelseskontingenten som tilfaller arrangøren. 12.11 Suspensjon 12.11.1 En beslutning om suspensjon skal kun anvendes for grovere forseelser. 12.11.2 Enhver lisensinnehaver kan ilegges suspensjon. 12.11.3 En beslutning om suspensjon skal så lenge den står ved makt, medføre tap av enhver rett til å inneha lisens utstedt av NBF eller delta i en hvilken som helst egenskap i aktiviteter som er underlagt NSR og i land hvor FIA er representert såfremt suspensjonen er internasjonal. 12.11.4 En suspensjon gjelder også anmeldelser som er gjort før beslutningen om suspensjon ble fattet, og som arrangeres i suspensjonstiden. I slike tilfeller medfører suspensjonen tap av innbetalt anmeldelseskontingent. 12.11.5 En anmelder er ansvarlig for at ingen i hans team, dvs. team medlem, mekanikker og lignende er idømt en gjeldende suspensjon.

52 BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 12.12 Diskvalifikasjon 12.12.1 En beslutning om diskvalifikasjon skal kun anvendes for særlig grove forseelser. 12.12.2 Diskvalifikasjonen medfører for alltid tap av enhver rett til å inneha lisens utstedt av NBF eller delta i en hvilken som helst egenskap i aktiviteter som er underlagt NSR og/eller ISR. 12.12.3 Diskvalifikasjonen omfatter også anmeldelser til konkurranser som er foretatt før beslutningen om diskvalifikasjon ble fattet, men som arrangeres etter det tidspunkt. I slike tilfeller medfører diskvalifikasjonen tap av innbetalt anmeldelseskontingent. 12.12.4 En beslutning om diskvalifikasjon er alltid internasjonal. En internasjonal suspensjon og diskvalifikasjon skal meddeles lisenshaver og anmeldes til FIA, som i henhold til internasjonal avtale rapporterer videre til de internasjonale motorsykkel-, båt- og flyorganisasjoner hvor diskvalifikasjonen også gjelder. 12.12.5 En anmelder er ansvarlig for at ingen i hans team, dvs. team medlem, mekanikker og lignende er idømt en gjeldende diskvalifikasjon. 12.13 Inndragning av lisens 12.13.1 Nasjonal suspensjon Enhver anmelder eller fører som suspenderes nasjonalt skal sende sin lisens til NBF som tilkjennegir suspensjonen ved å stemple lisensen: “Ugyldig i Norge”. Ved utløpt suspensjonsperiode vil lisensen bli byttet med en gyldig lisens. 12.13.2 Internasjonal suspensjon Enhver anmelder eller fører som suspenderes internasjonalt skal sende sin lisens til NBF. Lisensen sendes ikke tilbake før den internasjonale suspensjonsperioden er utløpt. I begge de nevnte tilfeller medfører enhver utsettelse med innsendelsen av lisensen en tilsvarende økning av suspensjonsperioden. 12.14 Norgesmesterskap/Norgescup 12.14.1 I tilfeller hvor det konstateres forhold som kvalifiserer til utelukkelse, suspensjon eller diskvalifikasjon, kan DU og Appelldomstolen bestemme retroaktivt (med tilbakevirkende kraft) at oppnådde poeng i NM/NC strykes for angjeldende anmelder/fører. 12.14.2 Poeng kan kun i spesielle tilfeller strykes forskjellig fra anmelder og fører. 12.15

Suspensjon eller diskvalifikasjon av en bil En beslutning om suspensjon eller diskvalifikasjon av en bil kan gjelde en bestemt bil eller et bestemt bilmerke som fastsatt i 10.6.

12.16 Tap av premier og eventuell endring av resultatlisten 12.16.1 Enhver deltaker som blir utelukket, suspendert eller diskvalifisert ved en konkurranse taper sin rett til premie i denne konkurransen. 12.16.1 Dersom løpets jury i slike tilfeller beslutter at påfølgende deltakere (etter den/de utelukkede) ikke skal rykke opp på resultatlisten, skal dokumentasjon for avgjørelsen vedlegges kontrollrapporten. De skal således treffe beslutning om den endelige resultatlisten. 12.17 Offentliggjøring av straff 12.17.1 FIA og NBF har rett til å offentliggjøre eller la offentliggjøre beslutning om ilagt straff vedrørende så vel personer som bil eller bilmerke. 12.17.2 Beslutning om ilagt suspensjon eller diskvalifikasjon offentliggjøres med navn og begrunnelse for beslutningen. 12.17.3.Personer som nevnes i en slik meddelelse har ikke rett til å ta motforholdsregler overfor FIA, NBF eller noen person som har offentliggjort meddelelsen.

BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 12.18 Ettergivelse av straff 12.18.1 DU kan etter skriftlig søknad fra den som er straffet, under spesielle forhold ettergi eller redusere en bot ilagt av en jury. 12.18.2 Appelldomstolen kan etter skriftlig søknad fra den som er straffet, under spesielle forhold ettergi en suspensjonsperiode som ikke er utløpt eller oppheve en diskvalifikasjon. 12.18.3 Søknaden skal først behandles av DU som skal gi sin uttalelse, eventuelt anbefaling til Appelldomstolen. 12.18.4 Minst tre av Appelldomstolens medlemmer må delta i behandlingen. 12.18.5 Appelldomstolen suppleres ved inhabilitet, fravær eller dersom andre forhold tilsier det. 12.18.6 Reduksjon/ettergivelse av straff kan kun gis på grunnlag av dokumentert endrede sosiale forhold for den straffede, på grunnlag av endringer i regelverket eller på de betingelser DU/ Appelldomstolen selv måtte bestemme. 13. Protester

13.1 Rett til protester 13.1.1 Enhver anmelder og involvert lisensinnehaver uansett nasjonalitet har rett til å protestere. Imidlertid kan en funksjonær i kraft av sitt embete ta de skritt som saken krever selv om det ikke er protestert. 13.1.2 En protest kan ikke fremlegges av flere anmeldere og/eller lisensinnehavere i felleskap. 13.1.1 En anmelder som ønsker å protestere på mer enn en annen anmelder, må innlevere så mange protester som det er anmeldere involvert i saken. 13.2 Fremlegging av protest 13.2.1 Enhver protest skal være skriftlig og undertegnet. Protesten skal være vedlagt et depositum hvor størrelsen årlig fastsettes av NBF. 13.2.2 Ved protest på en bils overensstemmelse med regelverket skal det legges ved et depositum som fastsatt av NBF. 13.2.3 Depositum kan kun tilbakebetales dersom protesten tas til følge, eller dersom NBF fatter beslutning om dette. 13.2.4 Mottatte depositum skal oversendes NBF sammen med juryens rapport. 13.3

Adressering av protester Protest skal være adressert til løpsleder eller hans mulige assistenter. I tilfelle av disses fravær skal protesten være adressert til juryen.

13.4 Tidsfrister 13.4.1 En protest som gjelder anmeldelse, anmelderens kvalifikasjoner, fører eller løpets lengde må være innlevert senest to timer etter avslutningen av den offisielle tekniske kontrollen. 13.4.2 Protest angående et handicap eller oppsettingen av et heat må være innlevert senest 1 time før konkurransen starter eller som bestemt i spesialreglementet eller tilleggsreglene. 13.4.3 Protest angående delresultat, for eksempel etter en omgang eller finaleoppsett, skal være innlevert senest 15 minutter etter publisering. 13.4.4 Protest mot en beslutning av den tekniske kontroll skal innleveres umiddelbart etter at anmelderen er blitt kjent med beslutningen. 13.4.5 Protest angående feil eller hendelser under en konkurranse (bortsett fra Challenge og Bil-O-løp), angående bilens overensstemmelse med identifikasjonspapirene (homologeringen), og angående det endelige resultat, unntatt i de tilfeller hvor stevnets jury avgjør at det har vært fysisk umulig, skal være innlevert innen 30 minutter etter den offisielle kunngjøringen av resultatet. 54 BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 13.4.6 Deltakerne må på forhånd være gjort kjent med sted og tid for resultatets offentliggjøring, enten i tilleggsreglene, i et tillegg av disse eller i programmet. 13.4.7 Er det umulig for arrangøren å kunngjøre resultatet som fastsatt, skal det på fastsatt sted og tid gis detaljert melding om hvilke tiltak arrangøren vil ta angående resultatet. 13.4.8 Protest på feil i kjøreordren og hendelser under et Challenge og Bil-O-løp, må være innlevert senest 1 time etter lagets noterte ankomsttid til siste kontroll, i det kjøretiden fra denne kontroll til innkomststedet utregnet etter 30 km/t legges til denne tiden. Protest på feil i utregningen og andre forhold må være innlevert senest 1/2 time etter offentliggjøringen av resultatlisten. 13.4.9 Protestfristen på resultatlisten i bilcross, crosskart, autoslalåm, trafikkløp er 15 minutter. 13.5 Protestbehandling 13.5.1 Behandlingen av en protest og innhenting av opplysninger fra alle de protesten angår, skal finne sted snarest mulig etter mottakelsen av protesten. 13.5.2 De impliserte parter skal innkalles for å være til stede ved angivelsen av opplysningene, og de har anledning til å fremføre vitner. 13.5.3 Juryen må forvisse seg om at innkallelsene personlig er mottatt av de personer saken gjelder. 13.5.4 Ved fravær av noen implisert part eller vedkommendes vitne, kan juryen fatte uteblivelsesdom. 13.5.5 Såfremt avgjørelsen ikke kan fattes umiddelbart etter at avhøret har funnet sted, må juryen meddele hvor og når avgjørelsen vil bli kunngjort. 13.5.6 Straks en avgjørelse er fattet, må den publiseres for alle involverte og interesserte parter. Publiseringen må inneholde informasjon om når appellfristen utløper i henhold til kapittel 14. 13.5.7 Juryen har ansvaret for å notere og dokumentere nøyaktige tidspunkter for når en protest er innlevert og når juryens avgjørelse og appell rett er meddelt protestanten. 13.6 Ugyldige protester 13.6.1 Protest mot avgjørelse av faktadommere kan ikke behandles. Avgjørelser tatt av faktadommere er endelige dersom de ikke er omstøtt av juryen. 13.6.2 En protest mot mer enn en anmelder vil ikke bli akseptert. 13.6.3 En protest fra flere anmeldere samlet vil ikke bli akseptert. 13.7 Offentliggjøring og utdeling av premier 13.7.1 Utdeling av premier må ikke finne sted før 30 minutter etter at resultatlisten er offentliggjort. 13.7.2 En premie vunnet av en deltaker som det er innlevert en protest mot, må tilbakeholdes inntil protesten er avgjort. 13.7.3 Videre må resultatlisten offentliggjøres med forbehold dersom det er innlevert en protest som kan endre rekkefølgen. Premiene må tilbakeholdes inntil avgjørelsen av den endelige beslutningen foreligger. 13.7.4 Hvor en protest kun vil angå en del av resultatlisten, kan den del som ikke berøres av protesten meddeles definitivt og de tilsvarende premier deles ut. 13.7.5 Offisiell resultatliste for et løp skal foreligge på sted og til tid angitt i løpets tilleggsregler. 13.7.6 Når protestfristen er utløpt og det ikke er innkommet protester, undertegner juryen resultatlisten som den endelige for vedkommende konkurranse. 13.7.7 Medfører resultatet at arrangøren har utelukket en eller flere deltakere ifølge brudd på reglementet, skal juryen bekrefte dette i sin juryavgjørelse etter at de først har gitt vedkommende anledning til å uttale seg. 13.7.8 Såfremt det innkommer protester må juryen først avgjøre disse, og deretter undertegne resultatlisten med de endringer domsresultatene måtte medføre. På dette resultatet kan det ikke protesteres.

BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 13.7.9 De avgjørelser juryen har truffet kan imidlertid appelleres til Appelldomstolen og melding om eventuell appell må være meddelt juryen innen en time etter at de har kunngjort resultatet. 13.7.10 Løpets endelige resultat vil da først foreligge når Appelldomstolen har avgjort appellen. 13.7.11 Når det ikke foreligger protest i et løp, kan premieutdelingen skje umiddelbart etter at juryen har undertegnet resultatlisten. 13.7.12 Forekommer det appell, kan utdelingen utsettes inntil Appelldomstolens avgjørelse foreligger, eller arrangøren kan holde tilbake de premier som berøres av appellen. 13.8 Bindende avgjørelse 13.8.1 De som en protest angår, er bundet til den avgjørelsen som blir truffet, bortsett fra den rett til appell som er nevnt i kapittel 14. 13.8.2 Verken stevnets jury eller NBF har rett til å forlange omkjøring av en konkurranse (8.8). 13.9 Grunnløs protest 13.9.1 Dersom en protest blir avvist eller trukket tilbake etter å ha blitt fremmet, vil depositumet i sin helhet bli beholdt. 13.9.2 Juryen kan, såfremt det er bevist at den protesterende har handlet i ond hensikt, idømme han en av de straffer som er nevnt i disse regler. 14. Appeller

14.1 Jurisdiksjon NBF er den høyeste dømmende myndighet for endelig avgjørelse av de tvistigheter som kan oppstå i samband med bilsporten i Norge, for så vidt gjelder personer med lisens utstedt av NBF. 14.2 Appellrett/-prosedyre 14.2.1 Enhver anmelder og involvert lisensinnehaver uansett nasjonalitet har rett til å appellere til NBF en beslutning eller idømt straff fattet av en konkurranses jury eller DU. 14.2.2 Ønskes det å appellere på flere juryavgjørelser, må det appelleres på hver enkel avgjørelse. 14.2.3 Den som akter å appellere må: a) Skriftlig underrette den instans som har idømt straffen innen 1 time etter at beslutningen eller straffen er publisert, eller innen den tidsfrist som bestemt av NBF eller DU, om at det vil bli appellert. Stevnets jury eller NBFs Sekretariat noterer og dokumenterer når melding om appell er mottatt. b) Depositum for appellen skal være innbetalt NBF innen 96 timer etter underretning om appell er innlevert. Depositumet forfaller til betaling selv om appellanten ikke følger opp sin hensikt om å appellere. c) Dersom depositumet ikke betales innen fristen, skal appellantens lisens inndras inntil depositumet er betalt. d) Sende appellen til NBF innen 96 timer etter at melding om appell ble innlevert. Appellen skal inneholde opplysninger om hvilke forhold det appelleres på. Appellen må være signert av den som appellerer. Appellen kan sendes elektronisk og/eller brev. Om appellen ikke sendes NBF, eller trekkes tilbake blir ikke depositumet tilbakebetalt. NBFs Sekretariat noterer og dokumenterer når en appell er mottatt av NBF.

56 BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 14.3 Nasjonal domstol for appeller NBF oppnevner Den Nasjonale Appelldomstol, som består av: Leder Nestleder 3 medlemmer 14.3.1 Domstolens medlemmer kan oppnevnes så vel blant NBFs medlemmer som blant personer utenfor denne. 14.3.2.Ingen av medlemmene må delta i behandlingen av en sak hvor en beslutning skal fattes såfremt .vedkommende har deltatt i den konkurransen saken gjelder som anmelder, fører, funksjonær eller allerede har deltatt i en beslutning i angjeldende sak, eller direkte eller indirekte er innblandet i saken. 14.3.3 Videre kan medlem i NBFs DU ikke oppnevnes i domstolen. Domstolens medlemmer kan heller ikke delta i behandlingen av en sak når det foreligger andre særlige omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til medlemmets uhildethet. 14.4 Appellbehandling 14.4.1 Partene i appellbehandlingen skal gis nødvendig underretning om når en appell skal behandles og har anledning til å være til stede, samt innkalle vitner og legge frem bevis. 14.4.2 Sakens parter er på den ene side appellanten (den som bringer saken inn for Appelldomstolen) og NBF, som i appellen skal gjøres til appellantens motpart. NBF utpeker selv den eller de personer som skal representere forbundet under Appelldomstolens behandling av saken. 14.4.3 Protestant, jury eller innstillende myndighet kan innkalles som vitner under Appelldomstolens behandling. 14.4.4 Appelldomstolen kan behandle saken selv om en av partene eller begge ikke møter under appellbehandlingen. 14.4.5 Behandlingen av en appell skal normalt skje innen 30 dager etter at alle dokumenter er mottatt av NBF. Tid og sted for appellbehandlingen offentliggjøres på NBFs hjemmeside. 14.4.6 Appellanten kan komme med tilleggsopplysninger, bevis- og vitneliste senest innen syv dager etter at dato for behandling av appellen er kunngjort. Tilsvarende frist for NBF er fjorten dager. 14.4.7 Appelldomstolen kan i saker, dersom spesielle forhold tilsier det, sette frister, avskjære bevis og foreta annen forberedende saksbehandling. Alle tilleggsopplysninger ankommet NBF innen tidsfristen sendes partene til orientering. 14.4.8 Bare de vitner og bevis som foreligger og som er kjent under saksforberedelsen, blir å legge til grunn for avgjørelsen av appellen. All saksforberedelse er skriftlig, men selve appellbehandlingen / forhandlingen foregår muntlig om ikke spesielle forhold tilsier noe annet. 14.4.9 Vitnene skal vanligvis være tilstede og forklare seg muntlig under appellbehandlingen. Appelldomstolen kan bestemme telefonavhør. Partene må selv stå for varsling og innkalling av egne vitner. 14.4.10 Vitner som har forklart seg skal være til stede inntil appellbehandlingen er avsluttet med mindre de blir dimittert av Appelldomstolen. 14.4.11 Partene kan la seg bistå av rådgivere som kan innvilges talerett av Appelldomstolen. 14.4.12 Appelldomstolen kan bestemme at saken skal behandles for lukkede dører. Saken tas opp til doms for lukkede dører etter at appellbehandlingen er avsluttet. 14.4.13 Domsavsigelsen og kunngjøring av dommen, skal normalt skje innen en uke etter at appellbehandlingen er avsluttet. Tidspunkt for domsavsigelse meddeles partene ved appellbehandlingens avslutning. 14.4.14 Appelldomstolens avgjørelse skal være skriftlig og begrunnet. I avgjørelsen skal det redegjøres grundig for hvilket forhold Appelldomstolen anser som bevist og hvilke straffebestemmelser som eventuelt er overtrådt. Hvis appellen ikke tas til følge, skal det på tilsvarende måte redegjøres grundig for årsaken til dette. BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 14.4.15 Alle dissenser i Appelldomstolen skal være begrunnede, og det skal fremgå hvor mange medlemmer som har dissentert. 14.4.16 Appelldomstolen skal belyse alle sakens sider og kan fritt endre eller stadfeste den straff- eller beslutning som appellen gjelder, og også på fritt grunnlag bestemme om depositumet skal helt eller delvis tilbakebetales. 14.4.17 Appelldomstolen kan ikke kreve at en konkurranse skal kjøres på ny, men kan velge å hjemvise saken til fortsatt eller ny behandling i jury eller domsutvalg (DU) hvis forsvarlig saksbehandling gjør dette nødvendig. Appelldomstolen kan hjemvise saken hvis det etter domstolens oppfatning foreligger grunnlag for å straffe person som ikke har deltatt som part under appellbehandlingen. 14.4.18 Appelldomstolen består ved appellbehandling av minst 3 medlemmer, hvorav 1 medlem skal være Domstolens valgte leder eller nestleder. Ved stemmelikhet har møteleder dobbeltstemme. 14.4.19 Appelldomstolen skal fastsette regler for domstolens saksbehandling. 14.5 Gjenåpning 14.5.1 Dom avsagt av Appelldomstolen kan begjæres gjenåpnet av sakens parter. 14.5.2 Appelldomstolen kan bestemme at saken skal gjenåpnes hvis det er åpenbart at den aktuelle dom lider av avgjørende feil ved saksbehandlingen eller i avgjørelsen. 14.5.3 Gjenåpning kan aldri skje hvis begjæringen begrunnes i forhold som har vært behandlet/vurdert i dommen. 14.5.4 Begjæring om gjenåpning må settes fram for Appelldomstolen innen tre måneder etter at parten ble kjent med det forhold som begrunner begjæringen, og det gjelder uansett en absolutt frist på ett år for å begjære en sak gjenåpnet. 14.5.5 Appelldomstolen behandler begjæringen om gjenåpning innen en måned etter at begjæringen ble fremmet, og bestemmer selv om saksbehandlingen skal være muntlig eller skriftlig. 15.

Regler om deltakernummer og reklame på biler

Se tekniske regler og spesialreglement.

16.

Veddemål

Bestemmelsene i ISR kapittel 16 legges til grunn nasjonalt.

17.

Kommersielle rettigheter knyttet til bilsport

17.1 Internasjonal rettigheter. 17.1.1 Alle medierettigheter, det vil si rettigheter til opptak av lyd, film og levende bilder i forbindelse med FIA World Championship, FIA Trophy og FIA cup (med unntak av amatøropptak for personlig bruk) tilhører til FIA. 17.1.2 Uten skriftlig tillatelse fra FIA, kan ingen organisasjon, operatørselskap, kringkaster eller merkevare knyttes til FIA World Championship, FIA Trophy eller FIA Cup. 17.2 Nasjonale rettigheter 17.2.1 Alle rettigheter til lydopptak, film, video og TV-opptak, eller andre opptak av bevegelige bilder til kommersielle formål fra billøp i regi av NBFs tilknyttet klubber, eller private arrangører som NBF har sanksjonert, er NBFs eiendom. 17.2.1 Arrangører kan etter samtykke og tillatelse fra NBF overta rettighetene og eventuelt tildele dem til en annen aktør.

58 BILSPORTBOKEN 2016

GENERELLE BESTEMMELSER 18.

Terminlister og avlysing av løp

18.1 Oppsetting av nasjonal terminliste 18.1.1 NBF setter årlig opp en terminliste for konkurranser som skal arrangeres i Norge. NBF søker å unngå kollisjon mellom to eller flere anmeldte konkurranser, og har den avgjørende myndighet for fastsettelsen av terminlisten. 18.1.2 Såfremt et endret tidspunkt ikke passer arrangøren slik at anmeldelsen blir trukket tilbake, blir anmeldelsesavgiften tilbakebetalt i sin helhet under forutsetning av at meddelelse om tilbaketrekking skjer innen 8 dager etter at arrangørlisensen er mottatt. 18.2

Endring av fastsatt dato for en konkurranse Såfremt en arrangør ønsker å endre en fastsatt dato, må søknad om dette sendes NBF skriftlig senest 1 måned før ordinær dato.

18.3

Offentliggjøring av terminlister Den nasjonale terminliste med tillegg av de internasjonale konkurranser som måtte bli arrangert, offentliggjøres snarest mulig etter at terminlisten er satt opp.

18.4 Internasjonale konkurranser 18.4.1 For internasjonale konkurranser som ønskes arrangert, må det sendes søknad til NBF innen annonserte frister hvert år. For at en konkurranse skal kunne anmeldes internasjonalt må den: a) Være arrangert minimum en gang tidligere som nasjonal konkurranse. b) Ikke kollidere med en konkurranse som allerede tidligere er anmeldt internasjonalt og som er godkjent av FIA. Angående øvrige bestemmelser, anmeldelsesavgift etc. vises til ISR. 18.5 Avlysing av løp 18.5.1 Ved avlysning av løp mer enn 2 måneder før fastsatt dato vil innbetalt avgift godskrives eventuelle senere løp. 18.5.2 Ved avlysning senest 1 måned før fastsatt dato vil inntil 50 % av innbetalt avgift godskrives eventuelle senere løp. 18.5.3 Ved avlysning mindre enn 1 måned før fastsatt dato vil avgiften beholdes i sin helhet. Arrangør som ikke har betalt avgift og avlyser vil bli fakturert etter gjeldende regler. 19.

Reglementets anvendelse

19.1

Tolkning av reglene Alle tolkningsspørsmål vedrørende ISR og NSR avgjøres av NBF.

19.2 Endring av Det Nasjonale Sportsreglement (NSR) 19.2.1 NBF forbeholder seg retten til å foreta endringer i dette reglement i samsvar med ISR, samt gi nødvendige tillegg til dette. Slike tillegg blir å betrakte som en del av dette reglement. 19.2.2 Alle endringer offentliggjøres på www.bilsport.no. 19.3

Reglenes ikrafttreden Dette reglement med tillegg gjelder fra 1. januar 2016.

BILSPORTBOKEN 2016

DEFINISJONER 20.

Definisjoner

Følgende definisjoner skal være gjeldende for NSR, spesialreglement, tilleggsregler og for generelt bruk.

Anmelder: Appelldomstolen: Arrangør: Arrangørlisens: Bane: Banelisens: Banegodkjenning: Begrenset konkurranse: Cup: Deltaker: Deltakermelding: Diskvalifikasjon: DU: Engangslisens: FIA: Force Majeure: Fører: Hastighetsløp: Heat: ISR: Konkurranse: Kontroll linje: Landeveisløp: Ledsagerlisens:

60 BILSPORTBOKEN 2016

Anmelder kalles den person, fysisk eller juridisk, som anmelder en bil for deltakelse i en konkurranse. Enhver anmelder må ha lisens. NBFs øverste dømmende organ. En NBF klubb eller enhet som arrangerer stevner. En tillatelse fra NBF til en arrangør for å kunne arrangere et stevne. Et lukket veisystem, med tilhørende konstruksjoner, som starter og sluttet på samme sted og er bygget eller tilpasset for bilsport. En bane kan være midlertidig eller permanent. En avgift til NBF for baneinspeksjon og godkjenning. Et dokument utstedt av NBF som godkjenner banen og bestemmer begren singer og regler for bruk av en bane. En internasjonal- eller nasjonal konkurranse kalles “begrenset” dersom anmelder eller fører må fylle visse krav for å kunne delta. For eksempel kon kurranser hvor kun inviterte eller hvor anmeldere eller førere fra et bestemt distrikt får delta, betegnes som “begrenset”. En cup er en eller flere konkurranser hvor deltakere fra en eller flere klubber/avdelinger konkurrerer om en tittel. En person eller juridisk enhet som er akseptert i en konkurranse som anmelder, fører eller passasjer og som har gyldig lisens. Offisiell skriftlig melding som endrer, tydeliggjør eller fullstendiggjør konkurransens tilleggsregler. Med diskvalifikasjon menes at en fysisk eller juridisk person uten tidsbegrensning forbys å delta i alle former for aktiviteter som er underlagt NSR og /eller ISR. Domsutvalget, en domstol nedsatt av NBF. En lisens som utstedes for trening eller enkelte konkurranser. Federation Internationale de l’Automobile, en internasjonal organisasjon som kontrollerer all internasjonal bilsport. En uforutsett og uunngåelig negativ ytre påvirkning utenfor kontroll. Fører kalles den person som fører en bil i en konkurranse. Enhver fører må ha lisen. En konkurranse med biler der innbyrdes plassering eller tid alene .legges til grunn for resultatet. Inndeling av deltakere når banekapasiteten ikke tillater at alle kan kjøre samtidig. Internasjonalt sportsreglement (Sporting Code) utstedt av FIA. En bilsportaktivitet med sitt eget resultat. En konkurranse kan bestå av fri trening, tidskvalifisering, heat og finaler men må være ferdig innen slutten av et stevne. En linje der tiden tas når en bil passerer linjen. En konkurranse som avholdes på offentlig og/eller privat vei. En lisens som utstedes av NBF til en foresatt til en fører som er yngre en fylte 18 år.

DEFINISJONER Lisens: Et dokument som utstedes av NBF til alle personer eller juridisk enhet (førere, anmeldere, offisielle funksjonærer, lag, arrangører, baner osv.) som ønsker å delta i, eller medvirke til i hvilken som helst kapasitet, en konkurranse som arrangeres i henhold til NSR. Lukket konkurranse: En nasjonal konkurranse kalles “lukket” når kun anmeldere eller førere fra en eller flere bestemte klubber har lov til å delta. Løpsleder: Person som er oppnevnt av sportskomitéen som ansvarlig for gjennomføringen av stevnet eller konkurransen i samsvar med det oppsatte program. Mesterskap: Et mesterskap er en eller flere konkurranser hvor deltakere fra en eller flere klubber/avdelinger konkurrerer om en mesterskapstittel. Mål linje: Siste kontroll linje, med eller uten tidtaking. NBF: Norges Bilsportforbund NSR: Nasjonalt sportsreglement utstedt av NBF. Offisielle dokumenter: Tilleggsregler, startlister, deltakermeldinger og resultatlister Parc Fermé: Sted der føreren er forpliktet til å hensette sin bil, som oppgitt i tilleggsreglene. Passasjer: Enhver person i tillegg til føreren som medfølger en bil, kalles passasjer. Pitlane: Gate på utsiden av banetraséen som brukes av bilene på vei til eller fra sine depotplasser. Prøve: En prøve er en konkurranse hvor deltakerne selv kan velge tidspunkt for gjennomføringen innen det tidspunkt som er fastsatt i reglene for konkurransen. Påmelding: Dokument som bekrefter at en anmelder ønsker å delta i en konkurranse og at anmelderen vil overholde reglene for konkurransen. Spesialreglement: Reglement som er i tillegg til disse generelle bestemmelser og gir detaljerte regler innen bestemte emneområder. Sportskomite: En sportskomité (arrangementskomité) består av min. 3 personer og oppnevnes av arrangøren(e) av en konkurranse. Den har det fulle ansvar for konkurransens avvikling og overtar så vel ledelse, forberedelse og organisasjon av konkurransen. Den har rett til å gi alle nødvendige bestemmelser og regler for avviklingen av de konkurranser den arrangerer. (For selve gjennomføringen av et stevne står løpsleder ansvarlig.) Start: Det øyeblikk startsignal er gitt til en eller flere deltakere. Startlinje: Første kontroll linje, med eller uten tidtaking. Startliste: Dokument som inneholder opplysninger om alle som er godkjent til å starte i en konkurranse. Stevne: Et arrangement med en eller flere konkurranser, parader, demonstrasjoner, turistløp o.l., kalles et stevne. Suspensjon: Med suspensjon menes at en fysisk eller juridisk person for et bestemt tidsrom forbys å delta i alle former for aktiviteter som er underlagt NSR. Tilleggsregler: Regler og bestemmelser fastsatt av konkurransens sportskomité som gjelder for konkurransen i tillegg til ISR og NSR. Utelukkelse: Med en utelukkelse menes at en anmelder eller fører utelukkes fra bedømmelse i en omgang, finale eller hele konkurransen.

BILSPORTBOKEN 2016

DETALJERT INNHOLDSLISTE DETALJERT INNHOLDSLISTE 1. Generelle prinsipper.......................................................................................................................................33 1.1 Internasjonal kontroll av bilsport.............................................................................................................33 1.2 Det Internasjonale Sportsreglement.....................................................................................................33 1.3 Kjennskap til, og plikt til å følge regelverket.......................................................................................33 1.4 Nasjonal kontroll av bilsporten.................................................................................................................33 1.5 Det Nasjonale Sportsreglement..............................................................................................................33 2. Konkurranser – generelle regler...............................................................................................................33 2.1 Generelle regler .........................................................................................................................................33 2.2 Nasjonale konkurranser................................................................................................................................34 2.3 Mesterskap, cuper og lagkonkurranse...................................................................................................34 2.4 Parc Fermé .........................................................................................................................................35 2.5 Lisens .........................................................................................................................................35 3. Konkurranser – organisatoriske bestemmelser...............................................................................35 3.1 Tillatelse til å arrangere en konkurranse.............................................................................................35 3.2 Søknad om å få arrangere en konkurranse.......................................................................................36 3.3 Utstedelse av arrangørlisens.......................................................................................................................36 3.4 Respekt for lover og offentlige bestemmelser.................................................................................36 3.5 Tilleggsregler og deres innhold.................................................................................................................36 3.6 Endring av tilleggsreglene.............................................................................................................................37 3.7 Program og dets innhold..............................................................................................................................37 3.8 Anmeldelser .........................................................................................................................................37 3.9 Mottakelse av anmeldelser..........................................................................................................................37 3.10 Respekt for anmeldelser...............................................................................................................................37 3.11 Anmeldelsesfrist .........................................................................................................................................37 3.12 Anmeldelse pr. e-post eller annen elektronisk måte.................................................................... 38 3.13 Anmeldelser som inneholder feilaktige opplysninger................................................................... 38 3.14 Nektelse av anmeldelse................................................................................................................................38 3.15 Betinget anmeldelse........................................................................................................................................38 3.16 Offentliggjørelse av anmeldelser..............................................................................................................38 3.17 Godtagning av anmeldelser.........................................................................................................................38 3.18 Nominering av reserver................................................................................................................................38 3.19 Anmeldelse av bil .........................................................................................................................................38 3.20 Offisiell startliste .........................................................................................................................................38 4. Touring .........................................................................................................................................39 5. Parade .........................................................................................................................................39 6. Demonstrasjon .........................................................................................................................................39 7. Baner .........................................................................................................................................39 7.1 Nasjonal banelisens .........................................................................................................................................39 7.2 Regler for midlertidige og permanente baner.................................................................................39 8. Startbestemmelser .........................................................................................................................................39 8.1 Start og startmetoder....................................................................................................................................39 8.2 Startlinjen .........................................................................................................................................39 8.3 Rullende start .........................................................................................................................................39 8.4 Stående start .........................................................................................................................................40 8.5 Starter og startdommere.............................................................................................................................40 8.6 Feil start .........................................................................................................................................40 8.7 Heat .........................................................................................................................................40 62 BILSPORTBOKEN 2016

DETALJERT INNHOLDSLISTE 8.8 Dødt løp .........................................................................................................................................40 9. Anmeldere og førere......................................................................................................................................41 9.1 Registrering av anmeldere og førere.....................................................................................................41 9.2 Anmelderlisens .........................................................................................................................................41 9.3 Anmelder- og førerlisens for internasjonale konkurranser....................................................... 41 9.4 Anmelder- og førerlisens for nasjonale konkurranser................................................................. 41 9.5 Ledsagerlisens .........................................................................................................................................41 9.6 Engangslisens .........................................................................................................................................42 9.7 Nektelse av lisens .........................................................................................................................................42 9.8 Lisensens gyldighet .........................................................................................................................................42 9.9 Fremvisning av lisens.......................................................................................................................................42 9.10 Inndragning av lisens........................................................................................................................................42 9.11 Endring av fører .........................................................................................................................................42 9.12 Deltakeres felles ansvar.................................................................................................................................42 9.13 Valg av deltakelse i konkurranser.............................................................................................................43 9.14 Deltakelse i internasjonale eller nasjonale konkurranser........................................................... 43 10. Bestemmelser om klasseinndelinger og biler....................................................................................43 10.1 Vognlisens .........................................................................................................................................43 10.2 Klasseinndeling .........................................................................................................................................43 10.3 Standard-, turist-, formel- og sportsbiler.............................................................................................43 10.4 Farlige konstruksjoner....................................................................................................................................43 10.5 Nasjonal homologering av biler................................................................................................................44 10.6 Suspensjon eller diskvalifikasjon av biler og bilmerker................................................................ 44 10.7 Reklame .........................................................................................................................................44 11. Offisiell funksjonærer......................................................................................................................................44 11.1 Liste over offisielle funksjonærer..............................................................................................................44 11.2 Rett til kontroll .........................................................................................................................................45 11.3 Obligatoriske funksjonærer.........................................................................................................................45 11.4 Oppnevnelse av offisielle funksjonærer...............................................................................................45 11.5 Autorisasjon av jurymedlemmer, løpsledere og tekniske kontrollører............................... 45 11.6 Andre offisielle funksjonærer med autorisasjonskrav................................................................... 46 11.7 Habilitet .........................................................................................................................................46 11.8 Avgrensing av oppgaver................................................................................................................................46 11.9 Juryens plikter .........................................................................................................................................46 11.10 Juryens myndighetsområde.........................................................................................................................47 11.11 Løpsleders plikter .........................................................................................................................................48 11.12 Sekretærens plikter .........................................................................................................................................48 11.13 Tekniske kontrollører......................................................................................................................................48 11.14 Faktadommere .........................................................................................................................................49 11.15 Øvrige funksjonærers plikter......................................................................................................................49 12. Straffer .........................................................................................................................................49 12.1 Brudd på reglene .........................................................................................................................................49 12.2 Straffeområde .........................................................................................................................................50 12.3 NBF domsutvalg (DU)...................................................................................................................................50 12.4 Gjenåpning .........................................................................................................................................51 12.5 Straffemåter .........................................................................................................................................51 12.6 Ileggelse av straff .........................................................................................................................................52 12.7 Reprimande .........................................................................................................................................52 12.8 Mulkt .........................................................................................................................................52 BILSPORTBOKEN 2016

DETALJERT INNHOLDSLISTE 12.9 Tidstillegg .........................................................................................................................................52 12.10 Utelukkelse .........................................................................................................................................52 12.11 Suspensjon .........................................................................................................................................52 12.12 Diskvalifikasjon .........................................................................................................................................53 12.13 Inndragning av lisens........................................................................................................................................53 12.14 Norgesmesterskap/Norgescup.................................................................................................................53 12.15 Suspensjon eller diskvalifikasjon av en bil............................................................................................53 12.16 Tap av premier og eventuell endring av resultatlisten................................................................. 53 12.17 Offentliggjøring av straff................................................................................................................................53 12.18 Ettergivelse av straff.........................................................................................................................................54 13. Protester .........................................................................................................................................54 13.1 Rett til protester .........................................................................................................................................54 13.2 Fremlegging av protest...................................................................................................................................54 13.3 Adressering av protester..............................................................................................................................54 13.4 Tidsfrister .........................................................................................................................................54 13.5 Protestbehandling .........................................................................................................................................55 13.6 Ugyldige protester .........................................................................................................................................55 13.7 Offentliggjøring og utdeling av premier................................................................................................55 13.8 Bindende avgjørelse.........................................................................................................................................56 13.9 Grunnløs protest .........................................................................................................................................56 14. Appeller .........................................................................................................................................56 14.1 Jurisdiksjon .........................................................................................................................................56 14.2 Appellrett/-prosedyre.....................................................................................................................................56 14.3 Nasjonal domstol for appeller...................................................................................................................57 14.4 Appellbehandling .........................................................................................................................................57 14.5 Gjennåpning .........................................................................................................................................58 15. Regler om deltakernummer og reklame på biler........................................................................... 58 16. Veddemål .........................................................................................................................................58 17. Kommersielle rettigheter knyttet til bilsport.....................................................................................58 17.1 Internasjonal rettigheter................................................................................................................................58 17.2 Nasjonale rettigheter......................................................................................................................................58 18. Terminlister og avlysing av løp...................................................................................................................59 18.1 Oppsetting av nasjonal terminliste..........................................................................................................59 18.2 Endring av fastsatt dato for en konkurranse.....................................................................................59 18.3 Offentliggjøring av terminlister..................................................................................................................59 18.4 Internasjonale konkurranser.......................................................................................................................59 18.5 Avlysing av løp .........................................................................................................................................59 19. Reglementets anvendelse.............................................................................................................................59 19.1 Tolkning av reglene .........................................................................................................................................59 19.2 Endring av Det Nasjonale Sportsreglement (NSR)...................................................................... 59 19.3 Reglenes ikrafttreden......................................................................................................................................59 20. Definisjoner .........................................................................................................................................60

64 BILSPORTBOKEN 2016

INNHOLD INNHOLDSOVERSIKT Doping og bruk av rusmidler............................................................................................................................................................................. s. 66 Reglement for nasjonale hastighetsløp......................................................................................................................................................... s. 68 Arrangørbestemmelser, bane og sikkerhetsforskrifter for hastighetsløp.................................................................................. s. 73 Tilleggsbestemmelser for racing....................................................................................................................................................................... s. 81 Bestemmelser om organisert trening/motordager/testing............................................................................................................... s. 86 Kommunikasjon og kjøredisiplin....................................................................................................................................................................... s. 88 Arrangørbestemmelser for Dragrace, se eget særtrykk

Stikkordregister (Reglement for nasj. H-løp) ......................§ Administrativ innsjekk .........................................231 Alternativspor .........................................................241 Ansvar ..........................................................................247 Banegodkjenning ....................................................262 Baneovervåkning ...................................................266 f Baneprotokoll ..........................................................261 Brannovervåkning .................................................266 Depot ..........................................................................265 Dispensasjoner .......................................................248 Doping og bruk av rusmidler...........................100 Flaggreglement ........................................................270 Flaggsignaler ..............................................................242 Flaggvakter .................................................................242 Forsikring ....................................................................260 Funksjonærer ...........................................................267 Førermøte .................................................................232 Førstehjelpstjeneste .............................................266 Kjøredisiplin ..............................................................240 Klasseinndeling ........................................................244 Lysanlegg ....................................................................242 Måldommer ..............................................................234 Premieliste .................................................................246 Rundetelling ..............................................................243 Startdommer ...........................................................234 Starter ..........................................................................237 Startlys .........................................................................238 Startmetoder ...........................................................235 Startoppstilling ........................................................236 Startsignal ..................................................................238

Teknisk kontroll ......................................................231 Tidtagning ..................................................................243 Trening .........................................................................233 Tyvstart .......................................................................239 (Racing, § 268) ..............................................pkt. Brannslukning ...........................................................7 Hastighetsbegrensning i Pit-lane.....................10 Observasjonsposter..............................................3 Organisering..............................................................1 Medisinsk tjeneste..................................................8 Nødsituasjoner.........................................................5 Race Control Post..................................................2 «Wet race»................................................................3.6

BILSPORTBOKEN 2016

DOPING OG BRUK AV RUSMIDLER § 100 Doping og bruk av rusmidler Introduksjon

Antidoping Norge (ADN) skal i henhold til avtale med NBF, samt ISR (Appendix A of the International Sporting Code) og dette reglement, gjennomføre sikkerhetssjekk (pusteprøver) og dopingkontroller av lisensierte utøvere ved norske arrangement. Sikkerhetssjekk og dopingkontroll gjennomføres i henhold til ADNs til enhver tid gjeldende prosedyre, basert på internasjonale krav innen organisert idrett (International Testing Standard). Definisjon på doping Doping er definert som forekomst av en eller flere av anti-doping regelbrudd angitt i artikkel 2.1 til 2.8 i Appendix A of the International Sporting Code. Lisensiert utøver Med lisensiert utøver menes enhver person med gyldig fører- eller kartleser/codriverlisens utstedt av NBF. Se Generelle bestemmelser Art. 2.5. Utøverens ansvar og plikter Lisensierte utøvere har ansvar for å vite hva som utgjør brudd på Anti-doping reglementet og hvilke stoff og metoder som er inkludert på forbudtlisten publisert av World Anti Doping Agency (WADA). Det er den lisensierte utøvers personlige ansvar selv å sørge for at ikke stoffer på denne listen tilføres kroppen. Lisensiert utøver er uten hensyn til skyld ansvarlig for ethvert forbudt stoff eller spor av slikt stoff som blir funnet i dennes dopingprøve. Manglende kjennskap til dopingbestemmelsene er ikke straffebefriende eller straffenedsettende. Lisensiert utøvere plikter å legitimere seg ved en kontroll. Enhver lisensiert utøver plikter å underlegge seg sikkerhetssjekk og/eller dopingkontroll når man varsles om dette av ADN. Det å ikke møte til sikkerhetssjekk eller dopingkontroll, uansett grunn, innen gitt tidsfrist er å anse som å ha avgitt positiv prøve. Alle lisensierte utøvere er underlagt ISRs bestemmelser om doping og kontroll, jf Appendix A of the International Sporting Code, med følgende presiseringer og nasjonale tilpasninger i dette regelverk. Utøver som har avgitt positiv prøve skal innen 14 dager etter å mottatt skriftlig meddelelse fra NBF, meddele om han/hun ønsker saken behandlet av NBFs domsutvalg (DU). Dersom slik melding ikke er mottatt av NBF innen fristen, trer suspensjonen automatisk i kraft. Kontroller ISRs bestemmelser innbefatter blant annet krav om testing for alkohol, cannabinoider og betablokker – stoffer som er forbudt i motorsport. Grenseverdien for alkohol (=blodverdiene) er 0,10 g/liter Kontroller vil kunne foretas både i og utenfor konkurranse og trening, men alkoholkontroller vil kun foretas så lenge lisensiert utøver er i konkurranse og trening, innenfor tidsskjemaet for den enkelte konkurranse-/treningsdag. Innledende alkoholkontroller (sikkerhetssjekk) vil skje med pusteprøve. Ved alkoholkontroller som viser over grenseverdien, vil utøveren bli innkalt av ADN til dopingkontroll for å sikre A og B prøve.

66 BILSPORTBOKEN 2016

DOPING OG BRUK AV RUSMIDLER Juryens ansvar og plikter Ved avgitt pusteprøve over det aksepterte resultatet i sikkerhetssjekken skal juryen: - informere den lisensierte utøveren om at innledende undersøkelser er funnet positive og informere om dennes plikt til møte til dopingkontroll (blodprøve) - med umiddelbar virkning inndra den lisensierte utøverens lisens samt nekte videre deltagelse i konkurransen. Lisensen vil være inndratt inntil resultat fra analysen av blodprøve foreligger fra ADN eller til dom er avsagt i NBFs Domsutvalg. - innstille om straff til NBFs Domsutvalg, jf Generelle bestemmelser Art. 12.3. Domsbehandling Det er NBFs Domsutvalg (DU) som skal behandle saker der positive prøver er avgitt. Ved positiv alkoholprøve er det juryen på det gjeldende arrangement som innstiller. Behandling i DU skjer når resultat fra analysen av blodprøve og innstilling fra juryen foreligger. I andre saker der ADN har funnet stoffer i den lisensierte utøverens kropp som står på forbudtlisten, sender ADN rapport/innstilling til NBF for behandling av saken. Automatisk utelukkelse fra individuelle resultater Ved brudd på dopingreglementet i forbindelse med konkurranse vil utøveren automatisk bli utelukket fra alt som har med resultater å gjøre, de poeng og premier som er oppnådd i aktuell konkurranse. [App. A, Art. 9] Straff Brudd på § 100 skal rapporteres av løpets jury eller Antidoping Norge til Norges Bilsportforbunds Domsutvalg som vil avsi dom i saken, jf Generelle bestemmelser Art. 12.3.

Eni 10w-60 Racing High performance olje

Finn din nærmeste forhandler på eni-olje.no BILSPORTBOKEN 2016

REGLEMENT H-LØP Reglement for nasjonale hastighetsløp

Et hastighetsløp er en konkurranse hvor hastighet er avgjørende for resultatet § 230. Reglementets gyldighetsområde

Dette reglementet gjelder for nasjonale hastighetsløp og er en del av Det Nasjonale Sportsreglement (NSR), som i prinsippet stemmer overens med FIAs Internasjonale Sportsreglement (ISR). Tilleggsregler og bestemmelser som måtte bli satt opp for en konkurranse, må ikke være lempeligere enn ISR, NSR eller dette reglement. § 231. Administrativ innsjekk og Teknisk kontroll

Fører må personlig møte til administrativ innsjekk. På innsjekk skal anmelder/ledsager-, fører-, vogn og reklamelisens samt klubbmedlemskap og førerkort (der dette kreves) fremvises. Dersom ikke dispensasjon er gitt av juryen, skal fører/anmelder som unnlater å møte til innsjekk gis startnekt på trening og konkurranse. Den tekniske kontrollen av deltakerbilene er et viktig ledd i konkurransen. Det er derfor av største betydning at egnede og velutdannede personer oppnevnes til kontrollanter, og at arbeidet med kontrollen av bilene organiseres på en god måte. Lederen av den tekniske kontrollen skal være autorisert av NBF, og navngitt i tilleggsreglene. Det er utarbeidet eget reglement for teknisk kontroll ved hastighetsløp (§ 302). Det skal betraktes som en del av dette reglement. Innen depot eller i direkte tilknytning til depot skal det finnes en spesiell anvist plass for den tekniske kontroll av deltakerbilene. Denne kontrollplassen bør være så godt utstyrt som mulig. Når deltakertallet er stort, er det påkrevet å opprette spesielle stasjoner for kontroll av lisenser, førerkort og førerens personlige sikkerhetsutstyr. Det er nødvendig å ha en nøyaktig kontroll, men samtidig bør man bruke minst mulig tid på kontrollen. Det kan derfor være nødvendig med et detaljert utarbeidet tidsskjema. Førere som ikke innfinner seg til kontrollen til fastsatt tid med rengjort og vel vedlikeholdt bil, kan av løpslederen nektes å starte. Ingen fører får trene eller delta i konkurransen uten først å ha latt sin bil gå gjennom kontrollen og fått godkjennelse. Teknisk kontroll-leder skal disponere bukk eller grav for full inspeksjon av bilene. Bukken må være slik at hele bilens underside lett blir tilgjengelig. Kontroll-lederen er ansvarlig for kontrollen, og skal derfor utferdige og undertegne kontroll-skjemaet og overlate det til løpsledelsen. NBF tekniske kontrollskjema skal anvendes (se § 300 og 302.). Kontroll-lederen er også ansvarlig for overvåkning av bilene under trening og konkurranse, og han skal rapportere til løpslederen de iakttakelser han gjør med henblikk på bilens kjøretekniske tilstand. § 232. Førermøte

Førermøte avholdes i forbindelse med ethvert hastighetsløp. Deltakere i møtet er de anmeldte førere, løpsleder og juryen. Møtet holdes i god tid, minst 30 minutter før start på det sted og tidspunkt som er kunngjort i tilleggsreglene og ved oppslag i depot. Førere og ledsagere som ikke deltar i førermøtet, kan av juryen utelukkes fra start. Både førere og løpsleder har på dette møtet anledning til å orientere hverandre om spørsmål som gjelder den forestående konkurransen. På førermøtet skal følgende bl.a. behandles: - sikkerhetsspørsmål - organisasjonsendringer - påminnelse om bestemmelsene for reglementert kjøring (jfr.§ 240) - påminnelse om sted- og tid for oppslag av resultatliste Det kan på førermøte ikke foretas tillegg- eller endringer av tilleggsreglene uten at betingelsene i Generelle bestemmelser Art. 3.6 er oppfylt. 68 BILSPORTBOKEN 2016

REGLEMENT H-LØP § 233. Trening

Hver enkelt konkurranses tilleggsregler skal inneholde regler om trening. § 234. Start- og måldommer

Funksjonærsiden skal omfatte start- og måldommer. Deres oppgave er henholdsvis å avgjøre hvorvidt for tidlig start (tyvstart) har funnet sted, og fastsatt i hvilken rekkefølge deltakerne bryter mållinjen. Hans avgjørelse er endelig. Måldommeren skal ikke plasseres sammen med tidtakere og rundetellere, men utføre sitt arbeide uavhengig av dem. § 235. Startmetoder

Stående start skal anvendes i Rallycross, Bilcross og Crosskart. Det betyr at bilen er stillestående med igangsatt motor når startsignalet gis. Rullende eller stående start skal anvendes i Racing og Formel-K, ifølge reglementets eller tilleggsreglenes beskrivelse. Andre startmetoder kan anvendes, men i så tilfelle må NBF tillatelse innhentes og startmetoden må tas inn i tilleggsreglene. I bakkeløp og ved akselerasjonsprøver skal “flying start” benyttes. § 236. Startoppstilling

Ved startoppstilling skal det være tilstrekkelig sentrumsavstand mellom samtlige biler. Mellom ytterste bil og banemarkeringen skal avstanden være rikelig. Startplassering/rekkefølge skjer etter akselerasjonsprøver, loddtrekning eller ved tidstrening/kvalifisering. Tilleggsreglene skal inneholde bestemmelser om hvilken metode som legges til grunn for startoppstillingen. Startplasseringen må være avgjort og meddelt samtlige i god tid før fremkjøring til start. Fremkjøring til start skjer etter ordre fra løpsleder og under ledelse av depotsjefen. Førerne skal rolig og samlet kjøre ut fra oppstillingen i depot og frem til de markerte startplasser. Hvis det er gitt anledning til en “oppvarmingsrunde” før oppstillingen til start, skal banen være helt tom for funksjonærer og uvedkommende. Et tilstrekkelig antall startfunksjonærer ved startområdet skal hjelpe førerne med å innta de rette posisjoner. Funksjonærene skal ikke på noe tidspunkt stå eller bevege seg foran bilene. Funksjonærene skal stå i startbåsenes oppmerkede kant og henvise bilene til sine respektive startposisjoner ved hjelp av en stang eller lignende. Funksjonæren skal forsikre seg om at den enkelte fører er klar til start før han forlater sin posisjon. De skal også så langt det lar seg gjøre, påse at førerne har den reglementerte utrustning, og at de er startklare. Førere som ikke får startet sin motor, skal gi tydelig tegn om dette til de bakenforstående bilene. I åpne biler skjer dette ved at føreren strekker begge armene over hodet. I lukkede biler skal føreren blinke iherdig med bremselysene.Starteren gjennomfører så starten i henhold til § 238. Førere som i starten ikke lykkes å starte sin motor, har rett til hjelp fra funksjonærer til å skyve bilen til siden hvor nye startforsøk kan gjøres ved hjelp av startmotoren. § 237. Starter

Starteren skal opptre rolig og ha innøvd signalgivningen så godt at han kan utøve sin virksomhet uten å bli misforstått. § 238. Startsignal

Ved alle hastighetsløp gis startsignal på ensartet måte, og slik som her angitt: Når startfeltet er samlet og deltakerbilene er oppstilt på de respektive startplasser, viser starteren opp skilt som angir den omtrentlige tid som gjenstår til starten vil finne sted: For eksempel: 2 minutter, 1 minutt, 30 sekunder eller 5 sekunder. Skiltene skal være gulmalte med svart tekst, og må være så store at førerne i bakerste rekke kan oppfatte signalet. Den type tidsskilt som benyttes skal være beskrevet i tilleggsreglene eller henvist til grenens reglement. Skiltet vises fra en sikker plass ved start. BILSPORTBOKEN 2016

REGLEMENT H-LØP Startlys Startlys betyr i utgangspunktet følgende: RØDT: Forbli stående, klar til start GRØNT: Start løpet GULT BLINKENDE: Forbli stående, stans motoren. Se de respektive greners reglement. § 239. For tidlig start

For tidlig start (tyvstart) dømmes når en fører som står under starterens kommando beveger seg fra sin fastsatte posisjon i startfeltet før signal er gitt. Ved stående start er en fører under starters kommando fra det øyeblikket startprosedyren begynner ved å vise det siste tidsskiltet (for eksempel 5 sekunders skilt) eller rødt lys tennes. Ved rullende start er bilene under starters kommando når bilene starter å kjøre på første formasjonsrunde. Se for øvrig spesialreglementene. Når startflagg benyttes, skal starteren etter tidsskiltet er vist, gi startsignal ved å heve flagget over hodet - dette må ikke skje før alle bilene er i ro - og senkes. Operasjonen må ikke vare lenger enn 10 - ti sekunder. Fra det øyeblikk flagget heves, er deltakerne under starterens kommando. For førere som ikke lykkes i å starte sin motor, skal det forholdes som angitt i § 236. Straff idømmes i følge de respektive greners reglement eller arrangements tilleggsregler. § 240. Kjøredisiplin på bane

En fører som kan bli forbikjørt, må ikke hindre slik forbikjøring. Forbikjøring kan skje på begge sider, men på en slik måte at den ikke er til hinder for konkurrentene. I prinsippet velger den som ligger først spor og har dermed anledning til å benytte hele banens bredde. Det er imidlertid forbudt å skifte spor eller kurs gjentatte ganger på samme langside eller sving i den hensikt å stenge en annen deltaker. Direkte påkjøring av en konkurrent bak eller i sidene er forbudt. Hvis to like hurtige biler ligger ved siden av hverandre ved inngangen til en sving, skal de respektere hverandres spor gjennom hele svingen. Hvorvidt det foreligger bevisst stenging eller ureglementert kjøring, avgjøres av juryen Denne innkjøringen markeres med flaggvakt. Deltakere som får stans på banen har ikke anledning til å ta imot hjelp av funksjonærer eller andre til å få bilen i gang igjen for å fortsette løpet. Slik hjelp kan kun mottas for å få fjernet bilen fra banen. Blir en fører nødt til å stanse bilen, enten ufrivillig eller av en annen grunn, må bilen bli tatt ut av banen så raskt som mulig slik at den ikke skaper faremomenter eller hindrer en normal gjennomføring av løpet. Hvis føreren selv ikke makter å fjerne bilen fra en potensielt farlig situasjon, er det baneovervåkernes eller andre funksjonærers plikt å hjelpe ham. Hvis føreren i et slik tilfelle lykkes i å få bilen i gang igjen uten ytre hjelp, og han kommer med i løpet igjen uten å bryte reglene og uten å tjene noe på den forutgående flyttingen av bilen til en tryggere posisjon, skal han ikke utelukkes fra løpet (se forøvrig § 267 pkt.4.). § 241 Alternativspor

I arrangement der alternativspor benyttes skal alternativsporet kjøres 1 gang i hver omgang og finale, dersom det ikke er gjort unntak i spesialreglementene. For straff vedrørende feil bruk av alternativsporet, se spesialreglementene. Faktadommere skal utnevnes for å registrere kjøringen i alternativsporet. § 242. Flaggsignaler, flaggvakter

Flaggsignalene kan vises med flagg eller lys (Se § 270). For korte baner der det kan oppstå visse problemer ved anvendelsen av flaggreglementet, kan NBF godkjenne bruk av et forenklet system. Ved bruk av lys se NBFs hjemmesider, Sikkerhet. Retningslinjer for lysanlegg. 70 BILSPORTBOKEN 2016

REGLEMENT H-LØP § 243. Tidtaking og rundetelling

Nøyaktig tidtaking og rundetelling er meget vesentlig i alle hastighetsløp, og krever kvalifisert personell. De bør ved start- og mållinjen disponere et fritt, innhegnet og overdekket område med praktiske arbeidsplasser. Det skal være gode kommunikasjonsmuligheter med sekretariatet. Tidtakingslederen er ansvarlig for at tidtakingsanlegget er pålitelig og/eller at det finnes et tilstrekkelig antall ur. Når manuell tidtaking benyttes, registreres tiden med 1/10 sekunds nøyaktighet. Med elektronisk tidtaking skal tiden registreres med 1/100 sekunds nøyaktighet. Når tidtaking blir foretatt med transpondere skal den registreres med 1/1000 sekunds nøyaktighet. Rundeanvisning skal foretas. En rundetavle plasseres i nærheten av start- og mållinjen. På tavlen angis hvor mange runder som gjenstår for den ledende bilen. Sifrene skal være sorte på hvit bunn eller omvendt, og ha minimumshøyde på 40 cm og en strekbredde på minst 7 cm. For rundetellingen skal det finnes minimum to personer som fører uavhengige rundeprotokoller. § 244. Kategorier og klasseinndeling

A Konkurransebilens kategori, gruppe og klasseinndeling skal følge de bestemmelser som finnes i det tekniske reglement. Som prinsipp gjelder at de forskjellige kategorier og grupper ikke kan blandes sammen med mindre det tekniske reglement tillater at så kan skje. En bil som tilhører en viss sylinderklasse kan bare delta i en høyere klasse hvis den klassen som bilen tilhører ikke finnes i konkurranseprogrammet. Tilleggsreglene kan foreskrive kvalifiseringsløp, eller det kan være tale om såkalte finaleheat. B Når ikke særlige grunner tilsier annen fremgangsmåte, skal følgende inndeling benyttes: Kategori I Internasjonal gruppe N Kategori II Internasjonal gruppe A/2WD Kategori III GT Kategori IV Internasjonal gr.A 4WD Supernasjonal Kategori V Formelbiler Kategori VI Bilcross Kategori VII Historiske biler Kategori VIII Merkeklasser For formelbiler er å merke at inndelingen vanligvis må følge de internasjonale bestemmelsene. Det er dog anledning til unntak etter spesiell tillatelse fra NBF. Søknad sendes i forbindelse med approbasjonssøknaden for løpet. Historiske biler i.h.t. ISR ”Appendix K”. Ønsker en arrangør å invitere til andre klasseinndelinger, skal dette komme klart frem i tilleggsreglene. § 245. Minimum deltakerantall

Hvis det i en klasse har meldt seg mindre enn 5 deltakere, har arrangøren rett til å slå klassen sammen med nærmeste høyere klasse innen gruppen. Dersom det i en klasse i racing har meldt seg mindre enn 10 deltakere, har arrangøren rett til å slå klassen sammen med en eller flere klasser der bilene har tilsvarende fartsressurser. Deltakere i en klasse som således flyttes opp i en høyere klasse, har rett til å trekke sin anmeldelse tilbake (se for øvrig Generelle bestemmelser Art. 10.2). § 246. Premieliste og løpskontroll

1. Racing For at en deltaker skal bli klassifisert, kreves det at han har fullført minimum 9/10 av den distansen vinBILSPORTBOKEN 2016

REGLEMENT H-LØP neren av løpet har gjennomført i løp på inntil 4 timer, og 7/10 av distansen i løp på over 4 timer. Skulle 2 eller flere deltakere ha kjørt samme antall runder, klassifiseres de i den rekkefølge de sist passerte mållinjen. Blir løpet av en eller annen grunn flagget av før de stipulerte antall runder er kjørt, skal følgende gjelde: a) b) c)

Hvis mindre enn 2 runder er kjørt, skal omstart foretas så snart situasjonen tillater det i henhold til opprinnelig startoppstilling. Hvis mellom 2 runder og 75 % av hele distansen er kjørt , skal omstart foretas så snart situasjonen tillater det. Dersom omstart ikke lar seg gjøre, anses heatet som fullført og klassifisering skjer i henhold til siste rundepassering. Hvis 75% eller mer av det stipulerte antall runder er kjørt, betraktes løpet (heatet) som fullført. Klassifisering skjer i henhold til siste rundepassering.

2. Formel-K Formel K har eget reglement. Se § 750 3. Prosedyre etter bruk av rødt flagg og etter feil bruk av målflagg for rallycross, crosskart og bilcross a) Innledende omganger med tidtaking: Dersom det vises rødt flagg, eller målflagget vises for tidlig, skal heatet kjøres om. Kun de biler som fremdeles konkurrerte da flagget ble vist får delta i omstarten. Omstarten skal gå uten forsinkelser og det kan ikke foretas noen form for service. b) Innledende omganger og finaler uten tidtaking: Dersom det vises rødt flagg, eller målflagget vises for tidlig, skal heatet/finalen som hovedregel kjøres om. Kun de biler som fremdeles konkurrerte da flagget ble vist får delta i omstarten. Omstarten skal gå uten forsinkelser og det kan ikke foretas noen form for service. Juryen kan beslutte å legge rundeprotokollen til grunn uten omkjøring dersom mer enn halvparten av det stipulerte antall runder er kjørt og alle deltakerne har kjørt alternativsporet der dette er i bruk. 4. Tilleggsregler Ved internasjonale løp skal tilleggsreglene beskrive hvilke bestemmelser som gjelder. 5. For sent vist målflagg Skulle et heat eller finale bli flagget av - målflagget vist - etter flere runder enn det antall som er stipulert i tilleggsreglene, vil resultatet bli å regne etter målgang tilsvarende det stipulerte antall runder. 6. Resultatlister Resultatene for hvert løp slås opp på den plass som er angitt i tilleggsreglene. Når protestfristen er utløpt og juryen har undertegnet resultatlisten, betegnes denne som en premieliste. Premielisten (resultatlisten) skal snarest mulig sendes NBF (se forøvrig de detaljerte bestemmelsene i Generelle bestemmelser Art. 11.9.5 og 11.9.6.) § 247. Ansvar og risiko

Deltakelse i et hastighetsløp skjer på deltakernes egen risiko og eget ansvar. NBF, baneeier, den arrangerende klubb og klubbens funksjonærer har intet ansvar for uhell eller ulykker som måtte skje med- eller som forårsakes av en deltaker under trening eller konkurranse. Dette gjelder også skader som måtte oppstå på en bil som har brutt løpet ved at den blir påkjørt av en annen deltaker og/eller skader som måtte oppstå under berging av en deltakerbil. 72 BILSPORTBOKEN 2016

ARRANGØR, BANE OG SIKKERHET H-LØP § 248. Dispensasjon under særlige forhold

Når særlige forhold gjør det ønskelig eller nødvendig, kan NBF dispensere fra bestemmelsene i dette reglement. Skriftlig begrunnelse må i så fall vedlegges approbasjonssøknaden for løpet. § 249. Parc Fermé

Deltakere skal ha tilgang til kjølevæske (vann) i Parc Fermé. Ved eventuell etterfylling av kjølevæske skal funksjonærer oppnevnt av arrangøren ha tilsyn. (Se forøvrig de detaljerte bestemmelsene i Generelle bestemmelser Art. 2.4).

Arrangørbestemmelser, bane- og sikkerhetsforskrifter for hastighetsløp § 260. Banelisens - arrangørforsikring

Alle baner skal ha banelisens utstedt av NBF. Før banelisens kan utstedes, skal banen være inspisert og godkjent. I god tid før et løp skal juryleder kontakte aktuell baneinspektør for informasjon om banen. Juryleder skal kontrollere at banen er i henhold til banegodkjenning. Juryleder skal også påse at alle øvrige dokumenter er iht arrangørbestemmelsene. For hvert løp kreves det en arrangørlisens utstedt av NBF. Søknad om dette sendes på fastsatt skjema innen de til en hver tid fastsatte frister. Arrangøren er forøvrig ansvarlig for innhenting av nødvendige tillatelser fra andre myndigheter og instanser (politi, grunneiere osv.). Arrangøren er forpliktet til å akseptere og betale den arrangørforsikring som NBF tegner på arrangørens vegne. Banegodkjenning skal være oppslått på den offisielle oppslagstavle. § 261. Baneprotokoll

På samtlige godkjente baner skal det forefinnes baneprotokoll som skal inneholde følgende: a) Kvittering på innbetalt banelisensavgift b) Banegodkjenning c) Mangelliste/påleggsliste d) Baneinstruks e) Kontrollrapport fra siste stevne (juryrapport) f) Arrangørlisens g) Forsikringer h) Polititillatelse i) Andre pålegg/tillatelser (kommune/kirke/grunneier) j) Tegning av banen k) Beredskapsplan l) Retningslinjer for Sikkerhet – for den aktuelle banetype Baner med lysanlegg m) Kart men inntegnet, lys, persjonell, rescue-team og racecontroll. n) Retningslinjer for lysanlegg o) Godkjenning for lysanlegg p) Bruksanvisning for lysanlegg. BILSPORTBOKEN 2016

ARRANGØR, BANE OG SIKKERHET H-LØP § 262. Retningslinjer for Banegodkjenning

Alle banetyper (også bakkeløpstraseer) må bygges og sikres i henhold til retningslinjer. Alle nyanlagteeller endrede baner og bakker som skal brukes til løp, må befares og godkjennes av NBF. Arrangøren skal (minst 2 måneder) før det planlagte arrangementet fremme ønske om banegodkjenning og sende NBF en beskrivelse av banen/bakken. Vedlagt skal det følge tegning i målestokk minst 1:1000, orientering om baneinstruksen og de sikkerhetstiltak man vil gjennomføre. Tegningen og beskrivelsen av banen skal komplettere hverandre, og gi et klart bilde av de forhold som er av interesse for bedømmelse av publikums, førernes og funksjonærenes sikkerhet. Følgende arbeidsordning er fastsatt 1. Befaringen utføres av NBF`s oppnevnte baneinspektører. Baneeier skal være representert under inspeksjonen. 2. Etter besiktigelse utarbeider baneinspektøren en liste omfattende mangler og krav for banegod kjenning som forelegges baneeier og NBF. 3. På basis av de krav som er stilt, skal arrangøren opparbeide banen og informere baneinspektøren som beslutter ny befaring eller om banelisens kan utstedes. Alle pålegg må være utkvittert minimum 30 dager før løpsdato 4. NBF kan gjøre utstedelsen av arrangørlisens avhengig av uttalelsen fra baneinspektørene. 5. Dersom banen skal benytte lysvarsling, må lys og merkeutstyr være tilgjengelig ved inspeksjonen. Baneinspektørene vil forestå plassering og nødvendig merking av plass for den enkelte lyssøyle, personell, racecontroll og rescue-team. 6. For midlertidige baner og flerbruksanlegg kan det etter vurdering av NBF v/ Baneseksjonen pålegges årlig baneinspeksjon. 7. NBFs utgifter dekkes av banelisenser. Besiktinger og rådgiving utover de 3-årlige periodebestemte besiktninger, kostes av baneeier. Baneeier må også dekke utgifter hvis baneinspektør må besøke anlegget mer enn en gang pr. godkjenning. § 263. Baneinstruks

For enhver bane eller bakke skal det være utstedt baneinstruks som inneholder: a) Tegning av banen og banens område, målestokk 1:1000, som skal inneholde følgende: - Banens lengde og bredde samt start- og mållinjens plassering. Lengde måles langs senterlinjen. - kurvers radius - flaggpostens plassering - plassering av ambulanse, brannbil, tauebiler, vedlikeholdsmaskiner - inntegning av rømningsveier - publikumsområde m/inntegning av sperringer (avstand fra banen må oppgis) - depoplan (inn- og utkjøring, plassering av biler, rømningsveier) - parc fermé - alle faste gjenstander som ligger inntil banen (hus, gjerder, stolper, ledninger, fjell, stein osv.) og planlagte beskyttelsesanordninger rundt disse - landingsplass for legehelikopter - Ved bruk av lys: plassering av lyssøyler, sonepersonell, racekontroll og rescueteam b) Publikumsplass, antall vakter og beskrivelse av sperringer c) Beskrivelse av den organisasjon arrangøren vil benytte under trening og løp d) Plan for kommunikasjon med regler for bruk av radio. (Jury, løpsledelse og baneobservatør bør ha egen kanal tilgjengelig) e) Beskrivelse av opplæring av funksjonærer f) Liste over nødnummer og andre viktige telefonnummer g) Kartkoordinater for banen (til hjelp for legehelikopter) 74 BILSPORTBOKEN 2016

ARRANGØR, BANE OG SIKKERHET H-LØP § 264.

Krav til sikring av baner og bakker vil måtte bestemmes i hvert enkelt tilfelle. Internasjonale og nasjonale retningslinjer for bygging, sikring og bruk av baner må fortolkes for hver bane og banetype med hensyn til utforming, topografi o.s.v. § 265. Depot

Depot bør anlegges utenfor konkurransebanen og ha korte og gode kommunikasjoner til banen. Dekket i depot bør være hardt og tørt. Det må finnes tilstrekkelig oppstillingsplasser for hver deltakerbil og det bør finnes særskilt plass for service og ledsagerbil så nær deltakerbilens oppstillingsplass som mulig. I tilslutning til innkjøringsveien til banen, må det være tilstrekkelig plass for oppstilling av de deltakerbilene som skal inn på konkurransebanen i neste heat. Det er ønskelig at det er to veier til og fra depot for å muliggjøre inn- og utkjørsel til banen. Depotplan bør henges opp i tilknytning til offisiell oppslagstavle. All prøvekjøring med deltakerbiler i depot er absolutt forbudt. Det er derfor ønskelig at det anlegges et enkelt prøvekjøringsfelt i tilslutning til depot der bremser med mer kan prøves uten risiko for de øvrige deltakerne. Det må finnes effektive brannslukningsapparater på tydelig merket plass i depot, og det må være satt opp dunker for spillolje og annet avfall. Sanitæranlegg i form av toalett, helst også vaskemuligheter må finnes innen- eller i direkte tilslutning til depot. Høyttalere må settes opp i depot slik at herolden kan høres. Enhver form for olje- eller bensinsøl i depot er forbudt. Uvedkommende bør ved betryggende avsperringer og kontroll hindres i å komme inn til konkurransebanen. Det bør utstedes særskilte adgangstegn for førere, mekanikere og andre som skal ha adgang til begrensede områder. All kjøring i depot med andre kjøretøyer enn løpsbiler er strengt forbudt dersom dette strider mot Vegtrafikklovgivningen. Depotet skal ha egnet, særskilt plass for grilling. Miljø • Alle arrangører skal ha en miljøstasjon. • Alle arrangører skal opprette en miljøhåndbok. • Alle deltagere (uansett gren) skal benytte tett presenning, absorberingsmatte eller tilsvarende beskyttelse under bilen på/i alle service og depotplasser. Beskyttelsen skal være så stor at den beskytter mot utslipp mot miljøet, minimum 4 x 5 m. Et eventuelt utslipp må samles med absorberingsmiddel/miljømatte og deponeres i arrangørens miljøstasjon. Det er deltagerens ansvar å inneha nødvendige midler for å kunne utføre dette.

Sikkerhet § 266. Førstehjelpstjeneste / Brannverntjeneste ved arrangement

En arrangør forplikter seg til å treffe alle de sikkerhetsforanstaltninger som er nødvendige for å trygge publikum, funksjonærer og førere, og være forberedt på å ta hånd om ulykkestilfeller og branntilløp. Arrangøren skal ha ”Medisinsk håndbok” tilstede ved alle arrangement (også ved trening) og skal overleveres den som er ansvarlig for den medisinske beredskapen før stevnet starter. A. Førstehjelpstjeneste ved konkurranse Førstehjelpstjenesten ved en konkurranse omfatter lege, førstehjelpere og ambulanser. Minst en lege må være til stede, samt et tilstrekkelig antall førstehjelpere avhengig av banestørrelsen. Plassering av lege og ambulanse / førstehjelpere skjer i samråd med løpsledelsen. Alt ambulanse- og

BILSPORTBOKEN 2016

ARRANGØR, BANE OG SIKKERHET H-LØP sanitetspersonell skal være synlig merket. Minst 1 ambulanse må være tilgjengelig på banen så lenge stevnet pågår. Såfremt ambulansen(e) må forlate banen for transportoppdrag, skal stevnet stoppes inntil beredskapen er i henhold til disse krav. Ved større arrangementer eller av andre årsaker, kan NBF kreve høyere beredskap enn det som er beskrevet som minimumskrav. For kompetansekrav til førstehjelper, se NBFs hjemmesider under punktet sikkerhet. Se også NBFs hjemmesider, Sikkerhet. B. Førstehjelpstjeneste ved trening Se § 269. For Racing se § 266 pkt. D.1. C. Alternativ medisinsk tjeneste for nasjonale løp i grenene bilcross-, crosskart-, rallycross, bakkeløp, Formel-K, Drifting og Offroad I grenene nevnt over, på godkjente baner / trasér, kan lege erstattes av intensiv- eller anestesisykepleier, eller en autorisert ambulansearbeider (med fagbrev) som driver med dette i sitt daglige virke. Annen kompetanse enn ambulansearbeider (fagarbeider) / ambulansepersonell (autorisert) skal dokumenteres og godkjennes av NBF før disse benyttes. Uansett hvilke av ovennevnte som erstattes av lege, skal vedkommende være godt kvalifisert for å ivareta akutt førstehjelp og gjenoppliving, kunne betjene det utstyr som finnes i ambulansen, samt være kvalifisert til å foreta en helhetsvurdering av den som undersøkes. Skaderapport-skjema skal fylles ut og overleveres jurylederen. Skaderapportskjema skal føres for alle som har vært til lege / medisinsk ansvarlig for behandling eller kontroll. Den medisinsk ansvarlige skal skriftlig bekrefte at han/hun kjenner de prosedyrer og retningslinjer som er utarbeidet av NBF. Han/hun skal også bekrefte å inneha den nødvendige kompetanse for å utføre en tilfredsstillende jobb. Juryleder er ansvarlig for at slik bekreftelse foreligger før løpet starter. Krav til minimum innhold i ambulanse er utarbeidet av NBF. Oversikt finnes på http://bilsport.no. D. Alternativ ambulansetjeneste ved løp - alle løpsformer For Racing se pkt. D.1. Krav til ambulanse kan frafalles under forutsetning av: - at banen har egen sykestue. En slik sykestue skal minimum være utstyrt på samme måte som en ambulanse og i henhold til utstyrsliste som fåes hos NBF - minimumskrav til lege/medisinsk ansvarlig samt førstehjelpere opprettholdes og at det finnes telefon hvor det fra ethvert sted på banen kan oppnås kontakt med AMK-sentral , nærmeste stasjonerte beredskapsambulanses beliggenhet skal ikke være mer enn 30 minutters utrykningstid fra banen - at det finnes en bil med tilstrekkelig plass for båre som egnet transport av skadet person fra ulykkessted på banen til sykestuen dersom flytting av den skadede beordres/godkjennes fra AMK eller legevaktsentral. Bilen må inneholde minimum båre og nakkekrave (størrelse tilpasset deltagere) Dersom ovennevnte krav tilfredsstilles, skal eget skjema, utarbeidet av NBF, fylles ut og sendes NBF. Dersom NBF godkjenner forholdene, stemples skjemaet og returneres til baneeier. Skjemaet skal til enhver tid oppbevares i baneprotokollen på banen. Dersom slik skjema ikke foreligger, eller det er forhold som ikke samsvarer med de opplysninger som er gitt, vil krav til ambulanse bli stilt før løpet starter. Det er juryleders ansvar å påse at den medisinske sikkerhetstjenesten er tilfredsstillende. NBF kan i spesielle tilfeller kreve lege- og ambulansetjeneste til tross for at ovennevnte krav tilfredsstilles. Ved internasjonale løp henvises til ISR.

76 BILSPORTBOKEN 2016

ARRANGØR, BANE OG SIKKERHET H-LØP D.1 Kravet til medisinsk tjeneste ved racingløp og trening på racingbane. Det skal være ambulanse tilstede samt egen sykestue. En slik sykestue skal minimum være utstyrt på samme måte som en ambulanse og i henhold til utstyrsliste som fåes hos NBF Det skal være samband slik at det kan oppnås kontakt med AMK-sentral , Ved løp og trening før løp skal lege samt 2 intensiv- eller anestesisykepleier, eller en autorisert ambulansearbeider (med fagbrev) som driver med dette i sitt daglige virke. Annen kompetanse enn ambulansearbeider (fagarbeider) / ambulansepersonell (autorisert) skal dokumenteres og godkjennes av NBF før disse benyttes. Ved trening utenom løp kan lege erstattes av intensiv- eller anestesisykepleier, eller en autorisert ambulansearbeider (med fagbrev) som driver med dette i sitt daglige virke. Annen kompetanse enn ambulansearbeider (fagarbeider) / ambulansepersonell (autorisert) skal dokumenteres og godkjennes av NBF før disse benyttes. Uansett hvilke av ovennevnte som erstattes av lege, skal vedkommende være godt kvalifisert for å ivareta akutt førstehjelp og gjenoppliving, kunne betjene det utstyr som finnes i ambulansen, samt være kvalifisert til å foreta en helhetsvurdering av den som undersøkes. Kravet til medisinsk tjeneste ved test og tune. Det er ikke krav om medisinsk ansvarlig på test og tune. Det skal være tilgjengelig førstehjelpsutstyr på banen samt operativ telefon og telefonnummer til nærmeste AMK sentral. Ansvarlig representant fra klubben skal plasseres på et punkt hvor han lett kan kommunisere med føreren dersom det blir nødvendig å avbryte kjøringen. NBF kan kreve ytterligere medisinsk beredskap der de måtte mene at dette er nødvendig. Vedr. annen nødvendig bemanning på bane, se hver banes baneinstruks og baneprotokoll. E. Brannovervåkning Brannovervåkningen skal under konkurranse tas hånd om av utdannet personell som disponerer hensiktsmessig materiell, herunder minst brannbil eller åpen utrykningsbil (f.eks. åpen vare- eller lastebil) med tunge brannslukningsapparater à 12 kg pulver. På hver flaggpost skal det være to brannslukningsapparater à 6 kg, samt brekkjern og hensiktsmessig kniv for eventuelt kutting av sikkerhetsbelter. Den personen som er ansvarlig for stevnet operative brannberedskap skal fremkomme i stevnet organisasjonsplan. I utrykningsbilen skal det alltid være minst en person i brannvernutstyr. Om mulig bør også brannvakt i hver sving ha slik utstyr. Det pålegges arrangørene foran hvert løp å gjennomgå følgende: - bruken av utstyr - utrykningsbilens innkjøringsveier - plasseringen av deltakerbilenes strømbrytere og brannslukningsutløsere - unnsetning til fører som er fastklemt - vending av biler som er veltet. De samme bestemmelsene gjelder for trening i forbindelse med løp samt trening utenom løp i racing. For organisert trening utenom løp henvises til § 269. F. Baneovervåking og flaggposter ved løp på bane i nasjonale løp. (Se også § 270) For internasjonale løp er flaggbruken beskrevet i ISR Till.H. Flaggenes betydning er av samme som angitt i pkt.3, men ansvarsforholdet ved bruken av dem kan til en viss grad være noe annerledes. ISR Till.H gjelder i internasjonale løp arrangert i Norge.

BILSPORTBOKEN 2016

ARRANGØR, BANE OG SIKKERHET H-LØP 1. Baneovervåking Overvåkingsoppgavene er først og fremst: 1. Å gi øyeblikkelig rapport til løpsledelsen om hendelser og uhell som har funnet sted innenfor observasjonspostens aksjonsgrense. 2. Å foreslå for løpsledelsen bruk av servicevogn, ambulanse, kranvogn, helikopter eller politibil (når det er oppstått uro blant publikum). 3. Å forsikre seg om at løpet avvikles på en sportslig forsvarlig måte og korrigere ukorrekt opptreden ved bruk av flagg eller ved rapport til løpsledelsen. 4. Å beskytte kjørere ved bruk av flagg når det oppstår fare eller vansker som kjørerne ikke kan forutse. 5. Å klargjøre og rengjøre banen etter uhell, oljesøl eller grus- og stensprut. 6. Å utføre en rask undersøkelse om grunnen til at en bil stopper, fjerne den fra banen og- hvis nødvendig, kunngjøre at den går ut av konkurransen. Plassering av observasjonspostene må velges slik at: a) ingen seksjon av banen unngår observasjon b) hver post kan ha øyesamband med den foregående og etterfølgende post c) avstanden mellom postene aldri er mer enn 500 m. Forbindelseslinjer Hver hovedpost må ha åpen radiokommunikasjon med løpsledelsen. Bemanning Hver hovedpost skal ledes av en postsjef og hans nestkommanderende. Begge må være velegnet for oppgaven og ha gjennomgått spesielle prøver og eksaminasjoner. De må ha til disposisjon minst tre personer, hvorav den ene skal bruke flaggene i henhold til instruks fra postsjefen eller hans nestkommanderende. De to andre - eller flere - skal settes til andre oppgaver som er tillagt posten. Postsjefen og hans nestkommanderende skal ha full oversikt over posten og den permanente radioservice. De som ikke er opptatt med flaggbruk skal være ansvarlig for følgende: a) Under beskyttelse av de nødvendige signaler skal de påse at en bil som har stoppet innenfor deres seksjon på grunn av mekanisk feil eller ved uhell blir skjøvet til siden av banen uten at det medfører ny igangsetting av motoren. b) De skal forespørre om grunnen til en stans og om føreren bestemmer seg til å gå ut av konkurransen og meddele resultatet av forespørselen til en postsjef. c) De skal assistere en skadet fører og ved alvorlige ulykker så vidt mulig unngå flytting av den/de skadede. d) De skal videre bringe de informasjoner de får tak i så raskt som mulig til sin postsjef. e) De skal forsøke å fjerne oljesøl ved spredning av absorberende substans med påfølgende feiing eller skyfling. f) Minimumsalder for å kunne bemanne en post er 16 år. 2. Lukking av banen De viktigste momenter i sikringen av banen er å kontrollere før start: 1. at banen er helt fri for hindringer 2. at baneposten er satt korrekt ut 3. at vaktene er instruert til å lukke alle inn- og utkjøringsveier til og fra banen. For å kontrollere dette skal en lederbil som skal vise rødt flagg eller lys kjøre en siste gang rundt banen når denne er stor og uoversiktlig, og føreren må forsikre seg om at ingen bil er igjen på banen når han har passert 4. føreren av lederbilen må avlegge personlig rapport om sin kontrollrunde til løpslederen.

78 BILSPORTBOKEN 2016

ARRANGØR, BANE OG SIKKERHET H-LØP 5.

når løpet er over, eller det er en pause, kan løpsleder sende ut en bil med grønt flagg eller lys for å åpne banen for servicebiler og mannskaper

3. Bruk av flagg/lys (Se også § 270) Flaggene vil bli brukt på banen av løpets leder, assisterende løpsleder og mannskapene på flaggpostene. Hovedhensikten ved bruk av flagg er å overvåke deltakernes sikkerhet og påse at reglementet blir overholdt. Flagg vil bli vist om dagen og kan suppleres av lys. Om natten skal flagg erstattes med lys og reflekterende brikker. Deltakerne skal informeres om dette på forhånd. Gult lys er obligatorisk på hver post ved nattkjøring. Bemanning ved lysvarsling Bemanning av lyssone: 1 person med håndsender som betjener 1 sone. Personen må stå på merket plassering. Plasseringen er bestemt merket med en plastplate, farge hvit, som er festet med et jordspyd. Det skal være egen lyspost for eventuelt alternativspor. Sonemannskapet bør ha min. flammehemmende dress. Minimumsalder for å kunne bemanne lyspost er 16 år. Rescueteam: Det skal være min. 2 rescueteam på banen (eget for karting) som er bemannet med 2 personer. Minimumsalder for å kunne være medlem av rescueteamet er 16 år. Personellet skal være i kjøretøyet til enhver tid. Et rescueteam er en pickup eller 4 hjuls motorsykkel, som skal ha med seg følgende utstyr: - 2 personer som har bekledning som er brannhemmende, - spett, kniv, hansker, 2 x 6 kg brannapparat Plassering er merket med plastplate, farge rød, som er festet med jordspyd. Rescueteam skal ha radiokommunikasjon med løpsledelsen. Løpsleder eller ass. løpsleder i samarbeid med racekontroller bestemmer når rescue-team skal ut på banen. Rescueteam kan ikke ha andre oppgaver. For gokart består rescueteam av 2 personer uten bil, og i tilstrekkelig antall i henhold til banens beskaffenhet. Kjøretøyet skal være merket: RESCUE med klare og lett gjenkjennelige farger. Hvis det brukes 4 hjuls motorsykkel skal det brukes vimpel merket med RESCUE. § 267. Oppnevnte funksjonærer

For ethvert hastighetsløp skal følgende funksjonærer med spesifisert ansvarsområde oppnevnes: a) Stevnets jury som har de plikter og den myndighet som er fastsatt i Generelle bestemmelser Art. 11.9 og 11.10. Jurylederen oppnevnes av NBF. De øvrige jurymedlemmene (minimum 2) oppnevnes av arrangøren. Disse må være autoriserte av NBF. Alle løpspapirer skal på forhånd sendes til samtlige jurymedlemmer. b) Løpsleder som er ansvarlig for gjennomføringen av løpet (jfr. Generelle bestemmelser Art.11.11). Løpslederen må alltid ha en assistent som om nødvendig kan fungere som stedfortredende stev neleder. Løpslederen skal være autorisert av NBF. Ved bruk av lys er det ass. Løpsleder/Racecontroller som skal betjene Racecontroll. c) Løpssekretær som assisterer løpslederen og spesielt er ansvarlig for løpets organisasjon og for alle nødvendige beskjeder i forbindelse med dette (jfr. Generelle bestemmelser Art. 11.12 ).

BILSPORTBOKEN 2016

ARRANGØR, BANE OG SIKKERHET H-LØP d) Tidtakere. Antall er avhengig av tidtakersystemet som benyttes. Leder for tidtagerne er tidtakersjefen som samtidig også er sjef for rundetellerne. Han er ansvarlig for korrekt tidtaking og rundetelling, og hans avgjørelse er endelig (inappellabel) jfr. forøvrig § 243. e) Rundetellere som er uavhengige av tidtakerne - men under ledelse av tidtakersjefen fører rundeprotokoller. Det skal føres minimum to rundeprotokoller. f) Rundeanviser som under ledelse av tidtakersjefen og i samråd med rundetellerne har ansvaret for rundeanvisningen. g) Starter. Funksjonen kan ivaretas av løpslederen. h) Start- og måldommer som oppnevnes som faktadommer. Hans funksjon er beskrevet i § 234 og 239 i) Baneobservatører som plasseres rundt banen med det oppdrag å rapportere til løpslederen eventuelt til juryen - ethvert brudd på bestemmelsene om korrekt kjøring og banedisiplin. j) Flaggvakter som plasseres i henhold til baneinstruksen. Flaggreglement skal anvendes, og flaggvaktene må kjenne dette reglementet nøye. Jfr. forøvrig § 270. k) Tekniske kontrollanter som skal foreta besiktigelse og eventuell etterkontroll av bilene. Deres ledere må være autoriserte av NBF. Jfr. § 231 og § 302. l) Depotsjef som er ansvarlig for organiseringen av depoet samt inn- og utkjøringen til banen (jfr.§ 236). Ved vinterkjøring er depotsjef også ansvarlig for bruken av varmekjøringsbanen. m) Assistenter som oppnevnes for samtlige funksjonærer. Ved forfall overtar de ansvaret for vedkommendes funksjon. n) Racecontroller o) Samtlige banefunksjonærer skal være godt synlige med egnet bekledning og om mulig inndelt etter funksjon. En og samme funksjonær kan ha flere oppgaver/funksjoner, dersom dette er oppnevnt av arrangør og forutsatt at de er kvalifisert til oppgaven. En offisiell funksjonær skal ikke, i noen konkurranse, utføre andre oppgaver enn de er oppnevnt til. Det er ikke anledning til å være både deltaker og funksjonær i samme konkurranse. (For bilcross, bilslalåm, autoslalåm, biltrial og trafikkløp: se spesialreglementene) I tillegg til ovennevnte funksjonærer -, skal arrangøren oppnevne personell til å ta seg av alle sider av arrangementet utenom selve konkurransen (speaker, ordensvern, kontorhold, billettsalg osv.). Av spesiell betydning er etablering og betjening av kommunikasjonsmidlene til- og fra løpsleder slik at han raskt kan motta rapporter og bringe videre meldinger og ordre til funksjonærer, depot, speaker osv.

Eni 10w-60 Racing High performance olje

80 BILSPORTBOKEN 2016

Finn din nærmeste forhandler på eni-olje.no

TILLEGG RACING tilleggsbestemmelser for racing § 268.

1. Generell organisering Løpsleder skal utpeke en assistent for å organisere og administrere overvåkingen av banen og nødhjelpsservice. For hvert stevne skal det foreligge en plan som skal forholde seg til det regelverket som presenteres her. Løpsleder eller løpsleders assistent vil stå ansvarlig for gjennomføringen av nevnte plan for stevnet. Løpsleders assistent skal kalles “safetyofficer”. Nevnte plan for stevnet skal konsentrere seg om etablering av følgende: - Race control post. - Observasjonspost. - Medisinsk- og brannslukkingstjeneste og nødvendige kjøretøyer til inngripen i uhell på banen. - Publikumssikkerhet og andre sikkerhetstiltak. Det skal oppnevnes en sjef for hver av disse tjenestene som er direkte ansvarlig overfor løpsleder eller hans assistent. I tillegg skal det foreligge en kriseplan i tilfelle en mer omfattende ulykke inntreffer. Overvåking av banen omfatter observasjon, signalgiving og inngripen. 2. Race Control Post “Race Control Post” er senteret for overvåking og dirigering av løpet. Posten må tilby løpsleder og hans assistenter alle nødvendige fasiliteter som må til for at disse skal kunne utføre de oppgaver de er satt til. I utgangspunktet bør “Race Control Post” være et lydtett rom hvor kun løpsstaben har adgang. 2.1. Beliggenhet Race Control bør normalt være i en bygning i nærheten av pitlane. Den bør ligge minst én etasje over markplan og ha en egen utgang til banen eller til “pitlane”. 2.2. Utstyr “Race Control Posten” må være utstyrt med: a) En telefon som har forbindelse med observasjonspostene, førstehjelpsposter og det generelle servicenettverket. b) En telefon med forbindelse til det offentlige telenett. c) En intercom med forbindelse til tjenestemenn på bakkenivå. d) En radiosender som kommunikasjon med biler eller poster som har dette utstyret. e) En høytaler som står i forbindelse med “pit” og et høytaleranlegg for publikum. f) En TV-skjerm og tastatur hvis banen er utstyrt med et lukket TV-system. 2.3. Drift Før konkurransen starter, samt etter opprydning som følge av et uhell, skal løpsleder eller den løpsleder har delegert dette ansvaret til, forsikre seg om; a) at banen er fri for alle hindringer osv. b) at alle observatører og “marshals”, førstehjelpspersonell og utstyr er på plass. c) at alle mulige veier inn eller ut av banen er stengt.

BILSPORTBOKEN 2016

TILLEGG RACING For å kontrollere dette, skal en “course car”, som skal vise rødt flagg, foreta en siste rekognoseringsrunde. “Course car” som lukker banen, må aldri kjøre forbi noen bil på banen. “Course car” skal være absolutt siste bil. Funksjonæren i “course car” må gi en personlig rapport om hva han har sett, til løpsleder. Etter endt stevne, eller når det er forventet et langt opphold, skal løpsleder eller den han utpeker, foreta det som kalles åpning av banen. Dette gjøres ved å kjøre “course car” rundt banen med grønt flagg for å indikere at servicebiler kan kjøre ut på banen for å hente forskjellige typer servicepersonale og utstyr, og for å fjerne biler og annet vrakgods som måtte befinne seg på banen. 3. Observasjonsposter Overvåking av banen og dens umiddelbare omgivelser utføres av funksjonærer på observasjonsposter. I deres enkleste form skal disse postene gi et trygt og sikret område for funksjonærene. 3.1. Antall og plassering av observasjonsposter Antall og plassering av observasjonspostene, bestemmes av banens karakteristikk. Som et minimum skal; alle deler av banen være synlig fra minst én observasjonspost. alle kontrollposter må kunne kommunisere visuelt med de to nærmeste postene. avstanden mellom to påfølgende poster aldri overstige 500 meter hver hovedpost må ha åpen radiokommunikasjon med løpsleder. hver post må være merket med et nummer som gir progresjon fra første post etter startlinjen, og disse numrene må være klart synlig fra banen. 3.2. Beskyttelse av observasjonsposten Observasjonsposten må ha en slik beliggenhet at den sikrer personalet på best mulig måte. 3.3. Utstyr Hver observasjonspost skal minimum være utstyrt med: Telefon og radioforbindelse med racekontroll Èn 15 liters, og to 4 liters beholdere fylt med kalsiumkarbonat eller annet materiale som absorberer olje. To stive koster og to spader. Bærbare brannslukkere og annet utstyr som er spesifisert under pkt. 7.3.1. 3.4. Personell Alle observasjonsposter skal til en hver tid være bemannet med minst 2 personer som har fått tilstrekkelig opplæring i de oppgaver posten skal utføre. Hovedpostene skal ha en postsjef som er godt kjent med postens oppgaver og ansvar. 3.5. Arbeidsoppgaver Observasjonspostene skal, med flagg og/eller lyssignaler, gi deltagerne på banen signal om hindringer, farer og vanskeligheter som deltagerne normalt ikke kan forutse. Posten skal også øyeblikkelig rapportere til “race control” om enhver hendelse som skjer innenfor postens ansvarsområde. Om nødvendig skal posten også tilkalle nødvendig nødhjelp. Posten skal videre påse at løpet kjøres rettferdig, og sett fra et sportslig synspunkt. Her vises det spesielt til paragraf 240 i NSR, om kjøredisiplin på bane. Posten skal rapportere til “race control” om usportslig og farlig adferd fra førernes side. Videre skal posten, mellom heatene, holde sin sektor av banen ren og fjerne farlige gjenstander som ligger i banen, samt og forsøke å fjerne eventuelle oljeflekker. 82 BILSPORTBOKEN 2016

TILLEGG RACING 3.6. “Wet race” Under tidstrening og løp er det kun løpsleder som kan erklære ”wet race”. Kun når det er erklært “Wet race” er det tillatt å benytte regndekk om ønskelig. 4. Safety Car a) Safety Car brukes for å nøytralisere et løp, og det er kun løpsleder som kan beordre Safety Car. Vanligvis vil dette skje etter anbefaling fra en observasjonspostleder som ser en delvis blokkering av banen, eller i en situasjon der redningsarbeidere eller førere er utsatt for slik fare at det gule flagget ikke er tilstrekkelig beskyttelse. b)

Bilen må merkes “Safety Car” med bokstaver av samme størrelse som numrene på konkurransebilene. “Safety Car” skal merkes både bak og på sidene. Safety Car skal ha tre blinkende gule lys på taket. I tillegg skal bilen ha grønne lys under de gule lysene, og disse skal brukes til å signalisere til bakenforliggende bil at den kan passere. Safety Car bør kjøres av en erfaren banekjører, og den skal ha med en observatør som er i stand til å gjenkjenne alle de konkurrerende bilene, og som står i permanent radiokontakt med “race control”. Personellet i «Safety-car» skal utstyres med personlig sikkerhetsutstyr.

c) Så lenge banens totale lengde ikke overstiger 8 kilometer, skal kun én Safety Car benyttes. d) Når løpslederen gir ordre, skal alle observasjonspostene vise gule bevegelige flagg og et skilt merket ”SC”. Skiltet skal vises inntil “safety-car” er tilbakekalt. “Safety-car” kan kjøre inn på banen uansett hvor på banen ledende deltager befinner seg. De gule blinkende lysene ved startlinjen skal settes på, og det samme skal andre gule blinkende lys som måtte befinne seg rundt banen. Alle konkurransebilene skal legge seg etter “safety-car” i en enkel rekke med maksimum 2 billengders avstand mellom hver bil. All forbikjøring er forbudt, men Safety Car kan beordre deltagere å passere. Når “safety-car” passerer en observasjonspost, skal det gule flagget vises bevegelig så lenge “safety-car” og de bilene som følger, er i sektoren mellom denne posten og den påfølgende observasjonsposten. Maksimum tillatt hastighet for safety-car er 60 km/t. e) Når “safety-car” er ute på banen, kan konkurransebiler stoppe i sine “pits”. Skal en bil ut på banen igjen må den legge seg bakerst i feltet, og bak Safety Car. f)

Safety Car skal ikke kalles inn fra banen før alle deltagere har rukket å samle seg i en sammenhengende kolonne.

Når løpsleder kaller inn Safety Car, skrur Safety Car av alle blinkende lys og returnerer til pit-lane. Når Safety Car kjører inn i pit-lane, skal alle gule flagg og SC-skilt tas ned. Når Safety Car har forlatt banen og bilene nærmer seg startlysene, vil grønt lys tennes. Alle postene skal da vise grønt flagg. Forbikjøring er ikke tillatt før bilene har passert det grønne lyset ved startlinjen. Det grønne flagget vises kun den første runden etter at Safety Car har returnert til pit lane.

h) Hvis ikke annet er beskrevet i klassenes respektive konkurransereglement, skal alle runder bak Safety Car regnes som tellende i løpet. i) Regler om bruk av “safety-car” må være beskrevet i løpets tilleggsregler.

BILSPORTBOKEN 2016

TILLEGG RACING 5. Nødssituasjoner og inngripen på banen Det er vanligvis banemannskapene på de forskjellige observasjonspostene som foretar den første inngripen hvis det skjer en ulykke. Dette skal kun skje på ordre fra postsjefen eller løpsleder. Mannskapene skal være plassert slik at de har uhindret adgang til banen. 5.1. Hvis en bil stopper Hvis en bil stopper på banen, eller kjører ut av banen, er det banemannskapets første plikt å dytte bilen til en plass hvor den står sikkert. Under et løp kan deltageren ikke benytte seg av dette for å starte bilen igjen. Deltageren kan ikke nekte banemannskapet å dytte bilen av banen, og han skal samtidig bistå på alle måter for å hjelpe banemannskapene. Under løpet er det ulovlig å motta assistanse fra andre. 5.2. Uhell - ulykker Første inngripen/intervensjon Når en ulykke inntreffer skal den nærmeste observasjonsposten øyeblikkelig kontakte race-control . Kun race control skal tilkalle utrykningskjøretøy. Banemannskaper med brannslukkere skal assistere ved slukking av brann, samt gi føreren annen nødvendig assistanse. Men ved behov for medisinsk assistanse, skal dette kun gjøres av autorisert personell. Banemannskapet skal snarest mulig rydde banen for olje og andre deler som måtte ligge i banen. Banemannskapet skal videre rapportere til postsjefen om det er behov for ytterligere assistanse. 5.3. Påkledning Mannskap som er ansvarlig for første inngripen ihht punkt 5.2, skal være kledd i flammesikre klær). 6. Utrykningskjøretøyer 6.1. Definisjon Et utrykningskjøretøy er en vesentlig del av banens nødhjelpsutstyr og skal være utstyrt slik at det kan ytes nødvendige spesialiserte tjeneste som behøves etter en ulykke, enten på banen, i “pitområdet” eller i parkeringsdepot. 6.2. Plikter Pliktene er: - brannslukning; utrykningskjøretøyer som skal inn som annen inngripen skal ha med seg utstyr som skal kunne slukke en brann fullstendig. - førstehjelp; medisinsk personell skal være i stand til å yte førstehjelp og stabilisere situasjonen for en skadd fører. - redningstjeneste; utrykningskjøretøyet må ha med seg utstyr for å kunne få frigjort en fører fra en ødelagt bil. 7. Brannslukning 7.1. Definisjon Denne tjenesten har som formål å bekjempe brann som kan oppstå under ulykker på banen, i “pit-området” eller i parkeringsdepot. 7.2. Organisering Det er viktig å minne om at den avgjørende faktor i en hver brannslukningsoperasjon er personalet, og at disse derfor må være skikket og godt opplært. Brannslukning må fylle to viktige krav: 1. Mannskapene må nå frem til ilden og isolere føreren fra brannen innen en definert tid. 2. Mannskapene må ha tilstrekkelige midler til å kunne slukke brannen fullstendig. 84 BILSPORTBOKEN 2016

TILLEGG RACING Krav til første inngripen/intervensjon: Innen 30 sekunder etter en ulykke som kan føre til brann, bør personell med med bærbare slukningsapparater kunne være på stedet med utstyr for å klargjøre bilens førerhus/cockpit for berging av sjåføren. Andre inngripen/intervensjon: Innen 60 sekunder etter ulykken bør en mobil brannslukker være på plass, og denne skal ha kapasitet til å kunne slukke brannen fullstendig. 7.3. Utstyr 7.3.1. Utstyr som skal finnes ved siden av banen Raske mobile brannslukkere må også være tilgjengelige, plassert på beskyttede områder langs banen. Hver mobil brannslukker skal være bemannet med minst to mann, dette for å sikre annen inngripen. Disse må ha utstyr for å kunne slukke fullstendig en bensinbrann på minst 180 liter. Nødvendig utstyr på mobile brannhengere og på brannvaktposter skal være følgende: a) Verktøy for å snu et veltet kjøretøy, inkludert tau, kroker, lange brekkjern/spett m.m. b) Tepper i ikke brennbart materiale for å kunne kvele ild, størrelse 180cm x 180cm. c) Flammehemmende hansker. d) Brekkjern eller hydraulisk verktøy for å bende metallplater, samt annet spesialverktøy som kreves for å få løs personer som sitter fastklemt i karosserideler. e) Store avbitertenger. 7.3.2. Utstyr i “pit-boksene” Hver “pit-boks” skal være utstyrt med et bærbart brannslukningsapparat. Det er videre anbefalt at hver sjette “pit-boks” har installert utstyr som består av to sylindere inneholdende 30 kg hver, med en slange som skal kunne dekke fire “pit-bokser”. Videre bør det på et sentralt sted være oppbevart utstyr som vist under pkt.7.3.1. 7.3.3. Utstyr i parkeringsdepot Parkeringsdepot og områder som blir brukt av konkurransebilene eller transportverktøy, må være rikelig utstyrt med brannslukningsapparater. Området må også være lett tilgjengelig for de mobile brannslukkerne. 7.4. Sertifisering Alt brannvernutstyr skal være sertifisert i henhold til gjeldende standarder. 8. Medisinsk tjeneste Banens medisinske tjeneste skal være organisert og tilrettelagt på en slik måte at kvalifisert personell kan komme den skadede til unnsetning så raskt som praktisk mulig. Det skal for hver enkelt bane foreligge en baneinstruks med en beskrivelse av medisinske service og redningsplan. Denne instruksen er en del av baneprotokollen. For nasjonale løp henvises til NSR § 266. For internasjonale løp henvises til ISR App.H. 9. Langløp Ved langløp, dvs. løp med en varighet på mer enn 60 minutter og med førerbytte, skal eget regelverk etableres. 10. Hastighetsbegrensning i pit-lane (Fast-lane). Maksimal hastighet gjennom pit-lane (fast-lane) er 50 km/t. Det skal merkes en hvit strek med en rød/ oransje kjegle på hver side av streken. Det skal etableres både i innkjøring og utkjøring av pit-lane. Plasseringen gjøres i samarbeid med baneinspektøren. 11. Se for øvrig retningslinjer for lysanlegg som er en del av denne bestemmelsen. BILSPORTBOKEN 2016

ORGANISERT TRENING bestemmelser om organisert trening § 269.

1. Definisjon All organisert kjøring som ikke er konkurranse omfattes av disse bestemmelser. All aktivitet under denne bestemmelsen skal være godkjent av og forsikret gjennom NBF. Det skal foreligge tillatelse fra grunneier og politi samt banegodkjenning der dette er aktuelt. Søknadsfrist senest tre uker før aktiviteten. 2. Ansvar Klubb tilsluttet NBF må stå ansvarlig for aktiviteten. Klubbene får ansvar for å oppnevne treningsansvarlig. Det er klubbens ansvar å forvisse seg om at denne personen har tilstrekkelig kunnskap og forutsetninger til å kunne gjennomføre treningen i henhold til gjeldende regler i NSR. Denne personen har på vegne av klubben ansvaret for at aktiviteten gjennomføres i henhold til NSR. I rallyrelatert aktivitet skal ansvarlig ha status som jurymedlem, løpsleder eller sikkerhetskontrollør (alle innenfor rally). Personer som ikke innehar denne status kan bli godkjent etter søknad til NBF. Treningsprotokoll skal føres. Denne finnes på www.bilsport.no - Arrangørportal 3. Krav til lisenser De som deltar ved trening skal forevise gyldig fører- og vognlisens, i rally også kartleserlisens. 4. Teknisk kontroll Ingen får delta i trening/aktivitet før teknisk kontroll av bil er gjennomført. Vognlisensen skal være fri for mangler evt. utbedret før trening. Personlig sikkerhetsutstyr SKAL sjekkes og brukes. Teknisk kontrollant eller den treningsansvarlig oppnevner skal overvåke treningen/aktiviteten. Biler som påføres sikkerhetsmessige mangler under kjøring får ikke fortsette trening/aktivitet, og mangel påføres i vognlisens. 5. Bemanning Det er ikke krav om medisinsk ansvarlig på trening (se egne regler for Rally, Pkt. 6.1 og Racing § 266 D.1.) Det skal være tilgjengelig førstehjelpsutstyr på banen samt operativ telefon og telefonnummer til nærmeste AMK sentral. Ansvarlig representant fra klubben skal plasseres på et punkt hvor han lett kan kommunisere med føreren dersom det blir nødvendig å avbryte kjøringen. NBF kan kreve medisinsk beredskap iht NSR § 266 der de måtte mene at dette er nødvendig. Vedr. annen nødvendig bemanning på bane, se hver banes baneinstruks og baneprotokoll. 6. Gjennomføring Aktiviteten skal ikke inneholde noen form for konkurransetilsnitt. Bilene skal startes i intervaller: Maks 1 bil pr. 200 m bane samtidig på banen (eks. 800 m bane = 4 biler, 750 m bane = 3 biler). Blått flagg SKAL brukes i det en bil blir tatt igjen. Fellestart er forbudt. Starttrening kan gjennomføres ved at bilene vinkes av umiddelbart etter at starten er gjennomført (for eksempel på enden av startlangside). Juniorer skal få mulighet til å kjøre med bare disse på banen under trening dersom de ønsker det.

86 BILSPORTBOKEN 2016

ORGANISERT TRENING Formelbiler og andre åpne biler skal kjøres separat og hver for seg. Førere med kun rally førerlisens, kan tillates å trene på bane med rallybil, under forutsetning av at de kjører separat. 6.1 Krav ved rally trening på veg. Min. to førstehjelpere. Operativ telefon med tilgjengelig nummer til ambulanse. AMK sentral skal være varslet på forhånd med angivelse av tid og sted. Min. 6 kg. brannslukker type ABE eller tilsvarende brannslukker ved start i barmarksesongen. Tydelig avmerking av mållinje med målskilt eller avflagging. Tilstrekkelig vakthold ved innkjøring / utkjøring og tilførselsveier. Fungerende samband mellom start og mål eventuelt vendepunkt. Klubben er ansvarlig for nødvendig informasjon til tredjemann. 6.2 “Test and tune” for Racing “Test og tune» er testkjøring av inntil 10 biler på samme bane. Gjennomføring som pkt. 6. Medisinsk krav beskrevet i §266. 7. Brudd på bestemmelsene Ved bevisst brudd på reglene kan NBF inndra arrangørlisensen for den tid NBF måtte bestemme. Beslutningen om inndragelse kan fattes av Generalsekretær i NBF, og avgjørelsen er inappellabel. Hvert Spesialreglement kan ha en nøyere beskrevet treningsgjennomføring.

Bilsport og Miljø

Motor i blodet Miljø i hodet Informasjon, tips og råd for ett bedre miljø i norsk bilsport, www.bilsport.no/miljo

Norges Bilsportforbund er miljøsertifisert som

BILSPORTBOKEN 2016

KOMMUNIKASJON OG KJØREDISIPLIN § 270.

1.Flaggbruk ved løp på bane i nasjonale løp. For internasjonale løp er flaggbruken beskrevet i ISR Till.H. Flaggenes betydning er av samme som angitt i pkt.3, men ansvarsforholdet ved bruken av dem kan til en viss grad være noe annerledes. ISR Till.H gjelder i internasjonale løp arrangert i Norge. 1.1. Flagg Minimum størrelse på flaggene skal være 60x80 cm. Det røde flagget og målflagget skal være 80x100 cm. Flagg som brukes i trening og konkurranse skal være like og bety det samme. Svart, svart med oransje skive og svart og hvitt flagg skal vises ubevegelig sammen med sifferkassett med hvit bakgrunn og svarte tall eller fluoriserende tavle (60 x 80 cm). Flagg og nummer kan vises kombinert på èn tavle. Om disse tre flaggene skal vises andre steder enn ved hovedposten, er avhengig av banens lengde og hastighet på stedet. 1.1.1. Flagg brukt av løpsleder eller assisterende løpsleder eller de oppnevnte funksjonærer. Startflagg Vanligvis det nasjonale flagg. Er ikke det mulig, må fargen på det flagget som blir brukt ikke kunne forveksles med noen av de allerede eksisterende flagg. Det må opplyses om flaggets farge i tilleggsreglene. Startsignalet vil bli gitt ved at flagget heves over hodet - dette må ikke skje før alle bilene er i ro - og senkes. Operasjonen må ikke vare lenger enn ti - 10 - sekunder. Målflagg Sort og hvitrutet flagg, bevegelig. Løpet er slutt. Rødt flagg Skal vises av løpets leder alene. Når løpsleder har vist rødt flagg, skal samtlige flaggposter også vise rødt flagg.Det betyr at alle deltakerne umiddelbart skal slutte å kjøre løp og fortsette til depot eller det sted som er foreskrevet i tilleggsreglene. De skal hele tiden utvise den største forsiktighet og være innstilt på å stoppe helt om nødvendig. Rødt flagg vises ved tyvstart i rallycross, bilcross og crosskart. Det kan også brukes for å stenge banen. Svart flagg med oransje skive (40 cm i diameter) Det viser at innehaveren av bilen med samme nummer har tekniske problemer som kan skade føreren av bilen eller andre førere, og at føreren skal stoppe i banedepot ved neste passering. I rallycross, bilcross og crosskart skal føreren stoppe i parkeringsdepotet. Blir flagget vist i siste runde, og innkjøring til depot først er mulig etter målpassering, skal deltakeren ha den plassering han har ved målgang. Straks avgjørelsen om å stoppe er fattet, skal vedkommende team informeres. Beslutning om bruk av teknisk svart flagg kan av løpsleder delegeres til teknisk kontrollør. Svart og hvitt flagg delt diagonalt Er en advarsel til fører av gjeldende bil for usportslig kjøring/oppførsel. Flagget vises kun en gang.

88 BILSPORTBOKEN 2016

KOMMUNIKASJON OG KJØREDISIPLIN 1.1.2 Flagg besluttet av juryen Svart flagg Beslutningen om å vise flagget vil i enkelte grener bli tatt av løpsleder. Se spesialreglementene. Forteller føreren av bilen med gjeldende nummer at føreren må stoppe i banedepot ved neste passering. I rallycross, bilcross og crosskart skal føreren stoppe i parkeringsdepotet. I finaler på angitt sted. 1.1.3 Flagg benyttet på flaggpostene/observasjonspostene Flagg som blir vist av flaggvaktene kan vises stille eller bevegelig. Bevegelig flagg forsterker eller fremhever flaggenes basismening. Gult flagg Faresignal. Skal alltid vises bevegelig. 1 bevegelig flagg: Reduser farten. Forbikjøring forbudt. Vær forberedt på å endre spor om nødvendig. Det er en hindring ved siden av eller i banen. 2 bevegelige flagg: Reduser farten. Forbikjøring forbudt. Vær forberedt på å endre spor om nødvendig eller å stoppe. Heleeller deler av banen er blokkert. Forbikjøring er først tillatt etter passering av grønt flagg på neste post Gult flagg vil kun bli vist på posten i forkant av sonen hvor faren befinner seg. Det er funksjonærenes oppgave å vurdere signalgiving i enhver situasjon. Denne skal være best mulig tilpasset situasjonen. Spesielle regler for rallycross, crosskart og bilcross Det gule flagget skal kun vises på den flaggposten der ulykken/hindringen er. Prosedyren som er beskrevet ovenfor skal ikke følges. Forbikjøring er forbudt inntil hindringen er passert. Grønt flagg skal ikke vises i denne situasjonen. Dersom hindringen ikke står i hovedsporet og ikke er til direkte fare kan gulflaggsonen oppheves/gult flagg taes inn etter 2 runder for denne hindringen. Dersom det kommer en ny hindring i samme sone må flagget vises på nytt. Spesielle regler for racing: Beste rundetider satt under gult flagg vil bli strøket, da farten alltid skal reduseres i sonen hvor gult flagg vises. Gjelder både tidkjøring og løp. Gult flagg med røde striper Flagget betyr nedsatt friksjon og informerer førerne om at friksjonen er nedsatt i den flaggseksjonen der flagget blir vist. Flagget vises mest ved oljesøl på banen, men kan også brukes til å informere førerne om vannplaning eller til å advare førerne om lokal regnbyge som omdanner tørr overflate til våt bane. Brukes flagget for å informere om regnbyge, skal dette vises sammen med hånd som peker mot himmelen. Flagget vises i fire - 4 - runder eller inntil overflaten igjen er normal. Det er ikke nødvendig for påfølgende flaggpost å vise grønt flagg. Etter vanning av baner med grusdekke kan flagget vises på startplaten til samtlige startende i de tre første heatene etter vanning. Juryen kan bestemme at flagget skal vises til flere heat.

BILSPORTBOKEN 2016

KOMMUNIKASJON OG KJØREDISIPLIN Grønt flagg Banen er klar. Flagget brukes ved opphør av den flaggsonen som har vist gult flagg, av løpets leder ved klarering av banen, start av oppvarmingsomgang eller ved start av trening. Hvitt flagg Saktegående kjøretøy på banen. Flagget forteller førerne at de er i ferd med å kjøre forbi et kjøretøy som kjører betraktelig saktere enn konkurransefarten. Det hvite flagget skal vises når en servicebil, ambulanse, kranbil eller liknende oppholder seg i banen. Det hvite flagget skal også vises når en deltaker beveger seg på banen med meget redusert fart. Flagget skal alltid vises i to flaggseksjoner. Bevegelig i den seksjon der det saktegående kjøretøyet befinner seg og stille i den foranliggende flaggseksjonen som et forvarsel. Når kjøretøyet forlater flaggsonen, skal flagget vises ubevegelig inntil kjøretøyet har forlatt neste flaggsone. Før servicebil sendes ut på banen, må løpsleder eller sikkerhetssjef forvisse seg om at postmannskapene kjenner prosedyren. Stopper servicebilen skal hvitt flagg øyeblikkelig erstattes av gult flagg. Grønt flagg med gult diagonalt kors Dette flagget viser feil start og vises kun nasjonalt i karting. Lys blått flagg “Forbikjøringssignal”. Flagget informerer føreren om at han er i ferd med å bli forbikjørt av en eller flere hurtigere biler. Bevegelig blått flagg betyr at en annen fører ligger meget tett bak eller at en bil nærmer seg med meget stor fart. Ubevegelig flagg vises når den hurtigere føreren er på en viss avstand og at forbikjøringen først vil finne sted i den påfølgende flaggseksjon. Det er ikke nødvendig å vise blått flagg: - i første runde, da det er naturlig at bilene ligger tett sammen - når to eller flere like hurtige biler ligger side om side gjennom flere runder - når en fører er klar over at han vil bli forbikjørt og selv viser dette ved tegn eller annen oppførsel - når det vises gult flagg i en flaggseksjon Det er imidlertid nødvendig å vise blått flagg: - i tilfelle tydelig sperring - når den bilen som kjører senest er i ferd med å bli tatt igjen med en runde - når en hurtigere bil er i ferd med å arbeide seg opp etter en dårlig start eller etter å ha vært i banedepot. På tørr bane skal flagget brukes med måtehold. Er banen våt og dette medfører vanskeligheter, spesielt for racerbiler med hensyn til sikten, skal flagg brukes som en advarsel. Andre signaler En transportabel brannslukker kan fortelle en fører om at det er brann i bilen hans. 1.2. Lyssignaler Når lyssignaler kompletterer flaggsignaler, må de være i overensstemmelse med spesifiserte regler utarbeidet av NBF. Lyssignalene blir å forstå slik: - ett blinkende gult lys samme som et bevegelig flagg. - to blinkende gule lys samme som to bevegelige flagg. 90 BILSPORTBOKEN 2016

KOMMUNIKASJON OG KJØREDISIPLIN

- grønt lys samme som grønt flagg. - rødt lys samme som rødt flagg. Kan kun vises på løpsleders ordre.

Alle flaggpostene må stå i innbyrdes radiokontakt med den som er foran og den som kommer etter. Dette for å fungere effektivt ved “gult flagg”. Gjelder ikke Formel-K. Arrangører av nattløp skal forsikre seg om at hver post har gult signallys. Om natten - og kun om natten kan gult lys varsle om glatt bane. Det gul/rød stripede flagget skal dog vises samtidig. 2. Kjøredisiplin 2.1 Forbikjøring. a) Under et løp kan fører som ikke har medkonkurrenter i nærheten bruke hele banebredden. Straks en fører blir tatt igjen med en runde, skal han ved første mulighet la den raskere bilen passere. Hvis føreren som blir innhentet øyensynlig unnlater å gjøre full bruk av sine speil, skal flaggpostene gi varsel ved å svinge det blå flagget for å indikere at en raskere fører vil forbi. Enhver fører som ikke etterkommer varsling med blått flagg, skal rapporteres til juryen. b)

Forbikjøring, basert på situasjonen, kan foretas enten til høyre eller til venstre. Kjøring som hindrer andre førere, slik som mer enn en kursendring for å forsvare posisjonen, er forbudt. Det samme gjelder overlagt pressing av en bil utover banens kanter og andre unormale kursendringer. Førere som fremstår å ha brutt disse reglene, vil bli rapportert til juryen.

c) Førerne skal alltid bruke banen. For å unngå tvil: de hvite stripene langs banen er ansett som del av banen mens kerbs ikke er det en bil vil bli ansett som å ha forlatt banen dersom ingen del av bilen er i kontakt med banen Skulle en bil av en eller annen grunn ha forlatt banen, kan føreren kjøre innpå igjen. Dette kan kun gjøres når det er sikkert, og uten å ha noen fordel. d) Gjentakende alvorlige feil, eller tilsynelatende manglende kontroll over bilen (slik som å kjøre av banen), skal rapporteres til juryen og kan medføre straff opp til utelukkelse for den eller de førere det gjelder. 2.2. Deltakerbils stans under løp a) Blir en fører nødt til å stanse bilen, enten frivillig eller av en annen grunn, må bilen bli tatt ut av banen så raskt som mulig slik at den ikke skaper faremomenter eller hindrer en normal gjennomføring av løpet. Hvis føreren selv ikke makter å fjerne bilen fra en potensielt farlig situasjon, er det baneovervåkernes eller andre funksjonærers plikt å hjelpe ham. Hvis føreren i et slikt tilfelle lykkes i å få bilen i gang igjen uten noen ytre hjelp og han kommer med i løpet igjen uten å bryte reglene og uten å tjene noe på den forutgående flyttingen av bilen til en tryggere posisjon, skal han ikke utelukkes fra løpet. b) Enhver reparasjon av bil foretatt på banen må bare bli utført av føreren selv ved hjelp av verktøy og reservedeler som har medfulgt bilen. c) Enhver påfylling på selve banen er forbudt og vil medføre øyeblikkelig utelukkelse. d) Utenom føreren og i unntakstilfelle den kompetente funksjonær kan ingen røre en stanset deltakerbil. Brudd på denne bestemmelsen kan medføre utelukkelse av bilen. e) Det er ikke tillatt å dytte en bil langs banen eller over mållinjen. Det vil medføre øyeblikkelig utelukkelse. f) Enhver bil som blir forlatt på banen selv om det bare er midlertidig og uansett grunn eller varighet, skal betraktes som trukket fra løpet. BILSPORTBOKEN 2016

KOMMUNIKASJON OG KJØREDISIPLIN / FLAGG 2.3. Innkjøring til banedepot: a) Den såkalte nedbremsingssonen er en del av banedepotarealet. b) Under trening og løp skal innkjøringen til banedepot bare foregå gjennom denne sonen. Brudd på denne bestemmelsen medfører utelukkelse. c) Enhver fører som akter å forlate banen eller kjøre inn i banedepot, skal i god tid gi signal om dette og forsikre seg om at det kan skje på en trygg måte. d) Bare i tilfelle av “force majeure” (etter vurdering av juryen) er det tillatt å krysse begrensningslinjen mellom nedbremsingssonen og selve banen. e) Maks. hastighet i banedepot skal være 40 km/t.

Startflagg

Grønt:

Grønt: Klar bane

Grønt: Klar bane. Klar bane

Blått: Blått: Forbikjøringssignal. forbikjørings- forbikjøringssignal signal

Rødt: Løpet er stoppet

Rødt: Rødt: Løpet er stoppet. Løpet er stoppet

Tatt medTatt igjenkjør med Tatt igjen igjen med 1 runde, til ferme / parkeringsdepotet. 1parc runde, kjør til1 runde, kjør til Brukes kun /i karting. parc ferme parc ferme / parkeringde- parkeringdepotet. Brukes potet. Brukes kun i karting kun i karting

Målflagg. Målflagg. Målflagg. Løpet er slutt. Løpet er slutt Løpet er slutt

Blått:

Gult:

Gult: Fare. Fare

Gult: Fare

7 Nedsatt friksjon. Nedsatt Nedsatt Glatt bane.

friksjon. Glatt bane

Hvitt: Hvitt: Hvitt: Saktegående kjøretøy Saktegående Saktegående på banen.

kjøretøy på banen.

92 BILSPORTBOKEN 2016

kjøretøy på banen.

Svart: Svart: Svart: Førermed med angitt nummer Fører med Fører kjørernummer til banedepot. angitt nummer angitt kjører til kjører til banedepot banedepot

Advarseltil til Advarsel til Advarsel førermed med angitt nummer. fører med fører angitt nummer angitt nummer

Teknisk feil på bilen.

Teknisk feil påTeknisk på Kjør til feil banedepot. bilen. Kjør til bilen. Kjør til banedepot. banedepot.

HVEM BLIR NORGES BILSPORTTALENT 2016? Talentkonkurransen i regi av Norges Bilsportforbund er i dag Norges største og mest prestisjefylte talentkonkurranse. «Bilsporttalentet» arrangeres i 2016 for 10. gangen. Er du en bilsportutøver mellom 15 og fylte 21 år og har profilert deg med gode resultater siste året innen din bilsportgren, inviteres du til å sende NBF Talentutvikling, en søknad med din motorsport CV innen 30. juli. Skriv en begrunnelse på hvorfor du mener du bør bli en av fem nominerte førere i finalen på Vålerbanen i september. Følg med på www.bilsport.no og på Norges Bilsportforbunds facebook sider

!"#$%&'%()*("$&$%+#$%&+,-..(/(0-12-%( (

MOTORSPORT

( ( *!(0'%-%(,-..(/(0-12-%(&!1( ( ((%)1134%$++(5(6!14%$++(7(6)..-1'#(5(%)4!82(5%)113(( (

+9:;<(=;>?;<(@ABBCD(8AE?CFGCF9CE(HIJK(LM()*$8(

(

)*$8(,-..(+-%*!4-( HNOI(,$..)(

(

CLAF9P(;QA<R@CSSTBB<C99R<A( UCBP(UUUR;QA<GA9AEFLAE9R<A( &10P(VJ(JJ(HH(WW(5(WN(HK(XN(XN((

(

INNHOLD INNHOLDSOVERSIKT teknisk del Bestemmelser om vognlisens..........................................................................................................................................................................s. 96 Bestemmelser om reklame på biler i rally og hastighetsløp.......................................................................................................... s. 97 Bestemmelser om teknisk kontroll i rally og hastighetsløp............................................................................................................ s. 98 Bestemmelser om støymåling og vektkontroll.......................................................................................................................................s. 100 Tekniske sikkerhetsbestemmelser for rally og hastighetsløp..........................................................................................................s. 101 Teknisk reglement for: Rally................................................................................................................................................................................................................................s. 122 Rally, Gruppe H........................................................................................................................................................................................................s. 126 Rally Klasse 13..........................................................................................................................................................................................................s. 134 Hastighetsløp.............................................................................................................................................................................................................s. 135 Rallycross supernasjonal......................................................................................................................................................................................s. 139 Junior Rallycross ................................................................................................................................................................................................... s. 153 Rallycross Super Cars Nasjonal.................................................................................................................................................................... s. 166 Nasjonal Rallycross.............................................................................................................................................................................................. s. 178 Bilcross ...................................................................................................................................................................................................................... s. 186 Crosskart ................................................................................................................................................................................................................. s. 193 Shortcar Extreme................................................................................................................................................................................................. s. 203 Shortcar Bandit...................................................................................................................................................................................................... s. 208 Tekniske bestemmelser dragrace .........................................................................................................................................www.bilsport.no Tekniske bestemmelser Volvo original - rally/racing ....................................................................................www.volvooriginal.com Till. K (Historisk) .............................................................................................................................................................................www.bilsport.no Tekniske bestemmelser for Formel-K ................................................................................................................................www.bilsport.no Tekniske bestemmelser offroad, Biltrial .............................................................................................................................www.bilsport.no Tekniske bestemmelser Drifting.............................................................................................................................................www.bilsport.no Tekniske bestemmelser Racing ..............................................................................................................................................www.bilsport.no

Tillemping av teknisk reglement Når du leser det tekniske reglementet skal du tenke på følgende: Les regelteksten og hvis det ikke nevnes spesielt betyr det at man ikke tillater noen form for forandring fra originalutgave. Det er alltid innehavers ansvar å bevise for årskontrollør/teknisk kontrollør at bilen stemmer overens med reglementet.

BILSPORTBOKEN 2016

VOGNLISENS Bestemmelser om vognlisens for biler i rally og hastighetsløp § 300

Enhver deltaker skal ha NBFs vognlisens ved deltakelse i trening og løp. Dette gjelder både rally og hastighetsløp. Den skal være utstedt på bilens eier, og er for alle bilers vedkommende, unntatt BC-biler, gyldig så lenge eierforholdet er uendret. Lisensen må fornyes hvert år. Ved fornyelse så vel som første gangs utstedelse, må attest fra en av NBFs autoriserte tekniske kontrollører fremlegges. Skifter bilen eier, må selgeren sende vognlisensen til NBF slik at hans ansvar for bilen kan bli annullert. Dette gjelder ikke bilcross. Her er lisensen gyldig ut kalenderåret under forutsetning av at den nye eiers navn og dato for eierskifte blir angitt på rett sted i vognlisensen. Vognlisensutstedelsen er avhengig av følgende: 1. Toll- og avgiftsdokumentasjon Det må fremlegges dokumentasjon for at nødvendig toll og avgifter er betalt. For norskregistrerte BC-biler samt formel- og DR-biler kan NBF i enkelttilfeller godta at det er tilstrekkelig å legge frem en undertegnet egenerklæring om innførsel- og tollforholdet. Ved eierskifte bør den nye eieren kreve selgerens fulle og direkte dokumentasjon vedrørende toll- og avgiftsforholdet. I tillegg til at bileier er ansvarlig for bilens sikkerhetsmessige og tekniske stand, er han også ansvarlig overfor myndighetene og NBF for at bruks- og eierforholdet er i samsvar med norsk lov. Understellsnummeret skal være angitt ved pregning i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme. Det skal være plassert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller endres. Brytes disse forutsetninger og bestemmelser, kan dette i lempligste fall medføre suspensjon av eier/fører. 2. Homologeringspapirer (bilens identitetspapirer) For standardbiler med unntak av BC-biler, må homologeringspapirer forefinnes og eventuelt kunne fremlegges. Spesialreglementene kan ha egne bestemmelser. En arrangør kan kreve at homologeringspapirene blir fremlagt ved teknisk kontroll eller forøvrig når det måtte være behov for det. Dersom det ved teknisk kontroll oppstår tvil om en bil er i overensstemmelse med homologeringen, og homologeringspapirene ikke kan fremlegges, har arrangøren rett til å nekte vedkommende bil å starte. Når det gjelder normal utvikling av biltypen (ny årsmodell), må den bil som brukes overensstemme helt med den nye modellen. Slike endringer utstedes som tillegg til bilens opprinnelige homologeringspapir. 3. Bruk av vognlisens A Vognlisensen skal forevises ved teknisk kontroll. Eventuelle feil eller mangler ved bilen som er av en slik art at det ikke er nødvendig med ny årskontroll, skal anføres i lisensen. Disse feilene/manglene skal være rettet til neste løp. Teknisk kontrollør skal påse at dette er gjort, og kvittere for dette på lisensen. Anmerkninger om feil/mangler som påføres lisensen, skal samtidig påføres det tekniske kontrollskjemaet. (Brukes i forbindelse med skriving av rapportskjema for teknisk kontroll). I rally skal bilenes vognlisens beholdes av arrangøren under løpet og tilbakeleveres etter målgang. Ved avbrutt løp skal utfylt bruttskjema overleveres arrangør før vognlisens tilbakeleveres. B Hvis feil/mangler som omtalt under pkt. A ikke er utbedret/rettet til neste løp, skal dette anses som brudd på Generelle bestemmelser Art. 9.12.3 og 12.1.1b, og vognlisensen kan inndras og sendes NBF for videre oppfølging. 96 BILSPORTBOKEN 2016

VOGNLISENS/REKLAME

Hvis det påvises feil/mangler som er av en slik art at det er nødvendig med ny årskontroll, skal lisensen inndras og sendes NBF med påtegning om dette.

C Når det ikke lenger er plass for flere påtegninger/anmerkninger på lisensen, skal innehaveren omgående sende lisensen inn til NBF slik at den kan bli byttet i en ny. Nektelse av start og inndragning av vognlisens i henhold til pkt. B skal straks meddeles eier/fører av bilen av løpsleder, eller i hans fravær av den autoriserte tekniske kontrollør. Når bileier har søkt og fått NBFs tillatelse til reklame, skal påtegning om dette gjøres i vognlisensen for RA-, H- og formelbiler. For Bilcross skal føreren ha personlig reklamelisens. Denne er ikke begrenset i tid eller til en bestemt bil, men er kun gyldig for bilcrossløp (§ 301 pkt. 2). Når NBF må utstede kopi av gyldig vognlisens (når original er mistet eller ødelagt), betales et gebyr tilsvarende duplikat (den avgift som til enhver tid gjelder). For bilcross kreves det ny årskontroll.

Bestemmelser om reklame på biler i rally og hastighetsløp § 301

1. Rally En anmelder har anledning til å ha reklame på sin bil under deltakelse i rally. Tillatelse gis på følgende betingelser: a) At det er tillatt i henhold til norsk lov b) At det ikke kan virke støtende c) At det ikke dekker feltet for startnr. (52 x 50 cm på fordørene) og eventuelle rallyplater. På startnr. plater skal en flate på 50 cm bredde og 38 cm høyde avsettes til startnummer. Det er ikke tillatt å endre arrangørens startnummerplater. d) At det ikke dekker plass for arrangørens reklame som forbeholdt i tilleggsreglene e) At reklamen er plassert på utvendige karosseriflater eller med maks. høyde på 8 cm nederst eller øverst på bilens bakvindu. Teammerker/klubbmerker/løpsmerker etc. kan plasseres på sideruten bak på førersiden f) At anmelder har gyldig reklamerett påført i vognlisensen. Reklame på startnr./rallyplater (pkt. d) er obligatorisk. Deltakere kan nekte øvrig arrangørreklame mot å betale dobbel startavgift. 2. Hastighetsløp En anmelder har anledning til å ha reklame på sin bil under deltakelse i hastighetsløp. Tillatelsen gis på følgende betingelser: a) Reklamen skal være fagmessig utført, så vel utforming som innhold b) Reklamens innhold må være i henhold til norsk lov c) Reklamen kan plasseres hvor som helst på karosseriet med unntak av plassene der startnummer skal sitte. Det vil si på fordører eller tilsvarende karosseriområder. De frie arealer for startnummer skal være 50 cm høyt og 50 cm bredt slik at det er plass til nummeret og eventuelt arrangørens reklamedekaler, 1 stk (h) 12 x (b) 50 cm, eller 2 stk (h) 6 x (b) 50 cm. Reklame på vinduer er forbudt, bortsett fra frontrute/bakrute streamer. Disse må ikke hindre førerens sikt. Maks høyde er 12 cm. BILSPORTBOKEN 2016

REKLAME/TEKNISK KONTROLL d) Reklamen skal være så godt festet til karosseriet at den ikke kan løsne under trening eller konkurranse. Provisoriske festeanordninger som snorer, tape eller liknende er forbudt. Så vel reklamen som karosseri og lakkering skal være vedlikeholdt. e) Eier av deltakerbil som ønsker å plassere reklame på bilen må sende søknad til NBF. Når reklameretten er registrert, gis antegning om dette i vognlisensen for H-, DR- og formel-bilers vedkommende. For BC skal føreren ha personlig reklamelisens. Gjelder ikke kart. Reklameretten skal kontrolleres ved teknisk kontroll. f) Anmeldere og/eller førere som ikke oppfyller ovenstående bestemmelser, kan av løpsledelsen i samråd med juryen nektes start. g) For registrering av reklame betales en fastsatt engangsavgift til NBF. Skifter bilen eier, opphører reklameretten, og retten kan ikke overføres til en annen bil. (For BC se pkt. e). 3. Arrangørens reklame i hastighetsløp Arrangøren har rett til å sette reklame på deltakerbilen i samband med startnummer. Enhver deltaker kan kjøpe seg fri for arrangørens øvrige reklame mot det beløp som er angitt i tilleggsreglene. Dette beløp skal minimum være kr. 500,-. Tilleggsreglene skal inneholde opplysninger om reklamens art og utforming. Gjelder ikke kart.

Bestemmelser om teknisk kontroll for rally og hastighetsløp § 302

Den tekniske kontrollen har to meget vesentlige siktepunkt: Det sikkerhetsmessige og det konkurransemessige. Kontrollen kan deles i følgende avsnitt: Forhåndsbesiktigelse, overvåkning og kontroll under og etter løpet. Ved forhåndsbesiktigelse og overvåkning under løpet, skal i første rekke den sikkerhetsmessige side tilgodeses. Ved etterkontroll og dels ved kontroll under løpet skal det tas hensyn til de konkurransemessige forhold. Som ansvarshavende for den tekniske kontrollen skal det oppnevnes en autorisert kontrollør. Han skal ha til hjelp assistenter som han peker ut i samråd med arrangøren. A. Etterkontroll Etterkontroll foretas etter beslutning av løpsleder og/eller juryen. En bil som er anmeldt for deltakelse i et løp, og som har deltatt i dette, kan ikke unndras fra etterkontroll, og må forbli i parc fermè til protestfristens utløp og - utover dette - til det tidspunkt som juryen måtte bestemme for den enkelte bil. Ved etterkontroll kontrolleres om deler, så som innsugnings- og eksosmanifold, forgasser, fordeler, vifter etc. er i henhold til spesifikasjonene i homologeringspapirene (§300 pkt.2). Juryen og/eller NBF har anledning til å holde en hvilken som helst deltakerbil tilbake for full kontroll av NBF. Uansett hvem det er som foretar tilbakeholdelsen, påligger det arrangøren å få bragt bilen til kontrollstedet under betryggende oppsyn. Anmelder/deltaker dekker eventuelle kostnader i forbindelse med transport av bilen. Kontrollen skal foretas så snart som mulig. Anmelder/deltaker skal vederlagsfritt stille bil til disposisjon for kontroll og er ansvarlig for å stille personell/utstyr til disposisjon for å kunne foreta nødvendige demonteringer. 98 BILSPORTBOKEN 2015 2016

TEKNISK KONTROLL Det gis ingen økonomisk erstatning for montering av komponenter etter teknisk kontroll. Viser det seg ved kontroll at mistanken er berettiget, blir alle omkostninger i forbindelse med kontrollen å belaste vedkommende anmelder/deltaker. Vedkommende anmelder/deltaker kan meddeles startforbud av NBF inntil saken er avgjort. Foretas slik kontroll etter anmodning fra en protesterende, blir alle omkostninger å belaste den protesterende hvis protesten etter kontrollen finnes grunnløs. Anmeldere/deltakere må være inneforstått med at deres biler for en kortere tid kan stilles under arrest som nevnt ovenfor. B. Rapportering Etter et hvert løp skal teknisk kontrollør snarest fylle ut og sende inn rapportskjema fra teknisk kontroll til NBF. 1. Rally Arrangøren skal før start, og bør også under løpet og etter innkomst, utføre teknisk kontroll på deltakende biler samt kontroll av personlig utstyr. Bilenes vognlisens skal beholdes av arrangøren under løpet og tilbakeleveres etter målgang. Biler som ikke møter til teknisk kontroll til fastsatt tid, regnes som ikke startende. Sjefen for teknisk kontroll, som selv må være tilstede, er ansvarlig overfor løpsleder for at hver bil oppfyller sikkerhetsbestemmelsene, har fastsatt utrustning og har tillatelse til å kjøre på norske veier. Ved teknisk kontroll må det finnes grav eller bukk. Støymåling iht. NSR § 303 bør utføres før start. Teknisk kontroll under løpet bør legges til løpets pauser, og eventuelle feil må rettes innen restart. Har en deltaker en bil som ikke lenger er trafikksikker, plikter han å bryte løpet. Innfesting av løse deler som kamera o.l. i og på bilen skal godkjennes av teknisk kontroll. 2. Hastighetsløp A. Forhåndsbesiktigelse Forhåndsbesiktigelse av deltakerbiler skal begynne så tidlig at man er ferdig i god tid før førermøtet. Støymåling iht. NSR § 303 bør utføres før start. Ansvarshavende for den tekniske kontrollen skal tas med på råd og ha det avgjørende ord når det gjelder planlegging av tidsskjema og depotordningen. Når deltakerantallet er stort, er det påkrevet å opprette spesielle stasjoner for kontroll av bl.a. lisenser, førerkort og førerens personlige utstyr. Kontrollplassen må være så godt utstyrt som mulig. Dersom det skal tas drivstoffprøver må dette på forhånd avtales med NBF slik at passende utstyr er til stede, og at rutiner for drivstoffprøver er klarlagt. Kontrollen skal foregå i henhold til NBFs tekniske kontrollskjema. Er det gjort merknad på skjemaet om feil eller mangler som må rettes opp før neste løp og tilsvarende merknad er gjort i vognlisensen, skal den tekniske kontrolløren anmerke dette i sin rapport til NBF. Er de tekniske kontrollører i tvil om en bil er i sikkerhetsmessig forsvarlig stand kan den prøvekjøres, men som hovedregel gjelder at i sikkerhetsmessige spørsmål skal tvil ikke komme deltakeren tilgode. Førere som ikke innfinner seg til forhåndsbesiktigelse til fastsatt tid, kan av stevnelederen nektes å starte. Innfesting av løse deler som kamera o.l. i bilens kupé skal godkjennes av teknisk kontroll. B. Overvåkning og kontroll De tekniske kontrollører skal ha sin oppmerksomhet rettet mot hendelser som kan påvirke deltakende bilers kjøresikkerhet. De skal holde juryen og stevnets leder underrettet om sine iakttakelser. Såfremt en bil viser seg å gå bemerkelsesverdig meget bedre enn konkurrentenes, kan det tas drivstoffprøve.

2015 BILSPORTBOKEN 2016

STØYMÅLING OG VEKTKONTROLL Bestemmelser om støymåling og vektkontroll § 303

1. Med støymåling i denne forbindelse menes måling av støy fra munningen av bilens eksosrør. 2. Hvis en bil har et støynivå som er høyere enn det som er angitt i reglementet for gjeldende kategori/klasse, skal vedkommende bil nektes start. En bil som under konkurransen påviselig har for høyt støynivå, kan nektes videre deltakelse. 3. Måling skal skje med støymåler typegodkjent av NBF. Støymålere som er godkjent for bruk ved periodisk kjøretøykontroll kan benyttes. Under målingen skal måleren være innstilt på “A” og “SLOW”. Brukeren av støymåleren skal på forhånd forvisse seg om at denne viser riktig. 4. Målingen skal skje på et plant åpent område med en radius på ca. 6 m. Området må ikke være begrenset av en vegg, rail e.l. Måleområdets underlag har ingen betydning for måleresultatet, bortsett fra gress, som kan ha en dempende effekt. Støynivået fra omgivelsene må ligge minst 10 dB (A) under det målte støynivået fra bilen. 5. Ved målingen skal motoren ha normal driftstemperatur. Turtallet skal være 4500 omdr./min. Hvis bilen ikke har en pålitelig turteller, kan det brukes en separat turteller med maks. 3 % feilvisning. For motorsykkelmotorer og wankelmotorer måles støyen ved 7500 omdr./min. Støymålerens mikrofon skal holdes i samme høyde som eksosrørets munning, men ikke lavere enn 20 cm over bakken. Avstanden mellom mikrofonen og eksosrørets munning skal være 0,5 m. Vinkelen mellom eksosens strømningsretning/eksosrørmunningens retning og målepunktet skal være 45º. Måleren holdes slik at lengdeaksen gjennom måleren peker rett mot eksosrørets munning. Har bilen to eller flere eksosrør og innbyrdes avstand er større enn 30 cm, skal det foretas måling ved hver munning. Spesialreglementene kan ha egne bestemmelser.

Mikrofonavstand 0,5 m

M av ikr sta ofo nd n0,5 m

Målevinkel 45o ± 10o

100 BILSPORTBOKEN 2016

Måleinstrumentet plasseres på samme høyde som eksosrøret, dog min. 0,2 m over bakken

HJELM/BEKLEDNING/SIKKERHETSSELER 6. Viser første gangs måling for høy verdi, skal det måles minst en gang til. Turtallet skal slippes ned mellom hver måling. Støygrensen som er oppgitt i det tekniske reglementet inkluderer toleranser og eventuelle unøyaktigheter ved målingen. Reglementet angir maksimumsverdien. 7. Stevneleder og/eller teknisk kontrollør bestemmer om det eventuelt skal foretas støykontroll på enkeltbiler under et stevne. 8. Det anbefales at personell som foretar støymåling benytter hørselvern. 9. Lydmåling kan også utføres etter forbikjøringsmetoden. Lydmålingen kan da foretas under løp og trening langs banen med bilene i fart. Måling skal gjøres 10 meter vinkelrett fra senter av idealspor og maksimum 1,5 meter over banenivå på en del av banen der bilene har full akselerasjon, Vektkontroll Vektkontroll kan foretas når som helst under en konkurranse. I slike tilfeller gjelder arrangørens vekt. Vekta skal være tilgjengelig for prøveveiing i forbindelse med teknisk forhåndsbesiktigelse. En vektkontroll er inappellabel. Vektkontroll og utvelgelse kan foregå på flere måter. - Tilfeldig utvelgelse, før omgang/heat beslutter vektkontrollørene hvilke plasseringer som skal til vektkontroll. - Spesifikk utvelgelse, man kan sette opp startnummer/e som skal til vektkontroll. - Gruppe utvelgelse, man kan ta ut hele klasser, heat eller finaler for vektkontroll Metoder for utvelgelse kan kombineres ved behov. Avgjørelse om utvelgelse tas av løpsleder og/eller jury. Resultatet av vektkontroll skal opplyses fører. Om resultatet av vektkontroll viser for lav vekt skal man foreta 3 kontroller av samme bil der snittvekten av disse målingene gir resultatet som rapporteres til jury. Når et kjøretøy viser for lav vekt vil vedkommende bli utelukket fra det aktuelle heat/finale. Resultatet av vektkontroll er en faktaavgjørelse.

Tekniske sikkerhetsbestemmelser for rally og hastighetsløp (Personlig utstyr, sikkerhetsseler, brannslukningsapparater, stoler og beskyttelsesbur) Spesialreglementene kan ha egne bestemmelser. Endringer kan skje i løpet av året. Se www.bilsport.no. § 304

1. Hjelm Hjelmen skal være uskadet og produsert i henhold til godkjent standard som følger: FIA 8860-2004 FIA 8860-2010 B.S.I. BS 6658-85 type A/FR (GB) (Ikke gyldig i internasjonale løp etter 2013)*. SFI 31.1. (Ikke gyldig i internasjonale løp etter 2018)*. SFI 31.1 A. (Ikke gyldig i internasjonale løp etter 2018)*. BILSPORTBOKEN 2016

101

HJELM/BEKLEDNING/SIKKERHETSSELER SFI 31.2 A. (Ikke gyldig i internasjonale løp etter 2018)*. Snell SA 2000 (USA) (Ikke gyldig i internasjonale løp etter 2014)*. Snell SA 2005 (USA) (Ikke gyldig i internasjonale løp etter 2018)*. Snell SA 2010 (USA) Snell SAH 2010 (USA) Hjelmer som er merket med ovennevnte standard godkjennes for bruk i nasjonale rally og hastighetsløp. Kun FIA-godkjent FHR-utstyr er tillatt. I rallycross, bakkeløp, racing og rally er bruk av FHR** påbudt. (FIAs App. L, kapittel III, pkt. 3 og FIA Technical list no. 25, 29, 33, 36 og 41). Bruk av FHR** anbefales i alle øvrige grener. *I nasjonale løp vil disse være gyldig i ytterligere 5 år. ** FHR = Frontal Head Restraint system. FIA standard 8858-2002 og 8858-2010. 2. Kjøredress Kjøredressen skal bestå av hel overall som kan lukkes tett ved hals, håndledd og ankler. Dressen skal være laget av flammehemmende materiale. De mest brukte tekstiler er Nomex III og Proban behandlet bomull. CIK-godkjente dresser tillates ikke benyttet i bil. I internasjonale løp kreves dress godkjent av FIA.(FIA Standard 8856-2000). FIA-merkingen skal være brodert inn i dressen (påsydd merke godkjennes ikke) ved internasjonale løp. 3. Undertøy I internasjonale klasser i hastighetsløp og i nasjonale racingløp, kreves undertøy uansett type kjøredress. I nasjonale racingløp kan juryen i samråd med stevnets lege fravike krav om undertøy ved bruk av FIAgodkjent kjøredress. I rally og de øvrige klassene i hastighetsløp, er det påkrevet med undertøy kun i de tilfeller hvor 1-lagseller annen ikke FIA-godkjent dress benyttes. Undertøyet skal være laget av ull eller annet flammehemmende materiale. Undertøyet skal bestå av høyhalset, langermet trøye, lange benklær og strømper. 4. Balaklava/ansiktsmaske Balaklava kreves i rally og i alle former for hastighetsløp med unntak av Formel K. Den skal være laget av flammehemmende materiale, og være så lang at den kan stikkes på innsiden av kjøredressen eller undertøyet. Balaklavaen skal ikke komme fri uansett hvordan hodet beveges. 5. Sko og hansker Sko og hansker skal være av skinn eller flammehemmende materiale og uten perforeringer. Sko skal sammen med dressen dekke anklene og hansker skal dekke hele håndleddet. Skosåler skal være av flammehemmende materiale. I rally kreves hansker godkjent etter FIA Standard 8856-2000 (gjelder ikke codriver/kartleser). 6. Merking. For å lette kontrollen skal all bekledning være tydelig merket av fabrikkanten. Kjøredress skal være merket med at den er flammehemmende eller at den er testet i henhold til ISO 6940 eller være homologert av FIA i 1986 eller senere (for Formel K, CIK-godkjent). Sko og hansker som ikke er av skinn, undertøy og balaklava skal hver for seg være merket med at de er laget av flammehemmende tekstiler eller testet etter ISO 6940 som er en FIA-godkjent brennbarhetstest. Undertøy og strømper skal også være merket.

102 BILSPORTBOKEN 2016

BEKLEDNING/SIKKERHETSSELER 7. Minimumskrav til bekledning i hastighetsløp og rally

1-lags dress ikke FIA-godkj.

FIA-godkj. dress

Undertøy

Balaklava

Nasjonale rallies* X X X Internasj. Rallies X X X Nasjonale H-løp* X X** X Internasj. H-løp X X X Bilcross X X X Crosskart X X X

I tillegg kreves godkjente sko, hansker og hjelm. (For karting se eget reglement). * Med hensyn til nasjonale klasser, se pkt. 2 og 3. I vinterhalvåret kan fottøy tilpasses de rådende vær og føreforhold. ** Obligatorisk i nasjonale racingløp, se pkt. 3. 8. Sikkerhetsseler 8.1 En sikkerhetssele skal bestå av minimum to skulderstropper og ett hoftebelte (4-punkts belte). Antall fester til karosseriet skal være to for hoftebeltet og to eller eventuelt ett for skulderstroppene symmetrisk i forhold til setet. Alle typer sikkerhetsseler bør oppfylle FIAs godkjenningsstandard no. 8854, 8853, 8854/98 eller 8853/98. Utover det skal sikkerhetsseler som benyttes i H-løp være utstyrt med sentrallås som vris (turn-bucle). I rally er det påbudt med to beltekniver som skal være montert inne i bilen. Belteknivene må kunne nås av fører og kartleser når de sitter fastspent i stolene. ANVENDELSE: Alle biler skal ha gyldige FIA-godkjente sikkerhetsseler. Se for øvrig spesialreglementene. I Crosskart gjelder ikke FIAs aldersgrense med hensyn til siste gyldighetsdato. 8.2 Montering Det er ikke tillatt å montere sikkerhetsselen i stolen eller stolfester. Et sikkerhetsbelte kan være montert i bilens originale innfestingspunkter for sikkerhetsbelter. De anbefalte geometriske plasseringer av festepunktene er vist på tegning 253-42. Skulderstroppene skal føres bakover og skal monteres på en slik måte at vinkelen på skulderstroppene ikke overstiger 45 grader i forhold til horisontalplanet målt fra ryggstøttens øverste kant (hull i setet for sele) og nedover. Det anbefales dog at vinkelen ikke overstiger 10 grader. Maksimumsvinklene i forhold til stolens senterlinje må ikke variere mer enn 20. Om mulig, skal bilprodusentens originale festepunkt for standardbelte på C-stolpen benyttes. Festepunkter som medfører større vinkel i forhold til det horisontale plan en det som er nevnt ovenfor, må ikke benyttes med mindre stolen oppfyller FIAs krav. Dersom stolen oppfyller FIAs krav kan skulderstroppene på 4-punkt sikkerhetsseler monteres i bilens bakre originale festepunkter for midjebelte. På 4-punkt seler skal skulderremmene monteres symmetrisk krysset omkring forsetets midtlinje. En sikkerhetssele kan ikke monteres i kombinasjon med en stol uten nakkestøtte, eller en stol med integrert nakkestøtte uten åpning for sikkerhetsselene. Hoftebeltet og skrittbeltet skal ikke gå over kanten på BILSPORTBOKEN 2016

103

SIKKERHETSSELER stolen, men igjennom stolen for å holde fast bekkenregionen på størst mulige overflate. Hoftebeltet skal tilpasses stramt i vinkelen mellom bekkenet og den øverste del av låret. Under ingen omstendigheter må det være plassert over bukhhuleregionen (maven). I stolgjennomføringen kan det om nødvendig monteres beskyttelse for å hindre skade på beltet. Dersom det ikke er mulig å benytte bilfabrikantens originale innfestingspunkter for skulder og skrittbelte, skal det monteres nye festepunkter i karosseriet/chassiset. Festepunktene for skulderstroppene skal være så nær bakhjulenes senterlinje som mulig. Skulderstroppene kan også monteres i sikkerhetsburet, på et forsterkningsstag der selen er ført rundt som en løkke, på baksetebeltenes øverste festepunkter eller skulderstroppene kan være festet i eller ført over et tverrgående forsterkning som er sveiset til velteburets bakoverstrevere. Ved bruk av en tverrgående forsterkning for feste av skulderstroppene gjelder følgende: - Den tverrgående forsterkning skal være et rør med utvendig diameter 38 mm og godstykkelse 2,5 mm eller diameter 40 mm og godstykkelse 2 mm. - Røret skal være kaldtrukket sømløst ulegert stålrør med en minimum strekkstyrke på 350 N/mm2 (Samme som velteburet). - Høyden på røret må tilpasses slik at skulderstroppene skal monteres på en slik måte at vinkelen på skulders troppene ikke overstiger 45º i forhold til horisontalplanet målt fra ryggstøttens øverste kant (hull i setet for sele) og nedover. Det anbefales dog at vinkelen ikke overstiger 10º. - Skulderstroppene kan enten være ført rundt røret eller skrudd fast. I sistnevnte tilfelle skal en gjenget hylse sveises fast for hvert monteringspunkt (se tegning 253-17C og 253-53 for dimensjoner). Disse hylsene skal sveises fast i røret og skulderstroppene festes med skruer med M12 8.8 eller 7/16 UNF standard. - Hvert festepunkt skal være i stand til at tåle en belastning på 1470 daN eller 720 daN for skrittbeltet. I tilfeller der ett festepunkt benyttes for to stropper, skal belastningen svare til summen av to stropper. - Hvert uoriginalt festepunkt skal forsterkes med en stålplate som har et areal på minst 40 cm² og en tykkelse på minimum 3 mm. - Prinsippløsninger for montering i karosseri/chassis.

1) Generell montering, se tegning 253-43. 2) Montering av skulderstropper, se tegning 253-44 3) Montering av skrittbelte, se tegning 253-45.

MOTORSPORT

AVON DEKK SERVICE

IMPORTØR AV MOTORSPORTS DEKK & FELGER RALLYCROSS - BILCROSS – BAKKELØP- RACING – RALLY web: www.avonmotorsport.no e post: avon@bbnett.no tlf: 61 11 22 44 – 48 25 38 38 104 BILSPORTBOKEN 2016

SIKKERHETSSELER 8.3 Anvendelse Et sikkerhetsbelte skal benyttes i overensstemmelse med dets homologering uten noen form for forandringer eller fjerning av deler og i overensstemmelse med produsentens anvisninger. Effektiviteten og holdbarheten på sikkerhetsbelter avhenger direkte av den måten de blir installert, brukt og vedlikeholdt på. Ved alvorlig ulykke skal beltene byttes ut. Det samme gjelder dersom belteveven er skadd, strukket eller svekket på grunn av kjemikalier eller sollys. De må også byttes ut hvis metalldeler er bøyd, beskadigede eller rustne. Ethvert sikkerhetsbelte som ikke fungerer perfekt skal byttes ut.

BILSPORTBOKEN 2016

105

STOLER 9. Stoler Alle biler skal ha gyldige FIA-homologerte stoler (FIA standard 8855/1999 – FIA Technical list No 12). Det er ikke tillatt å foreta endringer på slike stoler. Gyldighetstiden er ut det 5. kalenderåret regnet fra stolens produksjonsdato. Særreglementene kan ha egne bestemmelser. Alle stoler skal ha integrert nakkestøtte. Med unntak av bilcross kan stolen monteres på gulvet. Det må da benyttes setebraketter som skrues til karosseriet med minst 4 monteringspunkter pr. sete. For hvert monteringspunkt skal det benyttes minimum 8 mm bolter og forsterkningsplater med areal på minimum 40 cm² som vist på tegning 253-52. Stolen skal festes til brakettene via 4 monteringspunkter, 2 foran og 2 bak. Alternativt kan stolen monteres på 2 firkantrør på min. 25 x 25 mm fra innvendig dørkanal og over til geartunnel. Firkantrørene skal sveises fast på plater med min. 40 cm² og 2 mm tykkelse før disse blir festet til kanal og tunnel. Alle bolter som brukes ved innmontering av stol skal være min. 8mm tykke. I Bilcross, Crosskart og Drifting gjelder ikke FIAs aldersgrense med hensyn til siste gyldighetsdato. For internasjonale klasser gjelder FIAs bestemmelser.

106 BILSPORTBOKEN 2016

BRANNSLUKKER/BUR

10. Brannslukningsapparater Rally: Alle biler i nasjonale klasser skal være utstyrt med brannslukningsapparater med en kapasitet på min. 2x2 kg eller 1x4 kg pulver eller annet likeverdig slukningsmiddel med samme slukningskapasitet og giftighet. De skal være solid festet og montert lett tilgjengelig fra fører/annenførers plass (f.eks. foran stolene). De skal festes til festebraketter ved hjelp av metallbånd med hurtigkobling. Dato for kontroll skal være angitt på apparatene. Denne dato kan ikke være eldre enn 2 år etter siste kontrolldato/innkjøpsdato. For biler i Gruppe N og A gjelder ISR tillegg J Art. 253.7. Biler som benytter bensin tilsatt etanol i nasjonale klasser skal ha FIA-homologert brannslukkingsanlegg iht. FIA ISR tillegg J Art. 253.7. Alle servicebiler skal være utstyrt med brannslukningsapparater med en kapasitet på min. 2x2 kg eller 1x4 kg pulver eller annet likeverdig slukningsmiddel med samme slukningskapasitet og giftighet. Hastighet: Alle biler skal være utstyrt med min. 4 kg brannslukningsanlegg etter NBFs spesifikasjoner eller med min. 1 x 2 kg pulver eller likeverdig slukningsmiddel med samme slukningskapasitet og giftighet. Gjelder ikke BC og RC. Biler uten montert brannslukker skal ha minimum 1x6 kg brannslukker lett tilgjengelig på egen depotplass. Gjelder også Bilcross og Rallycross. Innfestning: Pulver- eller andre brannslukningsapparater skal festes med min. 6 mm gjennomgående bolter og festeplater på min.20 cm og min.2 mm tykkelse på undersiden av karosseriplaten. Alle brannslukkere skal festes til festebraketten med stålband med klemmer og av en slik utførelse at apparatet lett kan tas ut av holderen. Apparatene skal monteres på en plass som gjør dem lett tilgjengelige fra fører/annenførers plass. Ved utstedelse av vognlisens eller fornyelse, skal det fremlegges attestasjon fra brannvern eller godkjent firma for brannvernkontroll på at apparatene er kontrollert og funnet i orden. Brannslukningsanlegget skal være festet og montert iht. fabrikantens anvisninger. Alternativt skal det festes med min. 6 mm gjennomgående bolter og festeplate på min. 20 cm² og 2 mm tykkelse på undersiden av passasjerrommet eller bagasjerommet. Det skal være fast røropplegg med dyse i motorrommet, passasjerrommet og det rom der bensintank eller bensinpumpe er plassert. Røropplegget skal være solid festet med klammer og med beskyttelse for rørene ved alle gjennomføringer gjennom torpedovegger o.l. Det skal være en mekanisk utløser inne i bilen, lett tilgjengelig for føreren når han sitter fastspent i selen, og eventuelt en mekanisk utløser utvendig (til å dra i) på venstre side nær frontruten sett fra førers plass. Den eventuelle utvendige utløseren skal være merket med en rød E og pilsymbol pekende mot utløseren. Utløseren skal forbindes med wire (ikke pianotråd). Utløserhåndtaket skal ha liten dødgang (2-3 mm). Beholderen må ha innslått/merket opplysninger om vekt i fylt og tom tilstand. For gr. N, A, R og B, se ISR Till. J 253.7. 11. Beskyttelsesbur 11.1. Definisjoner 11.1.1. Sikkerhetsbur BILSPORTBOKEN 2016

107

BUR En konstruksjon laget for å hindre alvorlig karosserideformering i tilfelle kollisjon eller om bilen ruller rundt. 11.1.2.Veltebøyle En konstruert ramme eller bøyle med festepunkter. 11.1.3.Veltebur En konstruksjon laget av en hovedbøyle og en frontbøyle, (eller to langsgående veltebøyler), langsgående rør, ett diagonalt rør, bakoverstrevere og festepunkter. (F.eks. tegn.253-3 og 253-4). 11.1.4. Hovedbøyle En mest mulig vertikal veltebøyle plassert på tvers av bilens lengdeakse umiddelbart bak forsetene. 11.1.5. Fremre bøyle Lik hovedbøylen, men bøylens utforming må være slik at den følger frontrutens sidestolper og takets forkant. 11.1.6. Sidebøyle En veltebøyle laget av en mest mulig vertikal ramme plassert på høyre og venstre side på langs i forhold til bilens lengdeakse. Den bakre stolpen skal plasseres umiddelbart bak forsetet. Fremre stolpe skal være så nær A-stolpe som mulig. Fører og annenfører må kunne gå inn og ut av bilen uten nevneverdig hinder. 11.1.7. Langsgående stag Langsgående rør som verken tilhører hovedbøyle, fremre bøyle eller sidebøyle, men som forbinder disse sammen i tillegg til bakoverstrevere. 11.1.8. Diagonalt stag Et rør som går på tvers av bilen fra et av hjørnene på hovedbøylen eller øvre ende av bakoverstrever og til et nedre festepunkt på andre siden av bøylen eller en bakoverstrever. 11.1.9. Forsterkninger Stag festet til beskyttelsesburet for å øke burets styrke. 11.1.10. Forsterkningsplate Stålplate festet til bilens chassis eller karosseri på steder burfoten skal festes i den hensikt å fordele belastningskrefter. 11.1.11. Festeplate Stålplater som er sveiset til rørendene, og som gjør innfestning til chassiset og karosseri mulig, og som vanligvis festes i forsterkningsplater. 11.1.12. Demonterbare forbindelser Deler av buret som kan demonteres. 11.2. Spesifikasjoner 11.2.1. Generelle bemerkninger 11.2.1.1. Et beskyttelsesbur skal være konstruert og bygget på en slik måte at når det er korrekt montert, skal det 108 BILSPORTBOKEN 2016

BUR motvirke at karosseriet deformeres, og på den måten redusere risikoen for skade på de personer som befinner seg i bilen. De viktigste egenskapene til et beskyttelsesbur er riktig konstruksjon, nøyaktig tilpasning og innfestning til chassiset og nøyaktig tilpasning til karosseriet. Beskyttelsesburet skal ikke benyttes som røropplegg for væsker. Beskyttelsesburet skal konstrueres slik at det ikke hindrer adkomst til forseter og at det ikke tar noe av den plass som er beregnet for fører og annenfører. Deler av buret kan imidlertid oppta deler av passasjerplassen ved at det kan gå gjennom dashbordet og sidepaneler foran og gjennom sidepaneler og seter bak. Baksetet kan legges ned. I lengderetningen kan ikke buret lages større enn at det passer inn mellom bærende monteringspunkt for fremre og bakre hjulopphengning (fjærer og støtdempere) Tilleggsforsterkning som overskrider ovennevnte begrensning er tillatt mellom beskyttelsesburet og innfestningspunktet for den bakre krengningsstabilisatoren i karosseriet. Mellom hvert av disse innfestingspunktene og beskyttelsesburet kan det benyttes et enkelt rør med dimensjon 30 x 1,5 mm. Enhver endring på et homologert beskyttelsesbur er forbudt. 11.2.1.2. Minimumskrav Veltebur skal monteres i alle biler i H-løp og rally. For formelbiler gjelder egne bestemmelser. 11.2.1.3. Obligatoriske diagonale avstivere Forskjellige måter å feste obligatoriske avstivere, se tegning 253-3 – 253-5. Kombinasjon av flere avstivere er tillatt iht. tegning 253-3 – 253-5. På tegning 253-4 kan det monteres en eller to avstivere. Montering av to diagonale stag (kryss) som vist på tegning 253-4 anbefales imidlertid, og er obligatorisk på alle biler homologert fra og med 1. januar 2002. I forbindelsespunktet mellom de to stagene (krysset) må det monteres forsterkningsplate. 11.2.1.4. Dørforsterkning (sidebeskyttelse) Ett eller flere langsgående stag skal monteres på hver side av bilen. (Se tegn. 253-7, 253-8, 253-12 og 253-17). De kan være demonterbare. I løp / trening uten kartleser / co-driver er sidebeskyttelse obligatorisk kun på førersiden. Sidebeskyttelsen skal monteres så høyt som mulig, men øvre innfestingspunkt må ikke være høyere enn halvparten av døråpningens høyde målt fra dørterskelen. Om innfestingspunktene er plassert foran eller bak døråpningen, gjelder høydebegrensningen kun den del av stagene som er i døråpningen. I de tilfeller der sideforsterkningen har form som en ”X” (kryss), anbefales det at de nederste monteringspunkter på de kryssende stag monteres direkte på hovedbøylens og fremre bøylens innfestingspunkter i karosseriet. Dessuten skal ett av X-stagene være i ett helt stykke. 11.2.1.5. Obligatorisk takforsterkning. For biler homologert fra 1.1.2005 er det obligatorisk med takforsterkning iht. 253-9A – 253-9C. I løp/ trening uten kartleser/co-driver er det tilstrekkelig med en diagonal som takforsterkning (253-9A), men fremre innfesting skal være på førersiden. 11.2.1.6. Forskjellige muligheter for montering av valgfrie forsterkninger Hver enkelt forsterkning, (tegning 253-6, 253-9D, 253-9E, 253-10, 253-11, 253-13 – 253-16, 253-17A og 253-17C) er valgfrie. Forsterkninger som vist på skissene 253-9A – 253-9C er valgfrie kun på biler homologert før 1.1.2005. Forsterkningene kan benyttes separat eller sammen med andre. 11.2.2. Tekniske spesifikasjoner 11.2.2.1. Hoved-, front- og sidebøyle. Bøylene skal være i ett stykke uten skjøter. Rørene skal være feilfrie, uten bulker eller sprekker. Den verBILSPORTBOKEN 2016

109

BUR tikale del av hovedbøylen må være så rett som mulig, og så nær bilens indre form som mulig. Den vertikale del av fremre bøyle eller fremre del av langsgående bøyle må være rett. Dersom dette ikke er mulig, skal rørene følge frontrutens sidestolper og ha kun en bøy på den nedre vertikale del. Når hovedbøyle er bakre vertikale del av sidebøyle (tegning 253-4), skal forbindelsen mellom disse være i takhøyde. For å oppnå en hensiktsmessig montering av buret, er det tillatt å forandre standardpolstringen for å gjøre plass til rørene og koblingene f.eks. ved utskjæring eller sammenklemming. Modifisering må ikke i noe tilfelle medføre fjerning av hele polstringsdeler. Dersom det er nødvendig, kan sikringsboksen flyttes for å gjøre plass til buret. 11.2.2.2. Innfestning til karosseriet Følgende minimumskrav til innfesting gjelder: 1 for hver av rørendene til hoved- eller sidebøyle. 1 for hver av rørendene til fremre bøyle. 1 for hver av rørendene til bakoverstrevere (se pkt. 11.2.2.3) Hvert festepunkt på front, hoved- og sidebøyler skal ha en festeplate med en tykkelse som er minst like stor som rørtykkelsen på det rør den er sveiset til dog minimum 3 mm. Hver festeplate skal festes med minst tre bolter til en stålforsterkningsplate som er minst 3 mm tykk, og som har et areal på minst 120 cm², og som er sveiset til karosseri/chassis. For biler som er homologert f.o.m. 01.01.2007 skal arealet på 120 cm² være kontaktflaten mellom forsterkningsplaten og chassis / karosseri. Eksempler er vist på tegning 253-18 – 253-24 (for skissene 253-18 og 253-20 er det ikke nødvendig med sveising i karosseriet). Dette gjelder ikke bakoverstrevere. (Se 11.2.2.3.). Det skal benyttes minst M8 bolter med minimum ISO-standard 8.8 eller bedre. Muttere skal være selvlåsende eller montert med låseskive. Vinkelen mellom to bolter (målt fra rørets senterlinje i høyde med burfoten) skal ikke være mindre enn 60˚ (se skisse 253-50). Ovenstående krav er å anse som et minimum. Det er tillatt å øke antall bolter, burets festeplater kan sveises til forsterkningsplatene, og buret kan fastsveises i karosseriet. Burets festeplate kan ikke sveises direkte til karosseriet uten forsterkningsplater. 11.2.2.3. Bakoverstrevere Disse er obligatoriske og skal festes så nær taket som mulig og helt oppe i hjørnene til hovedbøylen på hver side av bilen. De skal ha en vinkel på minst 30° i forhold til vertikalplanet, og føres rett bakover så nær karosserisiden som mulig. Materialspesifikasjon, diameter og tykkelse som definert i pkt.11.3. De bakre innfestingspunkter skal forsterkes med plater. Hver bakoverstrever må festes med minimum 2 stk. M8 bolter og forsterkningsplate med et areal på minst 60 cm². (Tegn.253-25). Dersom festeplaten har et areal på minst 60 cm² bortfaller kravet om forsterkningsplate. En enkel bolt montert i konsoll er tillatt, forutsatt tilstrekkelig dimensjon og styrke i bolt og konsoll (se tegn. 253-26) og at en hylse er sveiset i røret.

110 BILSPORTBOKEN 2016

BUR-SKISSER

11.2.2.4. Diagonalstag Minst ett diagonalstag må monteres. Plasseringen skal være som vist på tegning 253-3 – 253-5. Stagene skal være rette og ikke bøyd. Innfestningspunktene må plasseres slik at diagonalstaget ikke kan forårsake skade på fører og evt. annenfører. Stagene kan være demonterbare, men de skal være montert under konkurranser. Den nedre del av diagonalstaget skal monteres maks.100 mm over hovedbøylens eller bakoverstreverens innfestningspunkt til karosseriet. Den øvre delen skal festes til hovedbøylen maks. 100 mm fra bakoverstreverens innfestningspunkt, eller til bakoverstreveren ikke mer enn 100 mm fra streverens innfestning til hovedbøylen. Materialspesifikasjoner i.h.t. 11.3. Diagonalstagenes innfestning til karosseriet skal ha forsterkninger i.h.t. 11.2.2.3. 11.2.2.5.Valgfrie forsterkninger av buret Diameter, godstykkelse og materialspesifikasjon skal være de samme som i 11.3. De skal enten sveises fast eller monteres med demonterbare forbindelser. 11.2.2.5.1. Tverrgående forsterkningsstag Det er tillatt med montering av to tverrgående stag som vist på tegn. 253-7. Fremre staget må ikke på noen måte oppta noe av den plass som er ment for fører og evt. annenfører. Det må monteres så høyt som mulig, men nedre del må ikke være høyere enn øvre del av dashbordet. 11.2.2.5.2. Takforsterkning For biler homologert før 1.1.2005, er det tillatt med takforsterkning som vist på skissene 253-9A – 253-9E. I løp/trening uten kartleser/co-driver er det tilstrekkelig med en diagonal som takforsterkning (253-9A), men fremre innfesting skal være på førersiden. 11.2.2.5.3. Forsterkning av hjørner og forbindelsespunkter Det er tillatt å forsterke forbindelsespunktet mellom hovedbøyle, eller fremre bøyle, og langsgående stag (se tegning 253-10 og 253-16). Det samme gjelder for øvre bakre bøy på sidebøyler og hjørnene mellom hovedbøyle og bakoverstrevere. Forsterkningene kan utføres med rør eller bøyde metallplater med U-form (se tegning 253-16A). Forsterkningene skal monteres i en avstand fra vinkelen som ikke overstiger 2-3 ganger diameteren på røret den festes til. Godstykkelsen på forsterkningene må være minst 1mm. Forsterkningsrørenes innfestningspunkt må ikke være lengre ned enn til midten av vertikal del av buret, og ikke mer enn halvveis langsetter horisontal del av buret. Unntatt er de stag som er festet til fremre bøylen. De kan gå ned til forbindelsespunktet mellom fremre bøyle og sidebeskyttelse. En forsterkning som vist på tegning 253-17B kan monteres på hver side av bilen på fremre bøyle mellom øvre hjørne ved A-stolpe og nedre innfesting av bøylen. For biler homologert fra og med 1. januar 2002 gjelder følgende: Sett forfra kan forsterkning av bend og sammenføyninger på fremre bøyles øvre hjørner kun være synlig gjennom ett vindusareal som vist på tegning 253-17E. Alle veltebur i Super Production biler homologert fra og med 1. januar 2000 og alle rallybiler homologert fra og med 1. januar 2001 skal ha forsterkningsrør montert i døråpningen med mål som vist på tegning 253-17D:

BILSPORTBOKEN 2016

111

BUR

- Dimensjon A skal være minimum 300 millimeter - Dimensjon B skal være maksimum 250 millimeter - Dimensjon C skal være maksimum 300 millimeter - Dimensjon D (målt fra det øvre hjørne av frontruten uten vindustetting) skal være maksimum 100 millimeter - Dimensjon E må ikke være større enn halve høyden av døråpningen (H) 11.2.2.6. Beskyttende polstring På de steder der fører/kartlesers kroppsdeler kan komme i kontakt med velteburet, skal det monteres ikke-brennbar beskyttelsespolstring. På de steder der fører/kartlesers hjelmer kan komme i kontakt med velteburet, skal polstringen være i henhold til FIA Standard 8857-2001 type A (sterk anbefaling), FIA Standard 8857-2001 type B eller SFI spesifikasjon 45.1 (minimum). (Se FIAs teknisk liste nr. 23 “Roll Cage Padding Homologated by the FIA”)” 11.2.2.7. Demonterbare forbindelser Dersom det anvendes demonterbare forbindelser i konstruksjonen, må disse overensstemme med FIAgodkjent type (se tegn. 253-27 til 253-37). Disse kan ikke sveises fast. Skruer og bolter skal ha tilstrekkelig minimumsdiameter og være av best mulig kvalitet (ISO 8.8 eller bedre). Demonterbare forbindelser kan ikke benyttes som en del av hoved- front- og sidebøyler fordi de kan medføre deformering. Slike forbindelser er kun ment for tilleggsstag til veltebøylene og for montering av langsgående bøyle til en hovedbøyle (tegn. 253-4). I sistnevnte tilfelle skal det ikke benyttes fester som vist i tegn. 253-30, 253-33 og 253-37. 11.2.2.8. Sveiseinstruksjoner All sveising skal være av best mulig kvalitet med full gjennomsveising (dekkgass-sveising anbefales). Hele rørets omkrets skal sveises. Selv om et pent utseende på en sveis ikke nødvendigvis er garanti for en god sveis, så er en stygt utført sveis aldri tegn på godt utført arbeid. Ved bruk av herdet stål må det spesielt tas hensyn til fabrikantens anvisninger (elektroder, dekkgass-sveising etc.). Det skal påpekes at bruk av varmebehandlet stål eller stål med høyt karboninnhold kan medføre problemer, og at dårlig produksjonskvalitet (sveisearbeid) kan forårsake nedsatt styrke og elastisitet (sprøhet). 11.3. Materialforskrifter Spesifikasjoner på rør som kan brukes: Material (minimum) Strekkfasthet (minimum)

Dimensjon (millimeter) Anvendelse

Kaldtrukne, sømløse ulegerte stålrør som inneholder maksimum 0,3 % karbon 350 N/mm2

Hovedbøyle 45 (1,75”) x 2,5 eller 50 (2,0”) x 2,0

Avhengig av konstruksjon. Kaldtrukne, sømløse ulegerte stålrør som inneholder maksimum 0,3 % karbon 350 N/mm2

38(1,5”) x 2,5 eller Øvrige deler av buret 40(1,6”) x 2,0

112 BILSPORTBOKEN 2016

(tegning 253-39) (tegning 253-40)

BUR

Ulegert stål kan høyst inneholde 1 % mangan og 0,5 % andre stoffer. Ved valg av stålkvalitet bør det legges vekt på strekkegenskaper og sveisbarhet. Rørene skal bøyes kaldt og senterradien må være minst 3 ganger rørdiameteren. Dersom rørene blir ovale under bøying, må forholdet mellom minimums- og maksimumsdiameter være 0,9 eller større. Pkt. 11.1 til og med 11.3 omfatter veltebur produsert uten sertifikat fra et ASN (nasjonalt bilsportforbund, art. 11.4) eller fra FIA (art. 11.5). 11.4.Veltebur homologert ASN / Bilsportforbund Disse regler gjelder ikke for veltebur i Super 1600, Super 2000 og World Rally Cars som må ha veltebur homologert av FIA i henhold til pkt. 11.5. For øvrig henvises til ISR. 11.5. FIA Homologering Enhver bilfabrikant har mulighet til å homologere et stål veltebur hos FIA. For øvrig henvises til ISR. 11.6. Modifisering og reparasjon av et veltebur homologert i henhold til pkt. 11.4 og 11.5 Enhver endring av et homologert veltebur er forbudt og medfører at velteburet ikke lenger kan godkjennes. Alle reparasjoner av et skadet veltebur må utføres av burets fabrikant eller den han bemyndiger. Skisser, se de neste sidene.

www.oslomotorshow.no BILSPORTBOKEN 2016

113

BUR-SKISSER

114 BILSPORTBOKEN 2016

BUR-SKISSER

BILSPORTBOKEN 2016

115

BUR-SKISSER

116 BILSPORTBOKEN 2016

BUR-SKISSER

BILSPORTBOKEN 2016

117

BUR-SKISSER

118 BILSPORTBOKEN 2016

BUR-SKISSER

BILSPORTBOKEN 2016

119

BUR-SKISSER

Skisse 253-50

120 BILSPORTBOKEN 2016

bilsport

For regler og informasjon: www.fia.com (sport - regulations - medical - App. A) www.bilsport.no - NSR www.antidoping.no www.bilsport.no - Ren bilsport

BILSPORTBOKEN 2016

121

RALLY Teknisk reglement for rally 2015 § 305

Disse bestemmelsene gjelder for alle konkurransebiler i rally uansett klasse i tillegg til § 304 (sikkerhetsbestemmelser) og spesialbestemmelser for hver enkelt klasse. A. Krav til bil Deltakerbiler skal være i henhold til vegtrafikklovgivningen i det land de er registrert. De må være i henhold til ISR og NSR for den klassen de er påmeldt i. Prøveskilt er ikke tillatt. Det skal innhentes skriftlig forhåndsgodkjenning fra NBF før rallybiler bygges/registreres. Denne tillatelsen må forevises ved 1. gangs utstedelse av vognlisens. B. Førstehjelpsskrin/” SOS/OK” –skilt / Beltekniver / Refleksvester I bilen skal det alltid være to separate førstehjelpsskrin, samt et” SOS/OK” -skilt i A3-format (minimumsmål 42 cm x 29,7 cm).” SOS/OK” -skiltet skal være sentralt plassert og være lett tilgjengelig for både fører og annenfører. ”SOS”-skilt skal vises dersom personskade krever assistanse. ”OK”-skilt skal vises i alle andre tilfeller der bilen står inne på spesialstrekning/spesialprøve. Det er påbudt med to beltekniver som skal være montert inne i bilen. Belteknivene må kunne nås av fører og kartleser når de sitter fastspent i stolene. Det er påbudt med to refleksvester i bilen. Førstehjelpsskrinet skal minimum inneholde: 1. Plaster 2. 3 pakker gasbind 3. 2 enkeltmannspakker 4. Sikkerhetsnåler 5. Saks Det påligger deltakerne å komplettere utstyret etter bruk. C.Varseltrekanter To varseltrekanter skal forefinnes lett tilgjengelig i bilens kupé, og disse skal være godt festet. Varseltrekantene skal merkes tydelig med bilens registreringsnummer. D. Lys Alt lys som er montert skal virke og fungere etter bestemmelsene i Vegtrafikkloven. Det kan ettermonteres 4 ekstra lykter utover det som er originalt montert på bilen; to kurve/tåkelys med markante riller i glassene og to hjelpefjernlys. Disse kobles som følger: Kurve/tåkelyktene*) kobles sammen med parklys og over egen bryter. Disse skal monteres ytterst av ekstralyktene. Hjelpefrontlyktene kobles over egen bryter og sammen med fjernlyset slik at de slukker når det dimmes ned fra fjernlys til nærlys. Alle lykter skal være riktig justert. Det skal kjøres med minimum nærlys under hele løpet. *) På spesialstrekninger tillates disse alltid benyttet, mens de ellers må benyttes i henhold til Vegtrafikkloven. E. Ruter Frontruten skal være laminert. De øvrige ruter skal være etter det som er homologert for bilen. Klar fargeløs sikkerhetsfilm iht. FIAs tillegg J er obligatorisk. Reklame eller annen tildekking på ruter er ikke tillatt. Unntatt er reklame i bakruten under forutsetning av at denne reklamen har en høyde på maks. 8 cm plassert nederst eller øverst.

122 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY F. Beskyttelsesplate for motor/gearkasse Det er tillatt å montere beskyttelsesplater under bilen på følgende betingelser: 1. At platene ikke er fastsveiset til karosseriet 2. At platene ikke går på yttersiden av karosseriets forkant eller bakkant 3. At platene ikke innvirker på bilens styring og fjærer 4. At platene ikke er festet til deler utenfor karosseriet G. Dekk - Felg Dekkdimensjoner skal være etter bilfabrikantens og Vegdirektoratets bestemmelser. Min. mønsterdybde er 3 mm. Dekkvarmere er kun tillatt brukt på serviceområder fastsatt av arrangøren. I sprintrallies er det kun tillatt med ett reservehjul. I rally er det tillatt med maksimum to reservehjul. Klassede dekk er obligatorisk i samtlige rallyløp på sommertid i Norge, med unntak av klasser for historiske biler (FIA App. K). Dekkreglement for sommerdekk i rally Klassingen er gyldig fra 15.04. til 15.04. året etter. 1. Leverandører Kun fabrikanter og generalagenter eller den de gir fullmakt til, kan klasse dekk. 2.Varefakta vedrørende dekk: A.Nyproduserte dekk. Definisjon: Stamme og slitebane skal være produsert i samme prosess. Produsent/generalagent skal levere skriftlig identifikasjon på dekk (serieproduksjonsnummer) sammen med klassingen. B. Regummierte dekk: De dekk (1. stk av hver type) som leveres inn til klassing beholdes som “masterdekk” for at stikkprøvebevis kan sammenligne gummiblanding mellom masterdekk og dekk i produksjon. C.

Volumdekk. Tilsvarende pkt. A, sommerdekk hvor fabrikanten gjennom produksjonssertifikat skal dokumentere en minimumsproduksjon på 100.000 dekk.

3. Type dekk: Bare dekk som markedsføres i vanlig handel i Norge kan klasses. Klassende dekk må være tillatt brukt på offentlig vei. Alle dekkets typebetegnelser/identifikasjon skal sammen med slitebanens mønster kun bli laget under vulkaniseringsprosessen. Mønsteret og typebetegnelse/identifikasjon kan ikke forandres etterpå. Enhver form for skjæring, seiping, kutting eller lignende er forbudt. Mønsterbredde (mellomrom mellom gummiknaster) maks. 9 mm. Måling skjer med tolk som er 9 mm i firkant. Tolken får ikke gå inn i dekkmønsteret mellom gummiknastene eller åpningen i gummiknastene. Angående dekk med runde skuldre behøver målingen ikke skje mellom de ytterste gummiknastene. Målingen kommer til å gjøres med dekk montert på normalfelg og med normalt lufttrykk. Fabrikant/generalagent har ansvaret for at målet ikke overskrides uansett dekkdimensjon. Største dekkbredde skal være i henhold til bilens tekniske regelverk. Dekkets profil er fri. I tillegg tillates klassing av såkalte volumdekk, beregnet for sommerbruk, hvor fabrikanten gjennom produksjonssertifikat skal dokumentere en minimumsproduksjon på 100.000 dekk. Disse dekkene kan ha et annet mønster enn nevnte ovenfor og klassing avgjøres av klassingskomitéen fra gang til gang.

BILSPORTBOKEN 2016

123

RALLY 4. Klassingsavgifter/tidspunkt for klassing: Hver fabrikant/generalagent har rett til å klasse maks. 5 dekk fra samme produsent hvert år. Avgiften er kr. 1.500,- pr. dekktype. Ønsker en fabrikant/generalagent som allerede har 5 dekk på gjeldende klassingsliste (1A, 1B og 1C) å klasse inn ett eller flere nye typer av dekk til kommende sesong, skal tilsvarende antall dekktyper tas bort fra gjeldende klassingsliste. Skulle en fabrikant/generalagent ønske at noen dekktyper som er klasset skal utgå i klassingen, kommer disse til å være godkjent ett år til, (klassingsliste 2A, 2B og 2C). Dette for at de aktive som har dekk på lager ikke skal bli lidende. De fabrikanter/generalagenter som har dekk innklasset og ønsker at disse skal være klasset året etter, skal skriftlig gi beskjed om dette senest 1. mars det året klassingen gjelder. Det påløper ingen ytterligere klassingsavgift for disse dekkene. Ved skifte av importør/generalagent, må de angjeldende dekk klasses på nytt. Ny klassing før en sesong skal skje senest 1. april. Hver fabrikant/generalagent skal ved spørsmål fra klassingskomiteen, kostnadsfritt kunne sende komitéen 4 stk. dekk av hver type for testing. NBF oppretter hvert år en klassingsliste, som publiseres på NBFs internettadresse www.bilsport.no. 5. Leveransevilkår til de aktive: Maks. 1 måneds leveringstid fra bestillingsdato. 6. Klassingskomité: Oppnevnes av NBFs Rallyseksjon. Alle spørsmål vedrørende klassing av dekk avgjøres av klassingskomitéen. Dersom oppgitte forutsetninger overskrides/forandres under pågående sesong, vil følgende iverksettes: * Ulovlige dekk fratas gyldig klassing f.o.m. påfølgende år. * Andre dekk klasset av samme fabrikant/generalagent overføres til liste over utgåtte dekk (kan kun brukes påfølgende sesong). * Vedkommende fabrikant/generalagent kan fratas muligheten til å klasse dekker det påfølgende året. 7. Pigger i vintersesongen. 1. Lengde maks. 20 mm 2. Vekt maks. 4 gram 3. Sylindrisk kjerne, vinkelrett kuttet, ikke rør, med min. diameter 2,5 mm 4. Flensens diameter maks. 9 mm. Piggkroppen skal være homogen (symmetrisk) 5. Antall: Maks. 20 pigger pr. lengdedesimeter 6. Piggmetode: Innskutt utenfra 7. Benyttes kun under konkurranse på vinterføre 8. Andre begrensede mål i henhold til skisse H. Støtfangere På biler som er homologert med støtfangere skal disse sitte på. Støtfangerhorn tillates fjernet. I. Sikkerhetslåser På motorpanser og bagasjeromslokk skal det være 2 stk. ekstra sikkerhetslåser pr. lokk. Sikkerhetslåser som stikker over panseret skal være skjermet med gummilapper eller avvisere.

124 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY J.Verktøy Verktøy o.l. skal være skikkelig festet og oppbevares i bagasjerommet, eller bak bakseteryggens opprinnelige plass. K. Spader I vinterløp skal det medfølge to spader som festes forsvarlig i bagasjerommet eller bak bakseteryggens opprinnelige plass. L. Støybegrensning Støygrense for alle biler er maks. 100 dB. Målingen foretas i henhold til bestemmelsene i § 303. M. Reservehjul Reservehjulet skal sitte på original plass, eller det kan flyttes på den betingelse at det er godt festet, og at det ikke installeres i rommet som er reservert for fører og 2.fører. N. Fører / kartlesers navn Førers og eventuelt kartlesers navn kan stå på forskjermene eller på bilens bakre sideruter. Når førers navn står på de bakre siderutene, skal bokstavene være hvite og ha en maksimal høyde på 10 cm. Bokstavene, som må være av typen “Helvetica Bold”, kan være store eller små. Kartlesers navn skal være av samme type og størrelse. Benyttes nasjonalflagg skal det stå i tilknytning til navnene. O. Drivstoff I tillegg til bestemmelsene i FIA Tillegg J Art. 252.9.1 kan det benyttes bensin tilsatt etanol. Ved bruk av bensin tilsatt etanol skal bilen merkes med egen oblat på begge C-stolper. Oblaten skal ha en diameter på 12 cm. og ha grønn bunnfarge med hvit skrift: “E85”. NBF kan i løpet av sesongen komme med utfyllende bestemmelser for slik bruk. P. Stoler I gruppe H, klasse 13 og Volvo Original skal alle biler skal ha FIA-godkjente stoler (FIA standard 8855/1999 – FIA Technical list No 12). Det er ikke tillatt å foreta endringer på slike stoler. Gyldighetstiden er ut det 10. kalenderåret regnet fra stolens produksjonsdato. Q. Sikkerhetsbelter I gruppe H, klasse 13 og Volvo Original skal alle biler skal ha gyldige FIA-godkjente sikkerhetsseler unntatt biler med 6-punkt sikkerhetsseler som ikke skal være eldre enn 10 år. Fra 2017 blir det i disse klassene obligatorisk med 6-punkt sikkerhetsseler.

MOTORSPORT

AVON DEKK SERVICE

IMPORTØR AV MOTORSPORTS DEKK & FELGER RALLYCROSS - BILCROSS – BAKKELØP- RACING – RALLY web: www.avonmotorsport.no e post: avon@bbnett.no tlf: 61 11 22 44 – 48 25 38 38 BILSPORTBOKEN 2016

125

RALLY GR.H Teknisk reglement for gruppe H i rally. § 306.

Teknisk reglement for gruppe H i rally vil i prinsippet ikke bli utviklet videre. NBF v/ Rallyseksjonen har startet arbeidet med å utvikle et nytt nasjonalt teknisk regelverk i rally. Biler bygget etter gruppe H regelverket vil fortsatt kunne benyttes. 1. Konkurransebil Som konkurransebil godkjennes bil som har vært homologert i Gr.1, 2, 4, A eller B samt biler som tidligere har blitt nasjonalt homologert av NBF. Ettermontering av turbo, kompressor, vanninnsprut, gassinnsprut eller noen form for overlading er forbudt hvis bilen ikke tidligere har vært homologert med dette. Firehjulsdrevne biler er ikke tillatt. 2. Homologeringspapir Homologeringspapir skal forefinnes og fremlegges ved teknisk kontroll. Kan dette ikke fremlegges, har arrangøren rett til å nekte start for vedkommende bil i samråd med juryen. Når det gjelder normal utvikling av biltypen, ny årsmodell, må den bil som brukes overensstemme helt med den nye modellen. 3. Tillatte endringer og tillegg I tillegg til de endringer som er tillatt ifølge homologeringspapirer, er følgende tillatt: (Homologeringspapirer fra forskjellige nummer kan ikke blandes for en og samme bil). 4. Minimumsvekt Bilen er underlagt følgende skala for minimumsvekt som funksjon av sylindervolumet. (Motorer med 2 ventiler pr. sylinder maks. 3000 cm3) (Motorer med flere enn 2 ventiler pr. sylinder maks. 2500 cm3) til 1000 cm3 720 kg 1000 til 1150 cm3 790 kg 1150 til 1400 cm3 840 kg 1400 til 1600 cm3 920 kg 1600 til 2000 cm3 1000 kg 2000 til 2500 cm3 1080 kg 2500 til 3000 cm3 1150 kg 3000 til 3500 cm3 1230 kg 3500 til 4000 cm3 1310 kg 4000 til 4500 cm3 1400 kg For motorer med turbo beregnes volum slik: Nominelt volum (maks. 2500 cm3) x 1,7. For rotasjonsmotorer: Nominelt volum x 1,7. Dette er bilens minimumsvekt uten fører/kartleser, men med drivstoff, olje og andre væsker. Bilen må ikke på noe tidspunkt under løp veie mindre enn denne vekt. Vekten kan oppnås ved ballast i en eller flere enheter som festes ved verktøyhjelp i bagasjerom eller kupé og på en slik måte at plombering kan settes på om teknisk kontrollør finner det nødvendig.

126 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY GR.H 5. Endringer av de originale mekaniske delene De originaldeler som har gjennomgått alle maskinelle fremstillingsoperasjoner som produsenten har fastsatt for serieproduksjon, bortsett fra de deler som denne paragraf tillater byttet, kan bearbeides ved hjelp av pussing og sliping, dog kan de ikke skiftes ut. Disse delene kan med andre ord korrigeres, avbalanseres, gjøres lettere eller endres i form under bearbeiding, under forutsetning av at originaldelen med sikkerhet kan identifiseres. Denne tillatelsen gjelder dog ikke styring og bremseanlegget. 5.1. Tillegg av materiale Alt tillegg av materiale er forbudt om ikke annet er særskilt tillatt i disse bestemmelser. Fjernet materiale kan ikke brukes på ny. 5.2. Muttere og bolter I bilen kan enhver mutter, bolt og skrue erstattes av en annen. Mutter, bolt og skrue kan ha alle slags låsemidler (skive, kontra-mutter, osv.). 6. Motor Kun motorer som iflg. bilens homologeringsdokument er tillatt i rally kan benyttes. «Launch-control» er tillatt, men den kan kun regulere motorens maksimalturtall. 6.1. Topplokk og ventiler Bortsett fra de endringer som kan utføres på topplokk slik det er spesifisert under pkt.5, råder det fullstendig frihet når det gjelder ventiler, ventilstyringer, støtstenger og seter. Antall ventiler kan ikke endres utover det antall som var grunnhomologert. Det er tillatt med shims under ventilfjærene. Ventilfjærenes antall og type er fritt, likeledes festebrikken og dennes innspenning til ventilstammer. Løftere og vippearmer er fritt under forbehold at de er utskiftbare med de originale. Forbrenningsrommets utforming er fritt, likeledes kompresjonsforholdet. Turbo = volum x 1,7. Homologert turbo kan erstattes av annen turbo med fritt fabrikat. Kun en turbo er tillatt. Homologert lagertype kan endres. Størrelsen på kompressorhjul / turbin kan ikke være større enn det som er homologert + 10 %. Restriktor i.h.t. ISR Tillegg J Art. 255 i det år internasjonal homologering opphørte, og maks. 40 mm. Material i intercooler er fri, men mål (+/- 10%) og plassering må være som homologert. 6.2. Innsugningssystemet På motorer med forgassere kan antall, størrelse eller type endres. Innsugningsmanifold(er) er fritt. Luftfilterhus/filter er fritt, men det må plasseres i motorrommet. Innsugningsluft kan ikke tas fra kupèen. Mekanisme for gasspådrag er fri, men den skal være mekanisk. På motorer med forgassere kan det endres til innsprøytingssystem. 6.3. Innsprøytningssystemet Innsprøytningssystemet/motorstyringssystemet med tilhørende sensorer/brytere er fritt med følgende unntak: Sensorer/brytere som mottar akselerasjon/retardasjon eller hjulhastighet/drivverkshastighet kan ikke anvendes i forbindelse med innsprøytningssystemet/motorstyringssystemet. Hjulsensorer er ikke tillatt med unntak av en hastighetssensor. Data fra denne kan ikke anvendes ifm. innsprøytningssystemet/ motorstyringssystemet eller datalogging. Innsugningsmanifold(er) og dyser er fritt. Luftfilterhuset/filter er fritt., men det må plasseres i motorrommet. På motorer med innsprøytingssystem kan det byttes ut til forgassere. Mekanisme for gasspådrag er fritt, men den skal være mekanisk.

BILSPORTBOKEN 2016

127

RALLY GR.H 6.4. Oppboring Det er kun tillatt å montere separate sylinderforinger. Materialet er fritt. Materialet i sylindre på luftavkjølte motorer er fritt. Planing av sylinderblokk er tillatt. Det er tillatt å bore opp til klassegrensene som er: til og med 500 cm3 over 1600 cm3 til og med 2000 cm3 over 500 cm3 til og med 600 cm3 over 2000 cm3 til og med 2500 cm3 over 600 cm3 til og med 700 cm3 over 2500 cm3 til og med 3000 cm3 over 700 cm3 til og med 850 cm3 over 850 cm3 til og med 1000 cm3 over 1000 cm3 til og med 1150 cm3 over 1150 cm3 til og med 1300 cm3 over 1300 cm3 til og med 1600 cm3 Medfører boring at klassegrensen overskrides, kan det bores maksimum 1,1 millimeter over homologert boring. I sistnevnte tilfelle beregnes bilens vekt og volumklasse i henhold til homologert volum. På rotasjonsmotorer er dimensjonene til innløps- og utløpskanalene i sylinderen fri på betingelse av at de originale dimensjoner til innsugningsåpningen i blokken og eksosutløpet fra blokken beholdes. 6.5.Veivaksler og råder Materiale og form på råden er fri. Veivakselens material er fri og den kan bearbeides, men motorens homologerte slaglengde må beholdes. 6.6. Lager og pakninger Glide og rullelager kan byttes ut med andre av samme type. Pakninger er fritt. 6.7. Smøresystem og veivhusutlufting Tørrsumpsmøring er forbudt så sant dette ikke er homologert til vedkommende bil. Skvalpeplater eller annen anordning kan monteres i bunnpannen for å sikre oljetilførsel til motoren, høykapasitet oljepumpe er tillatt. Oljefilteret og oljekjøleren er fri (type, antall og kapasitet). Montering av oljekjøler utenpå karosseriet er ikke tillatt med mindre det opprinnelig er homologert for bilen. Den kan heller ikke monteres inne i kupéen. Oljetrykket kan økes ved å bytte overtrykksventilens fjær. Dersom veivhuset har en åpning til friluft, skal det monteres en tank for å samle opp olje fra utluftningen. Den skal ha volum på min. 2 liter for biler opp til 2000 cm3 og min. 3 liter for biler med motorvolum over 2000 cm³. Oljeoppsamleren skal være av hard plast eller metall med gjennomsiktig nivårør utvendig, og alle slanger skal være festet ved hjelp av slangeklemmer. Oppsamleren skal aldri inneholde olje før start og skal sitte i motorrommet. 6.8. Kamaksel(er) Kamakselen er fri bortsett fra antall og antall lager. Kamakselens åpne- og lukketider er fri. Materialet i kamakseldrev er fritt. Justerbare kamakseldrev er tillatt. Styringer og strammeanordninger for registerkjeder og -remmer er også fritt. 6.9. Stempel, stempelpinne og stempelringer Full frihet råder såfremt ikke pkt. 6.4. overskrides. 6.10. Kjølesystem Radiatoren og dens innfesting er fri, under forutsetning av at den originale plasseringen beholdes og ikke modifiseres. Radiatorgardin kan monteres. Kjøleviften kan endres eller fjernes. Det er tillatt å montere el. vifte. Termostaten er fri. Montering av ekspansjonstank for kjølevannet er tillatt. 128 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY GR.H 6.11. Motorens plassering Motorfestene er frie (antall kan ikke endres), forutsatt at vinkelen og plasseringen av motoren i motorrommet ikke modifiseres, og at pkt.5 og 7.2 respekteres. 6.12. Eksossystem Eksossystemet er fritt fra topplokket og ut. Systemet kan ikke bygges inn i kupèen, men skal munne ut bak bakhjulene. Ingen del av eksosrørets utmunning skal stikke utenfor karosseriet og heller ikke munne ut under bilen. Støygrensen er 100 dB målt i henhold til bestemmelsene i § 303. 7. Drivverk 7.1. Clutch og svinghjul Clutchen er fri. Clutch-hus er fritt, men homologert material skal beholdes. Svinghjulet kan erstattes av svinghjul i stål og vekten er fri. Antall festebolter er fritt. 7.2. Gearkasse Gearkassen er fri, men skal sitte på opprinnelig plass. Geartunnel kan modifiseres for å montere annen type gearkasse. Antall gear begrenses til 6 inklusive revers, med mindre bilen er homologert med flere. Type og plassering av gearspak er fri. Gearoverføring må være mekanisk. 7.3. Mellomaksel Aksel mellom gearkasse og bakaksel er fri. Mellomakselens oppheng er fritt. 7.4. Differensial Differensialen skal sitte på sin opprinnelige plass. Lokk på differential kan skiftes til et annet og det kan monteres tilleggsfester. Differensialens utvekslingsforhold er fritt. Differensialsperre er fritt. Traction control er ikke tillatt På biler med stiv bakaksel er bakakselen fri, men erstatningsakselen skal kunne monteres uten andre endringer av bilens karosseri enn tillegg av fester for akselen. Bakakselens konstruksjonstype må beholdes (stiv eller delt). På biler med delt bakaksel kan differensialhuset erstattes med et annet fra en annen homologert bil med bakhjulstrekk. Erstatningshuset skal kunne monteres uten andre endringer av bilens karosseri enn tillegg av fester for huset. 7.5. Drivaksler Drivaksler kan forsterkes eller byttes ut med aksler beregnet for større belastning, under forutsetning av at dette ikke medfører noen andre modifiseringer. 8. Hjuloppheng 8.1. Foran Ingen forsterkning eller ombygging av det homologerte hjuloppheng er tillatt, bortsett fra det som er foreskrevet i dette punkt. Gummiforinger kan skiftes ut med foringer av hardere kvalitet. Støtdempernes merke er fritt, men ikke antallet. Separat gassbeholder kan festes i bilens karosseri. Ved plassering i bilens kupe skal beholderen være godt festet og beskyttet. Støtdempernes innfestning i karosseriet er fritt. Forsterkning mellom støtdempertopper med stag er tillatt. Materialet og dimensjonene til fjærene er fritt, men ikke typen. Fjærtalerknene kan gjøres justerbare, også ved tillegg av materiale. Krenkningsstabilisatorer som er homologert kan erstattes eller fjernes under forutsetning av at innfestningspunktene til karosseriet forblir uendret. Disse innfestningspunktene skal benyttes når det byttes til stag. Stagene kan festes med “Uni-ball” ledd til innfestningspunktene. BILSPORTBOKEN 2016

129

RALLY GR.H 8.2. Bak Ingen forsterkning eller ombygging av det homologerte hjuloppheng er tillatt, bortsett fra det som er foreskrevet i dette punkt. Gummiforinger kan skiftes ut med foringer av hardere kvalitet. Støtdempernes merke er fritt, men ikke antallet. Separat gassbeholder kan festes i bilens karosseri. Ved plassering i bilens kupe skal beholderen være godt festet og beskyttet. Høydejustering på fjærtallerkene er tillatt, også ved tillegg av materiale. Krengningsstag og momentstag kan fjernes. Støtdempernes innfestning kan flyttes og forsterkes, og nytt feste kan monteres på karosseri og hjuloppheng. Fjærbenstårn kan ikke være høyere enn siderutens nederste kant. Forsterkning mellom støtdempertopper med stag er tillatt. Fjærens type og plassering kan endres. Stabiliseringsstag er fritt, men kan ikke monteres i kupé eller bagasjerom. Med stabiliseringsstag menes panhardstag, “watt-link”, momentstag og krengningstag så sant det ikke strider mot andre punkter i dette reglement. Stagene kan festes med “Uni-ball” ledd til karosserifestene. 4-link kan monteres på følgende betingelser: - homologert 4-link bakaksel monteres i henhold til homologeringsdokumentene. På ikke homologert 4-link må akselens øvre fremre innfesting: - ikke monteres lengre frem enn innfestingen til originalstag eller fjærfeste. - ikke være høyere enn 20 cm mellom innfestingspunktenes sentrum og originalt gulv. - fjærbenstårn kan ikke være høyere enn siderutens nederste kant. 9. Styring Styringens utveksling er fri. Et servostyresystem kan monteres eller frakobles. Det er forbudt å ha servopumpe i bilens kupé. Benyttes uoriginalt ratt, skal dette være av god kvalitet og ha en diameter på min.30 cm. 10. Hjul Hjulet skal ikke stikke utenfor bilens ytre skjerm sett ovenfra. Dekk og felg skal ha samme diameter. Hjulfester med bolter kan fritt erstattes av fester med pinnebolter og muttere. Felgdiameteren kan økes eller reduseres opp til 2” i forhold til de originale dimensjoner i flg. Homologeringspapiret, men maksimum 18”. I vintersesongen kan det benyttes 16” uavhengig av homologert dimensjon. I asfaltløp kan det benyttes 18” uavhengig av homologert dimensjon. Felgens materiale og utforming er fri. Alle bilens hjul skal ha samme felgdiameter. (Se § 305 pkt. G). 11. Elektrisk system 11.1. Lysutstyr Belysning og signalordning skal være som vegtrafikklovens bestemmelser. Alle lykter skal være som originalt eller det som er homologert. Rektangulære lykter kan byttes ut med to runde lykter så sant det dekker det originale lyktehull. Åpne lyktehull skal dekkes helt. Når det gjelder ekstralys, se § 305 pkt. D. 11.2. Batteri Batteriets merke og kapasitet er fritt. Det må være solid festet og beskyttet for å unngå kortslutning og lekkasje. Dersom originalplassen ikke beholdes, skal det flyttes til bagasjerom Batterienes antall må ikke avvike fra det som er homologert. Batterifestet skal bestå av en øvre og en nedre jernramme som holdes sammen av 2 stk. 10 mm bolter som festes på undersiden av karosseriplaten av muttere og forsterkningsplater med min.2 mm tykkelse og med 20 cm2 størrelse. Batteriet skal være dekket med et isolerende væsketett lokk. Det er også mulig å plassere batteriet i kupèen. Det skal imidlertid være plassert bak forsetene. I så tilfelle skal beskyttelsesboksen være utstyrt med en avluftning med utløp utenfor kupéen.

130 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY GR.H 11.3. Ledningsnett og reléer Det er ikke tillatt å forandre den nominelle spenningen til det elektriske anlegget, inkludert spenningen til tenningsanlegget. Tillegg av relèer og sikringer i det elektriske anlegget er tillatt. Elektriske ledninger og isolasjon er fritt. 11.4. Generator og spenningsregulator Er fritt. Plasseringen eller driften av generatoren kan ikke modifiseres hvis den beholdes. Plasseringen av spenningsregulatoren er fri, men den kan ikke plasseres i kupéen, såfremt den ikke er montert der originalt. 11.5. Selvstarter Må beholdes, men fabrikat og type er fri. 11.6. Tenninganlegg Tenningsanlegg er fritt med følgende unntak: Sensorer/brytere som mottar akselerasjon/retardasjon eller hjulhastighet/drivverkshastighet kan ikke anvendes i forbindelse med tenningsanlegget. Hjulsensorer er ikke tillatt med unntak av en hastighetssensor. Data fra denne kan ikke anvendes ifm. tenningsanlegget eller datalogging. Antall plugger kan ikke endres. 12. Bensintank Bensintank er fritt, men FT3 eller FTA sikkerhetstank anbefales, og den uoriginale bensintank skal monteres i bagasjerom eller på original plass slik at ingen del kommer nærmere enn 30 cm fra karosseriets ytterside. Behørig drenering skal finnes slik at farlig bensinansamling unngås. Denne forandringen av tankplasseringen gir under ingen omstendighet rom for letting eller forsterkning, men dersom tanken fjernes, er det tillatt å tette åpningen som oppstår med en plate. Fyllestussen og tanklokkets plassering og dimensjonen kan forandres såfremt de ikke stikker frem fra karosseriet, og det kan garanteres at drivstoff ikke kan lekke inn i kupèen. For å unngå bensinlekkasje ved velt, skal tankutluftingen forsynes med en enveisventil hvis det er nødvendig. Drivstoffpumper er fritt, men den (de) må ikke plasseres i kupèen. Drivstoffpumpene kan kun være i drift når motoren er i gang eller i selve startøyeblikket. 13. Bremser 13.1. Driftsbrems Tokrets bremsesystem er påbudt. Servobrems kan monteres eller demonteres. Det er tillatt å bytte ut bilens originalhomologerte bremser mot andre homologerte bremser fra samme bilmerke med nasjonal homologering (f.eks. Opel mot Opel). Disse bremsene skal være angitt i bilens grunnhomologering eller det første tillegg som omhandler bremser. Det er også tillatt å bytte ut bilens originalhomologerte bremser med ventilerte skivebremser med maksimumsmål 295 millimeter diameter og 28 millimeter tykkelse. I sistnevnte tilfelle er bremsecaliperne frie, men de kan ikke ha mer enn fire stempler. Bremsekraftfordelingen til for- og bakhjulsbrems kan justeres. Ventil som låser bremsetrykket i en krets er forbudt. Det er tillatt å bytte ut det hydrauliske røropplegget med rør eller slanger av luftfartskvalitet og plasseringen er fri. Bremsevæskebeholder kan ikke monteres i bilens kupé med mindre det er montert homologert/godkjent pedalboks. Bremsebelegget materiale og festemetode (naglet eller limt) er fritt under forutsetning av at friksjonsflaten ikke økes. Det er tillatt å fjerne eller modifisere bremsenes beskyttelsesplater, men uten å legge til materiale. 13.2. Parkeringsbrems Parkeringsbremsen kan endres til hydraulisk og spaken kan være vinklet oppover 0-90 grader. Spaken kan ikke være høyere enn sentrum av rattet. Bremsevirkning skal oppnås ved å dra i spaken. Mekanismen kan endres til “fly-off ”-type, men den skal fortsatt være en effektiv parkeringsbrems. BILSPORTBOKEN 2016

131

RALLY GR.H 14. Kabler og rør Det er tillatt å foreta endringer av kabler og røroppleggets arrangement og materiale, men plasseringen skal være langs gulvet. Rør/slanger som fører drivstoff gjennom kupè skal være heltrukket og av brannhemmende materiale. Rør/slanger som inneholder kjølevæske eller motorolje skal gå utenfor kupèen. 15. Karosseri og chassis Ingen form for letting eller modifisering av karosseriet ut over det som er godkjent i homologeringspapiret og dette reglement er tillatt. Forsterkningen skal følge chassisets/karosseriets opprinnelige form. Denne forsterkningen må ikke være tykkere enn den opprinnelige chassis- eller karosseriplate. Det er lov å tilleggssveise alle karosseriskjøter. Bilen skal være pent rettet og lakkert før enhver konkurranse, og teknisk kontrollør kan nekte start for vedkommende deltaker som ikke oppfyller dette krav. 15.1. Lydisolasjonsmateriale Alt lydisolasjonsmateriale kan fjernes fra bilen. I tillegg kan taktrekk, gulvmatter, gearkonsoll og hanskerom fjernes mens det øvrige trekk i kupéen må beholdes. Trekket på dører og under siderutene bak kan erstattes av plater. 15.2. Skjermbredere og hjulhus Hjulhus kan modifiseres så sant det kan identifiseres med det originale. På biler som er grunnhomologert i gruppe 1, 2 og 4 kan enkle skjermbredere på maks. 7,5 cm bredde, 12 cm høyde og på min. 120º kan monteres. Det er også tillatt å fjerne eller modifisere de delene av skjermen som ligger under skjermbreder. 15.3. Støtfangere På biler som er homologert med støtfangere skal disse sitte på. Ekstra fester er tillatt. Støtfangerhorn tillates fjernet. Homologert støtfanger kan erstattes av annen støtfanger med samme form og kontruksjon uten skarpe kanter. Fabrikat er fritt. Innfesting som originalt. Plastmaterial kan erstattes av glassfiber, kevlar eller carbon. Ikke plastmaterial kan erstattes av del med samme styrke som originalt. 15.4. Dashbord Dashbord skal være bilens homologerte. Instrumenteringen er fri. 15.5. Pyntelister Pyntelister kan fjernes. 15.6. Aerodynamisk utstyr Det er tillatt å montere aerodynamisk utstyr på forreste del av bilen under horisontalplanet gjennom hjulnavets sentrum. Dette utstyr må dog ikke stikke utenfor bilens omkrets sett ovenfra. Homologert aerodynamisk utstyr kan fjernes. Videre kan aerodynamisk utstyr i plast erstattes av annet av fritt fabrikat med samme form og konstruksjon uten skarpe kanter. 15.7. Jekkfester Jekkfester kan fjernes, forsterkes eller flyttes og antallet kan økes. 15.8. Festeanordninger Ubenyttede festeanordninger (f.eks. reservehjulfeste) på chassiset/karosseriet kan fjernes, unntatt når det er festeanordninger for mekaniske deler som ikke kan fjernes. 132 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY GR.H 15.9. Tauekroker Alle biler skal ha tauekroker foran og bak som kun skal benyttes til tauing. Disse skal være godt synlige og av farge gule, røde eller oransje. 15.10 Takventilasjonsluker Takventilasjonsluker kan monteres på følgende betingelser: Alt.1: To luker med maksimumsmål 20x25 cm i takets framkant. Alt.2: En luke med maksimumsmål 25x50 cm i senter på takets framkant. Med takets framkant menes den fremre tredjedelen av takets totale overflate. 16.Varmeapparat/defrostanlegg Originalt varmeapparat og defrostanlegg kan byttes ut med et annet. 17. Beskyttelsesplater Se § 305 pkt. F 18. Beskyttelsesbur Se § 304 pkt.11 19. Sikkerhetsbelter Se § 304 pkt.8 og § 305 Q. 20. Brannslukningsapparater Se § 304 pkt.10 21. Ruter Se § 305 pkt. E Klar fargeløs sikkerhetsfilm iht. FIAs tillegg J er obligatorisk. 22. Sikkerhetslåser Se § 305 pkt. I 23. Stoler Se § 304 pkt.9 og § 305 P. 24. Seter Alle seter kan fjernes. Når baksetet fjernes må det monteres en stiv metallvegg som kupèavgrensning dersom det ikke finnes originalt. (På hekk- eller frontmotorer med bensintank i bagasjerommet, må denne metallveggen også være tett og flammesikker). 25. Drivstoff Se § 305 pkt. O. 26.Vindusspylerbeholder Kan plasseres innvendig i bilen. 27. Minimumshøyde Ingen del av bilen skal berøre bakken når begge hjulene på den ene siden er tappet for luft. Testen skal utføres på et flatt underlag med bilen i løpsutførelse (med mannskap i bilen). BILSPORTBOKEN 2016

133

RALLY KLASSE 13 Teknisk reglement for gruppe klasse 13 i rally. § 306 B.

0. Tillatte biler. Biler med firehjulstrekk (4WD) som har vært FIA homologert i gruppe A / N i rally og som tilfredsstiller bestemmelsene i FIA App. J Art. 255 (Gruppe A) samt disse tilleggsbestemmelser. WRC-biler /-tillegg er ikke tillatt. 1. Turbo og intercooler. Homologert turbo kan erstattes av annen turbo med fritt fabrikat. Kun enkel turbo er tillatt. Homologert lagertype kan endres. Størrelsen på kompressorhjul / turbin kan ikke være større enn det som er homologert + 10 %. Eksosmanifold må være original, men det tillates montert et adapter for å tilpasse annen turbo. Adapteret skal lages så lite som mulig, slik at turboens plassering blir tilnærmet som homologert. Diameter på luftinntaket til kompressorhuset (impelleren) kan være maksimum 34 mm. Dette målet må beholdes i minimum 3 mm lengde. Det skal måles på sugesiden, vinkelrett i forhold til rotorakselen og maksimalt 50 mm fra kompressorhjulets ytterkant mot sugesiden. (Se tegning 254-4 FIA App.-J). Den angitte diameteren skal alltid beholdes uansett temperaturforandringer. Den utvendige diameteren skal på restriktorens smaleste sted være mindre enn 40 mm og må være det i en lengde av minst 5 mm på hver side av restriktorens minste diameter innvendig. Montering av restriktor på turbohuset må være utført på en slik måte at minst to bolter må demonteres helt fra kompressorhuset eller restriktoren for at restriktoren skal kunne løsnes fra kompressorhuset. Hodene på disse boltene må ha hull slik at de kan plomberes. Festing med nål eller klemskruer er ikke tillatt. Restriktoren må være laget av et homogent materiale og får bare ha hull for å kunne monteres og plomberes, hvilket må utføres mellom monteringsboltene, mot restriktoren (eller restriktor/ kompressorhus innfestning), kompressorhus (eller dets flensfeste) og turbinhuset (eller dets flensfeste) (se tegning 254-4 FIA App.-J). Med følgende begrensninger kan homologert intercooler, inkludert slanger og rør, erstattes av andre med fritt fabrikat: - Ekstra kjølevifte er ikke tillatt. - Intercooler skal kun være luftkjølt. - «Waterspray» og «Waterinjection» er ikke tillatt. - Ved montering av ny intercooler er det ikke tillatt å modifisere noe av bilens plate eller plastdeler med unntak av hull til festebraketter og nødvendige hull til slanger og rør. - Intercooler kan ikke monteres utenpå bilen. Tilleggshomologerte deler / anlegg kan benyttes på respektive biltype. 2. Motor Fabrikat og form på råder er fritt, men homologert material og dimensjon må beholdes. 3. Støtfangere På biler som er homologert med støtfangere skal disse sitte på. Ekstra fester er tillatt. Støtfangerhorn 134 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY KLASSE 13/HASTIGHET tillates fjernet. Homologert støtfanger kan erstattes av annen støtfanger med samme form og konstruksjon uten skarpe kanter. Fabrikat er fritt. Innfesting som originalt. Plastmaterial kan erstattes av glassfiber, kevlar eller carbon. Ikke plastmaterial kan erstattes av del med samme styrke som originalt. 4. Aerodynamisk utstyr Aaerodynamisk utstyr i plast kan erstattes av annet av fritt fabrikat med samme form og konstruksjon uten skarpe kanter. 5. Bremser Fabrikat på skiver og calipre er fritt. Homologert størrelse og antall stempler pr. caliper kan endres, men ikke økes. 5.2. Parkeringsbrems Parkeringsbremsen kan endres til hydraulisk og spaken kan være vinklet oppover 0-90 grader. Spaken kan ikke være høyere enn sentrum av rattet. Bremsevirkning skal oppnås ved å dra i spaken. Mekanismen kan endres til “fly-off ”-type, men den skal fortsatt være en effektiv parkeringsbrems. 6. Drivverk. Homologert gearkassehus må beholdes. Innvendig kan gearkassen endres og bygges om. Utvekslingsforhold er fritt. Antall gear begrenses til 7 inklusive revers, med mindre bilen er homologert med flere.Type og plassering av gearspak er fri. Gearoverføring må være mekanisk, men homologert sjaltemønster må beholdes.Ved ombygging av homologerte differensialer skal de være helt mekaniske. Homologert hus skal beholdes.

Teknisk reglement for hastighetsløp § 307

Disse bestemmelsene gjelder for alle konkurransebiler i nasjonale hastighetsløp uansett klasse i tillegg til § 304 (sikkerhetsbestemmelser). Spesialreglementene kan ha egne bestemmelser. Når det gjelder internasjonale klasser henvises til ISR Till. J. A. Hovedstrømbrytere Bilen skal være utstyrt med hovedstrømbrytere av gnistfri type. Den innvendige bryteren skal være synlig og lett tilgjengelig for både fører (når han sitter fastspent) og eventuelt funksjonærer. En utvendig bryter skal være plassert nær frontruten på førersiden. (Utvendig bryter kan være forbundet med innvendig bryter med wire, ikke pianotråd). Begge hovedstrømbryterne skal være tydelig merket med blå triangel hvor sidene skal være 12 cm, samt rødt gnistmerke og “på” og “av”. Hovedstrømbryterne må hver for seg kutte ut alle strømkretser, også tenningen. B. Støybegrensning/eksosanlegg Alle biler skal ha eksosrøret munnende ut bak bakhjulene, min.10 cm over bakken. Ingen del av eksosrørets utmunning skal stikke utenfor karosserisiden, og heller ikke munne ut under bilen. Støygrensen for alle biler er maks. 100 dB målt i henhold til § 303. Deltakere som kjører en konkurransebil som ikke er utstyrt med eksosanlegg i henhold til bestemmelsene i Vegtrafikkloven til- eller fra et stevne, rammes av NBFs utelukkelses- og suspensjonsbestemmelser. (Tilleggsreglene kan fastsette strengere maks. grense på støy). BILSPORTBOKEN 2016

135

HASTIGHET

C. Ruter For alle konkurransebiler gjelder følgende: Under løp, oppvarming og trening skal alltid sideruten på førersiden være helt lukket, men på motsatt side av føreren kan sideruten ha en åpning på maks. 5 cm. Ekstra festeanordninger for front- og bakrute er tillatt. I racingklasser der regelverket for ruter er fritt, kan rutene på førersiden erstattes med vindusnett. Det skal være montert i velteburet. Nettet skal ha en båndbredde på 19 mm, minimum maskestørrelse 25x25 mm, maksimum maskestørrelse 60x60 mm, og skal dekke vindusåpningen fram til og med rattet. Ref. FIA Appendix J, art. 253. I racingklasser der originalruter må beholdes, kan nett benyttes dersom originalruten er helt nede. D. Dørlåser Alle biler som deltar i tidstrening, trening og H-løp må sette innvendig låsemekanisme for dører ut av funksjon, slik at de ikke hindrer åpning av dørene utenfra. E.Vindusspyler Alle biler som deltar i hastighetsløp på sommeren skal være utstyrt med elektrisk vindusspyler. Spylerens tank skal ved start inneholde minimum 5 liter spylervæske. Spylertanken må sitte forsvarlig festet og plasseringen er fri. Spyleren må kunne gå kontinuerlig uten at føreren holder på bryteren. Bryteren må således ikke være fjærbelastet eller av fotpumpetypen. I bakkeløp og racing er det ikke påbudt med spyler. F. Speil Alle biler skal ha to utvendige speil i tillegg til det innvendige. G. Lysutstyr Alle biler som fjerner de originale baklys, skal ha 2 stk. røde bremselys. De skal ha en lysåpning på min.60 cm2 med 21 W pære. Alternativt kan LED lampe med minimum 7 dioder (3 W) benyttes. Lysene skal festes min. 40 cm, maks.150 cm over bakken og symetrisk om bilens midtlinje. I isbaneløp gjelder følgende bestemmelser: Forover: Det må kjøres med min. nærlys. (Biler som har fjernet sine hovedlys og tettet lyktehullene kan montere ekstralykter på tilsvarende plass som de originale lys skal være). Min. 45 W pære i hver lykt. CE merket LED lampe beregnet for nærlys kan også benyttes. Bakover: To stk. røde baklys som lyser sammen med lysene forover og har min. 10 W pære, alternativt 4 dioders (1,5 W) LED lampe. Benyttes uoriginale lykter skal disse monteres på opprinnelig plass. Ett rødt tåkebaklys som skal lyse sammen med baklys og hovedlys. Tåkebaklyset skal være montert utvendig bak på venstre side i en høyde min. som de originale baklysenes høyde, og maks. 150 cm over bakken med min. 10 cm avstand til bilens bremselys. Tåkebaklyset skal ha en lysstyrke på min. 40 W, alternativt kan benyttes 10 dioders (4,5 W) LED lampe. Det skal være koblet over egen bryter og med egen varsellampe. H. Ratt/rattlås Alle biler hvor det benyttes uoriginalt ratt, skal dette være av god kvalitet og ha en diameter på min. 30 cm. Rattlås må fjernes.

136 BILSPORTBOKEN 2016

HASTIGHET I. Bunnpanne På alle biler kan skvalpeplate eller annen anordning monteres for å sikre oljetilførsel til motoren. J. Oljeoppsamler Alle biler som har åpen veivhusventilasjon skal ha oljeoppsamler. Den skal ha volum på min. 2 liter for biler opp til 2000 cm3 og min. 3 liter for biler med motorvolum over 2000 cm³. Oljeoppsamleren skal være av hard plast eller metall, med gjennomsiktig nivårør utvendig, og alle slanger skal være festet til den ved hjelp av slangeklemmer. Oppsamleren skal aldri inneholde olje før start og skal sitte i motorrom. K. Startnummer Alle konkurransebiler skal ha startnummer på begge sider ved så vel trening som konkurranse. Denne skal plasseres på fordører eller tilsvarende karosseriområder. Med unntak av klasse VI (bilcross) skal startnumrene ikke være påført rutene. Nummer-sifrene skal være sorte på hvit bunn eller hvite på sort bunn, og de skal ha en minste høyde på 28 cm med en strekbredde på min. 5 cm og sifferavstand på 5 cm. Det er forbudt å kjøre bilen med synlige startnummer utenfor konkurranseområdet. Brudd på denne bestemmelse rammes av NBFs straffebestemmelser. L. Reklame Se § 301 pkt.2 M. Dekk og felg Seksjonsbredde (B) er dekkets totale bredde montert på korrekt felg og oppumpet. (Eventuelle ribber eller dekorasjoner på dekksidene inngår ikke i dette mål). Seksjonsbredden varierer med felgbredden. Seksjonshøyden (H) er avstanden fra felgsetet ved felghornet til slitebanens høyeste punkt på et montert og oppumpet dekk. Belastet radius (statisk) (R) er avstanden fra akseltappens sentrum ned til underlaget (veibanen). Dette refererer seg til mål ved maksimal belastning og korrekt lufttrykk. Diameter (A) er dekkets største utvendige mål når det er montert på korrekt felg og oppumpet, men ikke belastet. I H-løp er maks. bredde (målt med tolk på et ubelastet sted på dekket) 250 mm. Det er ikke noen form for dekkmønster-begrensning. Her er bearbeiding av dekk lov. Minste mønsterdybde for racingdekk er 1 mm, andre dekk 3 mm. Tilleggsreglene kan inneholde dekkbegrensninger. Skal man sveise om felger, skal det alltid følge med dokumentasjon fra en godkjent sveiser, gjelder ikke bilcross.

BILSPORTBOKEN 2016

137

HASTIGHET N.Varmekjøring/dekkvarming All varmekjøring på ruller, dvs. hvor bilen er stillestående og drivverket går rundt, er forbudt. Forbudet gjelder også oppjekket bil, anvendelse av bukker o.l. Anvendelse av dekkvarmere er forbudt. O. Pigger Alle konkurransebiler som deltar i hastighetsløp i vintersesongen har anledning til å bruke pigger etter følgende bestemmelser: 1. Piggene skal være av hårdmetall eller ha hårdmetallkjerne, være sylindriske, rett avskårne og isatt fra utsiden. 2. Lengden skal være maks. 20 mm, vekten maks. 4 gr. og flensens diameter maks. 9 mm. (Ytterligere begrensningmål er angitt på skissen). 3. Antallet for gr. N/RC div.1 og nasjonale klasser er 20 pr. lengdedecimeter (12 for 4-hjulsdrevne biler). For gr. A/RC Div.2 er antallet maks. 30 pr. lengdedecimeter (12 for 4-hjulsdrevne biler). 4. Biler med feilaktige eller mangelfullt piggutstyr kan nektes å delta av løpslederen etter innstilling fra teknisk kontroll. 5. Bruk av kjettinger er ikke tillatt.

P. Tauekroker Alle biler skal ha tauekroker foran og bak. Disse skal være godt synlige og merket med pil og farge (rød, oransje eller grønn) som står i kontrast med bilen. Tauekroken må ikke stikke utenfor karosseriets fremste/bakerste del. Q. Drivstoff Drivstoffet skal være bensin som er i vanlig handel (ikke flybensin etc.). (Definert i ISR Till. J art.252.9.1). I klassene Supernasjonal og Rallycross nasjonal kan det benyttes bensin tilsatt etanol som drivstoff. Det anbefales montert FIA-homologert brannslukningsanlegg iht. FIA ISR tillegg J Art. 253.7 på biler som benytter bensin tilsatt etanol. Bilene skal i tillegg merkes med egen oblat på venstre siderute bak. R. Beskyttelseplate for motor/gearkasse/bakaksel Det er tillatt å montere beskyttelsesplate under bilen på følgende betingelser: 1. At platene ikke er fastsveiset til karosseriet. 2. At platene ikke går på yttersiden av karosseriets forkant eller bakkant. 3. At platene ikke innvirker på bilens styring og fjærer. 4. At platene ikke er festet til deler utenfor karosseriet. 138 BILSPORTBOKEN 2016

RALLYCROSS SUPERNASJONAL teknisk reglement for rallycross supernasjonal § 309

Reglementet er vedtatt for 2016-2019 men seksjonen tar forbehold om sikkerhetsmessige endringer samt endringer i de internasjonale reglementene som kan få konsekvenser for vårt reglement. Biler med karosseri som er lettet i følge reglementet for 2000 kan delta til karosseriet vrakes men kun frem til 2020. (Ny bil eller nytt karosseri må følge årets reglement.) Fra og med 31.12.2009 inndras/ oppheves alle tidligere gitte dispensasjoner fra teknisk reglement for supernasjonal. Biler som har hatt lisens før 31.12.2015 som er iht reglementet for 2015 kan benyttes i 2015 dersom de for øvrig er iht reglement for 2016. Supernasjonal skal være en klasse for nye og gamle biler med tilsvarende like vilkår. Bakhjulsdrevne biler skal ha max 57,0 % vekt på drivende aksel. Forhjulsdrevne biler skal ha max 67,0 % vekt på drivende aksel. 0 Tillatte biler Bilen skal være eller ha vært grunnhomologert i Gruppe A, bilen kan også være godkjent som bil egnet til bruk i rallycross av FIA eller av NBF nasjonalt homologert og modifisert i følge disse bestemmelser. Pr 1.1.2016 skal nybygde biler være av årsmodell/modelltype 2000 eller nyere, og være typegodkjent i EU, eller fra FIA sin liste. For biler som ikke er, og aldri har vært homologert gjelder følgende krav: - Bilen må være en personbil - Bilmodellen må være produsert i minst 2500 eksemplarer. - Pr 1.1.2016 skal nybygde biler være av årsmodell/modelltype 2000 eller nyere. - Det må fremlegges dokumentasjon fra produsent eller importør som viser; • Bilens utseende og mål • Antall produsert • Hvilken/hvilke motoralternativer den er levert med (antall sylindre og ventiler) - Dokumentasjon kan være delekataloger eller verkstedhåndbøker fra produsenten. Det kan også benyttes andre dokumenter, men de må da være stemplet av produsent eller importør av bilmerket. - Teknisk avdeling i NBF i samråd med RCS avgjør hvilke biltype som kan benyttes. Typiske GT-biler og andre supersportsbiler skal normalt ikke benyttes. Før igangsetting må det innhentes skriftlig tillatelse fra NBF (v/RCS). Denne tillatelsen må forevises ved 1. gangs utstedelse av vognlisens. Biler som opprinnelig er utstyrt med firehjulsdrift kan modifiseres til fram eller bakhjulsdrift. Kun biler med tohjulstrekk er tillatt. Kun biler med heldekkende karosseri og uten avtakbart tak er lovlig. Biler inntil 2000 ccm som bygges etter 01.01.2016 skal bygges etter gjeldende FIA reglement med unntak av motor og bensintank. Motor må være i henhold til pkt 3.1 til 3.1.5 og bensintank i henhold til pkt. 3.2 i dette reglementet. 1 Kjøretøy 1.1 Bærende deler og deformasjonssoner Ingen modifisering (endring) av originalt karosseri får gjøres. Letting gjennom endring av platetykkelse er tillatt. Dersom letting gjøres skal form og funksjon på den lettede delen beholdes. Letting får ikke gjøres BILSPORTBOKEN 2016

139

RALLYCROSS SUPERNASJONAL i slikt omfang at karosseriets styrke i bærende deler og deformasjons-soner reduseres. Forsterkning av eksisterende materiale er tillatt når dette følger karosseriets originalform og er i kontakt med dette. 1.2 Gulv Gulvet skal beholdes som originalt. Forsterkning er tillatt i følge pkt. 1.1. Det er tillatt å lokalt modifisere gulvet for å montere ny gearkasse. Vedrørende plass til eksosrør se pkt 3.4. All modifisering av gulv og utbedring av skader/ rust på gulvplate skal gjøres med samme materiale som originalt. All sammenføyning skal være i henhold til fabrikantens reparasjonsmetode eller sveises. Reservehjulsbrønn kan fjernes. Hullet skal da tettes med gitter, nett eller plate max. 2mm. Det er ikke tillatt å benytte firkant rør som forsterkning mellom ny tunnel og gulv i lengderetning. 1.3 Hjulhus bak Eventuelle endringer av originalt karosseri skal gjøres med tilsvarende materiale som originalt. Hjulhus kan modifiseres under følgende forutsetninger: - Det er tillat å endre den del av bakre kanal som berøres av det ombygde hjulhuset. - All endring skal gjøres med utgangspunkt i bilens originale akselplassering. Målet for modifiseringen er å få plass til reglementes enhver tillatte hjuldimmensjon. 1.4 Hjulhus Foran Hjulhus foran kan fritt modifiseres, dog skal innfestinger i vanger, torpedovegg og hjulhus være på original plass. Alle modifiseringer skal gjøres med samme materiale som originalt, og sveises. Panser skal ligge på original plass. Ingen del av hjulhuset får forandres på en slik måte at det forandrer den originale topedoveggen. 2 Hjulsystem 2.1 Hjul Dekk er fritt under følgende forutsetninger: Det komplette hjulet skal alltid kunne innføres i en U-formet mal med bredde 250 mm. Måling skal gjøres på ubelastet del av hjulet. Felgenes diameter er fri, men den kan ikke overstige 18”. Dekkdiameter maksimalt 650 mm. Reservehjul får ikke medbringes i bilen under kjøring. Skjæring av dekk er tillatt. 2.2 Skvettlapper Skal finnes på drivende aksel og dekke hele hjulets bredde, samt ha en max høyde over bakken på 10 cm. 2.3 Fjæring Fritt Innfestningspunktenr er frie Hjulaksler kan flyttes (fremover eller bakover) max 50 mm fra den homologerte plassering. Homologert akselavstand må beholdes. Fourlink kan festes max 240mm over gulvets laveste punkt. Det er stagboltens avstand til gulvet som måles. Karosseriet/chassi kan forsterkes ved innfestning til 4 link stag. Innfestningspunkt til hjulopphenget bak (støtdempertårn) skal ikke gå over sideruten bak sitt laveste punkt. Biler med lav siderute bak kan ha innfestningspuntet max 755 mm målt fra laveste punkt i gulvet. Det er tillatt og modifisere rammevanger og karosseri for å skape tilstrekkelig fjæringsvei ifra B-stolpe til bak bakaksel. Max høyde mellom fjærtårnene er 150 mm over max fjæringsvei. Denne høyden kan holdes fra original bakseteplassering til bak bakaksel. Max fjæringsvei måles fra bakken og opp til bilens laveste punkt foran bakhjulets hjulhus. Alle endringer av karosseri/chassi skal gjøres med stålplater minimum samme tykkelse og kvalitet som bilens originale plate. Ingen endringer skal bidra til å svekke bilens styrke. 140 BILSPORTBOKEN 2016

RALLYCROSS SUPERNASJONAL 2.4 Støtdempere Støtdempernes antall, type og plassering er fritt og fester for disse kan lages på chassis og hjuloppheng. 2.5 Styreinnretning Rattlås skal demonteres. Rattaksel/stamme skal være original eller fra en annen produsert bil, og ha en fungerende sikkerhetsfunksjon montert. Utveksling er tillatt montert. Plassering er for øvrig fritt. Et servosystem kan monteres eller frakobles. Elektrisk drevet servopumpe tillattes montert i kupe, oljepåfylling skal være i motorrom eller bagasjerom. Slanger skal være utstyrt med pressede koblinger og av kvalitet beregnet for hydraulikk. Alle nybygde biler skal ha ratt med hurtigkobling. Mekanismen skal være merket med gulfarge. Ref FIA: Article 255-5.7.3.9. 3 Drivsystem 3.1 Motor generelt Motorvolum begrenses klassevis i henhold til generell beskrivelse i konkurransereglementet. Ett av underpunktene (3.1.1 – 3.1.5) nedenfor til å forandre og trimme motoren er tillatt. Ingen kombinasjon er tillatt. Motoren skal være plassert i originalt motorrom. Ved konvertering fra fram- til bakhjulsdrift se pkt. 3.7. Ikke originale sylindrer til luftavkjølte motorer kan benyttes. Skifting av sylinderforinger er tillatt. Materialet i sylinderforingene kan endres. Avstand mellom blokk og topplokk max 5 mm. En oljeoppsamler på minst to liter skal finnes dersom motoren ikke har lukket veivhusventilasjon. Kamaksel(er) skal beholdes på sin opprinnelige plass i motoren. Antallet får ikke endres. For 4 sylindret motor skal sylindervolumet ikke overstige 3000 cm³. Motorblokker med fungerende delenummer er tillatt. Rekkemotor 4 sylindret max borring 101,5 mm, dersom motoren ikke originalt har større borring, NB max 3000 ccm. Boxermotor 106,5 mm maks borring. Tørrsump tank kan ikke plasseres i kupe. I biler uten adskilt kupe kan tørrsump plasseres bak opprinnelig bakseteplassering, denne skal være adskilt fra førers kupe med væsketett vegg eller væsketett kasse. Oljeslanger kan ikke gå igjennom kupe, med unntatt dersom de er lagt i væsketett rør eller kanal. Biler homologert 1998 eller senere fri motorfabrikat. For Super 2400, fri motorfabrikat uavhengig av årsmodell 3.1.1 Motor med to ventiler pr sylinder Motorblokken skal være fra en bil som er serieprodusert. Max to ventiler pr sylinder tillates. Kamaksel/er skal beholdes på sin opprinnelige plass i motoren. Antallet får ikke endres. Se punkt 3.1. Forøvrig fritt. 3.1.2 Motor med mer enn to ventiler pr sylinder Motorblokken skal være fra en bil som er serieprodusert. Topplokket skal være fra samme bilmerke. Kamaksel / kamakslers plassering skal beholdes. Tilføring av materiale til topplokket med f.eks sveising eller støping utover vanlig reparasjon, er forbudt. Biler som ikke er levert med flere enn to ventiler pr sylindre kan benytte dette med et vekt tillegg på 60 kg. For øvrig fritt 3.1.3 Motor med fritt antall sylindrere Minimum 2000 cm³ Motorblokken skal være fra en bil som er serieprodusert. Motoren skal kunne plasseres i originalt motorrom. Topplokk skal være fra en serieprodusert bil av samme bilmerke. Biler som ikke er levert BILSPORTBOKEN 2016

141

RALLYCROSS SUPERNASJONAL med flere enn to ventiler pr sylindre kan benytte dette med et vekttillegg på 60 kg. Kamaksels/kamakslers plassering skal beholdes. For øvrig fritt. Hvis det benyttes flerventilsmotor, er tilføring av material til topplokket med for eksempel sveising eller støping utover vanlig reparasjon, forbudt. 3.1.4 Motor med Turbolading Motorblokk og topplokk skal være fra samme motorserie og stamme fra en serieprodusert bil. Dersom flerventilstopp brukes skal bilen være levert med dette. Nominelt sylindervolum er begrenset til min. 1500 cm³ til max.2500 cm³. Kun enkel turbo er tillatt. Diameter på luftinntaket til kompressorhuset (impelleren) får være: Supernasjonal inntil 2400 ccm - max 36mm Supernasjonal over 2400 ccm -max. 40 mm, dette målet må beholdes i minimum 3 mm lengde, det skal måles på sugesiden, vinkelrett i forhold til rotorakselen maximalt 50 mm fra kompressorhjulets ytterkant mot sugesiden. (Se tegning 254-4 App.-J). Respons er tillatt under forutsetning av at dette ikke kan reguleres under kjøring. Den angitte diameteren skal alltid beholdes uansett temperaturforandringer. Den utvendige diameteren skal på restriktorens smaleste sted være mindre enn 46 mm og må være det i en lengde av minst 5 mm på hver side av restriktorens minste diameter innvendig. Montering av restriktor på turbohuset må være utført på en slik måte at minst to bolter må helt demonteres fra kompressorhuset eller restriktoren for at restriktoren skal kunne løsnes fra kompressorhuset. Hodene på disse boltene må ha hull slik at de kan plomberes. Festing med nål eller klemskruer er ikke tillatt. Restriktoren må være laget av et homogent materiale og får bare ha hull for å kunne monteres og plomberes, hvilket må utføres mellom monteringsboltene, mot restriktoren (eller restriktor/ kompressorhus innfestning), kompressorhus (eller dets flensfeste) og turbinhuset (eller dets flensfeste) (se tegning 254-4 App-J) Kamaksel(er) skal beholdes på sin opprinnelige plass i motoren. Tilføring av materiale til topplokket med f eks sveising eller støping er forbudt. Katalysator skal være montert iflg. FIA bestemmelser. For øvrig fritt. Omregningsfaktor på motorvolum i forhold til klasse er 1,5. 3.1.5. Wankelmotor Motoren skal være fra en serieprodusert bil. Deler som monteres på motoren skal ikke være sveiset eller limt, men må være påskrudd eller boltet fast. • Det er tillatt å benytte lettvektsrotorer og racing rotorhus. • Det er tillatt å lage porter i rotorhuset, samt fri tetting av originale porter. • Det er tillatt å benytte tetningsringer av keramikk • Omregningsfaktor for motorvolum: 1,5. • Om motoren brukes med turbo er omregningsfaktoren 2,25 • For øvrig fritt. 3.2 Drivstoffsystem Originaltank skal fjernes. Når originaltank demonteres skal hull som oppstår dekkes med plate av samme tykkelse som originalt gulv eller max 2 mm. Sikkerhetstank av type FIA/FT3 eller FIA/FT3 1999 skal benyttes på nybygde biler. Alle FIA tanker skal ha gyldig sertifikat. Alternativt kan drivstofftank av sikkerhetstype med funksjon som hindrer bensinlekkasje ved velt og skade benyttes. Drivstofftank (max 20 liter) skal være montert utenfor kupé og minst 30 cm i sideretning og lengderetning fra karosseriets ytterside. Drivstofftank får ikke være plassert i motorrom. I biler uten bagasjerom skal eventuell væsketett kasse til bensintank, og/eller selve tanken, festes forsvarlig med minst 2 bøyler 142 BILSPORTBOKEN 2016

RALLYCROSS SUPERNASJONAL i aluminium eller stål. Bøylene skal ha en bredde på minimum 30mm og en tykkelse på minimum 3mm. Skillevegg mot kupé skal være væsketett og av ikke brennbart materiale. Lexan er tillatt materiale i skilleveggen. Drivstofftanken skal utstyres med enveisventil på luftingen, dersom det er fare for at drivstoff kan lekke ut hvis bilen ligger på siden eller taket. Drivstoffledninger som kan utsettes for mekanisk påvirkning skal være beskyttet. I kupéen får drivstoffledninger ikke være skjøtet. Bilens samtlige drivstoffpumper får kun arbeide når motoren er i gang og ved selve startøyeblikket. Spjeldaksel skal være utstyrt med fjær som stenger gasspjeldet ved feil på gassoverføring. Alle nybygde biler skal ha en ventil for bensinprøver ifølge FIA TECHNICAL LIST N° 5 eller tilsvarende. Fører plikter å ha testslange dersom ovennevnte ikke benyttes. Mangel på dette anses som brudd på reglementet. Dette skal monteres i umiddelbar nærhet til dyser. 3.3 Kjølesystem Radiatoren og dens kapasitet er fri. Dens plassering er fri forutsatt at den er adskilt fra kupeen med væsketett skillevegg. Ekstra kjølevifter kan monteres. Beskyttelse for radiatoren kan monteres dersom dette ikke innebærer noen forsterkning av karosseriet. Rør til kjølevæske kan legges gjennom fremre og bakre torpedovegger. Dersom rør til kjølevæske legges i kupeen skal disse være isolerte og får ikke være plassert høyere enn dørtersklenes laveste punkt i døråpningen. Kun sveiseskjøt er tillatt i kupeen. Slanger, rør, etc. til å lede kjøleluft kan finnes i kupeen, disse skal holde væske vekk fra kupeen ved eventuell lekkasje på kjølevæske. Hull kan lages bak dører og under bakre siderute, i gulv eller i bakluke samt bakplate. Hullene skal være dekket med netting som følger karosseriets opprinnelige form. 3.4 Avgassystem Lyddemper skal finnes. Max vekt pr. lyddemper: 15 kg. Støynivå fra eksosen er max 100 dBA. Støy måles i henhold til § 303, med unntak av Wankelmotor som måles på 4500 omdreininger. Eksosrør skal munne ut bak, karosseriets bakre begrensning og får stikke utenfor max 15 cm. Eksosrøret får ikke legges inne i kupéen. Dersom eksosrøret legges i en tunnel, skal tunnelen være åpen nedover minst 2/3 av lengden (tegning 279.2). Tunnelens høyde får ikke overstige 150 mm målt fra opprinnelig gulvnivå. Bredde på tunnel max 150mm. Provisoriske innretninger for lyddemping er forbudt. Alle biler skal være utstyrt med katalysator. Det skal benyttes katalysator homologert av FIA, NBF eller SBF (Svenska Bilsportförbundet). Kontroll av katalysatorens funksjon skal utføres i følge eget reglement for kontroll av katalysator. CO innholdet skal reduseres med minimum 50% etter passering av katalysator. CO innholdet får ikke overstige følgende grenserverdier: Innsprøytningsmotorer: 1.00% Forgassermotor: 2.00% Måling skal foretas mellom tomgang og 2500 omdreininger ved driftsvarm motor. Støyisolerende materiale rundt eksospotter er tillatt såfremt grensen på 15 kilo ikke overstiges. Eventuelt tilleggsmateriale skal festes forsvarlig. 3.6 Kraftoverføring Drift på fremre eller bakre aksel. Drivende aksel i følge homologering behøver således ikke beholdes. Innretning for å variere drift mellom fremre og bakre aksel er ikke tillatt. Ved konvertering fra fram- til bakhjulsdrift, får del av torpedovegg flyttes i følge skisse, dog max 120 mm fra original torpedovegg. Motoren plasseres i originalt motorrom. Ved konvertering er modifisert torpedovegg bakre grense for motorplassering.

BILSPORTBOKEN 2016

143

RALLYCROSS SUPERNASJONAL Biler som har modifisert original torpedovegg, tunnel eller golv skal være utstyrt med to sikkerhetsringer, en foran og en bak rundt mellomaksel, min 6 mm tykke og minst 50 mm bred stålplate. En av ringene kan monteres i bakakselhuset. Alle biler skal ha montert en minst 100 mm bred og 5 mm tykk stålkappe, alternativt minimum 7 mm aluminium, i forbindelse med clutchhuset (svinghjul og clutch må dekkes). Denne platen skal dekke geartunnelen. Dette kreves ikke dersom det er montert SFI godkjent clutchhus, eller annen SFI godkjent innretning for å hindre at clutch eller svinghjul kastes ut av clutchhus. (SFI godkjent: Sikkerhetsgodkjent for dragrace beskrevet i technical-regulations for dragrace Section 1A, punkt 2.1). Beskyttelseringen kan være delt/demonterbar, men i så fall skal det benyttes minst 4 stk 10 mm bolter, 2 stk på vær sammenføyning. På framhjulsdrevne biler kan det alternativt monteres en stålplate, minst 100 mm bred og 5 mm tykk, på torpedovegg. (senter svinghjul ). Plate skal dekke øvre og nedre del av clutchhuset. Tunneler for kraftoverføring og fjæringsvei bygges i følge skisse 279-1. Materialet skal være av samme tykkelse og kvalitet som originalt gulv og sveises sammen. Der er tillatt å montere luke ved gearkasse. Lokket kan være av et annet materiale enn tunnelen, dog ikke plast, og skal festes med skruer evnt. nagler. Lokket kan måle max. 400 x 300 mm. 3.7 Transmisjon - Girkasse Clutchhus, clutch og girkasse er fri. En fungerende revers skal finnes. Girkassens type og plassering er fri. Men skal ha mekanisk giroverføring. Plassering av girspak er fritt. 3.8 Transmisjon - sluttutveksling - differensial Sluttutveksling og bakaksel er fri. Differensialbrems/sperre kan monteres. Mellomaksel/drivaksler er fri, skal dog være av magnetisk materiale. Traction control er forbudt. «Launchcontrol» er tillatt, men får bare regulere motorens maksimalturtall. Enhver sensor, bryter eller elektrisk ledning på hjul, girkasse eller front-, midt eller bakdifferensial er forbudt. Girkutt sensor er tillatt. Unntak: En sensor som viser initiert gir er tillatt, på den betingelse at sensor med elektrisk ledning og displayenhet er helt uavhengig av motorens styreenhet/system. Videre kan ikke denne ledningen være inkludert i bilens hovedledningsnett og må være uavhengig. Det er også å foretrekke at denne er i en annen farge for lettere identifikasjon. 4 Bremsesystem 4.1 Driftsbrems Et tokretssystem er obligatorisk. For øvrig fritt. Bremsvæskebeholder kan monteres i kupé i umidelbar nærhet av bremsepumpene. ABS bremser er forbudt. 4.2 Parkeringsbrems Fungerende parkeringsbrems skal finnes. Fri utførelse.

144 BILSPORTBOKEN 2016

RALLYCROSS SUPERNASJONAL 5 Sikkerhet 5.1 Beskyttelsesbur Obligatorisk i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser. Hovedbøylen kan plasseres max. 400 mm bak bilens B-stolpe på 4 – fire dørs bil, og max. 200 mm på 2 – to dørs bil. Målt vannrett, fra øvre festepunkt for sikkerhetsbelte-innfesting, til fremre del på hovedbøylen. Vedr. § 304 tekniske sikkerhetsbestemmelser pkt. 11.2.2.7 Sikkerhetsbur – demonterbare forbindelser. I alle nybygde biler er det påbudt med disse i tillegg til standard burkonstruksjon i henhold til §304 pkt 11: 1. Forsterkningsstag i taket fra hjørne fører diagonalt til hjørnet A-stolpe eller i henhold til tegning 25312, 253-13 eller 253-14. 2. Dørstrever i henhold til tegning 253-9, 253-10 eller 253-11 3. Stag eller kryss i hovedbøylen som vi på tegning 253-30 eller 253-7 4. Hjørneforsterning mellom hovedbøyle og langsgående sidebøyle (ved B stolpe) som vist på tegning 253-31. Biler med høvedbøyle og frontbøyle skal ha hjørneforterkning også ved A stolpe. 5. «Toyota stag» er påbudt på biler som har over 200 mm ifra innfesting av frontbøyle/fremoverstrever og til bøyle over frontrute. Se tegning 253-15. Det presiseres følgende: ”Løs” demonterbar forbindelse (se tegning 253-31 og 253-32) på langsgående bøyle skal monteres tilnærmet inntil hovedbøylen. Dog tillates en maks avstand på 50mm mellom hovedbøyle og demonterbar forbindelse. Den demonterbare forbindelsen skal være min. 144mm og maks. 200mm. ”Fast” demonterbar forbindelse (se tegning 253-34 og 253-35) på langsgående bøyle: Hylse som er sveiset på hovedbøylen skal være min. 72mm og maks. 150mm. Se burtegninger under som er i tillegg til §304 pkt 11 5.2 Førerstol Skal være montert i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser. Samtlige biler skal være utstyrt med FIA-homologert stol. Ingen del av stol får være montert bak hovedbøylens bakerste punkt. Målt loddrett fra hovedbøylens øverste punkt. 5.3 Sikkerhetsbelte Obligatorisk med 6-punktsbelte. Ellers i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser, med separate fester for skulderbelter. Samtlige biler skal være utstyrt med FIA-homologerte belter. 5.4 Hovedstrømsbryter Obligatorisk i følge Teknisk reglement for hastighetsløp § 307. 5.5 Brannslukkere Ikke obligatorisk montert i bil, men skal når det finnes være i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser. 5.6 Tauekroker Obligatorisk i følge § 307 Teknisk reglement for hastighetsløp. Tauekrokene skal være festet i bærende konstruksjon med minimum 2 stk 10 mm bolter. 5.7 Speiler Bilen skal være utstyrt med minst ett innvendig speil. 6 Karosseri 6.1 Karosseri utvendig Ingen modifisering av det opprinnelige karosseriets form får gjøres foruten skjermer og aerodynamiske innretninger. BILSPORTBOKEN 2016

145

RALLYCROSS SUPERNASJONAL Takventilasjonsluker får monteres. Alt. 1. To ventilasjonsluker med målene max.20x25 cm i takets framkant. Alt. 2. En ventilasjonsluke med max. mål 25x50 cm i senter på takets framkant. Med takets fremre kant menes takets fremre tredjedel av den totale takflaten. Alt. 3. I takets bakre del over bakrute eller mellom bakre siderute og bakrute (i C-stolpen). Ventilasjonsåpning skal være utformet slik at den ikke forandrer karosseriets originale form. Noen kombinasjon av de forskjellige alternativene er ikke tillatt. Mekaniske komponenter får ikke monteres slik at de stikker utenfor karosseriet på andre steder enn på innsiden av skjermene. Pyntelister kan fjernes. Beskyttelsesplater under bilen er tillatt, men skal ha en samlet vekt på maksimum 20 kg. Ved teknisk kontroll før konkurranse skal bilen ikke ha vesentlig karosseriskade. Skader skal være reparert og lakkert. Dersom frontkassett mangler eller erstattes skal det benyttes et rør i dimensjonen Ø40x2 eller Ø50x1,5 av stål som festes i rammevangendene og går imellom disse. Panser og skjermer skal være tilstrekkelig festet med max 25x25x2 mm rør mellom innerskjermer. 6.2 Støtfangere Letting av støtfangere kan gjøres på alt ikke synlig materiale. Dersom støtfanger lages i glassfiber får den ha en max tykkelse på 3 mm. Dersom den er laget i kompositmateriale (kevlar) får den ha en max tykkelse på 2 mm. Støtfangerskinne skal være som en av disse 3 alternativ: Alternativ 1. Original støtfangerskinne kan modifiseres. Original innfestning til chassis/karosseri skal beholdes. Støtfangerskinnen skal ikke være breiere enn rammevangene. Alternativ 2. Støtfangerskinne fra en serieprodusert bil kan benyttes, festene til chassis/ karosseri skal være på originale plass. Støtfangerskinnen skal ikke være breiere enn rammevangene. Alternativ 3. Egenprodusert støtfanger kan lages av rør i dimensjon Ø40x2 eller Ø50x1,5 under forutsetning av støtfanger festes i originale braketter. Støtfangerskinnen skal ikke være breiere enn rammevangene. Støtfangere som ikke er en integrert del av karosseriet (utenpåliggende støtfangere av metall) og deres fester skal fjernes. 6.3 Kupé Dashbord og midtkonsoll kan fjernes. Innvendig trekk er fritt. Det er tillatt å montere instrumenter i burets fremre del, i det staget som går mellom de fremre burdelene ved A-stolpene. Demontering eller endring får ikke innebære at skarpe hjørner eller kanter finns i nærheten av førerplassen. Foruten utstyr som kan monteres på eller gjennom skillevegger kan følgende finnes: Brannslukker (Life support system), ballast og veltebur. De vegger som skiller kupé fra motorrom skal beholdes vedrørende plassering, form og materiale. Det er tillatt å montere komponenter på eller gjennom disse veggene under forutsetning at de ikke når mer enn 20 cm in i kupéen (målt loddrett fra skilleveggen) dette gjelder dog ikke motorblokk, bunnpanne, veivaksel eller topplokk.

146 BILSPORTBOKEN 2016

RALLYCROSS SUPERNASJONAL 6.4 Dører Dører er fritt, men utvendig form skal overensstemme med original. Dør på førersiden skal dog være original. Hvis noen del av førerstolen på en firedørs bil er mer enn 100 millimeter bak B-stolpen, skal flg. forsterkning monteres. Det monteres side beskyttelse med form som et kryss.(tegning 253-8), av samme materiale som øvrige deler av buret. Et av x-stagene skal være i ett stykke. Disse kan sveises mellom B og C stolpe evnt. festes med min. 2 stk. 8mm bolter pr innfesting i karosseriet. Forsterkningsplater anbefales montert. Dørtrekk kan fjernes. På førerdøren skal det da erstattes med en slett plate. Ekstra innvendige låseinnretninger (stropper eller tilsvarende) er tillatt. Bakre dører kan sveises/limes igjen, for øvrig se punkt 1.1. 6.5 Motorpanser og bagasjeromslokk Materialet er fritt. Utvendig form skal overensstemme med original, også når bilen er i bevegelse. Under alle forutsetninger skal panser og lokk kunne byttes ut mot de homologerte originale. Original låseinnretning skal fjernes og erstattes med fire utvendige innfestninger på panser/lokk av stålplate. Dersom panser/lokk er av plast minst fem innfestningspunkter (tre i framkant og to i bakkant). Om panser/lokk av plastmateriale brukes og de er festet med pinne og låsesplint skal forsterkningsskive av metall finnes på begge sider. Forsterkningsskivens størrelse skal være min 60 mm i diameter. Åpning for ventilasjon kan lages i panser så sant ingen mekaniske komponenter blir synlige. Åpning skal dekkes med netting som følger original form. Panser skal være lukket under kjøring. Innretninger med alternative posisjoner på motorpanseret er ikke tillatt. Det anbefales at såkalte sikkerhetslås som sitter i bakkant på panseret beholdes. 6.6 Skjermer Endring av originalskjermer kan gjøres etter et av nedenfor stående alternativer. Max bredding av skjerm eller skjermbreddere er 75 mm. Noen kombinasjon av disse alternativ får ikke gjøres. 6.6.1 Originalskjermer Alternative materialer som tillates: 1) Dersom plate brukes skal skjerm og eventuell skjermbredding være av samme tykkelse som originalskjerm. 2) Dersom plast brukes (glasfiber eller tilsvarende) får skjermen og eventuell skjermbredding ha en tykkelse på max 3 mm uten noen form for forsterkning. 3) Dersom kompositmateriale brukes (kevlar eller tilsvarende) får skjermen og eventuell skjermbredding ha en tykkelse på max 2 mm uten noen form for forsterkning. Formen er fri, dog skal hjulhusåpningens form beholdes. Dette innebærer ikke at originalmålet må beholdes. Skjermen skal dekke hele hjulbredden og minst 1/3 av hjulets omkrets. Åpninger for kjøling kan lages i skjermene. Dersom slike åpninger finns bak hjulene må de dekkes med gitter slik at man ikke kan se hjulet langs et horisontalplan bakfra. Innsiden av skjermene er fri og det er tillatt å installere mekaniske komponenter, men disse får ikke på noen måte utgjøre en forsterkning av skjermen. 6.6.2 Skjermbredding Løse skjermbreddere kan monteres utenpå originalskjermer og dører i følge skisse. 1) Om plast brukes (glassfiber eller tilsvarende) får skjermbredderne ha en tykkelse på max 3 mm uten noen form for forsterkning. 2) Om kompositmateriale brukes (kevlar eller tilsvarende) får skjermbredderne ha en tykkelse på max 2 mm uten noen form for forsterkning. Formen er fri, dog skal hjulhusåpningens form beholdes. Dette innebærer ikke at originalmålet må beholdes. Skjermen skal dekke hele hjulbredden og minst 1/3 av hjulhusets omkrets. Se tegninger. BILSPORTBOKEN 2016

147

RALLYCROSS SUPERNASJONAL 6.7 Aerodynamiske innretninger De aerodynamiske innretninger skal ikke være større enn bilens ytre mål sett forfra og fra siden. Innretningen skal på ingen måte hindre fører bak, å se bremselysene, sittende i normal kjørestilling. Aerodynamiske innretninger får ikke finnes i større omfang enn det som angis ovenfor. Homologerte aerodynamiske innretninger for karosseritypen er tillatt. Radiator kan bygges inn i aerodynamisk innretning. Steinsprutbeskyttelse kan monteres ved nedre del av frontruten. Innretningen kan ikke være bredere enn bilens frontrute, max høyde 60 mm og skal være av gjennomsiktig materiale. 6.8 Ruter Frontruta skal være av laminert glass eller av hardt plastmateriale (polycarbonat eller tilsvarende). Øvrige ruter skal være av hardt plastmateriale. Frontrute av plast skal ha en tykkelse på min. 5 mm. Øvrige ruter skal ha en tykkelse på min. 3 mm. Plastruter skal ikke være farget eller sotet med unntak av side ruter bak B-stolpe. Max sotningsgrad 16% (50 film) Ruter skal være montert slik at de følger karosseriets form. Ruter skal være stengt under konkurranse og trening. På motsatt side av føreren kan sideruten ha en åpning på 5 cm. I rallycross er det obligatorisk med et vindusnett montert på førersiden. Det skal være montert i velteburet. Nettet skal ha en båndbredde på 19 mm, minimum maskestørrelse 25x25 mm, maksimum maskestørrelse 60x60 mm, og skal dekke vindusåpningen fram til og med rattet. Ref. FIA Appendix J, art. 253. 7 Elektrisk 7.1 Batteri/Strømforsyning Kun ett batteri er tillat. Batteriets vekt får ikke overstige 25 kg. Batteri montert i kupe på biler uten bagasjerom, skal være av gele-type. Batteriet skal festes med egen ramme i bunnen og en ekstra bøyle av min. 2 x 20 mm flattjern. Denne bøylen skal ha minst 8 mm gjennomgående bolter i karosseriet, med en 2 mm. tykk og minst 20 cm2 stor stålplate på undersiden. Dersom rammen er skrudd fast i karosseriet kan bøyle festes i batteriramme. Batteriet skal være dekket med et isolerende materiale. Strømledninger skal være klamret og utstyrt med ekstra beskyttelse der det er nødvendig. 7.2 Vinduspussere/Vindusspylertank Vindusspylertank skal ha max. vekt på 15 kg inkludert innhold. Spylervæsketanken kan monteres i kupeen under forutsetning at den er festet som batteri. Bilen skal være utstyrt med minst en vinduspusser. 7.3 Bremselys Se §307 G To stk. røde lamper av slagfast type plassert godt synlig bakfra (min. lysflate skal være 60 cm² og pærene skal hver være på min. 15 watt). Disse skal virke sammen med eller erstatte bilens originale bremselys. De får ikke plasseres høyere enn 1,5 meter eller lavere enn 1 meter over bakkenivå. De skal være symmetrisk plassert. Bremselysene skal være synlig for fører bak, sittende i normal kjørestilling. 7.4 Øvrige lys Utvendige lys kan demonteres. Hull som oppstår må dekkes slik at original karosseriform ikke endres. For kjøleformål er det tillatt å ha et hull på max 30 cm² i hver slik dekkplate

148 BILSPORTBOKEN 2016

RALLYCROSS SUPERNASJONAL-SKISSER 7.4.1 Sikkerhetslys Det skal finnes et rødt lys på mimimum 20watt, max 30 watt. Led er tillatt. Lysåpningen på lampen skal være mellom 60cm2 og 70cm2 Dette skal monteres bak på bilen, på midten. Minimum 100cm fra bakken og maks 150cm Lyset skal være på hele tiden, og fungere selv om hovestrømmen blir skrudd av. Lyset skal være på under all kjøring på banen. Lamper fra FIA technical list n°19 er anbefalt. 7.5 Brytere og instrumenter Fritt. 8 Ballast Skal være festet med minimum 2 stk. M12 bolter med tilstrekkelig forsterkning, skiver og muttere. På undersiden ved hver bolt skal det finnes en forsterkning av plate, punktsveises i gulvet, minimum 3 maksimum 5 mm tykk og 60 cm2 i areal. På oversiden av ballasten skal platen ha et like stort areal som ballastplatene (sandwich). Ballasten skal være godt synlig for kontrolløren og skal befinne seg innenfor karosseriets begrensning. Max høyde pr ballastpakke er 20 cm. Ballast skal festes uten mulighet for sammenpressing av vanger. (rørhylse) 9 Minimumsvekter Omregningsfaktor for Wankelmotor er nominelt volum x 1,5 Omregningsfaktor for flere ventils turbo motor, nominelt volum x 1,5. Omregningsfaktor for to ventils turbomotor, nominelt volum x 1,35. Omregningsfaktor for Wankelmotorer og turbomotorer kan endres i reglementsperioden. Vektskalaen kan endres i reglementsperioden. Dette er bilens minimumsvekt med fører, drivstoff, olje og øvrige væsker som er i bilen når den veies.Vekten kan oppnås med ballast. Dersom motorvolumet økes skal også minimumsvekten økes til tabellens angitte verdi. Klasse Junior, t.o.m. 1600 cm3, t.o.m. 2000 cm3: Fler enn 2 Fler enn 2 2 ventiler ventiler pr. ventiler pr. pr. syllinder sylinder sylinder RWD Motorvolum RWD FWD Over 1400 cm3 opptil 1600 cm3 1000 kg 960 kg 940 kg Over

1600 cm3

opptil

2000 cm3

1100 kg

2 ventiler pr. sylinder sylinder FWD 810 kg

970 kg

Wankel motorer omregnet til inntil 2000 ccm skal ha en vekt på 1150 kg.

BILSPORTBOKEN 2016

149

RALLYCROSS SUPERNASJONAL Klasse t.om. 2400 cm3, over 2400 cm3 (Biler t.o.m. 2000 cm3 brukt i disse klassene må følge denne vektskala). Motorvolum opp til eller lik:

Framhjulstrekk:

1600-2000

930 1040 1090

2100 2200 2300 2400 2500 2600 2700 2800 2900 3000 4000 5000 Over 5000

940 950 960 970 970 960 1000 1010 1040 1060 1160 1180 1230

150 BILSPORTBOKEN 2016

Bakhjulstrekk:

1060 1070 1080 1090 1090 1090 1100 1110 1140 1160 1260 1300 1350

Wankel

1240 1400

RALLYCROSS SUPERNASJONAL-SKISSER

1100 Touringcar

450 Touringcar

BILSPORTBOKEN 2016

151

RALLYCROSS SUPERNASJONAL-SKISSER

152 BILSPORTBOKEN 2016

JUNIOR RALLYCROSS TEKNISK REGLEMENT FOR junior rallycross § 310

§ 310 Junior Rallycross Reglementet er vedtatt for 2016-2019 men seksjonen tar forbehold om sikkerhetsmessige endringer samt endringer i de internasjonale reglementene som kan få konsekvenser for vårt reglement. Biler med karosseri som er lettet i følge reglementet for 2000 kan delta til karosseriet vrakes. (Ny bil eller nytt karosseri må følge årets reglement.) Fra og med 31.12.2009 inndras/oppheves alle tidligere gitte dispensasjoner fra teknisk reglement for supernasjonal. Bakhjulsdrevne biler skal ha max 57,0 % vekt på drivende aksel. Forhjulsdrevne biler skal ha max 67,0% vekt på drivende aksel. 0.0 Tillatte biler Som konkurransebil godkjennes alle typer serieproduserte lukkede personbiler med min. 4 seter som er typegodkjent i EU eller fra FIA sine lister. Motor maks 1600 ccm, antall ventiler skal tilsvare det karosseritypen originalt er levert med. Før igangsetting må det innhentes skriftlig tillatelse fra NBF (v/RCS). Denne tillatelsen må forevises ved 1. gangs utstedelse av vognlisens. Biler som opprinnelig er utstyrt med firehjulsdrift kan modifiseres til fram eller bakhjulsdrift. Kun biler med tohjulstrekk er tillatt. Kun biler med heldekkende karosseri og uten avtakbart tak er lovlig. 1 Kjøretøy

1.1 Bærende deler og deformasjonssoner Ingen modifisering (endring) av originalt karosseri får gjøres. Letting gjennom endring av platetykkelse er tillatt. Dersom letting gjøres skal form og funksjon på den lettede delen beholdes. Letting får ikke gjøres i slikt omfang at karosseriets styrke i bærende deler og deformasjons-soner reduseres. Forsterkning av eksisterende materiale er tillatt når dette følger karosseriets originalform og er i kontakt med dette. 1.2 Gulv Gulvet skal beholdes som originalt. Forsterkning er tillatt i følge pkt. 1.1. Det er tillatt å lokalt modifisere gulvet for å montere ny gearkasse. Vedrørende plass til eksosrør se pkt 3.4. All modifisering av gulv og utbedring av skader/ rust på gulvplate skal gjøres med samme materiale som originalt. All sammenføyning skal være i henhold til fabrikantens reparasjonsmetode eller sveises. Reservehjulsbrønn kan fjernes. Hullet skal da tettes med gitter, nett eller plate max. 2mm. Det er ikke tillatt å benytte firkant rør som forsterkning mellom ny tunnel og gulv i lengderetning. 1.3 Hjulhus bak Eventuelle endringer av originalt karosseri skal gjøres med tilsvarende materiale som originalt. Hjulhus kan modifiseres under følgende forutsetninger: - Det er tillat å endre den del av bakre kanal som berøres av det ombygde hjulhuset. - All endring skal gjøres med utgangspunkt i bilens originale akselplassering. Målet for modifiseringen er å få plass til reglementes enhver tillatte hjuldimmensjon. 1.4 Hjulhus Foran Hjulhus foran kan fritt modifiseres, dog skal innfestinger i vanger, torpedovegg og hjulhus være på original plass. Alle modifiseringer skal gjøres med samme materiale som originalt, og sveises. Panser skal ligge på original plass. Ingen del av hjulhuset får forandres på en slik måte at det forandrer den originale topedoveggen. BILSPORTBOKEN 2016

153

JUNIOR RALLYCROSS 2 Hjulsystem

2.1 Hjul Felgenes diameter kan max. være 15” Dekk er fritt under følgende forutsetninger: Det komplette hjulet skal alltid kunne innføres i en U-formet mal med bredde 250 mm. Måling skal gjøres på ubelastet del av hjulet. Dekkdiameter maksimalt 650 mm. Reservehjul får ikke medbringes i bilen under kjøring. Skjæring av dekk er tillatt. 2.2 Skvettlapper Skal finnes på drivende aksel og dekke hele hjulets bredde, samt ha en max høyde over bakken på 10 cm. 2.3 Fjæring Fritt Innfestningspunktenr er frie Hjulaksler kan flyttes (fremover eller bakover) max 50 mm fra den homologerte plassering. Homologert akselavstand må beholdes. Fourlink kan festes max 240 mm over gulvets laveste punkt. Det er stagboltens avstand til gulvet som måles. Karosseriet/chassi kan forsterkes ved innfestning til 4 link stag. Innfestningspunkt til hjulopphenget bak (støtdempertårn) skal ikke gå over sideruten bak sitt laveste punkt. Biler med lav siderute bak kan ha innfestningspuntet max 755 mm målt fra laveste punkt i gulvet. Det er tillatt og modifisere rammevanger og karosseri for å skape tilstrekkelig fjæringsvei ifra B-stolpe til bak bakaksel. Max høyde mellom fjærtårnene er 150 mm over max fjæringsvei. Denne høyden kan holdes fra original bakseteplassering til bak bakaksel. Max fjæringsvei måles fra bakken og opp til bilens laveste punkt foran bakhjulets hjulhus. Alle endringer av karosseri/chassi skal gjøres med stålplater minimum samme tykkelse og kvalitet som bilens originale plate. Ingen endringer skal bidra til å svekke bilens styrke. 2.4 Støtdempere Støtdempernes antall, type og plassering er fritt og fester for disse kan lages på chassis og hjuloppheng. 2.5 Styresystem Rattlås skal demonteres. Rattaksel/stamme skal være original eller fra en annen produsert bil, og ha en fungerende sikkerhetsfunksjon montert. Utveksling er tillatt montert. Plassering er for øvrig fritt. Et servosystem kan monteres eller frakobles. Elektrisk drevet servopumpe tillattes montert i kupe, oljepåfylling skal være i motorrom eller bagasjerom. Slanger skal være utstyrt med pressede koblinger og av kvalitet beregnet for hydraulikk. Alle nybygde biler skal ha ratt med hurtigkobling. Mekanismen skal være merket med gulfarge. Ref FIA: Article 255-5.7.3.9. 3 Drivsystem

3.1 Motor generelt Ett av underpunktene (3.1.1 – 3.1.5) nedenfor til å forandre og trimme motoren er tillatt. Ingen kombinasjon er tillatt. Biler homologert 1998 eller senere fri motorfabrikat. Motoren skal være plassert i originalt motorrom. Ved konvertering fra fram- til bakhjulsdrift se pkt. 3.7. Ikke originale sylindrer til luftavkjølte motorer kan benyttes. Skifting av sylinderforinger er tillatt. Materialet i sylinderforingene kan endres. 154 BILSPORTBOKEN 2016

JUNIOR RALLYCROSS Avstand mellom blokk og topplokk max 5mm. En oljeoppsamler på minst to liter skal finnes dersom motoren ikke har lukket veivhusventilasjon. Kamaksel(er) skal beholdes på sin opprinnelige plass i motoren. Antallet får ikke endres. Motorens luftinntak får ikke være montert i bilens kupe. Tørrsump tank kan ikke plasseres i kupe. I biler uten adskilt kupe kan tørrsump plasseres bak opprinnelig bakseteplassering, denne skal være adskilt fra førers kupe med væsketett vegg eller væsketett kasse. Oljeslanger kan ikke gå igjennom kupe, med unntatt dersom de er lagt i væsketett rør eller kanal. 3.1.1 Motor med to ventiler pr sylinder Motorblokken skal være fra en bil som er serieprodusert og som har max. samme antall sylindrer som den motor som opprinnelig er levert til karossseritypen. Max to ventiler pr sylinder tillates. Kamaksel/er skal beholdes på sin opprinnelige plass i motoren. Antallet får ikke endres. Se punkt 3.1. Forøvrig fritt. 3.1.2 Motor med mer enn to ventiler pr sylinder Motorblokken skal være fra en bil som er serieprodusert og som har max. samme antall sylindrer som den motor som opprinnelig er levert til karosseritypen. Kamaksel / kamakslers plassering skal beholdes. Tilføring av materiale til topplokket med f.eks sveising eller støping utover vanlig reparasjon, er forbudt. For øvrig fritt 3.1.3 Wankelmotor Wankelmotor kan benyttes med omregningsfaktor 1,5. Se §309 pkt 3.1.5 for krav til motoren. 3.2 Drivstoffsystem Originaltank skal fjernes. Når originaltank demonteres skal hull som oppstår dekkes med plate av samme tykkelse som originalt gulv eller max 2 mm. Sikkerhetstank av type FIA/FT3 eller FIA/FT3 1999 skal benyttes på nybygde biler. Alle FIA tanker skal ha gyldig sertifikat. Alternativt kan drivstofftank av sikkerhetstype med funksjon som hindrer bensinlekkasje ved velt og skade benyttes. Drivstofftank (max 20 liter) skal være montert utenfor kupé og minst 30 cm i sideretning og lengderetning fra karosseriets ytterside. Drivstofftank får ikke være plassert i motorrom. I biler uten bagasjerom skal eventuell væsketett kasse til bensintank, og/eller selve tanken, festes forsvarlig med minst 2 bøyler i aluminium eller stål. Bøylene skal ha en bredde på minimum 30mm og en tykkelse på minimum 3 mm. Skillevegg mot kupé skal være væsketett og av ikke brennbart materiale. Lexan er tillatt materiale i skilleveggen. Drivstofftanken skal utstyres med enveisventil på luftingen, dersom det er fare for at drivstoff kan lekke ut hvis bilen ligger på siden eller taket. Drivstoffledninger som kan utsettes for mekanisk påvirkning skal være beskyttet. I kupéen får drivstoffledninger ikke være skjøtet. Bilens samtlige drivstoffpumper får kun arbeide når motoren er i gang og ved selve startøyeblikket. Spjeldaksel skal være utstyrt med fjær som stenger gasspjeldet ved feil på gassoverføring. Alle nybygde biler skal ha en ventil for bensinprøver ifølge FIA TECHNICAL LIST N° 5 eller tilsvarende. Fører plikter å ha testslange dersom ovennevnte ikke benyttes. Mangel på dette anses som brudd på reglementet. Dette skal monteres i umiddelbar nærhet til dyser. 3.3 Kjølesystem Radiatoren og dens kapasitet er fri. Dens plassering er fri forutsatt at den er adskilt fra kupeen med væsketett skillevegg. Ekstra kjølevifter kan monteres. Beskyttelse for radiatoren kan monteres dersom BILSPORTBOKEN 2016

155

JUNIOR RALLYCROSS dette ikke innebærer noen forsterkning av karosseriet. Rør til kjølevæske kan legges gjennom fremre og bakre torpedovegger. Dersom rør til kjølevæske legges i kupeen skal disse være isolerte og får ikke være plassert høyere enn dørtersklenes laveste punkt i døråpningen. Kun sveiseskjøt er tillatt i kupeen. Slanger, rør, etc. til å lede kjøleluft kan finnes i kupeen, disse skal holde væske vekk fra kupeen ved eventuell lekkasje på kjølevæske. Hull kan lages bak dører og under bakre siderute, i gulv eller i bakluke samt bakplate. Hullene skal være dekket med netting som følger karosseriets opprinnelige form. 3.4 Avgassystem Lyddemper skal finnes. Max vekt pr. lyddemper: 15 kg. Støynivå fra eksosen er max 100 dBA. Eksosrør skal munne ut bak, karosseriets bakre begrensning og får stikke utenfor max 15 cm. Eksosrøret får ikke legges inne i kupéen. Dersom eksosrøret legges i en tunnel, skal tunnelen være åpen nedover minst 2/3 av lengden (tegning 279.2). Tunnelens høyde får ikke overstige 150 mm målt fra opprinnelig gulvnivå. Bredde på tunnel max 150mm. Provisoriske innretninger for lyddemping er forbudt. Alle biler skal være utstyrt med katalysator. Det skal benyttes katalysator homologert av FIA, NBF eller SBF (Svenska Bilsportförbundet). Kontroll av katalysatorens funksjon skal utføres i følge eget reglement for kontroll av katalysator. CO innholdet skal reduseres med minimum 50% etter passering av katalysator. CO innholdet får ikke overstige følgende grenserverdier: Innsprøytningsmotorer: 1.00% Forgassermotor: 2.00% Måling skal foretas mellom tomgang og 2500 omdreininger ved driftsvarm motor. Støyisolerende materiale rundt eksospotter er tillatt såfremt grensen på 15 kilo ikke overstiges. Eventuelt tilleggsmateriale skal festes forsvarlig. 3.5 Turbo /Overlading Ingen form for overlading er tillatt 3.6 Kraftoverføring Drift på fremre eller bakre aksel. Drivende aksel i følge homologering behøver således ikke beholdes. Innretning for å variere drift mellom fremre og bakre aksel er ikke tillatt. Ved konvertering fra fram- til bakhjulsdrift, får del av torpedovegg flyttes i følge skisse, dog max 120 mm fra original torpedovegg. Motoren plasseres i originalt motorrom. Ved konvertering er modifisert torpedovegg bakre grense for motorplassering. Biler som har modifisert original torpedovegg, tunnel eller golv skal være utstyrt med to sikkerhetsringer, en foran og en bak rundt mellomaksel, min 6 mm tykke og minst 50 mm bred stålplate. En av ringene kan monteres i bakakselhuset. Alle biler skal ha montert en minst 100 mm bred og 5 mm tykk stålkappe, alternativt minimum 7 mm aluminium, i forbindelse med clutchhuset (svinghjul og clutch må dekkes). Denne platen skal dekke geartunnelen. Dette kreves ikke dersom det er montert SFI godkjent clutchhus, eller annen SFI godkjent innretning for å hindre at clutch eller svinghjul kastes ut av clutchhus. (SFI godkjent: Sikkerhetsgodkjent for dragrace beskrevet i technical-regulations for dragrace Section 1A, punkt 2.1). Beskyttelseringen kan være delt/demonterbar, men i så fall skal det benyttes minst 4 stk 10 mm bolter, 2 stk på vær sammenføyning. På framhjulsdrevne biler kan det alternativt monteres en stålplate, minst 100 mm bred og 5 mm tykk, på torpedovegg. (senter svinghjul ). Plate skal dekke øvre og nedre del av clutchhuset. Tunneler for kraftoverføring og fjæringsvei bygges i følge skisse 279-1. Materialet skal være av samme tykkelse og kvalitet som originalt gulv og sveises sammen. Der er tillatt å montere luke ved gearkasse. 156 BILSPORTBOKEN 2016

JUNIOR RALLYCROSS Lokket kan være av et annet materiale enn tunnelen, dog ikke plast, og skal festes med skruer evnt. nagler. Lokket kan måle max. 400 x 300 mm. 3.7 Transmisjon - Girkasse Clutch-hus, clutch og girkasse er fritt, dog ikke tillatt med sekvensiell girkasse. Manuell girkasse skal ha H-mønster og fungerende revers. Girkassens type og plassering er fritt, men skal ha mekanisk overføring. Plassering av girspak er fritt. 3.8 Transmisjon - sluttutveksling - differensial Sluttutveksling og bakaksel er fri. Differensialbrems/sperre kan monteres. Mellomaksel/drivaksler er fri, skal dog være av magnetisk materiale. Traction control er forbudt. «Launchcontrol» er tillatt, men får bare regulere motorens maksimalturtall. Enhver sensor, bryter eller elektrisk ledning på hjul, girkasse eller front-, midt eller bakdifferensial er forbudt. Girkutt sensor er tillatt. Unntak: En sensor som viser initiert gir er tillatt, på den betingelse at sensor med elektrisk ledning og displayenhet er helt uavhengig av motorens styreenhet/system. Videre kan ikke denne ledningen være inkludert i bilens hovedledningsnett og må være uavhengig. Det er også å foretrekke at denne er i en annen farge for lettere identifikasjon. 4 Bremsesystem

4.1 Driftsbrems Et tokretssystem er obligatorisk. For øvrig fritt. Bremsvæskebeholder kan monteres i kupé i umidelbar nærhet av bremsepumpene. ABS bremser er forbudt. 4.2 Parkeringsbrems Fungerende parkeringsbrems skal finnes. Fri utførelse. 5 Sikkerhet

5.1 Beskyttelsesbur Obligatorisk i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser. Hovedbøylen kan plasseres max. 400 mm bak bilens B-stolpe på 4 – fire dørs bil, og max. 200 mm på 2 – to dørs bil. Målt vannrett, fra øvre festepunkt for sikkerhetsbelte-innfesting, til fremre del på hovedbøylen. Vedr. § 304 tekniske sikkerhetsbestemmelser pkt. 11.2.2.7 Sikkerhetsbur – demonterbare forbindelser. I alle nybygde biler er det påbudt med disse i tillegg til standard burkonstruksjon i henhold til §304 pkt 11: 1. Forsterkningstagg i taket fra hjørne fører diagonalt til hjørnet A-stolpe eller i henhold til tegning 253-12, 253-13 eller 253-14. 2. Dørstrever i henhold til tegning 253-9, 253-10 eller 253-11 3. Stagg eller kryss i hovedbøylen som vi på tegning 253-30 eller 253-7 4. Hjørneforsterning mellom hovedbøyle og langsgående sidebøyle (ved B stolpe) som vist på tegning 253-31. Biler med høvedbøyle og frontbøyle skal ha hjørneforterkning også ved A stolpe. 5. «Toyota stagg» er påbudt på biler som har over 200 mm ifra innfesting av frontbøyle/fremover strever og til bøyle over frontrute. Se tegning 253-15.

BILSPORTBOKEN 2016

157

JUNIOR RALLYCROSS Det presiseres følgende: ”Løs” demonterbar forbindelse (se tegning 253-31 og 253-32) på langsgående bøyle skal monteres tilnærmet inntil hovedbøylen. Dog tillates en maks avstand på 50mm mellom hovedbøyle og demonterbar forbindelse. Den demonterbare forbindelsen skal være min. 144mm og maks. 200mm. ”Fast” demonterbar forbindelse (se tegning 253-34 og 253-35) på langsgående bøyle: Hylse som er sveiset på hovedbøylen skal være min. 72mm og maks. 150mm. Se burtegninger under som er i tillegg til §304 pkt 11

158 BILSPORTBOKEN 2016

JUNIOR RALLYCROSS 5.2 Førerstol Skal være montert i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser. Samtlige biler skal være utstyrt med FIA-homologert stol. Ingen del av stol får være montert bak hovedbøylens bakerste punkt. Målt loddrett fra hovedbøylens øverste punkt. 5.3 Sikkerhetsbelte Obligatorisk med 6-punktsbelte. Ellers i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser, med separate fester for skulderbelter. Samtlige biler skal være utstyrt med FIA-homologerte belter. 5.4 Hovedstrømsbryter Obligatorisk i følge Teknisk reglement for hastighetsløp § 307. 5.5 Brannslukkere Ikke obligatorisk montert i bil, men skal når det finnes være i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser. 5.6 Tauekroker Obligatorisk i følge § 307 Teknisk reglement for hastighetsløp. Tauekrokene skal være festet i bærende konstruksjon med minimum 2 stk 10 mm bolter. 5.7 Speiler Bilen skal være utstyrt med minst ett innvendig speil. 6 Karosseri

6.1 Karosseri utvendig Ingen modifisering av det opprinnelige karosseriets form får gjøres foruten skjermer og aerodynamiske innretninger. Takventilasjonsluker får monteres. Alt. 1. To ventilasjonsluker med målene max.20x25 cm i takets framkant. Alt. 2. En ventilasjonsluke med max. mål 25x50 cm i senter på takets framkant. Med takets fremre kant menes takets fremre tredjedel av den totale takflaten. Alt. 3. I takets bakre del over bakrute eller mellom bakre siderute og bakrute (i C-stolpen). Ventilasjonsåpning skal være utformet slik at den ikke forandrer karosseriets originale form. Noen kombinasjon av de forskjellige alternativene er ikke tillatt. Mekaniske komponenter får ikke monteres slik at de stikker utenfor karosseriet på andre steder enn på innsiden av skjermene. Pyntelister kan fjernes. Beskyttelsesplater under bilen er tillatt, men skal ha en samlet vekt på maksimum 20 kg. Ved teknisk kontroll før konkurranse skal bilen ikke ha vesentlig karosseriskade. Skader skal være reparert og lakkert. Om frontkassett mangler eller erstattes skal det benyttes et rør i dimensjonen Ø40x2 eller Ø50x1,5 av stål som festes i rammevangendene og går imellom disse. Panser og skjermer skal være tilstrekkelig festet med max 25x25x2 mm rør mellom innerskjermer.

BILSPORTBOKEN 2016

159

JUNIOR RALLYCROSS 6.2 Støtfangere Letting av støtfangere kan gjøres på alt ikke synlig materiale. Dersom støtfanger lages i glassfiber får den ha en max tykkelse på 3 mm. Dersom den er laget i kompositmateriale (kevlar) får den ha en max tykkelse på 2 mm. Støtfangerskinne skal være som en av disse 3 alternativ: Alternativ 1. Original støtfangerskinne kan modifiseres. Original innfestning til chassis/karosseri skal beholdes. Støtfangerskinnen skal ikke være breiere enn rammevangene. Alternativ 2. Støtfangerskinne fra en serieprodusert bil kan benyttes, festene til chassis/ karosseri skal være på originale plass. Støtfangerskinnen skal ikke være breiere enn rammevangene. Alternativ 3. Egenprodusert støtfanger kan lages av rør i dimensjon Ø40x2 eller Ø50x1,5 under forutsetning av støtfanger festes i originale braketter. Støtfangerskinnen skal ikke være breiere enn rammevangene. Støtfangere som ikke er en integrert del av karosseriet (utenpåliggende støtfangere av metall) og deres fester skal fjernes. 6.3 Kupé Dashbord og midtkonsoll kan fjernes. Innvendig trekk er fritt. Det er tillatt å montere instrumenter i burets fremre del, i det staget som går mellom de fremre burdelene ved A-stolpene. Demontering eller endring får ikke innebære at skarpe hjørner eller kanter finns i nærheten av førerplassen. Foruten utstyr som kan monteres på eller gjennom skillevegger kan følgende finnes: Brannslukker (Life support system), ballast og veltebur. De vegger som skiller kupé fra motorrom skal beholdes vedrørende plassering, form og materiale. Det er tillatt å montere komponenter på eller gjennom disse veggene under forutsetning at de ikke når mer enn 20 cm in i kupéen (målt loddrett fra skilleveggen) dette gjelder dog ikke motorblokk, bunnpanne, veivaksel eller topplokk. 6.4 Dører Dører er fritt, men utvendig form skal overensstemme med original. Dør på førersiden skal dog være original. Hvis noen del av førerstolen på en firedørs bil er mer enn 100 millimeter bak B-stolpen, skal flg. forsterkning monteres. Det monteres side beskyttelse med form som et kryss.(tegning 253-8), av samme materiale som øvrige deler av buret. Et av x-stagene skal være i ett stykke. Disse kan sveises mellom B og C stolpe evnt. festes med min. 2 stk. 8mm bolter pr innfesting i karosseriet. Forsterkningsplater anbefales montert. Dørtrekk kan fjernes. På førerdøren skal det da erstattes med en slett plate. Ekstra innvendige låseinnretninger (stropper eller tilsvarende) er tillatt. Bakre dører kan sveises/limes igjen, for øvrig se punkt 1.1. 6.5 Motorpanser og bagasjeromslokk Materialet er fritt. Utvendig form skal overensstemme med original, også når bilen er i bevegelse. Under alle forutsetninger skal panser og lokk kunne byttes ut mot de homologerte originale. Original låseinnretning skal fjernes og erstattes med fire utvendige innfestninger på panser/lokk av stålplate. Dersom panser/lokk er av plast minst fem innfestningspunkter (tre i framkant og to i bakkant). Om panser/lokk av plastmateriale brukes og de er festet med pinne og låsesplint skal forsterkningsskive av metall finnes på begge sider. Forsterkningsskivens størrelse skal være min 60 mm i diameter. Åpning for ventilasjon kan lages i panser så sant ingen mekaniske komponenter blir synlige. Åpning skal dekkes med netting som følger original form. Panser skal være lukket under kjøring. Innretninger med alternative posisjoner på motorpanseret er ikke tillatt. Det anbefales at såkalte sikkerhetslås som sitter i bakkant på panseret beholdes. 160 BILSPORTBOKEN 2016

JUNIOR RALLYCROSS 6.6 Skjermer Endring av originalskjermer kan gjøres etter et av nedenfor stående alternativer. Max bredding av skjerm eller skjermbreddere er 75 mm. Noen kombinasjon av disse alternativ får ikke gjøres. 6.6.1 Originalskjermer Alternative materialer som tillates: 1) Om plate brukes skal skjerm og eventuell skjermbredding være av samme tykkelse som originalskjerm. 2) Om plast brukes (glasfiber eller tilsvarende) får skjermen og eventuell skjermbredding ha en tykkelse på max 3 mm uten noen form for forsterkning. 3) Om kompositmateriale brukes (kevlar eller tilsvarende) får skjermen og eventuell skjermbredding ha en tykkelse på max 2 mm uten noen form for forsterkning. Formen er fri, dog skal hjulhusåpningens form beholdes. Dette innebærer ikke at originalmålet må beholdes. Skjermen skal dekke hele hjulbredden og minst 1/3 av hjulets omkrets. Åpninger for kjøling kan lages i skjermene. Dersom slike åpninger finns bak hjulene må de dekkes med gitter slik at man ikke kan se hjulet langs et horisontalplan bakfra. Innsiden av skjermene er fri og det er tillatt å installere mekaniske komponenter, men disse får ikke på noen måte utgjøre en forsterkning av skjermen. 6.6.2 Skjermbredding Løse skjermbreddere kan monteres utenpå originalskjermer og dører i følge skisse. 1) Om plast brukes (glassfiber eller tilsvarende) får skjermbredderne ha en tykkelse på max 3 mm uten noen form for forsterkning. 2) Om kompositmateriale brukes (kevlar eller tilsvarende) får skjermbredderne ha en tykkelse på max 2 mm uten noen form for forsterkning. Formen er fri, dog skal hjulhusåpningens form beholdes. Dette innebærer ikke at originalmålet må beholdes. Skjermen skal dekke hele hjulbredden og minst 1/3 av hjulhusets omkrets. Se tegninger. 6.7 Aerodynamiske innretninger De aerodynamiske innretninger skal ikke være større enn bilens ytre mål sett forfra og fra siden. Innretningen skal på ingen måte hindre fører bak, å se bremselysene, sittende i normal kjørestilling. Aerodynamiske innretninger får ikke finnes i større omfang enn det som angis ovenfor. Homologerte aerodynamiske innretninger for karosseritypen er tillatt. Radiator kan bygges inn i aerodynamisk innretning. Steinsprutbeskyttelse kan monteres ved nedre del av frontruten. Innretningen kan ikke være bredere enn bilens frontrute, max høyde 60 mm og skal være av gjennomsiktig materiale. 6.8 Ruter Frontruta skal være av laminert glass eller av hardt plastmateriale (polycarbonat eller tilsvarende). Øvrige ruter skal være av hardt plastmateriale. Frontrute av plast skal ha en tykkelse på min. 5 mm. Øvrige ruter skal ha en tykkelse på min. 3 mm. Plastruter skal ikke være farget eller sotet med unntak av side ruter bak B-stolpe. Max sotningsgrad 16% (50 film) Ruter skal være montert slik at de følger karosseriets form. Ruter skal være stengt under konkurranse og trening. På motsatt side av føreren kan sideruten ha en åpning på 5 cm. I rallycross er det obligatorisk med et vindusnett montert på førersiden. Det skal være montert i velteburet. Nettet skal ha en båndbredde på 19 mm, minimum maskestørrelse 25x25 mm, maksimum maskestørrelse 60x60 mm, og skal dekke vindusåpningen fram til og med rattet. Ref. FIA Appendix J, art. 253.

BILSPORTBOKEN 2016

161

JUNIOR RALLYCROSS 7 Elektrisk

7.1 Batteri/Strømforsyning Kun ett batteri er tillat. Batteriets vekt får ikke overstige 25 kg. Batteri montert i kupe på biler uten bagasjerom, skal være av gele-type. Batteriet skal festes med egen ramme i bunnen og en ekstra bøyle av min. 2 x 20 mm flattjern. Denne bøylen skal ha minst 8 mm gjennomgående bolter i karosseriet, med en 2 mm. tykk og minst 20 cm2 stor stålplate på undersiden. Dersom rammen er skrudd fast i karosseriet kan bøyle festes i batteriramme. Batteriet skal være dekket med et isolerende materiale. Strømledninger skal være klamret og utstyrt med ekstra beskyttelse der det er nødvendig. 7.2 Vinduspussere/Vindusspylertank Vindusspylertank skal ha max. vekt på 15 kg inkludert innhold. Spylervæsketanken kan monteres i kupeen under forutsetning at den er festet som batteri. Bilen skal være utstyrt med minst en vinduspusser. 7.3 Bremselys To stk. røde lamper av slagfast type plassert godt synlig bakfra (min. lysflate skal være 60 cm² og pærene skal hver være på min. 15 watt). Disse skal virke sammen med eller erstatte bilens originale bremselys. De får ikke plasseres høyere enn 1,5 meter eller lavere enn 1 meter over bakkenivå. De skal være symmetrisk plassert. Bremselysene skal være synlig for fører bak, sittende i normal kjørestilling. 7.4 Øvrige lys Utvendige lys kan demonteres. Hull som oppstår må dekkes slik at original karosseriform ikke endres. For kjøleformål er det tillatt å ha et hull på max 30 cm² i hver slik dekkplate 7.4.1 Sikkerhetslys Det skal finnes et rødt lys på mimimum 20watt, max 30 watt. Led er tillatt. Lysåpningen på lampen skal være mellom 60cm2 og 70cm2 Dette skal monteres bak på bilen, på midten. Minimum 100cm fra bakken og maks 150cm Lyset skal være på hele tiden, og fungere selv om hovestrømmen blir skrudd av. Lyset skal være på under all kjøring på banen. Å bruke lamper fra FIA technical list n°19 er anbefalt. 7.5 Brytere og instrumenter Fritt. 8 Ballast og innfesting Skal være festet med minimum 2 stk. M12 bolter med tilstrekkelig forsterkning, skiver og muttere. På undersiden ved hver bolt skal det finnes en forsterkning av plate, punktsveises i gulvet, minimum 3maksimum 5 mm tykk og 60 cm2 i areal. På oversiden av ballasten skal platen ha et like stort areal som balastplatene (sandwich). Ballasten skal være godt synlig for kontrolløren og skal befinne seg innenfor karosseriets begrensning. Max høyde pr ballastpakke er 20 cm. Ballast skal festes uten mulighet for sammenpressing av vanger. (rørhylse).

162 BILSPORTBOKEN 2016

JUNIOR RALLYCROSS/SKISSE 9 Minimumsvekter Vektskalaen kan endres i reglementsperioden. Dette er bilens minimumsvekt med fører, drivstoff, olje og øvrige væsker som er i bilen når den veies. Vekten kan oppnås med ballast. Fler enn 2 Fler enn 2 2 ventiler ventiler pr. ventiler pr. pr. syllinder sylinder sylinder RWD Motorvolum RWD FWD Over 0 cm3 opptil 1600 cm3 1000 kg 960 kg 940 kg

2 ventiler pr. sylinder sylinder FWD 810 kg

9.3.1 Wankel Minimumsvekt for bil med wankel motor i junior klassen er 1050 kg

BILSPORTBOKEN 2016

163

JUNIOR RALLYCROSS/SKISSER

1100 Touringcar

450 Touringcar

164 BILSPORTBOKEN 2016

JUNIOR RALLYCROSS/SKISSER

BILSPORTBOKEN 2016

165

RALLYCROSS SUPER CARS NASJONAL § 311 teknisk reglement for rallycross super cars nasjonal Super Cars Nasjonal klasse for 4wd biler med mulighet for turbo. Her vil det også være mulighet for 2wd biler som ikke klasser inn i de andre supernasjonal klassene. Ved kontroll av biler i denne klassen må det avklares hvilket reglement som er gjeldende for den bilen. 0 Tillatte biler

Bilen skal være eller ha vært grunnhomologert i Gruppe A, bilen kan også være godkjent som bil egnet til bruk i rallycross av FIA eller av NBF nasjonalt homologert og modifisert ifølge disse bestemmelser. Biler som har gått eller går rallycross og rally som er bygd etter internasjonale eller dette nasjonale reglement kan brukes. Biler med 4wd med og uten turbo kan brukes. Biler med 2wd som ikke passer inn i andre Rallycrossklasser vil også kunne benyttes her Biler bygd etter eldre internasjonale reglement kan benyttes i henhold til reglement med unntak av alderskrav til stol og 6.punkt sele. Disse bilene må innhente tillatelse fra teknisk avdeling NBF. Dokumentasjon på tillatelse, reglement og bilens dokumenter/homologeringspapirer er førerens ansvar og mangel på dette vil kunne føre til kjørenekt. (eks reglement for Div 1 1990 er førers ansvar å dokumentere) Bilens årsmodel vil være styrende i forhold til reglement periode. Biler som er bygd/kjørt under Gruppe B perioden må godkjennes av NBF før bruk i Rallycross Supercars Nasjonal. Søknad sendes Rallycross seksjonen senest 6 uker før første løp. Ved bygging av ny bil for Super Cars Nasjonal eller bil uten tidligere norsk vognlisens skal det før igangsetting innhentes skriftlig tillatelse fra NBF (v/RCS). Denne tillatelsen må forevises ved 1. gangs utstedelse av vognlisens. Biler bygd etter 01.01.2016 skal bygges i henhold til gjellende FIA reglement for Super Cars med unntak av bensintank som må være i henhold til pkt. 3.2. Kun biler med heldekkende karosseri og uten avtakbart tak er lovlig. 1 Kjøretøy

166 BILSPORTBOKEN 2016

RALLYCROSS SUPER CARS NASJONAL 2 Hjulsystem

2.1 Hjul Dekk er fritt under følgende forutsetninger: Det komplette hjulet skal alltid kunne innføres i en U-formet mal med bredde 250 mm. Måling skal gjøres på ubelastet del av hjulet. Felgenes diameter er fri, men den kan ikke overstige 18”. Dekkdiameter maksimalt 650 mm. Reservehjul får ikke medbringes i bilen under kjøring. Skjæring av dekk er tillatt. 2.2 Skvettlapper Skal finnes på drivende aksel og dekke hele hjulets bredde, samt ha en max høyde over bakken på 10 cm. 2.3 Fjæring Fritt. Dersom stag til “four-link” bygges inn i kupeen, skal disse dekkes med en tunnel av plate med minst samme tykkelse og kvalitet som bilens originale gulvplate. Forsterkningsstag kan monteres i følge Appendix J Gruppe A Art 255 5.3.1. Det er tillatt å montere ett forsterkningsstag mellom hjulopphengets monteringspunkter til chassis/ karosseri på samme aksel. Avstanden mellom hjulopphengets monteringspunkt og festepunktet for forsterkningsstaget, får ikke overskride 100 mm dersom det ikke er et tverrstag tilhørende homologert/sertifisert veltebur, eller dersom det er et øvre stag festet til Mc Pherson fjæring eller lignende. I det siste tilfellet får avstanden mellom festepunktet for forsterkningsstaget og øvre festepunkt ikke overstige 150 mm. (Se tegning 255-4 og 255-2.) Bortsett fra disse angitte punkter får dette stag ikke være montert mot chassis eller annen mekanisk del. 2.4 Støtdempere Støtdempernes antall, type og plassering er fritt og fester for disse kan lages på chassis og hjuloppheng. 2.5 Styresystem Rattlås skal demonteres. Rattaksel/stamme skal være original eller fra en annen produsert bil, og ha en fungerende sikkerhetsfunksjon montert. Utveksling er tillatt montert. Plassering er for øvrig fritt. Et servosystem kan monteres eller frakobles. Elektrisk drevet servopumpe tillattes montert i kupe, oljepåfylling skal være i motorrom eller bagasjerom. Slanger skal være utstyrt med pressede koblinger og av kvalitet beregnet for hydraulikk. Alle nybygde biler skal ha ratt med hurtigkobling. Mekanismen skal være merket. Ref FIA: Article 2555.7.3.9. 3 Drivsystem

3.1 Motor generelt Motoren skal være av samme bilmerke som bilen. Motoren skal være plassert i originalt motorrom. Ikke originale sylindrer til luftavkjølte motorer kan benyttes. Skifting av sylinderforinger er tillatt. Materialet i sylinderforingene kan endres. En oljeoppsamler på minst to liter skal finnes dersom motoren ikke har lukket veivhusventilasjon. Kamaksel(er) skal beholdes på sin opprinnelige plass i motoren. Antallet får ikke endres. . Restriktor skal være i henhold til reglementet som bilen er bygd/kjørt etter. Ref pkt 0 vedr dokumentasjon. Biler fra 2016 og nyere max restriktor 45mm, restriktor skal monteres i henhold til tegning 253-4 eller FIA art 279. Respons er tillatt under forutsetning av at dette ikke kan reguleres under kjøring. BILSPORTBOKEN 2016

167

RALLYCROSS SUPER CARS NASJONAL Tørrsump tank kan ikke plasseres i kupe. I biler uten adskilt kupe kan tørrsump plasseres bak opprinnelig bakseteplassering, denne skal være adskilt fra førers kupe med væsketett vegg eller væsketett kasse. Oljeslanger kan ikke gå igjennom kupe. 3.2 Drivstoffsystem Biler som er bygd etter eldre internasjonale reglement kan ha avikende krav. Originaltank skal fjernes. Når originaltank demonteres skal hull som oppstår dekkes med plate av samme tykkelse som originalt gulv eller max 2 mm. Sikkerhetstank av type FIA/FT3 eller FIA/FT3 1999 skal benyttes på nybygde biler. Alle FIA tanker skal ha gyldig sertifikat. Alternativt kan drivstofftank av sikkerhetstype med funksjon som hindrer bensinlekkasje ved velt og skade benyttes. Drivstofftank (max 20 liter) skal være montert utenfor kupé og minst 30 cm i sideretning og lengderetning fra karosseriets ytterside. Rallybiler kan ha større tank dersom denne er godkjent for dette. . Drivstofftank får ikke være plassert i motorrom. I biler uten bagasjerom skal eventuell væsketett kasse til bensintank, og/eller selve tanken, festes forsvarlig med minst 2 bøyler i aluminium eller stål. Bøylene skal ha en bredde på minimum 30mm og en tykkelse på minimum 3mm. Skillevegg mot kupé skal være væsketett og av ikke brennbart materiale. Lexan er tillatt materiale i skilleveggen. Drivstofftanken skal utstyres med enveisventil på luftingen, dersom det er fare for at drivstoff kan lekke ut hvis bilen ligger på siden eller taket. Drivstoffledninger som kan utsettes for mekanisk påvirkning skal være beskyttet. I kupéen får drivstoffledninger ikke være skjøtet. Bilens samtlige drivstoffpumper får kun arbeide når motoren er i gang og ved selve startøyeblikket. Spjeldaksel skal være utstyrt med fjær som stenger gasspjeldet ved feil på gassoverføring. Alle nybygde biler skal ha en ventil for bensinprøver ifølge FIA TECHNICAL LIST N° 5 eller tilsvarende. Fører plikter å ha testslange derom ovennevnte ikke benyttes. Mangel på dette anses som brudd på reglementet. Dette skal monteres i umiddelbar nærhet til dyser. 3.3 Kjølesystem Radiatoren og dens kapasitet er fri. Dens plassering er fri forutsatt at den er adskilt fra kupeen med væsketett skillevegg. Ekstra kjølevifter kan monteres. Beskyttelse for radiatoren kan monteres dersom dette ikke innebærer noen forsterkning av karosseriet. Rør til kjølevæske kan legges gjennom fremre og bakre torpedovegger. Dersom rør til kjølevæske legges i kupeen skal disse være isolerte og får ikke være plassert høyere enn dørtersklenes laveste punkt i døråpningen. Kun sveiseskjøt er tillatt i kupeen. Slanger, rør, etc. til å lede kjøleluft kan finnes i kupeen, disse skal holde væske vekk fra kupeen ved eventuell lekkasje på kjølevæske. Hull kan lages bak dører og under bakre siderute, i gulv eller i bakluke samt bakplate. Hullene skal være dekket med netting som følger karosseriets opprinnelige form. 3.4 Avgassystem Lyddemper skal finnes. Max vekt pr. lyddemper: 15 kg. Støynivå fra eksosen er max 100 dBA. Eksosrør skal munne ut bak, karosseriets bakre begrensning og får stikke utenfor max 15 cm, med unntak av biler som er homologert med eksosrør ut til siden. Eksosrøret får ikke legges inne i kupéen. Dersom eksosrøret legges i en tunnel, skal tunnelen være åpen nedover minst 2/3 av lengden (tegning 279.2). Tunnelens høyde får ikke overstige 150 mm målt fra opprinnelig gulvnivå. Bredde på tunnel max 150mm. Provisoriske innretninger for lyddemping er forbudt. Alle biler skal være utstyrt med katalysator. Det skal benyttes katalysator homologert av FIA, NBF eller SBF (Svenska Bilsportförbundet).

168 BILSPORTBOKEN 2016

RALLYCROSS SUPER CARS NASJONAL 3.6 Kraftoverføring 4WD er tillatt. Ved konvertering fra fram- til bakhjulsdrift/4WD, får del av torpedovegg flyttes max 120 mm fra original torpedovegg. Motoren plasseres i originalt motorrom. Ved konvertering er modifisert torpedovegg bakre grense for motorplassering. Biler som har modifisert original torpedovegg, tunnel eller golv skal være utstyrt med to sikkerhetsringer, en foran og en bak rundt mellomaksel, min 6 mm tykke og minst 50 mm bred stålplate. En av ringene kan monteres i bakakselhuset. Tunneler for kraftoverføring og fjæringsvei bygges i følge skisse 279-1. Materialet skal være av samme tykkelse og kvalitet som originalt gulv og sveises sammen. Det er tillatt å montere luke ved gearkasse. Lokket kan være av et annet materiale enn tunnelen, dog ikke plast, og skal festes med skruer evnt. nagler. Lokket kan måle max. 400 x 300 mm. 3.7 Transmisjon - Girkasse Clutchhus, clutch og girkasse er fri. En fungerende revers skal finnes. Girkassens type og plassering er fri. Plassering av girspak er fritt. 3.8 Transmisjon - sluttutveksling - differensial Sluttutveksling og bakaksel er fri. Differensialbrems/sperre kan monteres. Mellomaksel/drivaksler er fri, skal dog være av magnetisk materiale. Traction control er forbudt. «Launchcontrol» er tillatt. 4 Bremsesystem

4.1 Driftsbrems Et tokretssystem er obligatorisk. For øvrig fritt. Bremsvæskebeholder kan monteres i kupé i umiddelbar nærhet av bremsepumpene. ABS bremser er forbudt. 4.2 Parkeringsbrems Fungerende parkeringsbrems skal finnes. Fri utførelse. 5 Sikkerhet

BILSPORTBOKEN 2016

169

RALLYCROSS SUPER CARS NASJONAL ”Fast” demonterbar forbindelse (se tegning 253-34 og 253-35) på langsgående bøyle: Hylse som er sveiset på hovedbøylen skal være min. 72 mm og maks. 150 mm. 5.2 Førerstol Skal være montert i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser. Samtlige biler skal være utstyrt med FIA-homologert stol. Ingen del av stol får være montert bak hovedbøylens bakerste punkt. Målt loddrett fra hovedbøylens øverste punkt. Biler bygd etter eldre internasjonale regler forholder seg til bilens aktuelle reglement vedrørende stolplassering. 5.3 Sikkerhetsbelte Obligatorisk med 6-punktsbelte. Ellers i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser, med separate fester for skulderbelter. Samtlige biler skal være utstyrt med FIA-homologerte belter. 5.4 Hovedstrømsbryter Obligatorisk i følge Teknisk reglement for hastighetsløp § 307. 5.5 Brannslukkere Ikke obligatorisk montert i bilen, men skal når det finnes være i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser. 5.6 Tauekroker Obligatorisk i følge § 307 Teknisk reglement for hastighetsløp. Tauekrokene skal være festet i bærende konstruksjon med minimum 2 stk 10 mm bolter. 5.7 Speiler Bilen skal være utstyrt med minst ett innvendig speil. 6 Karosseri

170 BILSPORTBOKEN 2016

RALLYCROSS SUPER CARS NASJONAL Om frontkassett mangler eller erstattes skal det benyttes et rør i dimensjonen Ø40x2 eller Ø50x1,5 som festes i rammevangendene og går imellom disse. Panser og skjermer skal være tilstrekkelig festet med max 25x25x1,5 mm rør mellom innerskjermer. 6.2 Støtfangere Letting av støtfangere kan gjøres på alt ikke synlig materiale. Dersom støtfanger lages i glassfiber får den ha en max tykkelse på 3 mm. Dersom den er laget i kompositmateriale (kevlar) får den ha en max tykkelse på 2 mm. Støtfangerskinne kan gjøres som en av 3 alternativ: Alternativ 1. Original støtfangerskinne kan modifiseres. Original innfestning til chassi/karosseri skal biholdes. Støtfangerskinnen skal ikke være breiere en rammevangene. Alternativ 2. Støtfangerskinne fra en serieprodusert bil kan benyttes, festene til chassi/ karosssseri skal være originale. Støtfangerskinnen skal ikke være breiere en rammevangene. Alternativ 3. Egenprodusert støtfanger kan lages av rør i dimensjon Ø40x2 eller Ø50x1,5 underforutsetning av støtfanger festes i originale braketter. Støtfangerskinnen skal ikke være breiere en rammevangene. Støtfangere som ikke er en integrert del av karosseriet (utenpåliggende støtfangere av metall) og deres fester skal fjernes. 6.3 Kupé Dashbord og midtkonsoll kan fjernes. Innvendig trekk er fritt. Det er tillatt å montere instrumenter i burets fremre del, i det staget som går mellom de fremre burdelene ved A-stolpene. Demontering eller endring får ikke innebære at skarpe hjørner eller kanter finns i nærheten av førerplassen. Foruten utstyr som kan monteres på eller gjennom skillevegger kan følgende finnes: Brannslukker (Life support system), ballast og veltebur. De vegger som skiller kupé fra motorrom skal beholdes vedrørende plassering, form og materiale. Det er tillatt å montere komponenter på eller gjennom disse veggene under forutsetning at de ikke når mer enn 20 cm in i kupéen (målt loddrett fra skilleveggen) dette gjelder dog ikke motorblokk, bunnpanne, veivaksel eller topplokk. 6.4 Dører Dører er fritt, men utvendig form skal overensstemme med original. Dør på førersiden skal dog være original. Hvis noen del av førerstolen på en firedørs bil er mer enn 100 mm bak B-stolpen, skal flg. forsterkning monteres. Det monteres side beskyttelse med form som et kryss.(tegning 253-8), av samme materiale som øvrige deler av buret. Et av x-stagene skal være i ett stykke. Disse kan sveises mellom B og C stolpe evnt. festes med min. 2 stk. 8 mm bolter pr innfesting i karosseriet. Forsterkningsplater anbefales montert. Dørtrekk kan fjernes. På førerdøren skal det da erstattes med en slett plate. Ekstra innvendige låseinnretninger (stropper eller tilsvarende) er tillatt. Bakre dører kan sveises/limes igjen, for øvrig se punkt 1.1. 6.5 Motorpanser og bagasjeromslokk Materialet er fritt. Utvendig form skal overensstemme med original, også når bilen er i bevegelse. Under alle forutsetninger skal panser og lokk kunne byttes ut mot de homologerte originale. Original låseinnretning skal fjernes og erstattes med fire utvendige innfestninger på panser/lokk av stålplate. Dersom panser/lokk er av plast minst fem innfestningspunkter (tre i framkant og to i bakkant). Om panser/lokk av plastmateriale brukes og de er festet med pinne og låsesplint skal forsterkningsskive av metall finnes på begge sider. Forsterkningsskivens størrelse skal være min 60 mm i diameter. Åpning for ventilasjon kan lages i panser så sant ingen mekaniske komponenter blir synlige. Åpning skal dekkes med netting som følger original form. Panser skal være lukket under kjøring. Innretninger med alternative posisjoner på motorpanseret er ikke tillatt. Det anbefales at såkalte sikkerhetslås som sitter i bakkant på panseret beholdes. BILSPORTBOKEN 2016

171

RALLYCROSS SUPER CARS NASJONAL 6.6 Skjermer Endring av originalskjermer kan gjøres etter et av nedenfor stående alternativer. Max bredding av skjerm eller skjermbreddere er 75 mm. Noen kombinasjon av disse alternativ får ikke gjøres. 6.6.1 Originalskjermer Alternative materialer som tillates: 1) Om plate brukes skal skjerm og eventuell skjermbredding være av samme tykkelse som originalskjerm. 2) Om plast brukes (glasfiber eller tilsvarende) får skjermen og eventuell skjermbredding ha en tykkelse på max 3 mm uten noen form for forsterkning. 3) Om kompositmateriale brukes (kevlar eller tilsvarende) får skjermen og eventuell skjermbredding ha en tykkelse på max 2 mm uten noen form for forsterkning. Formen er fri, dog skal hjulhusåpningens form beholdes. Dette innebærer ikke at originalmålet må beholdes. Skjermen skal dekke hele hjulbredden og minst 1/3 av hjulets omkrets. Åpninger for kjøling kan lages i skjermene. Dersom slike åpninger finns bak hjulene må de dekkes med gitter slik at man ikke kan se hjulet langs et horisontalplan bakfra. Innsiden av skjermene er fri og det er tillatt å installere mekaniske komponenter, men disse får ikke på noen måte utgjøre en forsterkning av skjermen. 6.6.2 Skjermbredding Løse skjermbreddere kan monteres utenpå originalskjermer og dører i følge skisse. 1) Om plast brukes (glassfiber eller tilsvarende) får skjermbredderne ha en tykkelse på max 3 mm uten noen form for forsterkning. 2) Om kompositmateriale brukes (kevlar eller tilsvarende) får skjermbredderne ha en tykkelse på max 2 mm uten noen form for forsterkning. Formen er fri, dog skal hjulhusåpningens form beholdes. Dette innebærer ikke at originalmålet må beholdes. Skjermen skal dekke hele hjulbredden og minst 1/3 av hjulhusets omkrets. Se tegninger. 6.7 Aerodynamiske innretninger De aerodynamiske innretninger skal ikke være større enn bilens ytre mål sett forfra og fra siden. Innretningen skal på ingen måte hindre fører bak, å se bremselysene, sittende i normal kjørestilling. Aerodynamiske innretninger får ikke finnes i større omfang enn det som angis ovenfor. Homologerte aerodynamiske innretninger for karosseritypen er tillatt. Radiator kan bygges inn i aerodynamisk innretning. Steinsprutbeskyttelse kan monteres ved nedre del av frontruten. Innretningen kan ikke være bredere enn bilens frontrute, max høyde 60 mm og skal være av gjennomsiktig materiale. 6.8 Ruter Frontruta skal være av laminert glass eller av hardt plastmateriale (polycarbonat eller tilsvarende). Øvrige ruter skal være av hardt plastmateriale. Frontrute av plast skal ha en tykkelse på min. 5 mm. Øvrige ruter skal ha en tykkelse på min. 3 mm. Plastruter skal ikke være farget eller sotet med unntak av side ruter bak B-stolpe. Max sotningsgrad 16% (50 film) Ruter skal være montert slik at de følger karosseriets form. Ruter skal være stengt under konkurranse og trening. På motsatt side av føreren kan sideruten ha en åpning på 5 cm. Det obligatorisk med et vindusnett montert på førersiden. Det skal være montert i velteburet. Nettet skal ha en båndbredde på 19 mm, minimum maskestørrelse 25x25 mm, maksimum maskestørrelse 60x60 mm, og skal dekke vindusåpningen fram til og med rattet. Ref. FIA Appendix J, art. 253.

172 BILSPORTBOKEN 2016

RALLYCROSS SUPER CARS NASJONAL 7 Elektrisk

7.1 Batteri/Strømforsyning Kun ett batteri er tillat. Batteriets vekt får ikke overstige 25 kg. Batteri montert i kupe på biler uten bagasjerom, skal være av gele-type. Batteriet skal festes med egen ramme i bunnen og en ekstra bøyle av min. 2 x 20 mm flattjern. Denne bøylen skal ha minst 8 mm gjennomgående bolter i karosseriet, med en 2 mm. tykk og minst 20 cm2 stor stålplate på undersiden. Dersom rammen er skrudd fast i karossseriet kan bøyle festes i batteriramme. Batteriet skal være dekket med et isolerende materiale. Strømledninger skal være klamret og utstyrt med ekstra beskyttelse der det er nødvendig. 7.2 Vinduspussere/Vindusspylertank Vindusspylertank skal ha max. vekt på 10 kg inkludert innhold. Spylervæsketanken kan monteres i kupeen under forutsetning at den er festet som batteri. Bilen skal være utstyrt med minst en vinduspusser. 7.3 Bremselys To stk. røde lamper av slagfast type plassert godt synlig bakfra (min. lysflate skal være 60 cm² og pærene skal hver være på min. 15 watt). Disse skal virke sammen med eller erstatte bilens originale bremselys. De får ikke plasseres høyere enn 1,5 meter eller lavere enn 1 meter over bakkenivå. De skal være symmetrisk plassert. Bremselysene skal være synlig for fører bak, sittende i normal kjørestilling. 7.4 Øvrige lys Utvendige lys kan demonteres. Hull som oppstår må dekkes slik at original karosseriform ikke endres. For kjøleformål er det tillatt å ha et hull på max 30 cm² i hver slik dekkplate 7.4.1 Sikkerhetslys Det skal finnes et rødt lys på mimimum 20watt, max 30 watt. Led er tillatt. Lysåpningen på lampen skal være mellom 60cm2 og 70cm2 Dette skal monteres bak på bilen, på midten. Minimum 100cm fra bakken og maks 150cm Lyset skal være på hele tiden, og fungere selv om hovestrømmen blir skrudd av. Lyset skal være på under all kjøring på banen. Å bruke lamper fra FIA technical list n°19 er anbefalt. 7.5 Brytere og instrumenter Fritt.

BILSPORTBOKEN 2016

173

RALLYCROSS SUPER CARS NASJONAL/SKISSER 8 Ballast

Skal være festet med minimum 2 stk. M12 bolter med tilstrekkelig forsterkning, skiver og muttere. På undersiden ved hver bolt skal det finnes en forsterkning av plate, punktsveises i gulvet, minimum 3maksimum 5 mm tykk og 60 cm2 i areal. På oversiden av ballasten skal platen ha et like stort areal som balastplatene (sandwich). Ballasten skal være godt synlig for kontrolløren og skal befinne seg innenfor karosseriets begrensning. Max høyde pr ballastpakke er 20 cm. Ballast skal festes uten mulighet for sammenpressing av vanger. (rørhylse).

MOTORSPORT

AVON DEKK SERVICE

IMPORTØR AV MOTORSPORTS DEKK & FELGER RALLYCROSS - BILCROSS – BAKKELØP- RACING – RALLY web: www.avonmotorsport.no e post: avon@bbnett.no tlf: 61 11 22 44 – 48 25 38 38 174 BILSPORTBOKEN 2016

RALLYCROSS SUPER CARS NASJONAL/SKISSER

1100 Touringcar

450 Touringcar

BILSPORTBOKEN 2016

175

RALLYCROSS SUPER CARS NASJONAL/SKISSER

176 BILSPORTBOKEN 2016

Bilsport og Miljø

Motor i blodet Miljø i hodet Informasjon, tips og råd for ett bedre miljø i norsk bilsport, www.bilsport.no/miljo

Norges Bilsportforbund er miljøsertifisert som

BILSPORTBOKEN 2016

177

NASJONAL RALLYCROSS §312 Teknisk reglement for Nasjonal Rallycross (NRC) Når du leser det tekniske reglementet skal du tenke på følgende: Les regelteksten og hvis det ikke nevnes spesielt betyr det at man ikke tillater noen form for forandring fra originalutgave. Det er alltid innehavers ansvar å bevise for årskontrollør/teknisk kontrollør at bilen stemmer overens med reglementet. NRC er en rallycrossklasse med sterke begrensninger. Begrensingene skal føre til lik konkurranse og moderate kostnader på kjøretøyet. 0 Tillatte biler

Som konkurransebil godkjennes alle type serieproduserte lukkede personbiler med minimum 4 seter som er typegodkjent i EU eller fra FIA sine lister. Maks 2076 ccm motorvolum tillattes. Bilen skal bruke motor fra samme bilmerke med samme antall ventiler som bilmodellen er levert med. Kun biler med 2-hjulsdrift er tillatt. Biler med 4-hjulsdrift kan modifiseres til 2-hjulsdrift dersom dette ikke medfører endringer i karosseri/chassis. Kun biler med heldekkende karosseri og uten avtagbart tak er lovlig. 1. Kjøretøy

1.1 Bærende deler og deformasjonssoner Ingen modifisering (endring) av originalt karosseri får gjøres med unntak av material i skjermer, panser og bagasjelokk. Forsterkning i form av opp sveising av karosseriets originale skjøter og sammenføyninger er tillatt under forutsetning at det ikke tilføres materiale utover sveisetråden. 1.2 Gulv Gulvet skal beholdes som originalt. Forsterkning iht pkt 1.1. All reparasjon av gulv og utbedring av skader/rust skal gjøres med samme materialet som originalt og sveises. 1.3 Hjulhus Originalt. Plastikk innerskjermer kan fjernes. 2 Hjulsystem

2.1 Hjul Felgens diameter kan max være 17¨. Kun dekk iht dekkliste for NRC er tillatt brukt. Det er ikke tillatt å skjære dekk. Felger er fritt. 2.2 Skvettlapper Skal finnes på alle aksler og dekke hele hjulets bredde, samt ha en max høyde over bakken på 10 cm. 2.3 Fjæring Fjærbein/fjæring skal være originalt. Det er tillatt å bytte fjær til annen stivhet og lengde Det er tillatt og skifte foringer til ¨racingtyper¨materiale (poly/plast). 2.4 Støtdempere Det er tillatt å skifte støtdempere under forutsetning at de ikke har utvendig gass/olje beholder. Støtdempere kan være justerbare.

178 BILSPORTBOKEN 2016

NASJONAL RALLYCROSS 2.5 Styreinnretning Rattaksel/stamme skal være original eller fra en annen serieprodusert bil, og ha en fungerende sikkerhetsfunksjon montert. Biler med elektronisk startsperre kan beholde rattlås dersom bilens originale nøkkel brukes. Alle andre biler iht §307H. Ratt er fritt. 3 Drivsystem

3.1 Motor Motoren skal være fra samme merke som bilen. Wankelmotor er ikke tillatt uansett merke. Motoren skal ha motorens originalt innsugsmanifoild. Kun originale gasspjeld til motoren kan benyttes, max 2 gasspjeld er tillatt. Alle biler skal ha en restriktor. Denne restriktoren skal plasseres max 10 cm cm fra gasspjeldet. All luft inn til motor skal gå igjennom restriktoren. Restriktoren skal være utformet iht tegning 312.1.Godstykkelse på restriktoren er max 5 mm med unntak av flensene i hver ende som er fri. Det er ikke lov med noen form for modifisering av innsugsmanifoild eller gasspjeld. (Hull, sliping etc). Grenrør er tillatt. Dieselmotor er ikke tillatt. Mekanisk og elektronisk trimming er tillatt. Tørrsump ikke tillatt. Dokumentasjon ved tvil er bileier/sjåfør sitt ansvar.

Figur 1 Tegning 312.1 3.2 Drivstoffsystem Original bensintank skal fjernes, dersom det oppstår hull etc skal dette tettes med 1mm stålplate. Drivstofftank skal være av sikkerhetstype (ikke båttank) med ventil som hindrer lekkasje ved velt, max 20 liter. Tanken skal festes minimum 30 cm fra karosseriets ytterplater. Tanken festes forsvarlig til karosseriet med minimum 4 x 8 mm bolter. Tanken skal sitte adskilt fra kupeen med enten væsketett skillevegg eller kasse. Dersom man bruker kasse skal lokket festes med 4x8 mm bolter eller 2 stk band på 30x2 mm som festes i gulv med 4x8 mm bolter. Drivstoffslanger/rør og tank som kan utsettes for mekanisk påvirkning skal være beskyttet. I kupeen skal drivstoffrør ikke være skjøtet. Bensin skal være 95 eller 98 oktan pumpebensin.

BILSPORTBOKEN 2016

179

NASJONAL RALLYCROSS 3.3 Kjølesystem Radiator og dens kapasitet er fri. Dens plassering er fri under forutsetning at den sitter i bilens motorrom eller på bilens originale plass. 3.4 Avgassystem Det kan benyttes uoriginalt eksosanlegg. Lyddemper skal finnes. Max 100 desibel. Eksosrør skal munne ut bak og ikke lenger en karosseriets bakre begrensning. Provisoriske innretninger for lyddemping er forbudt. 3.5 Turbo /Overlading Ingen form for overlading er tillatt. 3.6 Kraftoverføring Kun biler med 2-hjulsdrift er tillatt. Det er ikke tillatt med konvertering fra for- til bakhjulsdrift. Hvis bilen er utstyrt med 4-hjulstrekk som originalt kan denne gjøres om til 2-hjulsdrift under forutsetning av at karosseri ikke modifiseres. 3.7 Transmisjon-girkasse-differensial Girkasse og sluttveksel/differensial skal være originalt til bilen/motor. Girkasse skal ha H mønster og fungerende revers. Differensial kan sveises, ettermontering av diffsperre av original/uoriginal type er godkjent. 4. Bremsesystem

4.1 Driftsbrems Bremsesystemet skal være originalt. (skiver og caliper) Bremseklosser er fritt. 1-krets bremsesystem skal bygges om til 2krets. Trommelbremser kan bygges om til skivebremser. Bremsene skal virke. Såkalt «Line-lock» er forbudt. ABS er tillatt, kan koples fra. 4.2 Parkeringsbrems Parkeringsbremsen skal virke, fri utførsel. 5. Sikkerhet

5.1 Beskyttelsesbur Obligatorisk i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser. Hovedbøylen kan plasseres max. 400 mm bak bilens B-stolpe på 4 – fire dørs bil, og max. 200 mm på 2 – to dørs bil. Målt vannrett, fra øvre festepunkt for sikkerhetsbelte-innfesting, til fremre del på hovedbøylen. Alle biler er påbudt med disse tillegg til standard burkonstruksjon iht §304 pkt 11: 1. Forsterkningstagg i taket fra hjørne fører diagonalt til hjørnet A-stolpe eller iht tegning 253-12, 253-13 eller 253-14. 2. Dørstrever iht tegning 253-9, 253-10 eller 253-11 3. Stagg eller kryss i hovedbøylen som vi på tegning 253-30 eller 253-7 4. Hjørneforsterning mellom hovedbøyle og fremoverstrever som vist på tegning 253-31 5. «Toyota stagg» er påbudt på biler som har over 200 mm ifra innfesting av frontbøyle/fremover strever og til bøyle over frontrute. Se tegning 253-15. Vedr. § 304 tekniske sikkerhetsbestemmelser pkt. 11.2.2.7 Sikkerhetsbur – demonterbare forbindelser.

180 BILSPORTBOKEN 2016

NASJONAL RALLYCROSS Det presiseres følgende: ”Løs” demonterbar forbindelse (se tegning 253-31 og 253-32) på langsgående bøyle skal monteres tilnærmet inntil hovedbøylen. Dog tillates en maks avstand på 50mm mellom hovedbøyle og demonterbar forbindelse. Den demonterbare forbindelsen skal være min. 144mm og maks. 200mm. ”Fast” demonterbar forbindelse (se tegning 253-34 og 253-35) på langsgående bøyle: Hylse som er sveiset på hovedbøylen skal være min. 72mm og maks. 150mm. Burtegninger i tillegg til §304 pkt. 11:

BILSPORTBOKEN 2016

181

NASJONAL RALLYCROSS

5.2 Førerstol Skal være montert i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser. Samtlige biler skal være utstyrt med FIA-homologert stol. (Gyldighetstiden er ut det 10. kalenderåret regnet fra stolens produksjonsdato). Ingen del av stol får være montert bak hovedbøylens bakerste punkt. Målt loddrett fra hovedbøylens øverste punkt. 5.3 Sikkerhetsbelte Obligatorisk med 6-punktsbelte. Ellers i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser, med separate fester for skulderbelter. Samtlige biler skal være utstyrt med FIA-homologerte belter. 5.4 Hovedstrømsbryter Hovedstrømbryter er påbudt. Denne bryteren skal bryte all elektrisk strøm og stanse motoren, unntaket er bilens styreenhet og dynamoens styrestrøm. Monteres iht. § 307 pkt. A. Dersom det benyttes en strømbryter, skal denne kunne utløses inni og utenpå bilen. Utvendig bryter skal monteres på førerside. 5.5 Brannslukkere Ikke obligatorisk montert i bil, men skal når det finnes være i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser. 5.6 Tauekroker Obligatorisk i følge § 307 Teknisk reglement for hastighetsløp. Tauekrokene skal være festet i bærende konstruksjon med minimum 2 stk 10 mm bolter. 5.7 Speil Bilen skal være utstyrt med minst ett innvendig speil. 6.Karosseri

6.1 Karosseri utvendig Ingen modifisering av det opprinnelige karosseriets form får gjøres foruten skjermer og aerodynamiske innretninger. Dersom det benyttes karosserideler av plast/glassfiber eller kompositmateriale som ikke er originalt for bilen, gis bilen et vekttillegg på 15 kg som plasseres på gulv på passasjerside foran. 6.2 Støtfanger Letting av støtfangere kan gjøres på alt ikke synlig materiale. Dersom støtfanger lages i glassfiber får den ha en max tykkelse på 3 mm. Dersom den er laget i kompositmateriale (kevlar) får den ha en max tykkelse på 2 mm. Støtfangerskinne kan gjøres som en av 3 alternativ: Alternativ 1. Original støtfangerskinne kan modifiseres. Original innfestning til chassis/karosseri skal beholdes. Støtfangerskinnen skal ikke være bredere en rammevangene. Alternativ 2. Støtfangerskinne fra en serieprodusert bil kan benyttes, festene til chassis/ karosseri skal være originale. Støtfangerskinnen skal ikke være bredere en rammevangene. Alternativ 3. Egenprodusert støtfanger kan lages av rør i dimensjon Ø40x2 eller Ø50x1,5 under forutsetning av at støtfanger festes i originale braketter. Støtfangerskinnen skal ikke være bredere en rammevangene. Støtfangere som ikke er en integrert del av karosseriet (utenpåliggende støtfangere av metall) og deres fester skal fjernes. Støtfangerens utseende skal være tilnærmet lik original.

182 BILSPORTBOKEN 2016

NASJONAL RALLYCROSS 6.3 Kupe Airbag skal fjernes. Innvendig trekk er fritt. Det er tillatt å montere instrumenter i burets fremre del, i det staget som går mellom de fremre burdelene ved A-stolpene. Demontering eller endring får ikke innebære at skarpe hjørner eller kanter finnes i nærheten av førerplassen. 6.4 Dører Skal være i originalt materiale. Vinduheiser kan fjernes. 6.5 Motorpanser bagasjeromslokk Materialet er fritt. Utvendig form skal overensstemme med original, også når bilen er i bevegelse. Under alle forutsetninger skal panser og lokk kunne byttes ut mot de homologerte originale. Original låseinnretning skal fjernes og erstattes med fire utvendige innfestninger på panser/lokk av stålplate. Om panser/ lokk er av plast minst fem innfestningspunkter (tre i framkant og to i bakkant). Om panser/lokk av plastmateriale brukes og de er festet med pinne og låsesplint skal forsterkningsskive av metall finnes på begge sider. Forsterkningsskivens størrelse skal være min 60 mm i diameter. Åpning for ventilasjon kan lages i panser så sant ingen mekaniske komponenter blir synlige. Åpning skal dekkes med netting som følger original form. Panser skal være lukket under kjøring. Innretninger med alternative posisjoner på motorpanseret er ikke tillatt. Det anbefales at såkalte sikkerhetslås som sitter i bakkant på panseret beholdes. 6.6 Skjermer Formen er fri, dog skal hjulhusåpningens form beholdes. Dette innebærer ikke at originalmålet må beholdes. Skjermen skal dekke hele hjulbredden og minst 1/3 av hjulhusets omkrets. Det er tillatt å endre skjermbredden med max 7,5 cm. Det er tillatt å benytte skjermer i plast/glassfiber, men pkt. 6.1 gjelder vedr tilleggsvekt. Om plast brukes (glassfiber eller tilsvarende) får skjerm/skjermbredderne ha en tykkelse på max 3mm uten noen form for forsterkning. Dersom kompositmateriale brukes (kevlar eller tilsvarende) får skjerm/skjermbredderne ha en tykkelse på max 2 mm uten noen form for forsterkning. 6.7 Aerodynamiske innretninger De aerodynamiske innretninger skal ikke være større enn bilens ytre mål sett forfra og fra siden. Innretningen skal på ingen måte hindre fører bak, å se bremselysene, sittende i normal kjørestilling. Aerodynamiske innretninger får ikke finnes i større omfang enn det som angis ovenfor. Homologerte aerodynamiske innretninger for karosseritypen er tillatt. Radiator kan bygges inn i aerodynamisk innretning. Steinsprutbeskyttelse kan monteres ved nedre del av frontruten. Innretningen kan ikke være bredere enn bilens frontrute, max høyde 60 mm og skal være av gjennomsiktig materiale.

BILSPORTBOKEN 2016

183

NASJONAL RALLYCROSS 6.8 Ruter Frontruta skal være av laminert glass eller av hardt plastmateriale (polycarbonat eller tilsvarende). Øvrige ruter skal være av hardt plastmateriale. Frontrute av plast skal ha en tykkelse på min. 5 mm. Øvrige ruter skal ha en tykkelse på min. 3 mm. Plastruter skal ikke være farget eller sotet med unntak av side ruter bak B-stolpe. Max sotningsgrad 16% (50 film). Ruter skal være montert slik at de følger karosseriets form. Ruter skal være stengt under konkurranse og trening. På motsatt side av føreren kan sideruten ha en åpning på 5 cm. I rallycross er det obligatorisk med et vindusnett montert på førersiden. Det skal være montert i velteburet. Nettet skal ha en båndbredde på 19 mm, minimum maskestørrelse 25x25 mm, maksimum maskestørrelse 60x60 mm, og skal dekke vindusåpningen fram til og med rattet. Ref. FIA Appendix J, art. 253. 7 Elektrisk

7.1 Batteri og strømforsyning Det er kun tillatt med 1 stk. batteri maks vekt 25 kg. Batteri som er plassert original i motorrommet, skal ha bøyle over batteri som skal festes i flattjern eller skiver under batterikasse. Flattjern skal være min 2x20 mm, skiven skal være min 20 cm2.. Batteri med fri plassering og originalt i kupe skal festes med egen ramme i bunnen og en ekstra bøyle av min. 2 x 20 mm flattjern. Denne bøylen skal ha minst 8 mm gjennomgående bolter i gulvet, med en 2 mm tykk og minst 20 cm2 stor stålplate på undersiden. Plasseringen er fri, men det må ikke plasseres i kupeen med mindre det er den originale plasseringen. Batteri som er plassert i kupeen skal ha væsketett metall- eller plastkasse. For biler uten adskilt bagasjerom skal batteriplassering være bak baksetenes originale plassering (bagasjerommet), batteri plasseres i væsketett metall- eller plastkasse. Batteriet skal være dekket med et isolerende materiale. 7.2 Vinduspussere/Vindusspylertank Vindusspylertank skal være original. Uoriginal spylervæsketank kan monteres i kupeen under forutsetning at den er festet som batteri max 10 kg totalt med innfestning. Bilen skal være utstyrt med minst en vinduspusser. 7.3 Bremselys Se §307 G To stk. røde lamper av slagfast type plassert godt synlig bakfra (min. lysflate skal være 60 cm² og pærene skal hver være på min. 15 watt). Disse skal virke sammen med eller erstatte bilens originale bremselys. De får ikke plasseres høyere enn 1,5 meter eller lavere enn 1 meter over bakkenivå. De skal være symmetrisk plassert. Bremselysene skal være synlig for fører bak, sittende i normal kjørestilling. 7.4 Øvrige lys Utvendige lys kan demonteres. Hull som oppstår må dekkes slik at original karosseriform ikke endres. For kjøleformål er det tillatt å ha et hull på max 30 cm² i hver slik dekkplate

184 BILSPORTBOKEN 2016

NASJONAL RALLYCROSS 7.4.1 Sikkerhetslys Det skal finnes et rødt lys på mimimum 20 watt, max 30 watt. Led er tillatt. Lysåpningen på lampen skal ikke være større en 70 cm2 Men må være større en 60 cm2 Dette skal monteres bak på bilen, på midten. Minimum 100 cm fra bakken og maks 150 cm Lyset skal være på hele tiden, og fungere selv om hovestrømmen blir skrudd av. Lyset skal være på under all kjøring på banen. Å bruke lamper fra FIA technical list n°19 er anbefalt. 7.5 Brytere og instrumenter Fritt. 8 Ballast og innfesting

Det er ikke tillatt med ballast med unntak av pålagt vekttillegg for karosseridetaljer. Innfesting av ballast iht §309 pkt 9.4

MOTORSPORT

AVON DEKK SERVICE

IMPORTØR AV MOTORSPORTS DEKK & FELGER RALLYCROSS - BILCROSS – BAKKELØP- RACING – RALLY web: www.avonmotorsport.no e post: avon@bbnett.no tlf: 61 11 22 44 – 48 25 38 38

Eni 10w-60 Racing High performance olje

Finn din nærmeste forhandler på eni-olje.no

BILSPORTBOKEN 2016

185

BILCROSS Teknisk reglement for bilcross Tillemping av teknisk reglement Når du leser det tekniske reglementet skal du tenke på følgende: Les regelteksten og hvis det ikke nevnes spesielt betyr det at man ikke tillater noen form for forandring fra originalutgave. Det er alltid innehavers ansvar å bevise for årskontrollant/teknisk kontrollant at bilen stemmer overens med reglementet. § 313 0 Tillatte biler

Deltakerbil/konkurransebil Som konkurransebil godkjennes alle typer serieproduserte lukkede personbiler som er typegodkjent i Norge, (ikke varebiler/kombibiler). Kun biler med 2-hjulstrekk er tillatt. 1 Emne

1.1 Bærende deler og deformasjonssoner Det er ikke tillatt å forandre det serieproduserte karosseriet/chassis eller ramme, bortsett fra skjermer, stigtrinn og motorlokk 1.2 Gulv Gulvet skal beholdes som originalt. Det er tillatt å lokalt modifisere girkassetunnelen for å montere ny girkasse. All modifisering av girkassetunnel skal gjøres med samme type og tykkelse av materiale som originalt. Reservehjulbrønn kan fjernes. Hullet skal da tettes med gitter, nett eller plate maks 2 mm. 2 Hjulsystem

2.1. Hjul Sveisede felger og spacers er tillatt. For dekk tillatt under konkurranse se § 603 pkt. 4.8 2.2. Hjuloppheng, fjæring Fritt. Dersom stag til ”four-link” bygges inn i kupeen, skal disse dekkes med en tunnel av plate med minst samme tykkelse og kvalitet som bilens originale gulvplate. Fester for ”four-link stag” får være maks. 200 mm over original gulvplate. (Gulv/sentrum på stagbolten) Det er tillatt å montere ett forsterkningsstag mellom hjulopphengets monteringspunkter til chassis/karosseri på samme aksel. 2.3. Støtdempere Støtdempernes antall, type og plassering er fri og fester for disse kan lages på chassis og hjuloppheng. 3 Drivsystem

3.1. Motor Motortype/trimming fritt. Plassering i opprinnelig motorrom . Maks. åpning for lufting er 10 cm. Ingen form for overladning er tillatt. De vegger som skiller kupe fra motorrom, skal beholdes, vedrørende plassering, form og materiale. For biler som opprinnelig har bagasjerom over motorrommet regnes dette bagasjerommet som motorrom forutsatt at hele rommet er adskilt fra kupeen etter kravene i pkt. 3.2 og 6.3. 186 BILSPORTBOKEN 2016

BILCROSS Det er tillatt med bearbeiding av motorlokk for å få tilpasset motor. Men tilføring av materiell i motorlokk for å få plass til motor er ikke tillatt. Biler som har motor med åpen veivhusventilasjon skal ha en oljeoppsamler. Den skal ha volum på min. 2 liter for biler opp til 2000ccm og min. 3 liter for biler med motorvolum over 2000ccm. Oljeoppsamleren skal være av hard plast eller metall, med gjennomsiktig nivårør utvendig, og alle slanger skal være festet til den ved hjelp av slangeklemmer. Oppsamleren skal aldri inneholde olje før start og skal sitte i motorrom. 3.2 Drivstoffsystem Forgassere og innsprøytningssystem er fritt. Bensintank skal være i følge ett av følgende alternativer: 1. Originaltank Bruk av originaltank forutsetter at den er montert på original plass og i originale fester eller bedre. Det kreves også at original plassering er i bagasjerommet eller under bilen. Hvis originaltank sitter under bilen skal den beskyttes med en plate som er maksimum 4 mm og minimum 2mm tykk for å unngå at tanken skades. Platen må være av metall og tillates ikke festet i tank. Må festes med minimum 4stk 8mm bolter. 2. Uoriginal bensintank Når original tank fjernes skal hull som oppstår dekkes med plate av samme tykkelse som gulv, eller max 2mm. Dersom uoriginal bensintank benyttes får den romme max 25 liter. Denne skal være montert i bagasjerom og minst 30 cm i sideretning og lengderetning fra karosseriets yttersider. Ved bruk av uoriginal tank skal eksisterende tank fjernes eller være tømt og punktert med minimum 4x 12 mm hull. Tilkoblinger i bensintanken lages av deler som er beregnet til dette. D.v.s. rørstusser, gjennomføringer, mutrer og pakninger beregnet på montering på bensintank.

Innfesting av uoriginal tank skal skje ved hjelp av en bunnramme og et flattjern på min. 3 x 30 mm. Bunnrammen skal sørge for at tanken ikke skal skli sideveis, og den skal sveises eller skrues fast til underlaget. Flattjernet skal plasseres over tanken på tvers og festes med to min. 8 mm gjennomgående bolter med min. 2 mm tykke og 20 cm2 store underlagsskiver. (Se skisse). Om bunnrammen er skrudd fast i underlaget med min 4x 8mm bolter og min 2mm og 20cm2 skiver, kan boltene til flattjernet over tanken sveises/skrus til bunnrammen.

Tanklokket skal være av skrutype eller annen form for låsing. Når bensintank plasseres i bagasjerom kreves det skillevegg mellom bagasjerom og kupé. Skillevegg mot kupé skal være væsketett og av ikke brennbart materiale. Lexan er tillatt materiale i skilleveggen. Eventuelt kan brann- og væsketett metall-kasse lages rundt bensintank. Væsketett metallkasse skal ha drenering i bunnen med rør/slange (min 10mm) som munner ut på utsiden av karosseriet. Drivstoffrør/slanger som kan utsettes for mekanisk påvirkning skal være beskyttet. Uoriginale drivstoffrør i kupe skal være av metall, ingen rør kan skjøtes i kupeen. Det anbefales at bilens samtlige bensinpumper kun får arbeide når motoren er i gang og ved selve startøyeblikket. Spjeldaksel skal være utstyrt med fjær som stenger gasspjeldet ved feil på gassoverføring. Motorens luftinntak får ikke være montert i kupéen. BILSPORTBOKEN 2016

187

BILCROSS Bensintanken skal utstyres med enveisventil på luftingen. Utlufting SKAL munne ut på utsiden av karosseriet. Under alle omstendigheter skal lekkasje av bensin forhindres med bruk av riktig materiale, skjøteanordninger beregnet på bensin og riktig og solid festing av alle komponenter. Innfesting av uoriginal bensintank:

Brannvegg Mellom kupé og motorrom, og rom hvor bensintank og radiator er plassert, skal det være en tett og flammesikker vegg. 3.2.1 Drivstoff Drivstoffet skal være bensin som er i vanlig handel (ikke flybensin etc.). (Definert i ISR Till. J art.252.9.1). FIA godkjent drivstoff inntil 102 oktan er tillatt (racefuel). Diesel og etanolbasert drivstoff er ikke tillatt. 3.3. Kjølesystem Radiator og kjølevifter er fritt forutsatt ingen plassering i kupe. Beskyttelse av radiatoren kan monteres om ikke dette innebærer noen forsterkning av radiatorfeste/karosseri. Vannrør til kjølevæske som går gjennom kupé skal være isolerte metallrør der kun sveiseskjøt er tillatt, samt ikke montert høyere enn dørterskelens laveste punkt i døråpning. Disse rør skal gå min 20 cm gjennom torpedo/bagasjeromvegg. 3.4 Avgassystem Det skal være montert en effektiv lyddemper. Maks. støynivå: 100 dB. Provisorier som f.eks. gummilapper skal ikke godkjennes. Eksosrøret skal munne ut bakover på bilen. Ingen del av eksosanlegget skal stikke utenfor karosseriet/støtfangeren, men det skal heller ikke munne ut under bilen. 3.5. Batteri/Strømforsyning Det er kun tillatt med 1 stk. batteri maks vekt 25 kg. Batteri som er plassert original i motorrommet, skal ha bøyle over batteri som skal festes i flattjern eller skiver under batterikasse. Flattjern skal være min 2x20mm, skiven skal være min 20 cm2.. Batteri med fri plassering og originalt i kupe skal festes med egen ramme i bunnen og en ekstra bøyle av min. 2 x 20 mm flattjern. Denne bøylen skal ha minst 8 mm gjennomgående bolter i gulvet, med en 2 mm tykk og minst 20 cm2 stor stålplate på undersiden. Plasseringen er fri, men det må ikke plasseres i kupeen med mindre det er den originale plasseringen. Batteri som er plassert i kupeen skal ha væsketett metall eller plast kasse. I biler uten atskilt kupe / bagasjerom skal, ved flytting fra originalplass, batteri plasseres i væsketett metall-

188 BILSPORTBOKEN 2016

BILCROSS eller plastkasse. For biler uten adskilt bagasjerom skal batteriplassering være bak baksetenes originale plassering (bagasjeromet). Batteriet skal være dekket med et isolerende materiale. 3.6. Hovedstrømbryter Hovedstrømbryter er påbudt. Denne bryteren skal bryte all elektrisk strøm og stanse motoren, unntaket er bilens styreenhet og dynamoens styrestrøm. Monteres iht. § 307 pkt. A. Dersom det benyttes en strømbryter, skal denne kunne utløses inni og utenpå bilen. Utvendig bryter skal monteres på førerside. 3.7. Kraftoverføring Det er ikke tillatt med konvertering fra for- til bakhjulsdrift. Hvis bilen er utstyrt med 4-hjulstrekk som originalt kan man velge hvorvidt man vil ha for- eller bakhjulsdrift. Kun biler med 2-hjulsdrift er tillatt 3.7.1. Clutch, girkasse og drivaksler Clutch, girkasse og drivaksler er fritt. Plassering av girspak er fritt. 3.7.2. Differensial Differensialen samt kronhjul og pinjong er fritt. 4. Bremsesystem

4.1 Driftsbrems 1-krets bremsesystem kan bygges om til 2krets. Trommelbremser kan bygges om til skivebremser. Bremsene skal virke. og kunne tåle test under kontroll. Såkalt «Line-lock» er forbudt. ABS er tillatt, kan koples fra. 4.2 Parkeringsbrems Parkeringsbremsen skal virke, fri utførsel. 5 Styresystem

5.1. Styreinnretning Fritt. Rattaksel/stamme skal være original eller fra en annen serieprodusert bil, og ha en fungerende sikkerhetsfunksjon montert. 5.2 Rattlås Biler med elektronisk startsperre kan beholde rattlås om bilens originale nøkkel brukes og nøkkelen følger bilen ved salg. Alle andre biler iht §307H. 6 Karosseri

6.1. Karosseri utvendig Det er ikke tillatt å forandre det serieproduserte karosseriet/chassis eller ramme, bortsett fra skjermer, stigtrinn og motorlokk. Takluke av glass må tettes med stål min. 1 mm og sveises. Takluke av stål skal sveises. Rustskader i bærende elementer skal sveises. Gjennomrustning i karosseriplater skal være reparert. Bruk av byggeskum er ikke tillatt (p.g.a. brannfare). Pyntelister, hjulkapsler etc. skal fjernes. Stigtrinn kan fjernes. Eventuelle fremstikkende deler skal fjernes samtidig. Letting eller forsterkning av karosseri/chassis/ramme er ikke tillatt. Ved reparasjon kan uoriginale deler benyttes bare hvis de er lik etter tilnærmet lik originaldelen (1mm plate). En slik reparasjon må ikke BILSPORTBOKEN 2016

189

BILCROSS føre til letting eller forsterking av bilen. To horisontale rør kan ved ombygning / reparasjon monteres bak front eller hekk (25x1 eller 25x25x1,5 mm). Rørene kan holdes sammen med 3 vertikale rør i samme dimensjon. Karosseriskader skal være rettet og malt før teknisk kontroll. 6.2. Støtfangere Støtfangere foran og deres fester skal fjernes. Hull etter innfestinger skal dekkes med plater. Biler med integrert (sammenbygd) støtfanger skal erstatte denne med rett karosseriplate som ikke skal bearbeides, maks 1 mm tykkelse. Støtfanger bak er tillatt. 6.3. Kupé Airbag skal fjernes. Instrumentpanel og instrumenter er fritt. Annet brennbart materiell skal fjernes. Gjelder ikke strømførende ledninger/ komponenter. Skarpe kanter skal polstres. De vegger som skiller kupé fra motorrom skal beholdes vedrørende plassering, form og materiale. Det er tillatt å montere komponenter på eller gjennom disse veggene under forutsetning at de ikke når mer enn 20 cm inn i kupeen (målt loddrett fra skilleveggen). Dette gjelder dog ikke motorblokk, bunnpanne, veivaksel eller topplokk. 6.4. Dører Originale dører kan lettes. Utvendige dørhåndtak skal finnes, fri type. Men skal tydelig merkes om virkemåte. Innvendige dørhåndtak er fritt. Dørene skal ikke kunne låses fra innsiden. På førersiden skal døren ha originaltrekk eller heldekkende plate. Det er tillatt å montere gummistrikk på innsiden av dørene som skal hindre at de spretter opp under kjøring. Dørene skal til enhver tid kunne åpnes fra utsiden, bortsett fra bakdørene på 4-dørs biler som kan sveises igjen. Hvis disse dørene sveises igjen, skal utvendig dørhåndtak fjernes. 6.5. Motorpanser og bagasjeromslokk Originale panser og bagasjeromslokk kan lettes og forandres uten tillegg av materiell (bulking). Det kan lages åpninger i motorpanser og bagasjeromslokk for lufting såfremt ingen mekaniske komponenter blir synlige/stikker overfor panseret. Åpningen skal dekkes med netting. Originale låser skal fjernes. Dersom de opprinnelige hengslene fjernes, skal hvert lokk/panser sikres med 4 gjennomgående bolter med låsesplint. Beholdes de opprinnelige hengslene, eller lokk/panser festes med to trekantplater i hjørnenes bakkant, er det tilstrekkelig med 2 gjennomgående bolter med splint. Motorpanser/bagasjelokk maks 10 cm åpning. 6.6 Skjermer Skjermene skal dekke minst hele hjulbredden og gå så langt ned i bakkant at nedre del er maks. 8 cm over hjulnavets sentrum. Det er tillatt å øke skjermbredden med maks. 7,5 cm. Skjermbredderen må være av samme materiale og være like solid som skjermen forøvrig, og den må følge skjermens form. Skjermåpningen kan forandres og forsterkes med inntil 8 mm rundstål slik at skjermen ikke kan trykkes inn i dekket fra siden. Skrudde skjermer kan punktsveises til karosseriet. 6.7 Aerodynamiske innretninger Kun originale eller homologerte spoilere tillatt.

190 BILSPORTBOKEN 2016

BILCROSS 6.8. Ruter Ingen uoriginale ruter skal være av sotet eller farget materiale. Under løp skal alltid sideruten på førersiden være helt lukket. Sideruten på motsatt side av føreren kan ha en åpning på maks. 5 cm. Innfestning: Frontruten skal sitte i den opprinnelige ruteåpningen. Forøvrig er innfesting av ruter fritt. Det er obligatorisk med et vindusnett montert på førersiden. Det skal være montert i velteburet. Nettet skal ha en båndbredde på 19 mm, minimum maskestørrelse 25x25 mm, maksimum maskestørrelse 60x60 mm, og skal dekke vindusåpningen fram til og med rattet. Ref. FIA Appendix J, art.253. Vindusnett er personlig sikkerhetsutstyr og skal ikke følge bilen ved eventuelt salg. Frontrute: Frontruten skal være av laminert glass eller plast av kvalitet PC - Polykarbonat (Lexan, Makrolon, Merlan) og skal være laget i et helt stykke. Brukes plast skal tykkelsen være minst 3 mm. Ved bruk av laminert rute skal fører bruke briller eller visir. Fremre sideruter: Fremre sideruter skal være originalruter eller plastruter. Plastruter skal være av samme kvalitet som frontruten (PC). Tykkelsen skal være minimum 1 mm. Bakre sideruter og bakrute: Bakre sideruter og bakrute er fri. men skal være knuselig. Tykkelsen skal være minimum 1 mm. Bakre siderute på motsatt side av fører kan fjernes. I plastruter skal det i et hjørne være boret et hull med minimum diameter på 5 mm for kontroll av materialtykkelse. Bakre sideruter kan tildekkes 6.9 Førerstol Alle biler skal ha FIA homologerte stoler. Imidlertid gjelder ikke FIAs aldersgrense med hensyn til siste gyldighetsdato. Gjennomføringene til selene skal være uskadet. Det tillates ikke å forandre på originale innfestningspunkter på stolen. Hvis stolen har regulering frem og tilbake, skal denne reguleringen være låst på en slik måte at man må bruke verktøy for å forandre stillingen på stolen. Stolen skal monteres på 2 firkantrør på min 25x25x2 eller vinkeljern 50/40x4 fra innvendig dørkanal og over til girtunnel. Firkantrørene/vinkeljern skal sveises fast på plater med min 40 cm² og 2 mm tykkelse. Disse sveises til kanal og tunnel. Alle bolter som brukes ved innmontering av stol skal være min 8mm tykke. Ingen rust ved stolfester skal godkjennes. 6.10. Beskyttelsesbur Obligatorisk i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser. Ingen rust ved burinnfestning skal godkjennes. Biler som har hatt norsk vognlisens før 1.1.1994 og som har hovedbøyle med diameter mindre enn 45 mm, kan ha dobbeltmontering av hovedbøyle. Ved dobbeltmontering skal rørene sveises direkte sammen uten avstand mellom rørene. Den ene bøylen skal ha diameter på minimum 45 (1,75”) x 2,5 mm eller 50 (2,0”)x 2,0 mm. Festeplatene i gulv skal dekke ny bøyle. Kravet i § 304 pkt. 11.1.4 om stolens plassering i forhold til hovedbøyle kan ikke fravikes. Dog anbefales en -1- hovedbøyle med minimum diameter 45 (1,75”) x 2,5 mm eller 50 (2,0”) x 2,0mm. På de steder der førers kroppsdeler kan komme i kontakt med velteburet, skal det monteres ikkebrennbar beskyttelsespolstring. På de steder der førers hjelm kan komme i kontakt med velteburet, skal polstringen være i henhold til FIA Standard 8857-2001 type A (sterk anbefaling), FIA Standard 8857-2001 type B eller SFI spesifikasjon 45.1 (minimum). (Se FIAs teknisk liste nr. 23 ”Roll Cage Padding Homologated by the FIA”). Vedr. § 304 tekniske sikkerhetsbestemmelser pkt. 11.2.2.7 Sikkerhetsbur – demonterbare forbindelser:

BILSPORTBOKEN 2016

191

BILCROSS Det presiseres følgende: ”Løs” demonterbar forbindelse (se tegning 253-31 og 253-32) på langsgående bøyle skal monteres tilnærmet inntil hovedbøylen. Dog tillates en maks avstand på 50mm mellom hovedbøyle og demonterbar forbindelse. Den demonterbare forbindelsen skal være min. 144mm og maks. 200mm. ”Fast” demonterbar forbindelse (se tegning 253-34 og 253-35) på langsgående bøyle: Hylse som er sveiset på hovedbøylen skal være min. 72mm og maks. 150mm. 6.11 Sikkerhetsbelte Alle biler skal ha FIA godkjente sikkerhetsseler. Imidlertid gjelder ikke FIAs aldersgrense med hensyn til siste gyldighetsdato. Skal være montert i følge § 304 Tekniske sikkerhetsbestemmelser. Alle deler på sikkerhetsselene skal være FIA merket. 6 punkt FIA godkjente sikkerhetsseler påbudt for juniorer. 6.12 Skvettlapper Skvettlapper skal finnes inntil drivende aksel og dekke hjulets bredde, samt ha en maks. høyde over bakken på 10 cm. Skvettlappene skal være av så stivt materiale at de ikke bøyer av ved kjøring. 7 Kommunikasjon

7.0 Kommunikasjon mellom fører og team, tillates ikke. 7.1.Vindusviskere og vindusspylere Det skal være minst én vindusvisker samt vindusspyler. Maks vekt på spyletank inkl. innhold: 15 kg. Spylervæskebeholderen kan monteres i kupeen under forutsetning at den er festet som batteriet. 7.2. Speil Bilen skal ha minst ett innvendig speil. 7.3. Bremselys To bremselys à minimum 40 cm² og minimum 21 W eller tilsvarende LED lampe/pære er påbudt. Disse skal virke sammen med eller erstatte bilens originale bremselys. De får ikke plasseres høyere enn 1,5 meter eller lavere enn 1 meter over bakkenivå. De skal være symmetrisk plassert. Bremselysene skal være synlig for fører bak, sittende i normal kjørestilling. Dersom originalt lysutstyr fjernes skal lyktehullene tettes. 7.4 Øvrig lysutstyr Øvrig lysutstyr skal fjernes og lyktehullene tettes. 8 Instrumenter

8.1 Brytere og instrumenter Fritt. 9 Øvrige innretninger

9.1 Tauekroker Alle biler skal ha tauekroker foran og bak. Disse skal være godt synlige og merket med pil og farge (rød, oransje eller grønn) som står i kontrast med bilen. Tauekrokene skal ikke stikke utenfor karosseriets fremste/bakerste del, samt sitte maks 10 cm innenfor. Tau og wire er ikke tillatt.

192 BILSPORTBOKEN 2016

BILCROSS/CROSSKART 9.2 Brannslukkere Biler uten montert brannslukker skal ha minimum 1x6 kg ABE C pulver eller skum brannslukker lett tilgjengelig på egen depotplass. Brannslukker skal være merket med førerens lisensnummer. 9.3 Minimumsvekter 9.4 Ballast Det er tillatt med ballast under forutsetning av at den er i fast form og forsvarlig festet med min 2 stk 12 mm gjennomgående bolter og 120 cm2 skiver under golvet i bagasjerom pr enhet. Maks. vekt 40 kg samlet vekt. 9.5 Skliplate Det kan monteres skliplate under bilen. Platen skal ikke stikke utenfor front- eller bakplate. Max tykkelse på materialet er: stål 4mm, aluminium 8 mm.

TEKNSISK REGLEMENT FOR CROSSKART § 314 1. Klasseinndeling

Mini - Motor maks 270ccm 4-takt m/ slureclutch 85ccm - Motor maks 85ccm, 1 sylinder, 2-takt m/gir 125ccm - Motor maks 128ccm, 1 sylinder, 2-takt m/gir. 250ccm - Motor maks 255ccm, 1 sylinder, 2-takt m/gir. 650ccm - Motor maks 660ccm, 1 sylinder 4-takt m/gir. Motor maks 306ccm, 1 sylinder 2 takt m/gir (Minimum 290ccm 2. Vekt

Bilens minimumsvekt med fører får under trening og løp aldri understige følgende: Klasse Mini ..........................................................Minimum 200kg / Liten ramme 170kg Klasse 85 ..........................................................Minimum 230kg (100 kg) Klasse 125 ..........................................................Minimum 250kg Klasse 250 . ........................................................Minimum 270kg Klasse 650 2-takt 300ccm..........................Minimum 280kg 4 takt: - Inntil 460ccm .......................Minimum 275kg - Inntil 510ccm ........................Minimum 280kg - Inntil 560ccm .......................Minimum 285kg - Inntil 610ccm .......................Minimum 290kg - Inntil 660ccm .......................Minimum 300kg Vekt i parentes gjelder minimumsvekt på framaksel. Veiing av minimumsvekt på framaksel skal foregå med karten i horisontalt plan med førerens hjelm i kontakt med nakkestøtten bak, begge hendene i grep rundt rattet og bena bak pedalene.

BILSPORTBOKEN 2016

193

CROSSKART 2.1 Ballast Eventuell ballast skal prioriteres som forsterkninger i hovedramme. Alle andre komponenter som kan defineres som ren ballast skal ikke overskride en vekt på 20kg totalt og skal være festet forsvarlig med tilstrekkelige bolter med låsemutter, minimum 4stk M6 eller større pr samlet enhet. Maksimum vekt pr samlet enhet med ballast er 5 kg. Maksimum samlet vekt på ballast festet i bunnplate er 10kg. Hvis ballast er festet i bunnplaten skal boltene til både ballasten og bunnplate ha skive under på minimum ø20mm i ytterdiameter. 3. Startnummer

Tildelt startnummer skal være lett synlig på bilens begge sider og forfra. Startnummerets størrelse: Høyde minimum 18cm. Strekbredde: minimum 3 cm. Nummeret skal ha svart farge på en hvit rektangulær bunn minimum 20mm utenfor tallene. Handikappede førere skal benytte gul bunn. Føreren beholder samme startnummer hele sesongen. Norge og Sverige har felles startnummer register. Startnummer fås tildelt ved henvendelse til Håkan Persson på email: hakan.persson.1@hotmail.com eller på tlf: 0046 768012665. Hvis ønskelig kan samme startnummer brukes påfølgende år betinget at det tas ut før 1.januar i løpssesongen. Etter 1. januar kan nummeret evt. tas av andre. Mini klassen tildeles nummer fra 01-099 85ccm klassen tildeles nummer fra 1-99 125 ccm klassen tildeles nummer fra 101-199. 250ccm klassen tildeles nummer fra 201-299. 650 ccm klassen tildeles nummer fra 601-699. Veteranklassen tildeles nummer fra 801-899. 4. Ramme (Se fig 4.2)

Chassis skal være oppbygd av en rørkonstruksjon bestående av runde eller firekantede rør av stål. Bærende deler av chassis (minimum A, B, C, G, I) skal bestå av min.30x2 (runde rør) eller 30x30x2(firkantrør) der ikke annet oppgis. Rør skal være av presisjonstype DIN 2391, DIN 2394 eller DIN 2395. Det anbefales å bruke heltrukket rør DIN2391, EN10305-1 eller EN10305-4. Hoved-bøylen (J) skal være laget i et stykke rør med minimum dimensjon 30x2 Fra hoved-bøylen skal det gå to beskyttelsesbuer forover (E) og bakover (O). Det skal benyttes runde stålrør, minimum 25 x 2 mm. Rammer som er nyregistrert fra 2017 skal ha rør minimum 30x2mm i begge bakover-gående bøyler (O). Begge fremover-gående bøyler skal være sammensveiset og skal kunne åpnes for enkel inn- og utstigning. Låsing og åpning skal skje uten bruk av verktøy samt at låsen skal være tilgjengelig for banemannskapene. Avstanden mellom fremover gående (E) og bakover gående (O) bøyler får ikke overstige 300 mm. (Russiske biler med 2 veltebøyler og inngang mellom veltebøylene på siden er unntatt fra regelen om åpnings-bur). Mellom beskyttelsesbøylene bak og frem til hoved-bøylen (J) skal det i førerens hodehøyde finnes et rør (K) 25 x 2 mm som beskytter for eventuelle påkjenninger bakfra eller fra siden. I de tilfeller der de bakover gående bøylene (O) er så lange at den horisontale avstanden (L) mellom hoved-bøyle og bakre tverrgående hovedrør overstiger 300mm, skal det sveises et tverrgående rør med dimensjon minimum 25x2mm inn mellom disse og tilsvarende ned til hode-rør (K) på begge sider. Max avstand fra veltebøyle (J) i lengderetning er 300mm. Foran på rammen kan rørforbindelse mellom øvre (B) og nedre (G) hovedramme erstattes med knekte plateprofiler (A) i minimum 2mm tykkelse betinget at de samtidig fungerer som innfesting for hjuloppheng til forstillingen. 194 BILSPORTBOKEN 2016

CROSSKART

Bak stol skal det finnes rør (P) med min dimensjon ø25x2 som beskytter for påkjøring bakfra: Lysåpning mellom rørene får ikke overstige 300mm vertikalt eller 150mm horisontalt. Ved måling vertikalt er det tillatt å medberegne nærmeste tverr rør i bakstilling målt når bilen står på bakken uten fører. På begge sider mellom for og bakhjul skal det finnes et rør (R) som hindrer at konkurrentenes hjul kan gå inn å hekte bakhjulene. På den side som sjåføren sitter i område mellom rør D,B, I og G skal det være et rør (F) min.25x2 som hindrer konkurrentenes hjul å komme inn i karten. Rørene skal plasseres slik at en kontrollplate med mål 300x150mm ikke skal kunne tres inn når den holdes helt vertikalt med den korteste siden opp. Sveising og rørbøying skal være utført på en fagmessig måte. Rør eller andre deler som tilhører chassis eller bøylen, får ikke være laget av lettmetall. Mellom førerens hjelm og hovedbøylen skal det være en vertikal avstand på min. 50 mm. Rør som føreren kan slå hodet i skal være polstret. Rammenummer eller vognlisensnummer skal være slått inn i selve chassis ved siden av burlåsen (ikke åpningsburet). Nummeret skal være å finne igjen i vognlisensen /vognboken. Ingen deler av chassis får befinne seg utenfor hjulenes ytre begrensning (se fig 4). Dette gjelder selv om maksimummål ikke utnyttes. Ingen deler av chassis får ha skarpe kanter eller være konstruert slik at det kan skade konkurrentenes karter. Kun den hovedramme som har gjennomgått teknisk kontroll kan benyttes pr løp. Ingen deler av hovedrammen kan skiftes ut i løpet av løpsdagen. Mini liten ramme: Hovedramme skal bestå av min 25x2 runde rør eller 20x20x2 firkantrør der ikke annet er nevnt. Andre rør min. 20x2. Fig 4.1 Hovedramme (eksempel).

BILSPORTBOKEN 2016

195

CROSSKART 5. Gulv

Gulv skal minimum dekke førerens ben og stol. Min. 2 mm stålplate eller 3 mm aluminiumsplate kan brukes. Gulvet skal være skrudd fast i chassis. 6. Støtfanger

Støtfanger som går utenfor hjulenes ytre begrensning er kun tillatt som en del av plast/ glassfiber karosseriet (se punkt 20). Ingen form for metall er tillatt. 7. Dekk og felg

En crosskart skal ha 4 hjul. Felger skal være i stål eller aluminium og ha en minimums bredde bak på 8” og foran 5”, ellers fritt. Dekkene får ikke være mer slitt enn at mønsteret er synlig. All form for skjæring og / eller endring av det originale dekkmønster er ikke tillatt hvis ikke annet er nevnt. Dekkene skal være tilgjengelig for alle hos forhandler i Norge. Følgende dekk kan brukes i alle klasser: Bak: Maxxis 225/40-10 32N C9273 Foran: Maxxis 165/70-10 27N C9272 Følgende dekk kan brukes i klasse 250 og 650: Bak: Goldspeed 225/40-10 32N C9203 397 Foran: Goldspeed 165/70-10 27N C9205 397 397 er koden for dekkets mykhet, og er støpt inn i dekket. Dekk med manglende eller annen kode, er ikke tillatt. Mini: Dekk og felg er fritt så lenge felgdiameter ikke overstiger 10 tommer. 7.1 Behandling av dekk Varming av dekk med eksterne enheter som varmerom/skap, varmelampe, varmebelte osv, er ikke tillatt. Det er heller ikke tillatt med påføring av enhver form for veske som bidrar til bedre eller dårligere feste. Enhver form for tiltak som hindrer dekkenes overflate å ha kontakt med bakken under transport til startplate er forbudt. Renspinning av dekk kan gjøres hvis det finnes egnet areal til dette i tilknytning til startplate og arrangørklubb tillater det. 8. Bilens mål

Hjulenes ytre begrensning får ikke overstige en bredde på 1500mm og lengde på 2100 mm (se fig 4). Ingenting får gå utenfor unntatt deler av karosseri / skjermer (se punkt 20) Disse tingene får dog ikke befinne seg mer enn 200 mm utenfor hjulenes ytre begrensing (gjelder selv om maksimum mål ikke utnyttes) og skal uansett ikke føre til at bilens maksimum ytre mål overstiger en bredde på 1500mm og en lengde på 2500mm. Mini lite ramme: 1250 x 1800 9. Hjuloppheng

Opphengs armer for fram og bakhjul er fritt. Dog skal bakhjulsopphenget lages som en enhet, det vil si at begge opphengene ikke får være leddet mellom hverandre (se fig. 8 og 9). Ingen detaljer får være tilvirket i lettmetall med unntak av påmonterte komponenter som foringer, kuleledd, lagerholdere, bremsekaliper brakett, bakdrevboss, bremeskiveboss, hjulboss, kjedekasse etc. En stopper skal være montert slik at baksvingen ikke kan slå opp i stolen hvis støtdemperne ryker.

196 BILSPORTBOKEN 2016

CROSSKART 10. Fjærer, støtdempere

Dette skal finnes. Ved bruk av spiralfjærer skal disse være i stål. Konstruksjon er ellers fri. 11. Motor

Veivhuset med girkassen integrert, skal være fra en serieprodusert motorsykkelmotor. Motoren plasseres på høyre eller venstre side (fig.5). Unntak er Miniklassen der motoren også kan stå bak stolen. Maks. 1 sylinder. Årsmodell kan ikke være nyere enn det år deltagelsen finner sted. Motoren skal være tilgjengelig i eller via minst en forhandler i NEZ område. Følgende motorer er tillatt i Mini: 1. Raket 120ccm 2-takt med elektrisk starter og sentrifugalclutch. 2. Type industrimotor maks 270ccm 4-takt med snorstart og sentrifugalclutch. Kun bensintank kan være ekstern. Trimming er fritt innenfor kubikkgrensen med unntak av følgende: A) Bruk av turbo, kompressor og lystgass er forbudt i alle klasser. B) Elektronisk innsprøyting er forbudt i alle 2-takts klasser C) I Mini og 85 klassen er all form for trimming forbudt. Alle motorkomponenter skal være originale i alle ledd. Det er ikke tillatt med eksempelvis ekstra elektrisk vannpumpe og legge på/ fjerne vekt på komponenter. Coil og CDI boks skal ha originalt serienummer intakt. Det eneste som kan endres / byttes er luftfilter og dyser i forgasser. Eksosanlegg er fritt. Motorer som stammer fra “replika sykler” (fabrikksykler produsert i små serier) er forbudt. D) I 125 klassen skal forgasser ha maksimum diameter på 39mm. Ovalt innsug er tillatt så lenge det er originalt fra fabrikken og ikke overstiger arealet av et 39mm rundt hull. Determination of Carburettors Max intake: Oval circle carburettor max intake formula: S=πa2b2 where: a, b are the radius on the x and y axes respectively π=3.141592 Round circle carburettor max 39mm intake formula: S=πR2 π=3.141592 R= circle radius S=3.141592*19.5*19.5 S= 1194.590 mm2 (max allowed)

BILSPORTBOKEN 2016

197

CROSSKART 12. Bensintank

Tanken skal være av metall eller formstøpt plast. Tanken skal være festet og beskyttet i rammen Den får ikke være festet i bilens gulv. Påfyllingslokket skal være tett. Avlufting skal være ordnet slik at bensin ikke lekker ut om bilen velter (enveisventil). Hvis plasttank brukes, skal denne være av ferdigkjøpt type, eks. gokart-tank. Slanger for tilførsel av bensin samt lufteslanger til tank skal være av en type som er beregnet for bensin, altså ikke type plast. 13. Eksosanlegg

Alle klasser: Eksosanlegg med lydpotter skal finnes. Dette behøver ikke være originalt med unntak av 85 klassen (punkt 11) Eksosrørets utløp må være bak førerstolen og lede eksosen via metallrør rett ned mot bakken. En varmebestandig slange anbefales montert i enden, denne bør plasseres helt vertikalt og gå videre nedenfor enden av metallrøret med en lengde på minimum 2 ganger indre diameter. Varmebestandig eksosbånd plasseres mellom rør og slange for å hindre at slange smelter (Se fig 13.2) Det anbefales å kapsle inn luftinntak i en isolert boks med innsug nedenifra. Dette både for å redusere inntakslyd og beskytte mot søle. Klasse Mini: Fritt så lenge utløpet ikke stikker utenfor bilens begrensning Klasse 650 (Anbefales alle klasser): Lyddemper skal plasseres helt på tvers bak stolen. Metallrørets utløp får ikke overstige en diameter på 48mm. Ved 2 utløp maksimum ø34mm. Anlegget skal ikke ha lekkasjer. Lyddemper skal være av type som kan åpnes for pakking av lydisolasjon.

13.3 Lydnivå Lydnivået får ikke overstige 100 dB. (A). Lydmåling foretas under løp og trening langs banen, altså forbifartslyd. Måling skal skje på en del av banen der det er full akselerasjon, 10 meter vinkelrett fra senter av idealspor og maksimum 1,5 meter over banenivå. Lydmåler skal være av presisjonstype klasse 1 som oppfyller kravene i “International Elektro-technical Comissions”, publication 651 (“IEC”) Måling skal utføres med lydnivåmåler i nivå “slow”. Kalibreres før måling. Lyddemperen skal være skikkelig pakket med lydisolasjon, sjekk dette ofte. Husk at lyddemper uten lydwatt gir mindre effekt. Eksosanlegget må ikke stikke ut bak bakre begrensning av bilen. Det må være mest mulig beskyttet av ramme / karosseri slik at det ikke utgjør en utstikkende fare for konkurrentene. NB! Sverige innfører 95 desibel fra 2014 og dette kravet kommer antagelig til Norge senere.

198 BILSPORTBOKEN 2016

CROSSKART 14. Startsystem

Motoren får ikke ha annet enn originalt startsystem. 15. Kjølesystem

Dette er fritt. Dog skal radiator, slanger osv. være festet slik at personskader unngås. Radiator skal være festet og beskyttet i bilens chassis. 16. Elektrisk system

Stoppbryter som bryter tenningen skal være montert på venstre side og slik plassert at den både synes og enkelt kan nås fra utsiden. Eventuelt batteri skal også kunne frakobles med denne stoppbryteren eller annen bryter plassert på samme sted. Doble stoppbrytere får monteres. Bryteren(e) skal ikke være av fjærende type som går tilbake til startposisjon. Bryteren(e) skal merkes med en blå triangel, hvor sidene skal være 10 cm samt rødt gnistremerke og AV/PÅ. (Se fig.10). Triangelet skal plasseres på karosseriet All form for elektronikk som forhindrer hjulspinn er forbudt. 17.1 Kraftoverføring / Toppfart Fremdriften skal skje med 1stk kjede uten mellomdrev mellom motorens og bakakselens drev. Ekstern fjærende kjedestrammer som hindrer slakk kjede er tillatt. Bakakselen skal være laget i ett stykke stål. Den får ikke være laget av lettmetall. Drev og kjedebeskyttelse skal være i metall og finnes i en lengde minimum fra senter av motorens bakre motor-bolt og til senter av bakakselen. Den øvre flaten får ikke ha hull. Utvekslingsforhold mellom motor og drivhjul er fritt. I Mini klassen skal utveksling være slik at kartens toppfart aldri overstiger 60 km/h. I 85cc klassen skal utveksling være slik at kartens toppfart aldri overstiger 80km/h. Alternativt kan det i 85 klassen monteres elektronisk tenningskutt type DH80-1555. For nærmere spesifikasjon av denne typen tenningskutt se http://bilsport.no/reglement-crosskart/ Ved bruk av DH80-1555 skal tachometer monteres på venstre framhjul og telle alle 4 hjul-bolter. Dekkets rulleomkrets/ytterdiameter skal være henholdsvis maksimum 1555mm/ø495mm. Hvis det ved sjekk av ytterdiameter er tvil skal rulleomkrets legges til grunn for bedømming. Alle ledninger i forbindelse med DH80-1555 skal legges slik at de kan ses. Styrepanel skal være lett synlig for teknisk personell. Fører eller andre skal ikke ha mulighet til å skru av enheten under kjøring. 17.2 Hastighetsmåling med laser Hastighetsmåling skal gjøres med pistol type «Bushnell Speed Radar Gun» under følgende retningslinjer: 1. Måling skal foretas av samme person hele dagen 2. Pistolen skal holdes i hånden 3. Område mellom bil og pistol skal være åpent (ikke gjennom glass, busker osv) 4. Arrangør er ansvarlig for å informere føreren hvis hastigheten er overskredet. 17.3 Gir-overføring Ingen form for elektronisk giring er tillatt, girspak skal ha ren mekanisk overføring fra spak til girkasse. Unntak er hvis fører er handikappet. Tenningskutt for hurtigere giring er tillatt.

BILSPORTBOKEN 2016

199

CROSSKART 18. Bremser

Bremsene skal kun virke på bakhjulene i klasse Mini, 85, 125 og 250. Bremsene skal være effektive, ellers fritt. Håndbrems eller annen metode som hindrer at karten siger fremover på startplaten skal finnes. Legge en gjenstand på bakken foran hjul er ikke tillatt. Bremser er påbudt på alle 4 hjul i klasser der følgende motorer brukes: 1. 300 cc 2-takt 2. opptil 660 cc 4-takt. Det skal være et hydraulisk system med 2 separate kretser, en krets for framhjul og en krets for bakhjul. Mulighet for å justere bremsekraft fordelingen mellom disse 2 kretsene skal finnes. Et slikt fram-bremsesystem kan også finnes på en 250cc kart når den benyttes i Veteranklassen. 19. Styring

Styringen skal skje med ratt. Styringssystemets konstruksjon er fri. Det skal være en sikker og effektiv konstruksjon, uten store dødganger. 20. Karosseri / Skjermer

Chassis skal minimum være belagt med karosseri (plater eller plast materiale) på oversiden foran førerstolen samt på begge sider mellom hjulene. Ut over dette er utforming av karosseri og skjermer fritt så lenge det befinner seg innenfor bilens maksimum ytre mål og ikke hindrer førerens utsikt (se punkt 8). Alle deler av karosseri / skjermer som går utenfor hjulenes ytre begrensning (gjelder selv om maksimum mål ikke utnyttes) får ikke være laget av metall. De får heller ikke ha skarpe kanter eller være konstruert slik at de kan skade konkurrentenes karter. Aerodynamisk utstyr kan monteres 21. Førerstol

FIA godkjent stol anbefales. Førerstolen skal være festet til bilens chassis og må være slik utformet at det gir føreren effektiv støtte. Stolen skal gi en god kjørestilling. Stol med intrigert nakkestøtte anbefales. Der det brukes lav stol kreves det at avstanden til polstret tverrør bak ikke er større enn at det kan nås ved å bøye hode bakover uanstrengt når fører sitter fastspent i stolen med hjelmen på. Lav stol av type karting er kun tillatt i 85 klassen. Ved innfesting av stol får eventuelle gummimuffer, distansehylser og rør som peker mot stolen ikke ha en samlet lengde som overstiger 50mm. Stolen får ikke plasseres slik at hodestøttens flate som hode/ hjelmen støttes mot er foran senter av veltebøylens topprør. 22. Kjøre utstyr

Følgende kjøreutstyr er påbudt: 1. Kjøredress 2. Sko 3. Sokker 4. Hansker 5. Balaklava 6. Støttekrave 7. Hjelm 8. Beskyttelsesbriller 9. Sikkerhetsbelter 22.1 Kjøredress: Kjøredress skal være homolegert og testet av FIA iht FIA standard 1986 eller 8856-2000 standard. Merking av FIA Homoligering skall være sydd på baksiden av kragen og inkludere fabrikkantens navn. Eller kjøredress iht. standard EN 533 indeks 3 eller EN531 + undertøy i Propan eller Nomex (kun Mini og 85cc klassen). CIK dress er ikke tillatt. 200 BILSPORTBOKEN 2016

CROSSKART For samtlige gjelder at dressen ikke er 2-delt og passer slik at hele kroppen inklusiv nakke, ankel og håndledd dekkes. 22.2 Sko Skal være av flammesikkert materiale og dekke hele foten inklusiv ankelen. 22.3 Sokker Skal være av samme materiale som undertøy, Nomex. 22.4 Hansker Skal dekke håndledd, og overlappe kjøredress, ellers fritt. Nomex anbefales. 22.5 Balaklava Skal være FIA godkjent i flammesikkert materiale Nomex, dekke hele hodet, og overlappe kjøredress og / eller undertøy. 22.6 Støttekrave / FHR Støttekrave eller FHR skal brukes både på trening og løp. Evt. FHR påmontert crosshjelm, skal være fagmessig utført. 22.7 Hjelm Hjelm med hakebeskyttelse er påbudt. Hjelm beregnet for FHR anbefales sammen med FHR av typen hybrid. Hjelm med visir må ha roll off. Ved bruk av FHR er vekten på hjelmen fri. Uten FHR skal hjelmen ikke overskride følgende totalvekt: Fører inntil 80kg 1350gram Fører over 80kg 1500gram 22.8 Briller Briller eller visir er påbudt, begge skal ha roll-off/tear-off. 22.9 Sikkerhetssele Sikkerhetsselen skal være minimum 4 punkts. 5 og 6-punkt anbefales. Ingen punkter skal ha samme festebolt. Unntak er type Nascar med 3 festepunkt hvorav 1 festepunkt er tillatt på skulderbetene. 6 punkt belter tillates festes sammen med sidebelter. Festene skal være skikkelig dimensjonert og festet til bilens chassis. Se § 304.8. Etter låseklipsene skal beltene kortes inn og smeltes i enden 22.10 Kontroll av kjøre-utstyr Under teknisk kontroll skal fører minimum ha på seg kjøredress og sko. Teknisk kontrollant har rett til å beslaglegge utstyr som ikke er i orden inntil løpet er ferdig. 23. Sikkerhetsnett

Nettet skal gå fra fremadgående bøyler og ned til begge sider. (Fig. 1 og 2). Nettet skal være av syntetfibermateriale. Maskene får ikke overstige 60 mm. Mellom bøylene foran føreren kan det monteres et sikkerhetsnett i stål, under forutsetning av at begge bøyler kan åpnes uten å demontere nettingen. 24. Kommunikasjon

Speil, lykter og vindskjerm er ikke tillatt. Det er heller ikke tillat med noen form for trådløs kommunikasjon mellom fører og medhjelpere. BILSPORTBOKEN 2016

201

CROSSKART

25. Instrumenter Instrumenter er tillatt, men de skal være plassert og utformet så ingen skarpe kanter kan forårsake skade. 26. Bensinkvalitet Alle klasser: Methanol og E85 er ikke tillatt. Drivstoffet skal være bensin som er i vanlig handel (ikke flybensin etc.). Klasse 85cc og 125cc Kun tillat å bruke bensin av typen Aspen+ Klasse 250cc og 650cc Kun tillat å bruke bensin av typen Aspen R (102). 27. Tauekrok Karten skal være utstyrt med en tauekrok foran med en indre diameter på minimum 30mm. Kroken skal være godt synlig med farge som skiller seg ut fra bakgrunnen.

202 BILSPORTBOKEN 2016

SHORTCAR EXTREME TEKNISK REGLEMENT FOR SHORTCAR EXTREME § 315

Om teksten ikke klart og tydelig spesifiserer hva en kan gjøre, skal en arbeide ut fra prinsippet at det ikke er tillatt. Begreper “levert av Shortcar” i det tekniske reglementet som beskrivelse, skal tolkes som: Deler produsert eller levert av produsenten Shortcar. Ingen modifiseringer er tillatt utenom reparasjon og justeringer tillatt av produsenten Shortcar. Shortcar NM er en entypeserie bestående av biler av merket Shortcar og typen V1 med rammenummer utdelt av produsenten. Bilene skal oppfylle det gjeldende tekniske regelverket under offisielle treninger og løp. Det er deltagerens ansvar å sikre at det tekniske regelverket er fulgt. Alle referanser til deler i dette reglementet skal sees på som at det er Shortcar sine originale spesifikasjoner og tegninger som gjelder. Å bytte ut, legge til eller ta bort slike deler er forbudt. Å sveise eller reparere deler på bilen, skal gjøres med respekt mot reglementet og etterfølge produsentens forskrifter. Tillatte biler Som løpsbil godkjennes alle Shortcar Extreme som er i henhold til dette reglement og har vognlisens. 1. Karosseri

Det skal være et heldekkende karosseri av glassfiber. Kun karosseri levert av Shortcar er tillatt. Karosseri skal ikke overstige en bredde på 155 cm eller en lengde på 255 cm. Totalbredde målt på ytre del av felg eller dekk mellom forhjul eller mellom bakhjul kan maksimalt være 152cm. Karosseriet skal gå foran og over forhjulene og over bakhjulene, dekket skal ikke være synlig sett ovenfra når hjulene peker rett frem. Skjermene skal gå ned til en tenkt linje maksimum 5 cm over hjulets senter bak på karosseriet og skjermene skal gå ned til en tenkt linje som ikke overstiger hjulets senter foran på karosseriet. Karosseriet kan modifiseres for sideskjørt, hjulbuer, luftinntak og kjølesystem, men karosseriet skal i bakkant dekke hjulbredden. Det skal ikke forekomme skarpe kanter og eller noe annet av rammekonstruksjonen som stikker ut ved siden av karosseriet. Skader skal være reparert og lakkert før bilen kommer på løp. 2. Ramme

Kun ramme levert av Shortcar er tillatt. Ingen ombygging av rammen er lov. Sveising av braketter for montering av komponenter som ikke tilhører rammen er lov. Rammenummer skal stå på ved hovedbøylen vendt mot rattet, 10 cm over standard karosseri. Rammenummer inneholder produsentens navn eller logo, årstall og produksjonsnummer Eks. NKS 06-001. Akselavstand 160 cm +/- 20 mm.

BILSPORTBOKEN 2016

203

SHORTCAR EXTREME 3. Motor og vekt

Bilens vekt inkludert sjåfør skal ved kontrollmåling etter målgang være 2,25xHK + 80 Kilo som vist i ” Egenerklæring om korrekt HK og vekt for Shortcar 2015”. Egen motor/vektliste utarbeidet av Shortcar AS skal følges. (se bakerst i reglementet). Vognlisensinnehaver er ansvarlig for å medbringe egenerklæring på motorens ytelse. Til dette skal skjema ” Egenerklæring om korrekt HK og vekt for Shortcar 2015” benyttes. Som motor tillates kun motorer fra serieproduserte gatesykler fra Honda, Yamaha, Suzuki og Kawasaki. Maksimum 1000 ccm, unntatt fra dette er motorer eldre enn 2008 som kan ha maksimum 1300 ccm. Maksimum 4 sylindere. Det er kun 4-takts motorer som er tillatt. Motoren skal ha startmotor. Ved beregning av motoreffekt vil fabrikkantens effekt-tall bli lagt til grunn. Ingen mekanisk trimming er tillatt. I tillegg godkjennes følgende motorer: Ducati 1199 Panigale S og R CCM: 1198 cc Model: 2012-2014 BMW S 1000 RR og HP4 CCM: 999cc Model: 2010-2014 Luftfilterhus kan modifiseres. Det er tillatt med RAM-air, men RAM-air blir ikke medregnet i effekt-tall. Eksosanlegg fra topplokket er fritt. Motoren skal ved kontroll på rullende landevei ha maksimum 5% høyere effekt en oppgitt fra fabrikant. Motorens turtall skal ikke overstige motorens opprinnelige turtallsperre med mer enn 1%. I de tilfeller hvor motorer blir levert fra fabrikk i ulike HK-utgaver vil den høyeste HK-utgaven legges til grunn for beregning av HK. Elektronisk justering av tenning og bensin er tillatt. Alle motorer skal ha en egen standard kobling for måling av turtall og mulighet for å kjøre med en turtallslogger under løp. Biler kan bli pålagt å kjøre med turtallslogger under alle typer løp. Justerbar turtallssperre er ikke tillatt. Oppgradering av clutchfjører er tillatt Det er tillatt med tørrsumpsystem/oppgradering av oljesmøring i bunndel av motor. Ved kontroll av motor skal alle toleranser være innenfor servicemanual for gateregistrert motorsykkel fra motorfabrikant. 4. Eksos

Eksos skal være godt avskjermet fra fører og ikke ligge i førers kupe. Maksimum høyde til overkant av eksosutløp er 20 cm over bunnplaten når eksosutløpet er sidemontert. Eksos skal gå ut i bakkant av bilen. Støymåling skal skje etter NSR § 303 og utføres på 5500 omdreininger. Det kan kontrollmåles på 7500 omdreininger for protokollføring. 5. Hjul

Felgstørrelse er maksimum 8”x13” for rallycross, bakkeløp og asfalt. Det er enhetsdekk valgt av Shortcar. For 2015 – 2016 er dette Hoosier. Dekket skal ikke komme på utsiden av karosseriet. Felger skal kun være av aluminium eller stål. 6. Bremser

Det skal være caliptere, bremseklosser og bremseskiver levert av Shortcar. Det skal være 2 krets bremsesystem, 1 skive bak og 2 skiver foran. Minimum tykkelse på bremseskive er 6,5 mm. Det er tillatt med håndbrekk og line lock. Det er tillatt med kjøling av bremser.

204 BILSPORTBOKEN 2016

SHORTCAR EXTREME 7. Styring og giroverføring

Det skal være tannstagstyring levert av Shortcar. Kun styreservo fra Unisteer 170-220 watt kan benyttes. Giroverføring skal være mekanisk. Hjelpemiddel til giring er ikke tillatt, unntatt fra dette er elektronisk kutt ved oppgiring som er tillatt. Det er tillatt med så kalt ”blipper” for nedgiring. 8. Bakstilling og forstilling

Det skal være komplett forstilling og bakstilling levert av Shortcar. Forstilling inkluderer a-armer, spindler, styrestag, styrekonsoll, stabkniver og hjulboss. Bakstilling inkluderer bakaksel, drevboss, hjulboss og bakstilling. Det er ikke tillatt å endre lengder eller vinkler. Bakstilling kan lettes ved hullborring samt forsterkes med et ekstra innfestingsstag mellom bakstilling og motorfeste. Stagget skal festes med stanglager(unibals) maks Ø10mm i hver ende. Diameter på bolter og størrelser på Uniballs kan ikke reduseres. Stab og dempere skal ikke kunne reguleres under kjøring. 9. Kraftoverføring

Kun kjedetrekk er tillatt. Fører må være beskyttet for kjede. Kjede og drev skal være av dimensjon 530. 10. Støtdempere og fjærer

Det skal være fordempere, bakdempere og fjærer levert av Shortcar. Brukes som anvist fra Shortcar. 11. Gulv

Gulvet skal være av minimum 3,0 mm aluminium og minimum dekke hele sjåførens kupé og sete. Under gulvet skal det være flatt mellom bakstillingsfeste og forstilling. 12. Kupe

Føreren skal være atskilt fra motor, eksos, bensintank og batteri med en vegg av aluminium (innerline). Denne skal være minimum 1 mm tykk. All innerline skal være av aluminium. 13. Stol

Serieproduserte stoler konstruert for racing eller stol levert av Shortcar. 14. Sikkerhetsseler

jfr. NSR § 304 pkt. 8. 15. Bensinsystem

Det skal være bensintank levert av Shortcar. Bensintank kan modifiseres for tilførsel, nivåindikator, lufting, retur og skvalpeskott. Bensintank skal ha ventil som hindrer lekkasje ved velt. Bensinrør i kupe skal være av stål, aluminium eller kobber. Det får ikke benyttes kjøleløsninger på bensinsystemet. Kun bensin fra pumpe på bensinstasjon, maks 98 oktan er tillatt.

BILSPORTBOKEN 2016

205

SHORTCAR EXTREME 16. Elektrisk System

Batteriet skal festes til bilens konstruksjon eller bunnplate på en forsvarlig måte med bolter på minimum ø 6 mm. Festes batteri til bunnplate skal det være foring i underkant på minimum 10 mm. Det skal ikke stå i kupeen, og skal ha kapasitet til å kunne starte motoren uten hjelp utenfra. Bilen skal ha dynamo for å kunne underholde batteriet med strøm. Bremselys og regnlys: Det skal være FIA eller MSA-godkjent bremselys eller en rekke med lysdioder med minimum 50 cm bredde. Montering skal være minimum 70 cm og maksimum 110 cm fra bakken. Regnlys skal anvendes i Rallycross og når det er erklært Wet Race i Racing. Regnlyset skal være blinkende og være koblet til bremselys. Hovedstrømbryter skal være tilgjengelig fra yttersiden og merkes etter NSR. Det skal være en hovedstrømsbryter lett tilgjengelig for fører når man sitter fastspent. 17. Veivhuslufting

Motorer med åpen lufting skal ha oljeoppsamler. 18. Aerodynamiske anordninger

Aerodynamiske anordninger kan maksimalt være 20 cm utenfor karosseriet totalt i bilens lengderetning. Dette kan være i front av bilen, bak bilen eller i en kombinasjon som maksimalt kan være 20 cm totalt. Dette gjelder også alle defuser-, vinge- og splitterløsninger. Ingen aerodynamisk element får overstige høyden på hovedbøylene med mer enn 120 mm eller overskride karosseriets bredde. Ingen vinge eller del av vinge får plasseres fremfor hovedbøylene. Ingen aerodynamiske element skal kunne justeres under et løp. 19. Ballast

Hvis ballast skal brukes skal denne festes forsvarlig innenfor bunnrammen. 20. Sikt og Speil

Ingen del av bilen eller motoren må gå høyere enn at sjåføren har fritt utsyn 90 grader til hver side i forkant av hovedbøylen. Det skal monteres minimum to speil, ett på høyre og ett på venstre side. 21. Førerens sikkerhet

I henhold til NSR § 304. I Rallycross er hjelm med hakebeskyttelse er påbudt. Hjelm beregnet for FHR anbefales. 22. Vindavviser

Det kan monteres en vindskjerm på maksimum 30 cm høyde fra innfeste av rattet, men ikke høyere enn at føreren har fri sikt over forskjermene på karosseriet. Denne skal være av glassfiber eller plast. 23. Støtfangere

Støtfangere skal være som levert med hovedramme. 24. Skvettlapper

Det skal monteres skvettlapper bak, der det kjøres Rallycross. Det skal være skvettlapper levert av Shortcar. Disse skal være festet til støtfanger og montert maksimum 3 cm fra bakken.

206 BILSPORTBOKEN 2016

SHORTCAR EXTREME 25. Instrumenter og logging

Fritt. 26. Kommunikasjon

Ingen form for elektronisk kommunikasjon er tillatt. 27. Hjulsensor

Hjulsensorer og hastighetssensorer er ikke tillatt, utover det som tilhører original motorelektronikk. Det er forbudt med alle former for hastighetssensorer på framhjulene. Ingen form for ettermontert traction control, antispinn eller abs er tillatt.

Vedlegg til pkt. 3.

Godkjente motorer 2016 Merke

Modell

År

CCM

Bil eks. fører Bil inkl.fører

Bmw S1000RR 2010-2014 1000 147,1 193+7 450.0 (200) Honda CBR1000RR 2004-2007 1000 126,0 171,3 385,4 Honda CBR1000RR 2008-2014 1000 128,7 178-3 393,8 (175) Kawazaki ZX10R 2004-2007 1000 128,4 174 392,8 Kawazaki ZX10R 2008-2010 1000 138,3 188 423,0 Kawazaki ZX10R 2011-2015 1000 147,1 200 450,0 Suzuki GSXR1000RR 2005-2006 1000 130,9 178 400,5 Suzuki GSXR1000RR 2007-2015 1000 136,1 185 416,2 *Suzuki Hayabusa 2001-2007 1300 128,7 175 393,8 *Yamaha R1 2001 1000 111,9 152,1 342.2 Yamaha R1 2002-2003 1000 113,3 154 346,5 Yamaha R1 2004-2006 1000 128,0 175 391,5 Yamaha R1 2007-2008 1000 132,4 180,0 405,0 Yamaha R1 2009-2014 1000 132.4 185-5 405,0 (180)

530,0 465,4 473,8 472,8 503,0 530,0 480,5 496,2 473,8 422,2 426,5 471.5 485,0 485,0

*Kan kun benyttes i biler som allerede har en slik motor installert. Kan ikke benyttes i nye biler eller biler som skal endre motor.

BILSPORTBOKEN 2016

207

SHORTCAR BANDIT TEKNISK REGLEMENT FOR SHORTCAR BANDIT § 316

Om teksten ikke klart og tydelig spesifiserer hva en kan gjøre, skal en arbeide ut fra prinsippet at det ikke er tillatt. Begreper “levert av Shortcar” i det tekniske reglementet som beskrivelse, skal tolkes som: Deler produsert eller levert av produsenten Shortcar. Ingen modifiseringer er tillatt utenom reparasjon og justeringer tillatt av produsenten Shortcar. Shortcar er en entypeserie bestående av biler av merket Shortcar og typen V1 med rammenummer utdelt av produsenten. Bilene skal oppfylle det gjeldende tekniske regelverket under offisielle treninger og løp. Det er deltagerens ansvar å sikre at det tekniske regelverket er fulgt. Alle referanser til deler i dette reglementet skal sees på som at det er Shortcar sine originale spesifikasjoner og tegninger som gjelder. Å bytte ut, legge til eller ta bort slike deler er forbudt. Å sveise eller reparere deler på bilen, skal gjøres med respekt mot reglementet og etterfølge produsentens forskrifter. Tillatte biler Som løpsbil godkjennes alle Shortcar Bandit som er i henhold til dette reglement og har vognlisens. 1. Karosseri

Det skal være et heldekkende karosseri av glassfiber. Kun karosseri levert av Shortcar er tillatt. Karosseri skal ikke overstige en bredde på 155 cm eller en lengde på 255 cm. Totalbredde målt på ytre del av felg eller dekk mellom forhjul eller mellom bakhjul kan maksimalt være 150cm. Karosseriet skal gå foran og over forhjulene og over bakhjulene, dekket skal ikke være synlig sett ovenfra når hjulene peker rett frem. Skjermene skal gå ned til en tenkt linje maksimum 5 cm over hjulets senter bak på karosseriet og skjermene skal gå ned til en tenkt linje som ikke overstiger hjulets senter foran på karosseriet. Karosseriet kan modifiseres for sideskjørt, hjulbuer, luftinntak og kjølesystem, men karosseriet skal i bakkant dekke hjulbredden. Det skal ikke forekomme skarpe kanter og eller noe annet av rammekonstruksjonen som stikker ut ved siden av karosseriet. Skader skal være reparert og lakkert før bilen kommer på løp. 2. Ramme

208 BILSPORTBOKEN 2016

SHORTCAR BANDIT 3. Motor og vekt

Bilens vekt inkludert sjåfør skal ved kontrollmåling etter målgang være 3,25 kg/hk+80kg som vist i ” Egenerklæring om korrekt HK og vekt for Shortcar 2015”. Vognlisensinnehaver er ansvarlig for å medbringe egenerklæring på motorens ytelse. Til dette skal skjema ” Egenerklæring om korrekt HK og vekt for Shortcar 2015” benyttes. Kun motor fra Honda CBR 600 RR årsmodell 2007-2013 er tillatt. Motoren skal ha startmotor. Ingen mekanisk eller elektronisk trimming er tillatt og det skal brukes original ECU. Det skal benyttes originalt innsug/luftfilterhus og grenrør tilhørende motormodellen Motor skal være plombert fra Shortcar AS. Motoren skal ved kontroll på rullende landevei ha maksimum 5% høyere effekt en oppgitt fra fabrikant. Motorens turtall skal ikke overstige motorens opprinnelige turtallsperre med mer enn 1%. I de tilfeller hvor motorer blir levert fra fabrikk i ulike HK-utgaver vil den høyeste HK-utgaven legges til grunn for beregning av HK. Alle motorer skal ha en egen standard kobling for måling av turtall og mulighet for å kjøre med en turtallslogger under løp. Biler kan bli pålagt å kjøre med turtallslogger under alle typer løp. Hjelpetekst: F.eks. elektronisk justering av tenning, bensin eller justering/justerbar turtallssperre er ikke tillatt 4. Eksos

Eksos skal være godt avskjermet fra fører og ikke ligge i førers kupe. Kun eksospotte valgt av Shortcar AS er lov. Eksos skal gå ut i bakkant av bilen. Maksimum høyde til overkant av eksosutløp er 20 cm over bunnplaten når eksosutløpet er sidemontert. Støy i henhold til NSR 100db. Støymåling skal skje etter NSR § 303 og utføres på 5500 omdreininger. Det kan kontrollmåles på 7500 omdreininger for protokollføring. 5. Hjul

Det skal være tannstagstyring levert av Shortcar. Giroverføring skal være mekanisk og girspake skal komme ute av innerline på høyre side og kun betjenes med høyre hånd. Hjelpemiddel til giring er ikke tillatt, unntatt fra dette er elektronisk kutt ved oppgiring som er tillatt.

BILSPORTBOKEN 2016

209

SHORTCAR BANDIT 8. Bakstilling og forstilling

Kun kjedetrekk er tillatt. Fører må være beskyttet for kjede. Kjede og drev skal være av dimensjon 530. 10. Støtdempere og fjærer

Det skal være fordempere, bakdempere og fjærer levert av Shortcar. Brukes som anvist fra Shortcar. 11. Gulv

Gulvet skal være av minimum 3,0 mm aluminium og minimum dekke hele sjåførens kupé og sete. Under gulvet skal det være flatt mellom bakstillingsfeste og forstilling. 12. Kupe

Føreren skal være atskilt fra motor, eksos, bensintank og batteri med en vegg av aluminium (innerline). Denne skal være minimum 1 mm tykk. All innerline skal være av aluminium. 13. Stol

Serieproduserte stoler konstruert for racing eller stol levert av Shortcar. 14. Sikkerhetsseler

jfr. NSR § 304 pkt. 8. 15. Bensinsystem

210 BILSPORTBOKEN 2016

SHORTCAR BANDIT Hovedstrømbryter skal være tilgjengelig fra yttersiden og merkes etter NSR. Det skal være en hovedstrømsbryter lett tilgjengelig for fører når man sitter fastspent. 17. Veivhuslufting

Kun original veivhuslufting fra motorfabrikant er tillatt. 18. Aerodynamiske anordninger

Kun vinge levert av Shortcar er tillatt. Vinge kan maksimalt være 10 cm utenfor karosseriet totalt i bilens lengderetning. Vinge får ikke overstige høyden på hovedbøylene med mer enn 120 mm eller overskride karosseriets bredde. Ingen vinge eller del av vinge får plasseres fremfor hovedbøylene. Vinge skal ikke være justerbar under løp. Hjelpetekst: Det er ikke lov til å benytte defuser og/eller splitter. 19. Ballast

Hvis ballast skal brukes skal denne festes forsvarlig innenfor bunnrammen. 20. Sikt og Speil

I henhold til NSR § 304. I Rallycross er hjelm med hakebeskyttelse påbudt. Hjelm beregnet for FHR anbefales. 22. Vindavviser

Støtfangere skal være som levert med hovedramme. 24. Skvettlapper

Det skal monteres skvettlapper bak, der det kjøres Rallycross. Det skal være skvettlapper levert av Shortcar. Disse skal være festet til støtfanger og montert maksimum 3 cm fra bakken. 25. Instrumenter og logging

Fritt. 26. Kommunikasjon

Ingen form for elektronisk kommunikasjon er tillatt. 27. Hjulsensor

BILSPORTBOKEN 2016

211

Bilsport og Miljø

Motor i blodet Miljø i hodet Informasjon, tips og råd for ett bedre miljø i norsk bilsport, www.bilsport.no/miljo

Norges Bilsportforbund er miljøsertifisert som

INNHOLD

INNHOLD - konkurransereglement Reglement for Rally...............................................................................................................................................................................................s. 219 Reglement for Bil-O ............................................................................................................................................................................................s. 274 (Særtrykk) Reglement for Challenge....................................................................................................................................................................................s. 274 (Særtrykk) Nasjonalt reglement for rallycross................................................................................................................................................................s. 274 Nasjonalt reglement for bakkeløp.................................................................................................................................................................s. 277 Reglement for Nasjonal Rallycross...............................................................................................................................................................s. 278 Reglement for bilcross.........................................................................................................................................................................................s. 279 Reglement for crosskart.....................................................................................................................................................................................s. 287 Reglement for shortcar.......................................................................................................................................................................................s. 291 Reglement for trafikkløp.....................................................................................................................................................................................s. 292 Reglement for autoslalåm..................................................................................................................................................................................s. 292 Reglement for offroad.........................................................................................................................................................................................s. 300 Reglement Driftingt www.bilsport.no Reglement for kartsport - www.bilsport.no Økonomiløp - Kontakt NBF Racing - www.bilsport.no Reglement for dragrace - www.bilsport.no

BILSPORTBOKEN 2016

213

INNHOLD RALLY

1 REGLEMENT FOR RALLY..........................................................................................................................................219 1.1 JURISDIKSJON.......................................................................................................................................................................................219 1.2 6 1.3 6 1.4 Disse regler er gyldige fra 1. januar 2 DEFINISJONER.............................................................................................................................................................219 2.1 DELTAGERMELDING 2.2 INFORMASJON 2.3 KONTROLLSONE 2.4 MANNSKAP 2.5 BESLUTNING 2.6 LØPETS AVSLUTNING 2.7 TRANSPORTETAPPER 2.8 SPESIALSTREKNINGER (SS)/SPESIALPRØVER(SP) 2.9 NØYTRALISERING 2.10 PARC FERMÉ 2.11 FORBUDT SERVICE 2.12 GJENNOMKJØRING 2.13 TIDSSKJEMA FOR GJENNOMKJØRING 2.14 REGRUPPERING 2.15 8 2.16 SEKSJON UNDER ET RALLY 2.17 SERVICE 2.18 START AV LØPET 2.19 SUPERSPESIALETAPPE 2.20 8 2.21 TIDSKORT (BOK) 2.22 SJIKANE 3 NBF REPRESENTANTER OG OBSERVATØRER..................................................................................................222 3.1 JURY 3.2 NBF REPRESENTANTER 4 TILLATTE BILER...........................................................................................................................................................223 4.1 9 4.2 9 4.3 9 4.4 KLASSER 5 LISENSER........................................................................................................................................................................224 5.1 Førerklasser 11 KRITERIER FOR SEEDEDE FØRERE...........................................................................................................226 11.1 FIA-seedede førere 11.2 Nasjonalt seedede førere 12 HENSYN VED VALG AV KJØRERUTE, TIDSPLAN..............................................................................................226 12.1 GENERELT 12.2 NBF INSPEKSJON 12.3 RESPEKT FOR OFFISIELL TIDSPLAN OG KJØRERUTE 13 LØPETS EGENSKAPER...............................................................................................................................................227 13.1 LØPETS FORM 14 STANDARDDOKUMENTER....................................................................................................................................228 14.1 NBF STANDARD DOKUMENTER 14.2 KJØREBOK 14.3 TIDSKORT (BOK) 15 UTSTEDELSE AV ARRANGØRLISENS...................................................................................................................229 15.1 BESKRIVELSE AV LØPET 214 BILSPORTBOKEN 2016

INNHOLD RALLY

15.2 SIKKERHETSPLAN 15.3 15 15.4 TILLEGGSREGLER 16 FORSIKRINGSDEKNING..........................................................................................................................................229 18 STARTNUMMER OG REKLAME..............................................................................................................................229 18.1 GENERELT 18.2 DØRPLATER 18.3 15 18.4 15 18.5 15 18.6 FRONTPLATE (RALLYPLATE) 18.7 BESTEMMELSER OM REKLAME 18.8 ARRANGØRENS EKSTRA REKLAME 18.9 REKLAME PÅ FRONTRUTE 19 FØRER OG KARTLESERS NAVN............................................................................................................................230 19.1 BAKRE SIDEVINDUER 20 KJØREDISIPLIN, OPPFØRSEL...................................................................................................................................231 20.1 GENERELLE REGLER 20.2 HASTIGHET PÅ GJENNOMKJØRING 20.3 OVERSKRIDELSE AV FARTSGRENSER I RALLYET. 20.4 TRAFIKKREGLER 21 PÅMELDINGSPROSEDYRER.....................................................................................................................................232 21.1 LEVERING AV PÅMELDINGSSKJEMA 21.2 ENDRINGER PÅ PÅMELDINGSSKJEMAET 21.3 18 21.4 ENDRING AV ANMELDER OG/ELLER MANNSKAP 21.5 ANMELDER OG DELTAGERS PLIKTER 22 PÅMELDINGSFRISTER...............................................................................................................................................233 22.1 RESPEKT FOR PÅMELDINGSFRISTER 23 ANMELDELSESAVGIFT...............................................................................................................................................233 23.1 OFFENTLIGGJØRING AV ANMELDELSESAVGIFT 23.2 GODTAGNING AV ANMELDELSER 23.3 TILBAKEBETALING AV ANMELDELSESAVGIFT 23.4 DELVIS TILBAKEBETALING AV ANMELDELSESAVGIFT 24 KLASSER.........................................................................................................................................................................233 24.1 BYTTE AV PÅMELDT KLASSE 25 GJENNOMKJØRING/NOTER..................................................................................................................................233 25.1 GJENNOMKJØRINGSBILER 25.2 DEKK PÅ GJENNOMKJØRINGSBILER 25.3 RESTRIKSJONER FOR GJENNOMKJØRING 25.4 GJENNOMFØRING AV GJENNOMKJØRING 25.5 DELTAGELSE I KUN GJENNOMKJØRING 26 FØR START.......................................................................................................................................................................235 26.1 GENERELT 26.2 TIDSPLAN 27 I LØPET AV RALLYET.....................................................................................................................................................235 27.1 TILLEGGSKONTROLLER 27.2 MANNSKAPETS ANSVAR 28 ETTERKONTROLL..........................................................................................................................................................236 28.1 SLUTT PARC FERME 28.2 UTVELGING AV BILER FOR ETTERKONTROLL 31 KONTROLLER GENERELLE REGLER........................................................................................................................236 31.1 MERKING AV KONTROLLER

BILSPORTBOKEN 2016

215

INNHOLD RALLY

31.2 AVSPERRET OMRÅDE 31.3 STOPPTID I KONTROLLSONEN 31.4 KLARGJØRING AV KONTROLLEN 31.5 REKKEFØLGEN PÅ KONTROLLER OG KJØRERETNING 31.6 INSTRUKSER FRA FUNKSJONÆRENE 32 PASSERINGSKONTROLLER......................................................................................................................................237 33 TIDSKONTROLLER.....................................................................................................................................................237 33.1 UTFØRELSE 33.2 INNSJEKKINGSPROSEDYRER 33.3 TIDSKONTROLL MED PÅFØLGENDE SPESIALETAPPE 33.4 TIDSKONTROLL MED PÅFØLGENDE TRANSPORTETAPPE 34 UTELUKKELSE VED FOR SEN ANKOMST............................................................................................................239 34.1 MAKSIMALT TILLATT FORSINKELSE (RESPITTID) 34.2 MAKSIMALTID FOR SS/SP 34.3 TIDLIG ANKOMST 34.4 BESKJED OM UTELUKKELSE 35 REGRUPPERINGS KONTROLLER...........................................................................................................................239 35.1 PROSEDYRER VED REGRUPPERING 35.2 UT FRA REGRUPPERING 36 SPESIALETAPPER..........................................................................................................................................................239 36.1 TIDTAKING 37 START SPESIALETAPPER............................................................................................................................................239 37.1 STARTSTED 37.2 ELEKRONISK STARTPROSEDYRE 37.3 MANUELL START PROSEDYRE 37.4 ALTERNATIVE STARTPROSEDYRER 37.5 FOR SEN START SOM FØLGE AV FEIL AV DELTAGEREN 37.6 FORSINKELSE AV EN SPESIALETAPPE 37.7 FOR TIDLIG START 38 MÅL SPESIALETAPPER................................................................................................................................................241 38.2 STOPP KONTROLL 39 AVBRUTT SPESIALETAPPE........................................................................................................................................241 40 DELTAGERS SIKKERHET...........................................................................................................................................241 40.1 MANNSKAPETS UTSTYR 40.2 SOS/OK SKILT 40.3 ULYKKESRAPPORTERING 40.4 VARSELTREKANT 40.5 MARKERING AV SAMBANDSPUNKTER UNDER GJENNOMKJØRING 42 REGLER FOR PARC FERME......................................................................................................................................243 42.1 GYLDIGHET 42.2 TILLATT PERSONELL I PARC FERME 42.3 DYTTING AV BIL I PARC FERME 42.4 BILTILDEKKING 42.5 REPARASJONER I PARC FERME 44 STARTOMRÅDET.........................................................................................................................................................243 44.1 RALLY START 44.2 START PÅ EN SEKSJON 45 STARTREKKEFØLGE OG INTERVALL...................................................................................................................244 45.1 KRAV TIL REVIDERT STARTREKKEFØLGE 45.2 REPOSISJONERING AV FØRERE 45.3 STARTINTERVALL 46 RESTART ETTER BRUTT LØP..................................................................................................................................244 46.1 GENERELT

216 BILSPORTBOKEN 2016

INNHOLD RALLY

46.2 STRAFF 46.3 RESTART ETTER BRUTT LØP PÅ EN-DAGERS LØP. 47 REPARASJONER FØR EN RE-START......................................................................................................................245 47.1 REPARASJONSTID 47.2 TEKNISKE KRAV PÅ REPARERTE BILER 48 SERVICE – GENERELLE FORHOLD.......................................................................................................................245 48.1 UTFØRING AV SERVICE 48.2 RESTRIKSJONER FOR TEAMDELTAGERE OG SERVICEMANNSKAP 48.3 SERVICEBILER 49 SERVICEPLASSEN.........................................................................................................................................................246 49.1 SERVICEPLASS - GENERELT 49.2 TIDSPLAN PÅ SERVICEPLASSEN 49.3 SERVICEPLASSEN 49.4 HASTIGHET PÅ SERVICEPLASSEN 49.5 UTFORMINGEN AV SERVICEPLASSEN 50 TØMMING AV TANK OG/ELLER FYLLING PÅ SERVICEPLASSEN................................................................247 52 MINISERVICEPLASS.....................................................................................................................................................247 52.1 GENERELT 52.2 ANTALL TEAMPERSONELL 52.3 TILLATT UTSTYR OG VERKTØY 54 RALLY RESULTATER....................................................................................................................................................247 54.1 ETABLERE RESULTATER 54.2 OFFENTLIGGJØRING AV RESULATER 54.3 VED RESULTAT LIKHET 55 PROTESTER OG APPELLER.......................................................................................................................................248 55.1 PROTEST ELLER APPELL 55.2 PROTESTGEBYR 55.3 DEPOSITUM VED TEKNISK PROTEST 55.4 UTGIFTER 56 RALLY PREMIEUTDELING........................................................................................................................................249 58 PROSEDYRER VED FYLLING AV DRIVSTOFF......................................................................................................249 58.1 GENERELT 58.2 PROSEDYRE 59 DRIVSTOFF....................................................................................................................................................................250 59.1 TYPER AV DRIVSTOFF 59.2 TEKNISK UTSTYR 60 DEKK OG HJUL...........................................................................................................................................................250 GENERELT 60.1 OVERHOLDELSE 60.2 KLASSEDE DEKK 60.3 KONTROLL 60.4 33 60.5 ENHETER FOR Å OPPRETTHOLDE FULL DEKK YTELSE 60.6 34 60.7 34 60.8 PIGGDEKK 60.9 RESERVEHJUL 60.10 BEHANDLING AV DEKK 60.11 FELGER 63 MEKANISKE KOMPONENTER................................................................................................................................251 63.1 BYTTE AV MOTOR 63.2 TURBOLADERE 65 BILENS TILLEGGSUTSTYR........................................................................................................................................251

BILSPORTBOKEN 2016

217

INNHOLD RALLY 65.1 KAMERA 65.2 FØRSTEHJELPSSKRIN/ BELTEKNIVER/ REFLEKSVESTER 65.3 VARSELTREKANTER 65.4 LYS 65.5 SIKKERHETSLÅSER 65.6 VERKTØY 65.7 SPADER 65.8 STØYBEGRENSNING 65.9 RUTER 67 TILLEGG 1: KONTROLL SKILT................................................................................................................................252 68 TILLEGG 2: STANDARD DOKUMENTER............................................................................................................258 68.1 TILLEGGSREGLER 68.2 TIDSPLAN 68.3 KJØREBOK 68.4 TIDSKORT (BOK) 68.5 PÅMELDINGS SKJEMA 68.6 STARTLISTE 69 TILLEGG 3: SIKKERHET.............................................................................................................................................262 69.1 GENERELT 69.2 SIKKERHETSPLAN OG ADMINISTRATIVE PROSEDYRER 69.3 FØRSTEHJELPSTJENESTE VED RALLY 69.4 SIKKERHET FOR DELTAGERE 70 TILLEGG 4: FRA NORSK REGELVERK...................................................................................................................269 70.1 KONTROLLKOMISJON FOR RALLY 70.2 FUNKSJONÆRBESTEMMELSER 70.3 UNGDOMSRALLY

218 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 1. REGLEMENT FOR RALLY

Formål Rallykjøring tar sikte på å utvikle dyktige bilførere ved å øke den enkeltes kjøreferdighet og vurderingsevne. Det legges vekt på deltakernes biltekniske kunnskaper på en slik måte at bilen til enhver tid skal være i trafikksikker stand. Ansvar Deltakelsen i et rally/sprintrally skjer på deltakernes egen risiko og eget ansvar. NBF, den arrangerende klubb og klubbens funksjonærer har intet ansvar for uhell eller ulykker som måtte skje med eller som forårsakes av det deltakende lag under trening eller konkurranse. Deltakere som under en konkurranse forårsaker skade eller blir innblandet i et trafikkuhell, skal opptre i henhold til Vegtrafikklovens § 12. Overtredelse av denne bestemmelsen rapporteres til juryen. Graverende forseelser skal av juryen meddeles NBF. 1.1

JURISDIKSJON

1.1.

Kun NBF kan innvilge dispensasjon fra disse regler. Eventuelle brudd på disse regler skal rapporteres til juryen som kan ilegge en straff i henhold til Generelle bestemmelser Art. 12. Ethvert tilfelle som ikke er fastlagt av disse regler vil bli undersøkt av juryen, som alene kan fatte avgjørelser.

1.1.2 Løpsleder er forpliktet til å følge disse regler og løpets tilleggsregler før og under gjennomføring av løpet. Han skal informere juryen om viktige hendelser som oppstår som krever bruk av disse regler eller løpets tilleggsregler. 1.1.3 Alt som ikke er uttrykkelig beskrevet i disse regler er forbudt. 1.1.4 SØKNAD OM Å FÅ ARRANGERE RALLY/SPRINTRALLY/ RALLYSPRINT Alle løp skal anmeldes til: Norges Bilsportforbund Politimesteren/lensmannen Veisjef/er og skriftlig tillatelse må innhentes fra alle berørte grunneiere. 1.4 2.

Disse regler er gyldige fra 1. januar DEFINISJONER

Et rally/sprintrally er et billøp hvor det startes fra ett startsted og kjører en felles rute som består av transportetapper på offentlig og privat vei samt spesialstrekninger og spesialprøver på veier og plasser, som under løpet er stengt for allmenn ferdsel. Ved valg av veier skal det legges vekt på at løpet skaper minst mulig forstyrrelser for den allmenne ferdsel. På transportetappene skal farten avpasses etter vanlig trafikkrytme og må aldri overskride hastighetsbestemmelsene. Orienteringsmomenter må ikke forekomme på transportetappene. På spesialstrekningene er farten derimot avgjørende. Rallysprint er en enkel form for billøp, både for deltagere og arrangører. Rallysprint arrangeres på et område/veg.

BILSPORTBOKEN 2016

219

RALLY 2.1

DELTAGERMELDING Offisiell skriftlig melding som endrer, tydeliggjør eller fullstendiggjør tilleggsreglene for løpet. Alle deltagermeldinger skal være nummererte, daterte og signerte. De skal henges opp på løpets offisielle oppslagstavle. Deltagerne skal kvittere for mottagelsen.

2.2

INFORMASJON Offisielt skrevet og undertegnet informasjon som kan utstedes av enten løpsleder eller jury.

2.3

KONTROLLSONE Området mellom første gule varselskilt og siste beige skilt med tre tversgående striper betraktes som kontrollsone.

2.4

MANNSKAP Mannskap i bilen består av 2 personer, hvor en er påmeldt som fører og den andre som annenfører (codriver/kartleser). Føreren har anmelders ansvar når sistnevnte ikke er i bilen. Både fører og annenfører skal ha gyldig lisens. Deltakerne plikter å vise frem gyldig lisens og medlemskort i klubb tilsluttet NBF. Fører plikter å fremvise gyldig førerkort. Under kjøring på spesialstrekningene skal bilen kjøres av den påmeldte fører. Kun de to personer som står på den endelige startlisten kan være om bord i bilen når denne kjøres under løpet Brudd på denne bestemmelsen skal medføre utelukkelse fra løpet.

2.5

BESLUTNING Et dokument utstedt av løpsleder eller juryen for å annonsere en beslutning etter forespørsel, høring eller undersøkelser.

2.6

LØPETS AVSLUTNING Løpet avsluttes når de offisielle endelige resultater er kunngjort. Konkurransedelen avsluttes på siste tidskontroll.

2.7

TRANSPORTETAPPER Transportetappene er den del av løpet som binder spesialstrekningene/spesialprøvene sammen. Under kjøring på transportetapper skal alltid Vegtrafikklovgivningen følges. Enhver deltaker som overskrider gjeldende hastighetsgrense kan bli utelukket. Oppstår det en unormal trafikksituasjon, skal enhver deltaker alltid forholde seg passiv, d.v.s. han må aldri forsøke å trenge seg frem. Oppstår en situasjon, skal arrangøren stryke prikkbelastningen på etappen.

2.8

SPESIALSTREKNINGER (SS)/SPESIALPRØVER(SP) En spesialstrekning/spesialprøve (kan også benevnes som spesialetappe) er den delen av løpet som skal kjøres på kortest mulig tid. En spesialstrekning kjøres alltid med start og mål på for skjellige steder, mens en spesialprøve kan kjøres med start og mål på samme sted. Veiene som skal benyttes, skal avsperres senest 1 time før 1. deltakers beregnede ankomst. Etappene i en rallysprint skal være avsperret og ikke tilgjengelig for deltagere eller andre uvedkommende i god tid før ankomst første deltager. Tiden skal opplyses i tilleggsreglene.

220 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY

Spesialstrekninger/spesialprøver må alltid være pilet, likeså innkjøring til og utkjøring fra disse. Orienteringsmomenter må ikke forekomme. Spesialprøver avgrenses med start og mål som vist i skisse under TILLEGG 1. På disse spesialprøvene gjelder de samme bestemmelsene som for “vanlige” spesialstrekninger med mindre annet er beskrevet. Ved bruk av baneprøver, rundbaner og lignende som avviker fra beskrivelsen under SS/SP oven for, skal sikkerhetsplan og kjørebeskrivelse godkjennes av NBF i god tid før løpet. Dette skal tydelig beskrives i løpets tilleggsregler.

2.9

NØYTRALISERING Tiden i forbindelse med at deltagere blir stoppet av arrangøren, uansett årsak, hvor parc ferme regler gjelder.

2.10

PARC FERMÉ Lukket parkering hvor enhver inngripen på bilen kun er tillatt hvis dette er utrykkelig fastsatt i disse regler eller tilleggsreglene for løpet. Kun løpets offisielle funksjonærer kan oppholde seg i parc ferme.

2.11

FORBUDT SERVICE Mannskapet kan ikke bruke eller motta noen form for produsert materiale (fast eller flytende, annet enn drikkevann fra arrangøren), deler, verktøy eller utstyr annet enn de selv har med i konkurransebilen. Tilstedeværelse av teampersonell er definert i kapittelet for ”Service”.

2.12

GJENNOMKJØRING All ferdsel på en spesialetappe av en fører og/eller annenfører (codriver/kartleser) som har til hensikt å delta i løpet regnes som gjennomkjøring etter at løpets tilleggsregler er offentliggjort.

2.13

TIDSSKJEMA FOR GJENNOMKJØRING Tidspunkt spesifisert i tilleggsreglene for når mannskapet kan gjøre seg kjent med etappene.

2.14

REGRUPPERING Stopp fastsatt av arrangøren (under parc ferme bestemmelser) med tidskontroll inn og ut for at tidsplanen skal bli fulgt og/eller for å samle biler som fortsatt deltar i rallyet. Stopptiden kan variere fra deltager til deltager.

2.16

SEKSJON UNDER ET RALLY Hver del av løpet delt av en regruppering eller service.

2.17

SERVICE Ethvert arbeid eller fysisk inspeksjon på konkurransebilen med unntak av de begrensninger som er definert i kapittelet for “Service”.

2.18

START AV LØPET Løpet starter fra og med administrativ innsjekk, teknisk kontroll eller gjennomkjøring (det som kommer først). Konkurransedelen av løpet starter på første tidskontroll.

BILSPORTBOKEN 2016

221

RALLY 2.19

SUPERSPESIALETAPPE En spesialetappe tilrettelagt for publikum med mulighet for å kunne starte mer enn en bil på samme tid.

2.21

TIDSKORT (BOK) Et kort/bok beregnet for stempel og/eller påføring av oppnådde tider registrert på de forskjellige kontrollpostene som fastsatt i tidsplanen.

2.22

SJIKANE Oppsatt hindring eller fortrinnsvis sløyfe utenfor veien som har til hensikt å dempe farten. Sjikanen må skiltes og være lik for alle deltagere.

NBF REPRESENTANTER OG OBSERVATØRER

3.1

JURY Juryen skal alltid bestå av minst 3 personer. Juryleder oppnevnes alltid av NBF. De øvrige medlemmer oppnevnes vanligvis av arrangøren. Det må være permanent kommunikasjon mellom jury og løpsleder. Etter hvert rally skal juryen og eventuelt andre representanter fra NBF skrive en rapport som gjennomgås av NBF rallyseksjon. I rallysprint kan sikkerhetskontrollør erstatte det ene jurymedlemmet.

3.2

NBF REPRESENTANTER

3.2.1 NBF Observatør NBF kan ha tilstedeværende generell observatør under alle rallies som blir arrangert. Dette skal fortrinnsvis varsles arrangør i forkant. 3.2.2 NBF Teknisk kontrollør NBF kan ha tilstedeværende teknisk kontrollør under alle rallies som blir arrangert. Dette skal fortrinnsvis varsles arrangør i forkant. 3.2.3

NBF Sikkerhetskontrollør NBFs sikkerhetskontrollør skal føre kontroll med at alle bestemmelsene i forbindelse med de fastsatte sikkerhetskrav blir gjennomført og etterfulgt. Sikkerhetskontrolløren har myndighet til å utsette eller stoppe enkelte SS/SP eller hele løpet om han finner at sikkerheten for publikum, media eller deltakere ikke er forsvarlig ivaretatt.

3.2.4 NBF Medisinsk Observatør NBF kan ha tilstedeværende medisinsk observatør under alle rallies som blir arrangert. Dette skal fortrinnsvis varsles arrangør i forkant. 3.2.5 NBF Media Observatør NBF kan ha tilstedeværende mediaobservatør under alle rallies som blir arrangert. Dette skal fortrinnsvis varsles arrangør i forkant.

222 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 4 TILLATTE BILER

Krav til bil Deltakerbiler skal være i henhold til vegtrafikklovgivningen i det land de er registrert. De må være i henhold til ISR og NSR for den klassen de er påmeldt i. Prøveskilt er ikke tillatt. Det skal innhentes skriftlig forhåndsgodkjenning fra NBF før rallybiler bygges/registreres. Denne tillatelsen må forevises ved 1. gangs utstedelse av vognlisens.

4.4 KLASSER Klasseinndeling Klasse 1 Gr.A over 2000 cm³ inklusive WRC-biler/-tillegg homologert i 2010 og tidligere. Klasse 2 S2000 Rally 1,6 turbo med 30 mm restriktor S2000 Rally uten turbo, gruppe R4 og R5 Klasse 3 Gr.N over 2000 cm³ Klasse 4 Gr.A, R2C og R3C 1601 - 2000 cm³, Super 1600, R3T (maks. 1600 cm³) og R3D (maks. 2000 cm³) Klasse 5 Gr.A og R2B, 1401 - 1600 cm³ Klasse 6 Gr.A maks. 1400 cm³ Klasse 7 Gruppe N 1601 - 2000 cm³ Klasse 8 Gruppe N og R1B, 1401 - 1600 cm³ Klasse 9 Gruppe N og R1A,maks. 1400 cm³ Klasse 10 Gruppe H over 2000 cm³ Klasse 11 Gruppe H 1601 – 2000 cm³ Klasse 12 Gruppe H maksimum 1600 cm³ Klasse 13 Nasjonale klasser 4WD, Gr. A/Gr.N eksklusive WRC-biler /-tillegg Klasse 14 Nasjonale klasser Gr.1/Gr.2, 1981 mod. og eldre. Klasse 15 Gr. 1 – 4 t.o.m. periode I (1981) etter FIA’s App. K Klasse 17 Volvo original Klasse 19 Debutanter Klasse 20 Ungdomsklasse.

A+B+C-førere A+B+C-førere A+B+C-førere A+B+C-førere A+B+C-førere A+B+C-førere A+B+C-førere A+B+C-førere A+B+C-førere A+B+C-førere A+B+C-førere A+B+C-førere A+B+C-førere Førere 45 år+ A + B + C-førere

Biler i klasse 13 skal ha utgått homologering, og tilfredsstille reglene i FIAs Gr. A reglement samt tilleggsbestemmelser. Biler i klasse 14 kjøres etter teknisk reglement for gruppe H. Reglement for Volvo original gis ut i særtrykk. Inngår løpet i norsk mesterskap, må det alltid innbys i mesterskapsklassene. I et mesterskap, cup og lignende kun for internasjonalt homologerte biler, skal minimum alle NM-runder inngå. Utgåtte gr.A og gr.N biler tillates å delta i gr.A og gr.N i henhold til FIAs bestemmelser i inntil fire år etter at homologeringen har utgått. WRC-biler / -tillegg deltar uansett i klasse 1.

BILSPORTBOKEN 2016

223

RALLY 5.

LISENSER

5.1

Førerklasser Etter å ha fullført debutantkurs i NBFs regi, starter en fører i debutantklassen. Etter å ha fullført to løp i debutantklassen, der minimum ett skal være rally med innlagt service, starter en fører i C-førerklassen. Oppklassing til B-fører skjer etter minst 10 poeng samlet med C-lisens. Oppklassing til A-fører skjer etter minst 15 poeng samlet med B-lisens. Oppklassing skal skje pr.1/1 hvert år, eller ved frivillig oppklassing, forutsatt at NBF godkjenner det. Ved lik plassering, deles de oppnådde poengene. Ved lisensoppklassing, konkurrerer damer i samme klasse som herrer. A-førere som ikke har kjørt løp de siste 5 år, rykker ned til B-fører (se pkt. lisenser). Førere som ikke har kjørt løp de siste 10 år må gjennomgå debutantkurs i NBFs regi for å få C-lisens. Oppklassing er lisensinnehavers eget ansvar.

Poeng for fører i rally og fører/kartleser i Challenge og Bil-O gis slik:: Plassering: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 Ant. deltagere: 1-3 1 4-6 2 1 7-9 3 2 1 10 4 3 2 1 11-12 4 3 2 2 1 13-15 4 3 3 2 2 1 16-18 4 4 3 3 2 2 1 19-20 4 4 3 3 2 2 1 1 21-22 4 4 3 3 2 2 2 1 1 23 4 4 3 3 3 2 2 1 1 24 4 4 3 3 3 2 2 1 1 1 25-26 4 4 4 3 3 2 2 2 1 1 27 4 4 4 3 3 2 2 2 1 1 1 28 4 4 4 3 3 3 2 2 1 1 1 29-31 4 4 4 3 3 3 2 2 2 1 1 1 32 4 4 4 3 3 3 2 2 2 2 1 1 1 33 4 4 4 3 3 3 3 2 2 2 1 1 1 34 4 4 4 3 3 3 3 2 2 2 1 1 1 1 35-36 4 4 4 4 3 3 3 2 2 2 2 1 1 1 37 4 4 4 4 3 3 3 2 2 2 2 1 1 1 1 38 4 4 4 4 3 3 3 3 2 2 2 1 1 1 1 1 Osv. med 4, 3, 2, h.h.v. 1 til grupper på 10 % av antall startede i klassen.

224 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY Førerlisenser/kartleserlisenser/co-driverlisenser Fører:

Krav for lisens:

Lisensen gjelder:

Ungdomsklasse

Se eget regelverk.

Ungdomsklasse i Norge.

Debutantlisens

Gjennomført teorikurs, førerkort for bil og medlemskap i klubb tilsluttet NBF. Må innløses i C-lisens innen påfølgende kalenderår etter teorikurset.

Deltakelse i debutantklasse i Norge

C-lisens 2 fullførte debutantløp der minimum ett skal være rally med innlagt service. . Lisensinnehaver i annen lisenskategori, herunder ungdomsklassen, etter søknad og skjønnsmessig vurdering i NBF.

a) for fører ved alle nasjonale rally

NB! Ved deltakelse i alle løp utenfor Norge kreves starttillatelse fra NBF.

B-lisens

10 førerprestasjonspoeng samlet med C-lisens.

Samme som C-lisens.

A-lisens

15 førerprestasjonspoeng samlet med B-lisens.

Samme som C- og B-lisens.

b) for co-driver ved alle nasjonale rally. c) fører i bakkeløp.

Kartleser/co-driver: Krav for lisens:

Lisensen gjelder:

Kartleserlisens

Rally arrangert i Norge.

Fra det år man fyller15 år Gjennomført teorikurs og medlemskap i klubb tilsluttet NBF

Co-driver-lisens Gjennomført teorikurs, førerkort for bil, medlemskap i klubb tilsluttet NBF Engangslisens, Fra det år man fyller15 år kartleser og spesiell søknad. Utstedes kun av NBF Engangslisens, Fra det år man fyller15 år kartleser. Kan utstedes av arrangør; lisensblokker kjøpt fra NBF

Nasjonale rally. NB! Ved deltakelse i alle løp utenfor Norge kreves starttillatelse fra NBF. Sprintrally arrangert i Norge.

Rallysprint i Norge. (Kun norske statsborgere)

BILSPORTBOKEN 2016

225

RALLY 11. KRITERIER FOR SEEDEDE FØRERE

11.1 FIA-seedede førere Om en fører er FIA-seedet skal det oppgis på anmeldelsen til alle rally det kalenderår en står på FIA-listen. 11.2

Nasjonalt seedede førere Nasjonalt seedede førere i klassene 1 - 9 iht. deles ved sesongstart inn i tre kategorier, A-, B- og C-seedede, etter følgende kriterier:

11.2.1 A-seedede førere - Plassering 1 - 2 på total resultatliste i minimum ett NM-løp i foregående sesong. 11.2.2 B-seedede førere - Plassering 3 - 4 på total resultatliste i minimum ett NM-løp foregående sesong. 11.2.3 C-seedede førere - Plassering 5 - 6 på total resultatliste i minimum ett NM-løp i foregående sesong eller oppnådd D-seeding. Nasjonalt seedede førere i klassene 10- 14 deles ved sesongstart inn i tre kategorier, D-, E- og F-seedede, etter følgende kriterier: 11.2.4 D-seedede førere - Plassering 1 - 2 på total resultatliste for klassene 10 - 14 i minimum ett NM-løp i foregående sesong eller oppnådd A-seeding. 11.2.5 E-seedede førere - Plassering 3 - 4 på total resultatliste for klassene 10 - 14 i minimum ett NM-løp foregående sesong eller oppnådd B-seeding. 11.2.6 F-seedede førere - Plassering 5 - 6 på total resultatliste for klassene 10 - 14 i minimum ett NM-løp i foregående sesong eller oppnådd C-seeding.

Førere uten tilstrekkelig plassering i en sesong, rykker ned kun en kategori den påfølgende sesong. Seeding oppnådd i et NM-løp gjøres gjeldende fra og med påfølgende løp. Rallyseksjonen kan etter søknad endre oppnådd seeding eller tilleggsseede enkeltutøvere. I løp der ikke alle NM-klasser kjører like langt, utarbeides en totalliste for den delen som kjøres felles. Listen danner kun grunnlag for seedingen. Gjeldende seedingsliste finnes på NBFs hjemmeside på internett.

12.

HENSYN VED VALG AV KJØRERUTE, TIDSPLAN

12.1 GENERELT En spesialstreknings maksimale lengde kan overskrides med inntil 10 % der terrenget vanskelig gjør kontrollplasseringer innenfor nevnte begrensninger. Gjennomsnittshastigheten bør aldri overskride 130 km/t på SS. For arrangører som hadde spesialstrekninger med gjennomsnittshastighet på over 110 km/t foregående år, kan NBFs Ral lyseksjon kreve fremlagt tiltak som reduserer gjennomsnittshastigheten før ny arrangørlisens blir tildelt.

226 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 12.1.1

TRANSPORTETAPPER Når arrangøren legger opp transportetappene må han nøye vurdere alle ting som kommer inn ved valg av veitrasé, for eksempel veiens beskaffenhet, forventet trafikktetthet, årstid og det tidspunkt da deltakerne skal passere. Videre hastighetsbegrensninger i tettbebyggelse, ved jern banebom etc. Dette er forhold som må tas hensyn til, slik at transportetappene ikke blir utslags givende. Ikke minst må en arrangør tenke på trafikk fra media, tilskuere. Gjennomsnittshastigheten på transportetappene skal ikke settes så høyt at de blir en utslags givende del av løpet. Maksimum gjennomsnittshastighet på E/riksvei er 60 km/t, fylkesvei 55 km/t og på privat vei 40 km/t. Det skal gis tillegg for tettbebyggelse og andre steder der trafikken kan bli hindret (f.eks. jernbaneovergang). Transportetappene kan kjøres på idealtid eller maksimumstid. Er etappens kjøretid over 5 minutter skal det benyttes idealtid. Ligger kjøretiden under 5 min., skal det benyttes maksi mumstid på 5 min. I rallysprint kan det benyttes maksimumstid på opptil 15 minutter. I sprintrally kan det alternativt benyttes idealtid på mer enn 5 minutter. Det kan dessuten benyttes maksi mumstid til løpsmål.

12.2

NBF INSPEKSJON NBF kan kreve å forhåndsgodkjenne en arrangør sitt valg av SS/SP

12.3

RESPEKT FOR OFFISIELL TIDSPLAN OG KJØRERUTE

12.3.1 Med unntak av force majeure, må løpsleder påse at godkjent tidsplan blir respektert. 12.3.2 Forslag til endringer som fremkommer umiddelbart før eller under rallyet, vil kun bli tatt hensyn til dersom de godkjennes av stevnets jury og/eller NBF’s sikkerhetskontrollør. 12.3.3 Enhver bruk av ”grus/is-notebil” er forbudt. Etter start av den konkurransemessige delen av rallyet er det forbudt å videreformidle informasjon om forholdene på spesialetappene mellom deltagere. Eventuelle overtredelser vil bli rapportert til juryen. 13.

LØPETS EGENSKAPER

13.1

LØPETS FORM

13.1.1 Veiens overflate Spesialetapper kan bestå av løst eller fast dekke. Dette kan variere på en etappe eller fra etappe til etappe. 13.1.2 Løpslengder Rallysprint Løpets lengde, inkludert spesialprøver og spesialstrekninger kan maksimalt være 50 km med maksimum 4 SS/SP som kan kjøres flere ganger. Sprintrally: Løpets lengde, inkludert spesialprøver og spesialstrekninger kan maksimalt være 150 km. I sprintrally tillates ikke bruk av serviceplass / drivstoffylling, men det kan legges inn pause. Den obligatoriske delen av et sprintrally skal avvikles i løpet av en dag. (Frivillig teknisk kontroll kan avvikles dagen før). For sprintrally kan en forenkling av krav til skilting godkjennes av NBFs sikkerhetskontrollør for løpet. Deltakermelding som klargjør aktuell skilting skal i så fall deles ut før løpsstart, eventuelt før start på etappen.

BILSPORTBOKEN 2016

227

RALLY Rally: Løpets lengde, inkludert spesialstrekningene, må være minimum 150 km. - Ingen enkelt spesialetappe skal ha maksimum lengde på mer enn 30 km. - Det skal ikke være mer enn 80 km med spesialetapper mellom hver service eller miniservice. - For å beregne maksimal avstand mellom hver drivstoffylling, skal følgende formel benyttes: ((SS-lengde i km x 1,0) + (Transport lengde i km x 0,3)) ≤ (skal bli mindre enn eller lik) 60. - Ingen etappe eller deler av en etappe kan kjøres mer enn to ganger i et rally, med unntak av superspesialetapper. 14. STANDARDDOKUMENTER

14.1

NBF STANDARD DOKUMENTER Formatet og prosedyrer som beskrevet i Tillegg 2, må følges på nevnte dokumenter: - Tilleggsregler (elektronisk eller utskrevet format) - Startprogrammet (elektronisk eller utskrevet format) - Deltagermeldinger (elektronisk og/eller utskrevet format) - Tidsplan (elektronisk og utskrevet format) - Kjørebok (utskrevet format) - Tidskort (utskrevet format) - Påmeldingsskjema (elektronisk eller utskrevet format) - Startliste og resultater fra rallyet (elektronisk eller utskrevet format)

14.2

KJØREBOK Alle deltagere vil få en kjørebok som inneholder detaljert kjørebeskrivelse. Kjørebeskrivelsen må følges, avvik vil bli rapportert til juryen. Arrangøren kan utarbeide forenklet kjørebok/tidskort som skal godkjennes av løpets sikkerhetskontrollør minst 14 dager før løpet.

14.3

TIDSKORT (BOK)

14.3.1

Deltagere er selv ansvarlig for: - Sitt tidskort - Overlevering av tidskort på kontrollene og riktigheten av påført tid - Alle påføringer på tidskortet.

14.3.2 Ansvarlig funksjonær på kontrollposten er den eneste som kan gjøre påføringer på tidskortet med unntak av rubrikken ”til deltagers bruk”. 14.3.3 Ved manglende stempel eller signatur fra enhver kontroll, manglende påføring av tid på tidskontrollen, eller ikke å få levert inn tidskortet på hver kontroll, vil deltageren på slutten av en seksjon kunne bli utelukket. 14.3.4 Enhver forskjell mellom tider påført tidskortet og tider i rallyets offisielle dokumenter vil føre til undersøkelser av løpsleder. 14.3.5 En ubekreftet retting eller tap av kontrollkortet / tidboken kan medføre utelukkelse.

228 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 15. UTSTEDELSE AV ARRANGØRLISENS

Før utstedelse av arrangørlisens vil NBF evaluere følgende dokumenter:

15.1

BESKRIVELSE AV LØPET

15.1.1 Fullstendig utfylt ”søknad for arrangørlisens for billøp” (finnes på NBF’s hjemmeside på internett). NBF kan kreve å forhåndsgodkjenne en arrangørs forslag til SS/SP. 15.1.2 Nye spesialetapper (inkludert de som kjøres motsatt vei) skal identifiseres. 15.1.3 Nye spesialetapper skal beskrives med tanke på sikkerhet. 15.2. SIKKERHETSPLAN

15.2.1

En elektronisk versjon eller kopi av utkastet til sikkerhetsplan må sendes direkte til NBF og NBF’s sikkerhetskontrollør senest 1 måned før start av rallyet. Dette utkastet skal minimum inneholde: - beskrivelse av rallyets etapper - beskrivelse av stedene som er tillatt og forbudt for publikum på spesialetappene, med oversikt over sperretiltak.

15.4

TILLEGGSREGLER Til hvert løp må det lages tilleggsregler (Generelle bestemmelser Art. 3.5). Tilleggsreglene må være tilgjengelig senest 1 måned før løpets start på arrangørens hjemmeside. Se for øvrig Tillegg 2.

16.

FORSIKRINGSDEKNING

Se gjeldene forsikrings ordning igjennom NBF (se NBF’s hjemmeside på internett).

BILENS IDENTIFIKASJON 18. STARTNUMMER OG REKLAME

18.1

GENERELT

18.1.1 Arrangøren skal stille med startnummer til hver deltager som må settes på bilen før teknisk kontroll. Deltakere som bryter løpet plikter å fjerne sitt startnummer. 18.1.2 All reklame på startnummeret er obligatorisk og kan ikke nektes av deltager / anmelder. 18.2

DØRPLATER

BILSPORTBOKEN 2016

229

RALLY 18.2.1 Alle biler skal ha avsatt et hvitt felt på 52 cm (høyde) x 50 cm (bredde) på begge fordører for arrangørens startnummer. Feltet markeres med svart ramme. Sifrene skal ha minimums høyde på 28 cm. Resten av feltet er forbeholdt arrangøren. 18.2.2 Startnummer feltets plassering på fordør er fri. 18.6

FRONTPLATE (RALLYPLATE) Hvis frontplate benyttes skal den passer inn i et rektangel 43 cm bred tog 21,5 cm høyt som skal inkludere minimum startnummeret og navnet på rallyet.

18.7. BESTEMMELSER OM REKLAME

18.7.1 Eier av deltakerbil som ønsker å plassere reklame på bilen, må sende søknad til NBF. Når reklameretten er registrert av NBF, påføres den i vognlisensen. Reklameretten er gyldig så lenge vognlisensen er utstedt på samme person. Deltagere kan påføre enhver reklame på bilen forutsatt at: 1. Den er tillatt i henhold til norsk lov. 2. Den ikke kan virke støtende. 3. Den ikke har politisk eller religiøst budskap. 4. Reklamen er plassert på utvendige karosseriflater eller med maks. høyde på 8 cm nederst eller øverst på bilens bakvindu. 5. Den ikke kommer i konflikt med feltet for arrangørens startnummer og eventuelle rallyplate. Punktene 1-4 gjelder også for arrangørens reklame. 18.7.2 Obligatorisk arrangørreklame og dennes art, må være angitt i tilleggsreglene, eller i startprogrammet. Reklame på startnummer/rallyplate er obligatorisk. 18.8

ARRANGØRENS EKSTRA REKLAME

18.8.1 Arrangør kan kreve at deltagerne skal ha reklame utover obligatorisk reklame. Hvis en deltager nekter denne reklamen kan ikke anmeldelsesavgiften mer enn dobles. 18.3

Deltagere som aksepterer arrangørens ekstra reklame som spesifisert i tilleggsreglene må sette av plass til dette.

18.9

REKLAME PÅ FRONTRUTE Reklame eller annen tildekking på frontrute er ikke tillatt.

19.

FØRER OG KARTLESERS NAVN

19.1

BAKRE SIDEVINDUER Om ønskelig kan initialen i fornavnet og hele etternavnet på både fører og kartleser, påføres på bakre sidevinduer på begge sider av bilen. Benyttes nasjonalflagg skal det stå i forkant av navnene.

230 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY Navnene skal være i: - Skrifttype hvit Helvetica; - Initialen(e) i fornavnet og første bokstav i etternavnet skal være store bokstaver, resten av etternavnet små bokstaver - 6 cm høye og med en bokstavbredde på 1 cm Førers navn skal stå øverst på begge sider av bilen. 20. KJØREDISIPLIN, OPPFØRSEL

20.1

GENERELLE REGLER En deltaker har plikt til å bryte løpet hvis hans bil ikke lenger er i trafikkmessig forsvarlig stand.

20.1.1 Deltagere må alltid ha god sportslig oppførsel. 20.1.2 Biler kan kun bli tauet, transportert eller dyttet med den hensikt å få bilen tilbake på veien eller for å fjerne sperringer på etappen. 20.1.3 Oppvisningskjøring kan bare utføres der dette er tillatt i tilleggsreglene. 20.1.4 Deltagerne må alltid kjøre i etappens kjøreretning (med unntak av hvis det er utelukkende i den hensikt å snu) og vil bli utelukket ved brudd på denne regelen. 20.1.5 På transportetapper som går på offentlige veier kan konkurransebilen kun kjøres på 4 hjul og dekk. Har en deltaker en bil som ikke lenger er trafikksikker, plikter han å bryte løpet. Brudd på dette vil bli rapportert til juryen som kan gi en straff. 20.1.6 Deltaker som innhentes av annen deltaker på spesialstrekning, plikter på signal å holde godt til siden, minske farten og om nødvendig stanse. Brudd mot denne bestemmelsen kan medføre utelukkelse. 20.1.7 Det skal kjøres med minimum nærlys under hele løpet. 20.2 HASTIGHET PÅ GJENNOMKJØRING

20.2.1 Det understrekes at gjennomkjøring ikke er trening. Vegtrafikklovgivningen må strengt overholdes og sikkerheten og rettighetene til andre trafikanter må respekteres. 20.2.2 Overskridelse av fartsgrensene vil føre til tidstillegg utstedt av løpsleder som følger: - Ved første gangs forseelse gis deltaker 10 sekunder tillegg pr. påbegynt km/t overskridelse til deltakers resultat i løpet. - Ved andre gangs forseelse gis deltaker startnekt. NBF eller arrangør kan, uten at det er angitt i tilleggsreglene, etablere fartskontroller. Informasjon om overskridelser gis først etter at gjennomgjøringen er avsluttet. 20.2.3 Tidstillegget vil være uavhengig av enhver bot utstedt av politiet.

BILSPORTBOKEN 2016

231

RALLY 20.3

OVERSKRIDELSE AV FARTSGRENSER I RALLYET.

20.3.1 NBF eller arrangøren kan, - uten at dette er angitt i tilleggsreglene, etablere fartskontroll/er. Informasjon om overskridelser gis først etter målgang. Når det ved slike kontroller konstateres overskridelser fra gjeldende hastighetsregler av deltaker- eller servicebil, kan juryen idømme utelukkelse. I tillegg skal juryen gi en mulkt eller tidstillegg etter følgende skala: Overskridelser Mulkt Tidstillegg 1 - 5 km/t 300 kr. 10 sek. 6 - 10 km/t 500 kr. 25 sek. 11 - 15 km/t 800 kr. 50 sek. 16 - 20 km/t 1100 kr. 2 min. 21 - 25 km/t 1500 kr. 3 min. 26 - 30 km/t 2000 kr. 5 min. Er overskridelsen over 30 km/t, skal juryen fremme innstilling til NBF om suspensjon (Generelle bestemmelser Art. 12.11). 20.3.2 Størrelsen på mulkt eller tidstillegg vil være uavhengig av enhver bot utstedt av politiet. 20.4

TRAFIKKREGLER

20.4.1 Gjennom rallyet må mannskapet og servicebilene overholde Vegtrafikklovgivningen. Overtredelse vil kunne medføre utelukkelse.

PÅMELDINGER 21.

PÅMELDINGSPROSEDYRER

21.1

LEVERING AV PÅMELDINGSSKJEMA Enhver innehaver av godkjent lisens som ønsker å delta i et rally må sende den fastsatte anmeldelseskontingenten og fullt utfylt påmeldingsskjema til sekretariatet for rallyet før anmeldelsesfristen, som spesifisert i tilleggsreglene.

21.2

ENDRINGER PÅ PÅMELDINGSSKJEMAET En deltager kan bytte ut påmeldt bil med en annen, under teknisk kontroll før løpets start.

21.3 21.4 ENDRING AV ANMELDER OG/ELLER MANNSKAP Endring av anmelder er tillatt frem til påmeldingsfristen utløp. Etter utløp av påmeldingsfristen kan et medlem av mannskapet byttes ut i enighet med: - arrangøren, før start av administrativ innsjekk - juryen, etter administrativ innsjekk og før offentliggjøring av offisiell startliste. 21.5

ANMELDER OG DELTAGERS PLIKTER Henviser til Generelle bestemmelser Art. 9

232 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 22.

PÅMELDINGSFRISTER

22.1

RESPEKT FOR PÅMELDINGSFRISTER Påmeldingsfristen for hvert enkelt arrangement må respekteres.

23. ANMELDELSESAVGIFT

23.1

OFFENTLIGGJØRING AV ANMELDELSESAVGIFT

23.1.1 Anmeldelsesavgiften må spesifiseres I tilleggsreglene. 23.2

GODTAGNING AV ANMELDELSER En påmelding vil kun bli akseptert hvis anmeldelsesavgiften er betalt i sin helhet.

23.3

TILBAKEBETALING AV ANMELDELSESAVGIFT Dette spørsmålet skal arrangøren avgjøre i hvert enkelt tilfelle. Anbefalingen er at arrangørens kostnader er dekket før det blir vurdert å betale tilbake deler av startkontingenten. Anmeldelsesavgiften skal bli tilbakebetalt i sin helhet dersom påmeldingen blir avvist.

23.4

DELVIS TILBAKEBETALING AV ANMELDELSESAVGIFT Anmeldelsesavgift kan betales tilbake delvis i henhold til forhold beskrevet i tilleggsreglene.

24. KLASSER

24.1

BYTTE AV PÅMELDT KLASSE Hvis en bil på teknisk kontroll ikke tilfredsstiller den gruppen eller klassen den er påmeldt i, kan juryen flytte den til rett gruppe eller klasse etter anbefaling fra teknikerne.

GJENNOMKJØRING 25. GJENNOMKJØRING/NOTER

Der arrangøren i tilleggsreglene tillater gjennomkjøring forut for et løp skal denne gjennomføres iht. arrangørens bestemmelser. Første gangs gjennomkjøring bør skje i dagslys. Arrangør som ønsker å utarbeide noter for sitt løp, må benytte noteprodusent godkjent av NBF. Notene skal være statiske noter (sikkerhetsnoter), og skal være tilgjengelige både som beskrivende noter og siffernoter. Notene er ikke å beregne som offisielle papirer for løpet, og deltakere kan således ikke stille note-produsent, arrangør eller NBF til ansvar for mulige feil.

25.1

GJENNOMKJØRINGSBILER Lisensiert rallybil kan ikke benyttes. Gjennomkjøringsbil skal merkes med deltakers startnummer godt synlig utvendig på høyre bakre siderute eller tilsvarende flate.

25.2

DEKK PÅ GJENNOMKJØRINGSBILER Dekk som skal brukes på gjennomkjøringsbiler skal være iht. Vegtrafikklovgivningen.

BILSPORTBOKEN 2016

233

RALLY 25.3 RESTRIKSJONER FOR GJENNOMKJØRING Personer som ferdes på spesialstrekninger, eller på annen måte gjør seg kjent på spesial strekninger etter at tilleggsreglene er publisert, kan ikke godkjennes som deltaker uten at det på forhånd er gitt spesiell tillatelse til ferdselen av arrangøren. Nedbremsingssone regnes i denne sammenheng som del av spesialstrekning. Arrangøren kan kreve skriftlig erklæring fra påmeldte lisensinnehavere at slik ferdsel ikke har blitt foretatt. Unntatt er: 1. Deltakere som av tungtveiende grunner har fått arrangørens skriftlige tillatelse til å benytte en gitt vegstrekning. 2. På de steder og til de tider arrangøren eventuelt har tillatt gjennomkjøring for deltakere i sine tilleggsregler/startprogram. 3. Funksjonærer og andre lisensinnehavere som ikke skal delta i løpet som anmelder/fører eller team-medlem for en deltaker. Enhver lisensinnehaver som bryter denne bestemmelse kan straffes iht til Generelle bestemmelser Art. 12. 25.4

GJENNOMFØRING AV GJENNOMKJØRING

25.4.1 Tidsskjema Gjennomkjøring må være i henhold til arrangørens tidsskjema. Muligheten for gjennomkjøring begrenses til maksimum 2 dager før dato for løpet. Det er ikke obligatorisk å delta på gjennomkjøring. 25.4.2 Respekt for tidsplanen på gjennomkjøring Kun når det er gitt uttrykkelig tillatelse fra løpsleder kan en person som er tilknyttet påmeldt team kjøre på eller over spesialetappene på rallyet (med unntak av til fots) etter endt gjennomkjøring. 25.4.3

Antall gjennomkjøringer Hver deltager kan kun kjøre to ganger på hver etappe (spesialetapper som kjøres to ganger regnes som en spesialetappe). Det bør på gjennomkjøringen være bemannede kontrollposter på start og mål på hver etappe for å registrere antall gjennomkjøringer. Det kan også utføres flere kontroller på etappen. Der arrangøren tillater to gjennomkjøringer tillates deltakerne å lage egne noter.

25.4.4 Hastighet på gjennomkjøring Arrangør kan bestemme en øvre fartsgrense på spesialetappene. Denne grensen må fremgå i tilleggsreglene og kan sjekkes til enhver tid på gjennomkjøringen. 25.4.5 Gjennomkjøring i rallysprint Det kan benyttes inntil 2 gjennomkjøring på løpsdagen før vegen stenges. Gjennomkjøringen kan benyttes til å skrive egne noter eller korrigere arrangørnoter. Antall gjennomkjøringer bestemmes av arrangøren. Tidspunktet for og antall gjennomkjøringer skal opplyses i løpets tilleggsregler. Arrangører bør utarbeide arrangørnoter

234 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 25.4.7 Deltagere På enhver gjennomkjøring av spesialetappene tillates maks 2 personer (deltagere) i bilen. I ungdomsklassen skal det være 3 personer i bilen dersom den kjøres av en deltaker med juniorlisens. 25.5

DELTAGELSE I KUN GJENNOMKJØRING Enhver fører som innehar godkjent lisens kan søke om å få delta i gjennomkjøringen på rallyet. Reglene for gjennomkjøring må respekteres i sin helhet, arrangør må godkjenne påmeldingen og en eventuell anmeldelsesavgift for dette skal stå i tilleggsreglene.

TEKNISK KONTROLL 26.

FØR START

26.1

GENERELT

26.1.1 Biler kan vises på teknisk kontroll av en representant for teamet med mindre noe annet er beskrevet i tilleggsreglene. 26.1.2 Personlig kjøreutstyr inkludert hjelm og FHR (Frontal Head Restraint system) som skal brukes i rallyet må medbringes til teknisk kontroll. Utstyret skal være i henhold til gjeldende regelverk. 26.1.4 Komplett FIA homologeringsdokument for bilen må kunne fremlegges. 26.1.6 Teknikerne kan kreve identifisering av bilen. Chassis og sylinderblokk kan bli merket. 26.1.7 Etter teknisk kontroll, hvis en bil viser seg ikke å være i henhold tekniske eller sikkerhetsmessige regler, kan juryen enten sette en tidsfrist for ferdigstillelse av bilen eller gi startnekt. 26.1.8 Bilenes vognlisens beholdes av arrangøren under løpet og tilbakeleveres etter målgang. Ved avbrutt løp skal utfylt bruttskjema overleveres arrangør før vognlisens tilbakeleveres. 26.2 TIDSPLAN Det skal i tilleggsreglene eller i startprogrammet settes en tidsplan for gjennomføring av teknisk kontroll. Deltagere som ikke innfinner seg til teknisk kontroll til fastsatt tid, kan nektes start av løpsleder. 27. I LØPET AV RALLYET

27.1

TILLEGGSKONTROLLER Sjekk av personlig sikkerhetsutstyr, så vel som bilen, kan bli utført til enhver tid etter start. Den tekniske kontrolls avgjørelse er inappellabel i forhold til trafikksikkerhet. I et rally skal det alltid legges inn teknisk kontroll i pausen.

BILSPORTBOKEN 2016

235

RALLY 27.2

MANNSKAPETS ANSVAR

27.2.1 Anmelder er ansvarlig for den tekniske standarden på bilen gjennom rallyet. 27.2.2 Dersom det blir påsatt identifikasjonsmerker / plomberinger er det anmelders ansvar å sørge for at disse beholdes intakt til løpets slutt. Dersom disse mangler vil dette bli rapportert til juryen. 27.2.3 Det er anmelders ansvar å sørge for at enhver del som har blitt demontert i forbindelse merking/ plombering på teknisk blir tilbakemontert korrekt. 27.2.4 Ethvert juks som blir oppdaget, og spesielt hvis identifikasjonsmerker / plomberinger som blir presentert som originale har blitt tuklet med, vil bli rapportert til juryen. 28. ETTERKONTROLL

28.1

SLUTT PARC FERME

28.1.1

Etter målgang må bilene plasseres i parc ferme. Parc Fermé er obligatorisk for alle biler som har fullført løpet, dvs møtt fram til siste TK, og gjelder inntil arrangøren frigir klassene etter samråd med juryen. Deltaker som har møtt fram til siste tidskontroll, har ikke anledning til å bryte løpet, og er pålagt å følge bestemmelsene om Parc Fermé.

28.1.2 Den foreløpige resultatlisten skal publiseres til tid oppgitt i tilleggsreglene (eller i en deltagermelding), som skal være så tidlig som mulig etter at siste bil har ankommet målkontrollen, selv om etterkontrollen pågår. 28.1.3 Når protestfristen har utløpt, kan juryen åpne parc ferme, selv om etterkontroll pågår. 28.2

UTVELGING AV BILER FOR ETTERKONTROLL Etterkontroll foretas etter beslutning av juryen. NBF har anledning til å holde en hvilken som helst deltakerbil tilbake for full kontroll av NBF.

31 KONTROLLER GENERELLE REGLER

31.1

MERKING AV KONTROLLER Alle kontroller skal merkes med FIA standardiserte skilter i henhold til tegninger og avstander i Tillegg 1.

31.2

AVSPERRET OMRÅDE Et område på minst 5 m før og etter kontrollen/sonen skal være avstengt på begge sider av veien for at kontrollen skal kunne utføres.

31.3

STOPPTID I KONTROLLSONEN Stopptiden i kontrollsonen skal ikke være lengre enn det som er nødvendig.

31.4

KLARGJØRING AV KONTROLLEN

31.4.1 Kontrollen skal være operativ minimum 30 minutter før tidspunkt for første deltagerbil.

236 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 31.4.2 Med mindre løpsleder bestemmer annet skal kontrollen være operativ 15 minutter + respittid etter fastsatt tid for ankomst av siste deltagerbil. 31.5

REKKEFØLGEN PÅ KONTROLLER OG KJØRERETNING

31.5.1 Deltagerne må ankomme enhver kontroll i riktig rekkefølge og løpets riktige retning, og vil kunne bli utelukket dersom dette ikke følges. 31.5.2 Det er forbudt å kjøre inn i kontrollsonen igjen etter den er forlatt. 31.6

INSTRUKSER FRA FUNKSJONÆRENE

31.6.1 Deltagere plikter å følge instruksjonene til funksjonærene på post. Brudd på dette vil bli rapportert til juryen. 31.6.2 Alle funksjonærer på kontrollposten må være identifiserbare. Funksjonærenes identifikasjon bør fremgå av løpets tilleggsregler 32.

PASSERINGSKONTROLLER

På disse kontrollene, markert med skilt i henhold til Tillegg 1, skal funksjonærene kun stemple eller signere tidskortet umiddelbart etter at det er levert av deltageren, uten å notere tiden på passeringen. Postprotokoll skal benyttes.

33. TIDSKONTROLLER

Postprotokoll skal benyttes ved alle tidskontroller. Deltakerne skal noteres i postprotokollen i den rekkefølge de ankommer kontrollen.

33.1

UTFØRELSE Funksjonærene skal på disse kontrollene notere tiden da tidskortet overleveres tidtakeren. Tiden noteres på hele minutt. Avlesning foregår på gammelt minutt. Eks.: Beregnet ankomsttid kl.20.10=20.10.00-20.10.59.

33.2

INNSJEKKINGSPROSEDYRER

33.2.1 Innsjekkingsprosedyrene starter i det bilen passerer skiltet inn i kontrollsonen. 33.2.2 Mellom skiltet for forvarsel kontroll og kontrollen er det forbudt å stoppe eller kjøre i unormal lav hastighet. 33.2.3 Påføring av aktuell tid på tidskortet kan kun utføres dersom mannskapet og bilen er tilstede i kontrollsonen ved alle tidskontroller. Ved kø på kontrollen, plikter deltakeren selv å oppsøke kontrollen for notering av ankomsttid. 33.2.4 Notert tid skal stemme med eksakt tid som mannskapet leverer sitt tidskort til ansvarlig funksjonær.

BILSPORTBOKEN 2016

237

RALLY 33.2.5 Ansvarlig funksjonær skal da notere den aktuelle tiden, enten ved hjelp av påskriving eller en utskrift, på tidskortet og ikke noe annet. 33.2.6 Beregnet ankomsttid er tiden man får ved å legge til idealtiden på transportetappen til start tiden på transportetappen, disse tidene er gitt i helt minutt. 33.2.7 Deltagerne er selv ansvarlig for beregnet ankomsttid, som kan sjekke den offisielle klokken på tidskontrollen. Funksjonærene på kontrollen kan ikke gi de noe informasjon om beregnet ankomsttid. 33.2.8 Mannskapet vil ikke få noen straff for innsjekk for tidlig hvis bilen ankommer kontrollsonen i løpet av minuttet for beregnet ankomsttid eller minuttet foran. 33.2.9 Mannskapet vil ikke få noen straff ved forsinket ankomst hvis kortet blir levert til rette funksjo nær i løpet av minuttet for beregnet ankomsttid. 33.2.10 Enhver forskjell mellom faktisk innsjekkstid og ideal innsjekkstid skal straffes som følger: a) For tidlig ankomst transportetappe: 60 sek. pr. påbegynt minutt b) For tidlig avgang serviceområde: 60 sek. pr. påbegynt minutt c) For sen ankomst transportetappe: 10 sek. pr. påbegynt minutt d) For sen avgang serviceområde: 10 sek. pr. påbegynt minutt 33.2.11 Forutsatt at det er beskrevet i tilleggsreglene for rallyet eller i en senere deltagermelding, kan arrangøren gi tillatelse til at mannskap ankommer tidskontrollen før tiden uten at det medfører noen straff. 33.2.12 Hvis mannskapet ikke har fulgt reglene for innsjekksprosedyrene, må kontrollsjefen lage en skriftlig rapport på dette som umiddelbart må meldes løpsleder. 33.3

TIDSKONTROLL MED PÅFØLGENDE SPESIALETAPPE Når en tidskontroll påfølges av en startkontroll for en spesialetappe, skal følgende prosedyre følges:

33.3.1

På tidskontrollen ved slutten på transportetappen, skal kontrollsjefen notere både innsjekkings tid og provisorisk starttid på etappen, på tidskortet. Det må være minimum 3 minutters mellomrom slik at mannskapet kan forberede seg og komme til start. Start skal alltid foregå på helt minutt.

33.3.2 Hvis to eller flere av deltagerne sjekker inn på samme minutt skal deres foreløpige starttid for den spesialetappen være i den rekkefølge bilene ankom kontrollen. 33.3.3 Etter å ha sjekket inn på tidskontrollen, skal bilen kjøres til start på spesialetappen hvor mannskapet skal starte i henhold til prosedyrene fastsatt i disse reglene (se Artikkel 37) 33.3.4 Hvis det er forskjell mellom foreløpig og faktisk starttid, skal tiden påført av funksjonær på start på spesialetappen være gjeldende, med mindre løpsleder bestemmer noe annet.

238 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 33.4 TIDSKONTROLL MED PÅFØLGENDE TRANSPORTETAPPE Det gis ny starttid på hver transportetappe, og alltid på helt minutt. Dersom to eller flere påfølgende spesialprøver avholdes på samme område, betraktes hele området som èn kontrollsone, og transportetappen(e) kan utgå. 34. UTELUKKELSE VED FOR SEN ANKOMST

34.1

MAKSIMALT TILLATT FORSINKELSE (RESPITTID) Følgende vil medføre at vedkommende deltager blir utelukket: Enhver forsinkelse utover 15 minutter på beregnet tid mellom to tidskontroller, eller forsinkelse over 30 minutter til sammen på alle seksjoner pr dag i rallyet. For å beregne slik utelukkelse, skal aktuell forsinkelse og ikke påført tidsstraff (10 sekunder pr. minutt) gjelde. I de tilfeller hvor veteranklassene starter først, gis det ikke anledning for disse til å bruke respit tid på transportetappene. Det skal ikke benyttes respittid i rallysprint. Deltagerne kan restarte i rallyet under forutsetningene i kapittelet” Restart etter brutt løp”.

34.2

MAKSIMALTID FOR SS/SP På enhver etappe skal det oppgis en maksimaltid. Overskrides maksimaltiden skal vedkommende lag utelukkes. Maksimalt tidsforbruk fra start SS til TK (start transport) kan ikke overskride etappens maksimaltid + 3 minutter.

34.3

TIDLIG ANKOMST Tidlig ankomst skal ikke under noen forutsetninger tillate mannskapet å kunne redusere forsinkelser.

34.4

BESKJED OM UTELUKKELSE Beskjed om utelukkelse på grunn av overskredet maksimumstid, eller overskredet maksimal tillatt forsinkelse, kan kun meddeles på slutten av en seksjon etter beslutning av løpsleder.

35. REGRUPPERINGS KONTROLLER

35.1

PROSEDYRER VED REGRUPPERING

35.1.1 Ved ankomst til en regrupperings kontroll får mannskapet oppgitt ny starttid. De må da kjøre bilen dit de blir anvist av funksjonærene. 35.2 UT FRA REGRUPPERING Med unntak av regruppering etter nattopphold, skal bilene restarte i den rekkefølge de ankom regrupperingen. Ved en rallysprint skal fører og kartleser oppholde seg ved eller i nærheten av bilen når denne befinner seg i ”ventesone” Parc Fermè. (dette for at de skal være klar for start på neste SS/SP) 36. SPESIALETAPPER

36.1

TIDTAKING På spesialstrekning kan10-dels sekund benyttes dersom dette er angitt i løpets tilleggsregler. Dersom 10-dels sekund ikke benyttes skal disse avrundes nedover.

37. START SPESIALETAPPER

37.1

STARTSTED Spesialetapper starter med stående start, med bilen plassert på startlinjen. Start bør aldri plasseres nærmere enn 300 m fra vei åpen for allmenn ferdsel. BILSPORTBOKEN 2016

239

RALLY 37.2

ELEKRONISK STARTPROSEDYRE Arrangøren må før start av løpet gi deltakerne informasjon om funksjonen av systemet. Den elektroniske startprosedyren skal være godt synlig for mannskapet på startlinjen og kan vises som enten nedtellingsklokke og/eller sekvensielt lyssystem. Det skal gis beskjed om 30 sek. til start. Deretter må deltakerne selv følge prosedyren uten ytterligere nedtelling fra funksjonær.

37.3

MANUELL START PROSEDYRE I løp hvor det skal brukes manuell startprosedyre skal starteren, etter å ha levert tidskortet tilbake til mannskapet telle ned 30, 15 og 10 sekunder igjen til start. Deretter telles det 5 - 4 - 3 - 2 - 1 - KJØR.

37.4

ALTERNATIVE STARTPROSEDYRER På baneprøver, rundbaner og lignende hvor alternative startprosedyrer benyttes, må disse beskrives i løpets tilleggsregler.

37.4.1 Spesialprøve Bilen stilles opp i høyde med startlinjen. Start skjer når starteren gir starttegn. Starteren setter i gang klokken når bilens fremste karosseridel passerer tidtakingslinjen. 37.4.2 Vendepunkt på spesialprøve Når det benyttes vendepunkt, skal denne være merket med skilter “vendepunkt” på hver side av veien, og i tillegg skal det også benyttes forvarselsskilt som settes opp 150 meter fra vendepunktet. På vendepunktet skal hele bilen passere på den tenkte linjen mellom skiltene. 37.5

FOR SEN START SOM FØLGE AV FEIL AV DELTAGEREN

37.5.1 Dersom deltageren ikke er klar på startlinjen, innen den foreløpige starttid, kan funksjonæren påføre ny tid på tidskortet. Straffen er 1 minutt tidstillegg pr. påbegynt minutt forsinkelse. 37.5.2 Deltager som nekter å starte spesialetappen på gitt tid vil bli rapportert til juryen, uansett om spesialetappen blir kjørt eller ikke. 37.5.3 Enhver bil som ikke starter fra startlinjen innen 20 sekunder etter gitt startsignal vil bli utelukket og bilen umiddelbart flyttet til en sikker plass. 37.6

FORSINKELSE AV EN SPESIALETAPPE Dersom en spesialetappe blir forsinket med mer enn 20 minutter siden sist startede bil, skal arrangøren starte minst en K-bil. Alternativt skal etappen stoppes.

37.7 FOR TIDLIG START For tidlig start, skal straffes som følger: 1. gang: 10 sekunder 2. gang: 1 minutt 3. gang: 3 minutter Videre brudd: Etter avgjørelse av juryen. Disse straffene hindrer ikke juryen å bestemme strengere straffer dersom de finner det nødvendig. Starterens avgjørelse om tyvstart er inappellabel.

240 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY

38 MÅL SPESIALETAPPER

38.1.1

MÅLLINJE Mållinjen som er merket med to målskilt skal passeres uten å stanse. Uansett årsak er det forbudt å stanse eller kjøre unormalt sakte mellom mållinjens forvarselskilt og stoppkontrollen. Tiden vil bli tatt på mållinjen, ved bruk av elektroniske foto celler, eller med skrivende klokker. Det må benyttes back up tidtaking. Tidtakerne må stå på mållinjen som er markert med rødt skilt med målflagg på. Mål bør aldri plasseres nærmere enn 300 m fra vei åpen for allmenn ferdsel.

38.1.2

SPESIALPRØVE Tiden tas når bilens fremste karosseridel passerer tidtakingslinjen.Ved mål på spesialprøve skal hele eller en del av bilen stanse inne i målgården. Mislykkes deltakeren med dette, skal prøven betraktes som feil utført. Prikkbelastning definert i artikkel 53.Tidtakingslinjen merkes med to internasjonale målskilt. Bremsestrekningsskiltene plasseres mellom tidtakingslinjen og forvarselskiltet.

38.2

STOPP KONTROLL Mannskapet må melde seg på stoppkontrollen markert med “STOP” skilt for å få sin måltid påført tidskortet. Tiden avleses i timer, minutter, sekunder og evnt. 10-dels sekunder når deltakerne passerer målskiltet. Dersom tidtaker ikke umiddelbart kan oppgi tiden, kan den bli påført tidskortet på neste tidskontroll eller regrupperings-kontroll. Stoppkontroll plasseres ca.200- 400 meter etter mållinjen. Det vil imidlertid være terrenget som avgjør den eksakte avstanden. Denne avstand kan variere alt etter forholdene på stedet. Bremsestrekningen skal merkes med “jernbaneskilt” på begge sider av veien.

39. AVBRUTT SPESIALETAPPE

Dersom en spesialetappe av en eller annen grunn blir avbrutt eller stoppet, kan løpsleder gi berørt mannskap den tid man finner mest rettferdig. Juryen kan konsulteres. Men et mannskap som alene eller i felleskap med flere er ansvarlig for å stoppe etappen skal ikke ha fordel av dette. De vil bli gitt faktisk tid hvis den er oppnådd.

DELTAGERS SIKKERHET

40.

1 MANNSKAPETS UTSTYR Når bilen er i bevegelse på en spesialetappe skal mannskapet være iført hjelmer, sikkerhetsbekledning og utstyr i henhold til gjeldene regelverk, og de skal ha sikkerhetsbelter festet. Brudd på dette vil bli straffet av juryen.

40.2

SOS/OK SKILT

40.2.1 Alle biler skal medbringe” SOS/OK” -skilt i A3-format (minimumsmål 42 cm x 29.7 cm.) 40.2.2 Ved ulykke hvor det er behov for medisinsk assistanse skal skiltet med rød “SOS” vises umiddelbart dersom dette er mulig, til påfølgende biler og eventuelt helikopter som forsøker å hjelpe. 40.2.3

Ethvert mannskap som blir vist rødt “SOS” skilt, eller som ser en bil som har blitt påført store skader og hele mannskapet ses inne i bilen men uten rødt “SOS” skilt, skal uten unntak stoppe umiddelbart og gi bistand. Alle påfølgende biler skal også stoppe. Andre bil på ulykkesstedet skal fortsette til neste radiopunkt. Etterfølgende biler skal sørge for klar vei for redningsmannskap.

BILSPORTBOKEN 2016

241

RALLY 40.2.4 Ved alle tilfeller som ikke krever” SOS” -skilt, skal” OK” skiltet vises tydelig av en av mannskapet til påfølgende biler og til eventuelt helikopter som forsøker å hjelpe. 40.2.5 Hvis mannskapet forlater kjøretøyet, må “OK” skiltet vises slik at det synes godt for andre deltagere. 40.2.6 Ethvert mannskap som unnlater å følge ovenstående regler vil bli utelukket fra løpet.Ytterligere straff vurderes av juryen. 40.2.7 Kjøreboken skal inneholde en side med ulykkesprosedyrer. 40.2.8

Ethvert mannskap som trekker seg fra et rally må rapportere dette til arrangøren så fort som mulig. Ethvert mannskap som unnlater å gjøre dette får straff bestemt av juryen. Ved avbrutt løp skal utfylt bruttskjema overleveres arrangør før vognlisens tilbakeleveres. Hvis tillatelse gis til restart, skal ikke bruttskjema leveres.

40.3

ULYKKESRAPPORTERING

40.3.1

Ulykker som har medført personskade Enhver ulykke med personskade, må involvert fører rapportere som beskrevet i kjøreboken. Brudd mot denne bestemmelse medfører utelukkelse fra løpet. Ytterligere straff vurderes av juryen.

40.3.2 Påkjørsel av dyr Ved påkjørsel av dyr skal stedet der påkjørselen fant sted merkes i terrenget, og melding gis til arrangøren umiddelbart. Brudd mot denne bestemmelse medfører utelukkelse fra løpet. 40.4

VARSELTREKANT Deltager er ansvarlig for snarest mulig etter stopp på SS/SP å sette ut varseltrekant, hvis bilen helt eller delvis blokkerer veien, eller kan være til skade for etterfølgende deltagere. Både fører og annenfører må bruke refleksvest når de beveger seg utenfor bilen på SS/SP. Varseltrekantens plassering skal være inntil vegbanen, i synsfeltet for de neste deltagerbiler. Deltager har ansvaret for at varseltrekanten står på plass helt til bilen er flyttet utenfor risikosone. Avstand mellom bil og varseltrekant skal være ca 150 meter, i tillegg skal ytterligere en varseltrekant plasseres rett bak bilen. Når bilen er fjernet fra risikosonen er det deltagers ansvar å ta med seg de utsatte varseltrekanter. Alle deltagere som passerer utsatt varseltrekant må tilpasse farten så man alltid kan stoppe ved fare eller hinder som dukker opp. Varseltrekant skal ikke bli påkjørt eller på noen annen måte usynliggjøres for etterfølgende deltagerbiler, om så skjer er det påkjørende deltagers ansvar å stoppe for å sette tilbake varseltrekanten. Deltagere som ikke etterkommer disse bestemmelser skal straffes av juryen.

40.5

MARKERING AV SAMBANDSPUNKTER UNDER GJENNOMKJØRING Under gjennomkjøring må hvert sambandspunkt være merket med skilt med symbolet for sambandspunkt. Skiltet kan være mindre enn det som brukes i rallyet men må være godt synlig for mannskap som utfører gjennomkjøringen slik at stedene kan bli notert.

242 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 42. REGLER FOR PARC FERME

42.1

GYLDIGHET Biler er under parc ferme regler:

42.1.1 Fra det øyeblikk man kjører inn i en regruppering, nøytralisering eller nattopphold, til de forlater disse. 42.1.2 Fra det øyeblikk de kjører inn i en kontrollsone til de forlater den. 42.1.3 Fra det øyeblikk de er ferdig med rallyet til juryen har åpnet parc ferme. 42.2

TILLATT PERSONELL I PARC FERME

42.2.1 Så fort bilen er parkert i parc ferme må føreren stoppe motoren og forlate parc ferme. Ingen, med unntak av de funksjonærer som har oppsyn med bilene, kan oppholde seg i parc ferme. 42.2.2 Mannskap kan gå inn i parc ferme 10 minutter før deres starttid. 42.3

DYTTING AV BIL I PARC FERME Kun funksjonærer og/eller mannskapet kan dytte en konkurransebil inne i parc ferme.

42.4

BILTILDEKKING Tildekking av bilen er ikke tillatt.

42.5

REPARASJONER I PARC FERME

42.5.1 Reparasjoner får ikke utføres når bilen er underlagt Parc Fermé bestemmelser. 42.5.2 Under forutsetning av autorisert funksjonær eller teknisk kontrollørs tilsyn, kan mannskap fra arrangementets offisielle TV-produsent tillates å utføre service på kamerautstyr. 44. STARTOMRÅDET

44.1

RALLY START Enhver deltaker skal møte i god tid før løpet og senest 2 timer før egen starttid, såfremt ikke annet er bestemt i tilleggsreglene/startprogrammet. Deltaker som blir hindret i fremmøte, skal uten ugrunnet opphold meddele dette til arrangøren. Unnlatelse av dette vil bli påtalt overfor NBF (Generelle bestemmelser Art. 3.8).

44.2

START PÅ EN SEKSJON Mannskap som ankommer mer enn 15 minutter forsinket til start på en seksjon skal ikke tillates start på denne seksjonen. Deltakerne skal ved start av løpet eller etter pauser være ved starten senest 5 minutter før sin oppsatte starttid. Forsinkelse bestraffes med 10 sek. pr. påbegynt minutt innenfor toleransegrensen, 15 min.

BILSPORTBOKEN 2016

243

RALLY 45 STARTREKKEFØLGE OG INTERVALL

Startrekkefølgen i et rally skal være denne dersom ikke NBF har godkjent annet: FIA-seedede, Nasj.A-, Nasj.B- og Nasj.C-seedede med bil i klassene 1 - 9. Deretter øvrige biler i klassene 1 - 9 i en gruppe. Deretter Nasj. D, Nasj. E og Nasj. F-seedede førere med bil i klassene 10 – 14. Deretter øvrige biler i klassene 10 - 14 i en gruppe. Deretter klassevis i følgende rekkefølge: 15 - 17 - 19 - 20. Innenfor hver klasse / gruppe skal startrekkefølgen være: A-førere, B-førere, C-førere. I rallysprint og sprintrally kan arrangøren bestemme startrekkefølgen i løpet. Startrekkefølgen skal opplyses i løpets tilleggsregler.

45.1

KRAV TIL REVIDERT STARTREKKEFØLGE Ved flere dagers løp skal startrekkefølgen for påfølgende dag avgjøres etter uoffisiell resultatliste etter siste dag, i to seksjoner, internasjonale klasser og nasjonale klasser. Dette under forutsetning av at minimum 10 % av totaldistansen av spesialetapper, som beskrevet i endelig tidsplan, er fullført.

45.2

REPOSISJONERING AV FØRERE Løpsleder kan, av sikkerhetsmessige hensyn og etter å ha underrettet juryen, endre startposisjoner eller endre tidsintervallet mellom biler. Arrangøren kan av sikkerhetsmessige grunner seede opp deltagere som har et ugunstig resultat etter dag en. Klasse 19 og 20 starter uansett til slutt.

45.3

STARTINTERVALL

45.3.1

Startintervall ved start og tidskontroll skal være 1 minutt, dersom løpsleder ikke bestemmer annet. Mellom internasjonale klasser og 1. bil i nasjonale klasser bør startintervallet være minimum 5 minutter gjennom hele løpet, dog kan intervallet reduseres avhengig av lengden på spesialprøvene. Dersom nasjonale klasser starter først gjelder tilsvarende.

46 RESTART ETTER BRUTT LØP

46.1

GENERELT

46.1.1 Deltagere som ikke fullfører første dag, gis mulighet til og restarte rallyet fra start andre dag. Dette må meddeles arrangøren så fort som mulig, og senest 1 time før offentliggjøringen av startlisten for dag 2. 46.1.2 Etter at løpsleder har blitt informert om brutt løp må deltageren levere inn sitt tidskort. 46.1.3 Ved overtredelse av max tid, skal gjeldende deltager tillates og restarte neste dag. Tidsstraff vil gjelde fra den TK som deltageren ankom for sent. 46.1.4 Enhver deltager som bryter siste dag har brutt løpet. 46.2

STRAFF Alle mannskap som restarter vil få tidsstraff. Tidsstraffen vil være som følger:

46.2.1 For hver etappe som ikke er fullført vil 5 minutter bli lagt til den raskeste tiden i gjeldende klasse for hver etappe. 244 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 46.2.2 Dersom deltageren bryter etter siste spesialetappe på første dag, vil de dømmes som de har brutt siste spesialetappe 46.3

RESTART ETTER BRUTT LØP PÅ EN-DAGERS LØP. Under en-dagersløp skal deltakere som bryter løpet ikke tillates å fortsette i løpet, uansett tidspunkt for brutt løp og årsaken til dette.

47. REPARASJONER FØR EN RE-START

47.1

REPARASJONSTID Det er ingen restriksjoner på reparasjonstiden forut for restarten.

47.2

TEKNISKE KRAV PÅ REPARERTE BILER

47.2.1 Kun biler som er godkjent av teknisk kontrollør eller delegert person, kan re-starte i rallyet som angitt ovenfor. Tid og sted for godkjenning opplyses i løpets tilleggsregler. 47.2.2 Samme motorblokk og karosseri må brukes gjennom hele rallyet. 47.2.3 Kun de komponenter som har blitt forseglet på teknisk kontroll kan brukes i løpet av rallyet. Slike komponenter må forbli i forseglet tilstand.

SERVICE 48 SERVICE – GENERELLE FORHOLD

48.1

UTFØRING AV SERVICE

48.1.1

Fra første TK er reparasjon eller service kun tillatt på serviceområder fastsatt av arrangøren. Utenfor områder underlagt parc fermé bestemmelser, kan reparasjoner utføres av bilens mannskap med verktøy og deler medbrakt i deltakerbilen, dog uten noen form for ekstern hjelp. Unntak er reparasjoner på bilene til førere som har brutt men som har til hensikt og restarte.

48.1.2

Mannskapet kan, kun ved bruk av medbrakt utstyr i bilen og uten ekstern hjelp, utføre service på bilen til enhver tid, der hvor dette er tillatt etter reglementet. I rallysprint bør det opprettes en transportetappe med maks.tid før en sone med parc ferme. På transportetappen kan deltakerne utføre reparasjoner og hjulbytte med det verktøy/hjul som er tilgjengelig i bilen uten å motta hjelp utenfra. Tiden de skal ha til rådighet bestemmes av arrangøren. Deltakerne kan ha inntil 2 reservehjul tilgjengelig. Dersom løpet går kun på asfalt, kan de ha inntil 4 reservehjul tilgjengelig. Disse kan ligge i bilen eller ligge lagret på angitt sted på transportetappen. Inntil 6 alternativt 8 (i asfaltløp) hjul skal merkes på teknisk kontroll.

48.2

RESTRIKSJONER FOR TEAMDELTAGERE OG SERVICEMANNSKAP

48.2.1 Det er forbudt for teamets mannskap/serviceteam å oppholde seg nærmere enn 1 kilometer fra konkurransebilen med unntak av: - På serviceplassen og plass for miniservice - På løpets drivstoffyllings steder - Tillatte steder gitt i deltagermelding - På spesialetapper (fra det gule skiltet i begynnelsen av tidskontrollen til stoppskiltet på slutten av etappen) BILSPORTBOKEN 2016

245

RALLY - Der hvor konkurransebilene følger ruten som beskrevet i kjøreboken må bruke samme veier på samme tid som team mannskapet, forutsatt at de ikke stopper på samme sted på samme tid. Enhver form for følgebil (chase-car) er forbudt. 48.2.2 Levering av mat, drikke, klær og informasjon (datakort, kjørebok osv) til eller fra mannskapet er kun tillatt på serviceplassen, eller miniservice plassen. 48.3

SERVICEBILER Servicebiler skal være anmeldt. Deltaker plikter å oppgi telefonnummer til representant for serviceteamet. På servicebilens høyre fordør skal det påføres startnummer til den deltaker servicebilen yter hjelp. Kun biler med nummer får adgang til serviceplassene. Alle servicebiler skal være utstyrt med brannslukningsapparater med en kapasitet på min. 2x2 kg eller 1x4 kg pulver eller annet likeverdig slukningsmiddel med samme kapasitet og giftighet. Bryter en servicebil trafikkreglene, kan vedkommende deltakerlag utelukkes fra løpet.

49. SERVICEPLASSEN

49.1

SERVICEPLASS - GENERELT Det skal være en hovedserviceplass på rallyet. Antall serviceområder er avhengig av rallyets lengde og antall km spesialstrekninger.

49.2

TIDSPLAN PÅ SERVICEPLASSEN Tidsplanen for hver bil på serviceplassen er som følger:

49.2.1 15 minutter før første spesialetappe, andre konkurranse dag. 49.2.2 15-30 minutter mellom to grupper av etapper (seksjoner) - Valgfritt for arrangør å opprette serviceplass eller miniserviceplass. Hvis miniservice benyttes er servicetiden 15 minutter. 49.2.3 Minst 45 minutter på slutten av hver seksjon før et nattopphold. 49.2.4 10 minutter service før målgang (ikke obligatorisk). 49.3

SERVICEPLASSEN Stedet for service fremgår av løpets tidsplan med en tidskontroll ved innkjørsel og utkjørsel.

49.3.1 Presenning under bilen må benyttes. 49.4 49.5

HASTIGHET PÅ SERVICEPLASSEN Hastigheten på bilene på serviceplassen får ikke overstige 15 km/t. Brudd på dette skal medføre en straff fra juryen. UTFORMINGEN AV SERVICEPLASSEN

49.5.1

Arrangør bør sette av plass (definert med lengde, bredde og sted) til hvert deltagende team på serviceplassen. Kun deltakerbiler og hos arrangøren registrerte servicebiler har adgang til serviceplassene. Ethvert teamkjøretøy må parkeres innenfor deres sone. Disse bilene må merkes som bestemt av arrangøren.

246 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 50. TØMMING AV TANK OG/ELLER FYLLING PÅ SERVICEPLASSEN

Når nødvendig som en del av servicen (f.eks. ved bytte av drivstofftank eller pumpe), er tømming og/eller fylling tillatt på serviceplassen forutsatt at: - Arbeidet utføres etter at arrangøren er informert - Brannslukkere med mannskap i beredskap - Ikke noe annet arbeid utføres på bilen under tømming og eller fylling - En egnet sikkerhetssone er etablert rundt bilen - Det kun fylles tilstrekkelig drivstoff for å kunne nå neste fyllingssone. 52. MINISERVICEPLASS

52.1

GENERELT Hvis miniservice etableres må det benyttes tidskontroll ved inn- og utkjøring.

52.2

ANTALL TEAMPERSONELL

52.2.1 På en miniserviceplass kan følgende utføre service på deres bil: - For en bil, mannskapet pluss opp til 4 teampersonell. Teampersonellet skal være de samme så lenge bilen er på plassen. 52.2.2 Arrangøren må planlegge slik at samme servicepersonell kan være på miniserviceplassene og serviceparken ved å bruke anbefalt kjørerute. 52.3

TILLATT UTSTYR OG VERKTØY

52.3.1 På miniservice er følgende tillatt: - Bruk av jekk, støttebukker, kjørerampe, hjulvinne, momentnøkkel, håndverktøy og rent vann. - Bruk av utstyr eller deler eller verktøy som er i rallybilen. - Bruk av batteridrevet verktøy og nødvendig lys - Påfylling av væsker unntatt drivstoff til bilens system hvor påfyllingsutstyr kan brukes - Bruk av bremseluftingsutstyr og rengjøringsmidler til bilen. Presenning under bilen må benyttes. 52.3.2 Det er tillatt å koble konkurransebilen med kabel til en datamaskin. 52.3.3 Påsetting av ekstralys er tillatt på miniserviceplassen. Ekstralysene kan transporteres dit i servicebilen. 54. RALLY RESULTATER

54.1 ETABLERE RESULTATER En deltakers resultat er summen av tidene deltakeren har oppnådd på spesialstrekningene/ spesialprøvene tillagt eventuelle tidstillegg oppnådd på transportstrekninger/serviceplasser sammen med eventuelt andre straffer uttrykt i tidstillegg/prikkbelastning

BILSPORTBOKEN 2016

247

RALLY .54.1.1 PRIKKBELASTNING Spesialstrekninger/Spesialprøver: 1 sek. pr. anvendt sekund. Berøring av kjegler i målgården (SP): 15 sek. for én eller flere. Berøring av hinder utplassert av arrangøren (tønner, kjegler o.l.): 15 sek. pr. berøring (gjelder kun spesialprøver i sprintrally). Feil utført spesialprøve: Gir prøvens makstid. Ved manglende lysbruk: 1. forseelse: 10 sek. 2. forseelse: 30 sek. 3. forseelse: 60 sek. 54.2

OFFENTLIGGJØRING AV RESULATER I løpet av rallyet skal resultater publiseres som følger:

54.2.1 Uoffisielle fortløpende resultater: resultater distribuert av arrangøren i løpet av rallyet. 54.2.2 Uoffisiell resultatliste: resultatliste publisert av arrangøren på slutten av rallyet med forbehold om teknisk etterkontroll (grunnlag for protest). 54.2.3 Offisiell resultatliste: endelig resultatliste godkjent av juryen. 54.2.4 Dersom tidspunktet for publisering av uoffisiell resultatliste blir endret, må tidspunktet: - bekjentgjøres i en deltagermelding, hvis det er tidligere enn publisert tid. - bekjentgjøres i en informasjon på offisiell oppslagstavle hvis det er senere enn publisert tid. 54.3

VED RESULTAT LIKHET Dersom to eller flere deltakere oppnår samme resultat, plasseres den deltaker først som har oppnådd best resultat på SS/SP 1. Om dette ikke gir avklaring avgjør SS/SP 2 eventuelt SS/SP 3 osv.

55.

PROTESTER OG APPELLER

55.1

PROTEST ELLER APPELL Alle protester og/eller appeller må behandles i henhold til bestemmelsene i Generelle bestemmelser Art. 13 og 14.

55.2 . 55.3

PROTESTGEBYR Protestgebyret iht NBF sine bestemmelser

55.4

UTGIFTER

DEPOSITUM VED TEKNISK PROTEST Depositum iht NBF sine bestemmelser må vedlegges.

55.4.1 Utgifter som en følge av arbeid og transport av bilen skal dekkes av den som protesterer dersom protesten er ubegrunnet, eller av den anmelder det er protestert mot dersom protesten tas til følge.

248 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 55.4.2 Hvis protesten er ubegrunnet, og utgiftene som påløper (teknisk, transport osv.) er høyere en depositumet, skal differansen dekkes av protestanten. I motsatt fall, hvis utgiftene er mindre, skal differansen returneres. 55.4.3 Uansett hvem det er som foretar tilbakeholdelsen, påligger det arrangøren å få bragt bilen til kontrollstedet under betryggende oppsyn. Anmelder/deltaker dekker eventuelle kostnader i forbindelse med transport av bilen. 55.4.4 APPELLER Appellgebyret iht NBF sine bestemmelser 56. RALLY PREMIEUTDELING

Premieutdeling og forhold rundt dette skal beskrives av arrangøren i løpets tilleggsregler

FYLLING AV DRIVSTOFF 58

PROSEDYRER VED FYLLING AV DRIVSTOFF

58.1 GENERELT 58.1.1 Egen påfyllingsplass for drivstoff kan opprettes: - ved utkjøringen fra serviceplass / miniserviceplass. - planlagte steder på rallyruten utenfor serviceplassen. Nedenstående er obligatorisk: - Drivstoffyllingen utføres innenfor transporttiden fram til neste TK. - Deltakernes servicepersonell må selv bære/transportere drivstoffet fra servicebilen til fyllingsplassen. Det gis ikke mulighet for forhåndslagring. - Drivstoff og servicepersoner gis ikke adgang til drivstoffyllingsplassen tidligere enn 3 min. før deltakers TK ut tid fra service. - Uvedkommende, deriblant publikum, gis ikke adgang til drivstoffyllingsplassen. - Det må håndheves røykeforbud på fyllingsplassen. For å beregne maksimal avstand mellom drivstoffyllinger, skal følgende formel benyttes: ((SS lengde i km x 1,0) + (Transport lengde i km x 0,3)) ≤ (skal bli mindre enn eller lik) 60. Enhver påfyllingssone skal fremgå i tidsskjemaet for rallyet og i kjøreboken. Drivstoffylling i rally regnes ikke som service når denne er oppgitt av arrangøren i kjøreboken. 58.1.2 Inn- og utkjøringen av påfyllingssoner skal merkes med en blå kanne eller pumpe-symbol med unntak av ordinære bensinstasjoner. 58.1.3 Arrangøren må ha tilstrekkelig brannvern og saneringsmiddel tilgjengelig, samt bemanning til å betjene dette. 58.1.4 Ved tekniske problem skal bilen snarest skyves, med kjøreretningen, ut av fyllingsplassen uten at dette medfører straff. Ekstern hjelp for å skyve bilen ut av fyllingsplassen kan mottas fra team medlemmer og funksjonærer. 58.2. PROSEDYRE

58.2.1 All service utenom drivstoffylling er forbudt innenfor fyllingsplassen.

BILSPORTBOKEN 2016

249

RALLY

58.2.2 Det er 5 km/t fartsgrense på fyllingsplassen. 58.2.3 Det anbefales at mekanikere bruker brannsikker bekledning. 58.2.4 Ansvaret for tanking påhviler deltageren alene. 58.2.5 Motoren må være avslått under drivstoffyllingen. 58.2.6 Det anbefales at fører og kartleser oppholder seg utenfor bilen under drivstoffyllingen. Dersom de imidlertid forblir inne i bilen, skal sikkerhetsbeltene ikke benyttes. 58.2.7 Kun to personer fra hvert team med ansvar for drivstoffyllingen gis adgang til fyllingsplassen. 59.

DRIVSTOFF

59.1

TYPER AV DRIVSTOFF

59.1.1

I tillegg til bestemmelsene i FIA Tillegg J Art. 252.9 kan det benyttes bensin tilsatt etanol. Ved bruk av bensin tilsatt etanol skal bilen merkes med egen oblat på begge C-stolper. Oblaten skal ha en diameter på 12 cm. og ha grønn bunnfarge med hvit skrift: “E85”. NBF kan i løpet av sesongen komme med utfyllende bestemmelser for slik bruk.

59.2

TEKNISK UTSTYR

59.2.1 NBF forbeholder seg til enhver tid retten til å sjekke drivstoffet til enhver deltager. 60.

DEKK OG HJUL

GENERELT 60.1 OVERHOLDELSE Dekkdimensjoner skal være etter bilfabrikantens og Vegdirektoratets bestemmelser. Min. mønsterdybde er 3 mm. Dekkvarmere er kun tillatt brukt på serviceområder fastsatt av arrangøren. Klassede dekk er obligatorisk i samtlige rallyløp på sommertid i Norge, med unntak av klasser for historiske biler (FIA App. K). 60.2

KLASSEDE DEKK Alle biler må være utstyrt med klassede dekk. Skjæring eller modifisering av det angitte mønster er ikke tillatt. Liste over klassede dekk finnes på NBFs hjemmeside.

60.3

KONTROLL Det kan til enhver tid i løpet utføres kontroller for å sjekke at dekkene er i samsvar med reglement.

60.5

ENHETER FOR Å OPPRETTHOLDE FULL DEKK YTELSE Bruk av enhver enhet for å oppnå full ytelse på hjulet med et innvendig trykk lik eller mindre enn atmosfæriske trykk er forbudt. Innsiden av dekket (plassen mellom felgen og innvendig del av dekket) må være fylt med luft.

250 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 60.8 PIGGDEKK Pigger i vintersesongen. 1. Lengde maks. 20 mm 2. Vekt maks. 4 gram 3. Sylindrisk kjerne, vinkelrett kuttet, ikke rør, med min. diameter 2,5 mm 4. Flensens diameter maks. 9 mm. Piggkroppen skal være homogen (symmetrisk) 5. Antall: Maks. 20 pigger pr. lengdedesimeter 6. Piggmetode: Innskutt utenfra 7. Benyttes kun under konkurranse på vinterføre 8. Andre begrensede mål i henhold til skisse 60.9 RESERVEHJUL Biler kan medbringe maksimum to reservehjul. I sprintrally er det kun tillatt med ett reservehjul. Alle hjul som er på eller i bilen når den forlater serviceområder skal være i bilen ved ankomst til neste serviceområde. Det er ikke tillatt å motta eller etterlate hjul på andre steder enn serviceområder. 60.10 BEHANDLING AV DEKK Enhver kjemisk og/eller mekanisk behandling av dekk er forbudt. 60.11 FELGER Enhver innretning som kan klemme dekket til felgen er forbudt.

MEKANISKE KOMPONENTER 63. MEKANISKE KOMPONENTER

63.1

BYTTE AV MOTOR

63.1.1 Samme motorblokk må brukes fra teknisk kontroll til rallyets slutt. 63.2

TURBOLADERE

63.2.1 Turboladeren og kompressor skal heretter kalles kompressor. 63.2.2 Kompressor montert i bilen og eventuell reserve, skal være forseglet på teknisk kontroll før løpet. 63.2.3 Kompressor montert i bilen må være forseglet under hele rally. 65.

BILENS TILLEGGSUTSTYR

65.1

KAMERA Innfesting av løse deler som kamera o.l. skal godkjennes av teknisk kontroll.

BILSPORTBOKEN 2016

251

RALLY 65.2

FØRSTEHJELPSSKRIN/ BELTEKNIVER/ REFLEKSVESTER I bilen skal det alltid være to separate førstehjelpsskrin. Det er påbudt med to beltekniver som skal være montert inne i bilen. Begge deler må kunne nås av fører og kartleser når de sitter fastspent i stolene. Det er påbudt med to refleksvester i bilen. Førstehjelpsskrinet skal minimum inneholde: 1. Plaster 2. 3 pakker gasbind 3. 2 enkeltmannspakker 4. Sikkerhetsnåler 5. Saks Det påligger deltakerne å komplettere utstyret etter bruk.

65.3

VARSELTREKANTER To varseltrekanter skal forefinnes lett tilgjengelig i bilens kupé, og disse skal være godt festet. Varseltrekantene skal merkes tydelig med bilens registreringsnummer.

65.4 LYS Alt lys som er montert skal virke og fungere etter bestemmelsene. Se bestemmelsene i eget regelverk. 65.5

SIKKERHETSLÅSER På motorpanser og bagasjeromslokk skal det være 2 stk. ekstra sikkerhetslåser pr. lokk. Sikkerhetslåser som stikker over panseret skal være skjermet med gummilapper eller avvisere.

65.6

VERKTØY Verktøy o.l. inne i bilen skal være godt festet og oppbevares bak forsetene.

65.7

SPADER I vinterløp skal det medfølge to spader som festes forsvarlig i bagasjerommet eller bak bakseteryggens opprinnelige plass.

65.8 STØYBEGRENSNING Støygrense for alle biler er maks. 100 dB. Målingen foretas i henhold til bestemmelsene i eget regelverk. 65.9

RUTER Frontruten skal være laminert. De øvrige ruter skal være etter det som er homologert for bilen. Klar fargeløs sikkerhetsfilm på sideruter og eventuelt glass soltak er obligatorisk.

67. TILLEGG 1: KONTROLL SKILT

252 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY

BILSPORTBOKEN 2016

253

RALLY

254 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY

BILSPORTBOKEN 2016

255

RALLY

256 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY

BILSPORTBOKEN 2016

257

RALLY 68. TILLEGG 2: STANDARD DOKUMENTER

68.1

TILLEGGSREGLER Modifikasjoner, tillegg og/eller endringer av tilleggsreglene kan kun formidles ved nummererte og daterte deltagermeldinger utstedt av arrangøren.

68.1.1 INNHOLD De skal inneholde opplysninger som er angitt i Generelle bestemmelser Art. 3.5. Dessuten skal følgende oppgis: - Deltakernes plikt til å medføre bilens homologeringsdokument. - Tidspunkt for offentliggjøring av tilleggsregler. - Tid og sted for teknisk kontroll. - Eventuell bruk av 10-dels sekund. - Eventuelt reglement for gjennomkjøring. - Opplysninger om deltagerkontakt. 68.2

TIDSPLAN Tidsplanen skal alltid merkes med versjon/utgave. Ved endring skal tidligere distribuerte versjon/ utgave erstattes. Gjeldene versjon/utgave skal også henges opp på offisiell oppslagstavle.

68.3

KJØREBOK

INNHOLD OG UTSEENDE

For ethvert rally/sprintrally bør det utarbeides egne kjørebøker for deltakere og eventuelt service-biler, med maksimum 6 avsnitt pr. side. For enkle arrangement kan forenklede løsninger benyttes. Disse må godkjennes av NBF.

Kjøreboken skal være klar og oversiktlig og bør inneholde oversikt over: - etappens lengde - makstid/idealtid - kjørebeskrivelse etter tulipanprinsippet (alt som av arrangøren er merket i terrenget skal være merket her) - avstand i km med to desimaler, både total- og delavstand. - informasjonskolonnen skal gjenspeile skilting og piling i terrenget. - dersom avstanden mellom angitte hendelser er under 200 meter, skal horisontal linje mellom avsnittene sløyfes. Forvarsel merkes i terrenget kun for første hendelse på SS/SP. - alternativrute - egen side som beskriver ulykkes- og sikkerhets-prosedyre. Denne skal være plassert foran innholdsfortegnelsen. Denne må inneholde alle relevante telefon nr. - NBFs bruttskjema På spesialstrekninger /spesialprøver gjelder dessuten: - ved varsel brukes ett utropstegn ved fare utenfor veibanen (f.eks. skrent, vegbom, rekkverk på bru o.s.v.), og to utropstegn ved fare i veibanen (f.eks. dump, kul, stein o.s.v.) - kjøreboken må inneholde servicetid. - Der kjøreruten er lik (f.eks 2 identiske runder/sløyfer), kan den aktuelle kjøreruten trykkes kun en gang i kjøreboken. I slike tilfeller må alle overskrifter inneholde de ulike tidskontrollers nummereringer. Tydelig beskrivelse av hvilken side det refereres til må angis (f.eks ”fortsett side X, for andre gangs gjennomkjøring). 258 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY Enhver forskjell mellom to gjennomkjøringer må klart defineres. - Det er ikke nødvendig å lage mer enn en skisse over hver serviceplass, selv om den benyttes flere ganger, med mindre tidskontrollenes plassering endres. - Skisse over miniservice og drivstoffyllingsplass skal være inkludert. - Stedsangivelse for plassering av start/mål og alle utrykningskjøretøyer inklusive symboler. - GPS koordinater for start/mål for hver fartsetappe og regruppering / serviceplass bør angis. Dette angis i grader, minutter og desimal minutter eks. N 39° 36.379’ - Servicekjøreboken skal angi ca. kjøretid mellom serviceplassene.

68.4

TIDSKORT (BOK)

GENERELT For enkle arrangement kan forenklede løsninger benyttes. Disse må godkjennes av NBF. - Tidskort (ett eller flere) må utleveres for hver løpsdag - Idealtiden mellom tidskontrollene må fremgå av tidskortet. - Timer og minutter må presenteres som vist: 00.01 – 24.00, bare hele minutter vises.

RALLY UTSEENDE - Forslag 1:

- Forslag 2:

260 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY - Forslag 3:

68.5

PÅMELDINGSSKJEMA Utarbeides av arrangør, elektronisk eller trykket versjon.

68.6

STARTLISTE For alle rally/sprintrally skal arrangøren sette opp en foreløpig startliste og en endelig startliste, begge i følge regler om startrekkefølge.

68.6.1

FORELØPIG STARTLISTE Foreløpig startliste er den listen som følger startprogrammet, samt andre publikasjoner produsert og utgitt i tiden før løpet. Denne listen skal inneholde alle deltakere som har fått sine anmeldelser akseptert av arrangøren. Det startnummer som er tildelt den enkelte deltaker for bruk under løpet skal fremgå av denne listen. Denne listen skal betegnes «Foreløpig startliste» eller «Påmeldte deltakere».

68.6.2

ENDELIG STARTLISTE Endelig startliste er den listen som foreligger etter at foreløpig startliste har blitt justert/endret som følge av avbud, teknisk kontroll, administrativ innsjekk, m.m. Endelig startliste skal være offentliggjort senest 30 minutter før første deltaker på listen starter. Det er anledning til å dele opp den endelige startlisten og offentliggjøre hver del etter hvert som det er 30 minutter igjen til første deltaker på aktuelle del starter. Ved deling må dette gjøres på en slik måte at samme del av listen inneholder alle deltakere som konkurrerer seg i mellom. Den endelige startlisten eller hver del av denne skal underskrives av løpsleder før offentliggjøring og dato/tidspunkt for offentliggjøring skal være påført (på hver side hvis listen er delt over flere sider). Denne listen skal betegnes «Endelig startliste» eller «Deltakere godkjent for start».

BILSPORTBOKEN 2016

261

RALLY 69 TILLEGG 3: SIKKERHET

69.1 GENERELT Dokumentet er obligatorisk og må distribueres internt og spesielt til eksterne redningsetater for bistand ved ulykke. Hver arrangør står fritt til å sette strengere krav enn det som her er nevnt, med det formål å øke sikkerheten for publikum og deltagere. En spesialstrekning/spesialprøve kan kun arrangeres på vei og/eller område som sperres for annen ferdsel med eierens og politets samtykke. Sperring meddeles gjennom særskilte oppslag som settes ved begynnelsen og slutten av den vei som anvendes, samt andre veier som tilsluttes og vender ut i fartsetappen. Oppslaget skal være i størrelsesorden min. 50 x 30 cm og settes opp i god tid ut fra lokale forhold. Ved begynnelsen og slutten av avstengt vei skal det settes opp forbudsskilt (all kjøring forbudt) og med underskilt som lyder “Gjelder ikke deltakere eller funksjonærer”.

Start- og målområdet skal være avstengt og bevoktet av funksjonærer. På særskilt risikofylte plasser for publikum, skal det settes opp skilt med teksten “Forbudt område”. Disse plassene skal bevoktes av funksjonærene. Vaktmannskapene skal ha uniformering og fløyte. Ved uidentifiserte parkerte biler skal det settes ut vakt. Ved alle innfartsveier til SS skal NBFs advarselskilt benyttes. Disse skal settes ut slik at de er lett synlige for publikum. Sykler, barnevogner, akebrett etc. skal ikke tillates inn på SS. Dersom det benyttes ambulanse inne på en SS bør det iverksettes bruk av alternativrute.

69.2

SIKKERHETSPLAN OG ADMINISTRATIVE PROSEDYRER For enkle arrangement kan forenklede løsninger benyttes. Disse må godkjennes av NBF.

69.2.1 Sikkerhetsplan bør inneholde: - Sted for rallyets hovedkvarter - Navn og telefon nr. på ansvarlige funksjonærer Løpsleder Assisterende løpsleder Medisinsk ansvarlig Sikkerhetssjef Sikkerhetsansvarlig på alle etapper - Adresse og telefonnummer til: Politi Sykehus Akuttmedisinske tjenester Brannstasjon Inntauingstjenester Røde Kors (eller lignende) - Komplett tidsplan/fremdriftsplan for rallyet. - Sikkerhetsplan for hver spesialetappe, som bør inneholde liste over alle nøkkelpersoner, akuttmedisinske tjenester for den etappen, telefonnummer osv., pluss et detaljert kart over spesialetappen. - Arrangøren og løpsleder bør sørge for en alternativ rute for hver spesialetappe, som kan brukes i tilfelle kansellering som ovenfor.

262 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 69.2.2 Det må opprettes kontakt med lokale myndigheter, AMK/sykehus skal kontaktes skriftlig, i god tid før rallyet. 69.2.3

Sikkerhetssjef på spesialetapper Hver spesialetappe skal ha en sikkerhetsansvarlig som skal assistere sikkerhetssjefen, denne funksjonen kan ivaretas av etappesjefen. Denne skal forsikre seg om at spesialetappen er kontrollert og i henhold til sikkerhetsplanen før sikkerhetskontrollør passerer.

69.2.4

Funksjonærer Arrangør skal forsikre seg om at funksjonærene ikke må utsette seg selv for fare ved å utføre sine plikter. Det er arrangørs ansvar å forsikre seg om at funksjonærene er tilstrekkelig opplært i så måte. Funksjonærene bør være kledd med gjenkjennbare vester/uniformering.

69.3

FØRSTEHJELPSTJENESTE VED RALLY

69.3.1 Generelt Førstehjelpstjenesten under rally omfatter medisinsk ansvarlig i base og nødvendige antall bemannede ambulanser som tilfredsstiller NBFs krav. Bemannet ambulanse skal stå på starten av hver aktive SS/SP. Denne må være parkert på en måte som gjør at den uhindret kan kjøre inn på SS/SP. Hvis flere korte SS/SP er i gang inne på et konsentrert område kan antallet lempes på i samråd med rallyseksjonen og løpets sikkerhetskontrollør. Krav til minimum innhold i ambulanse er utarbeidet av NBF. Oversikt finnes på http://bilsport.no. Ambulanse må være av egnet type i forhold til fremkommelighet. Skaderapportskjema skal føres for alle som har vært til lege eller medisinsk ansvarlig for behandling eller kontroll. Medisinsk personell må være lett identifiserbare Det bør også vurderes behov for førstehjelpsposter ved plasser det forventes større publikumsansamlinger Ved større løp kan NBF kreve høyere beredskap enn det som er beskrevet som minimumskrav. 69.3.2 Medisinsk ansvarlig Den medisinsk ansvarlige skal inneha en generell god kunnskap rundt sitt ansvarsområde og skriftlig bekrefte at hun/han kjenner de prosedyrer og retningslinjer som er utarbeidet av NBF. Han/hun skal også bekrefte og inneha den nødvendige kompetanse for å utføre en tilfredsstillende jobb. Medisinsk ansvarlig skal befinne seg på løpets base under rallyets gjennomføring. Ansvarsområde er følgende: - Kommunikasjon med og organisering av de medisinske enhetene ute på de forskjellige SS/SP - Kommunikasjon med løpsleder og sikkerhetsansvarlig. - Fremvise dokumentasjon for løpsleder som viser at kvalifikasjonene til ambulansenes bemanning og ambulansenes utstyr er i.h.t NBF sine krav. NBF skjema benyttes til dette. Løpsleder er ansvarlig overfor juryleder for at slike bekreftelser foreligger før løpet starter. 69.3.3

Ambulansens bemanning: Ambulanse skal som minimum bemannes av en kvalifisert lege, intensiv/anestesisykepleier, ambulansearbeider(fagarbeider) / Ambulansepersonell(autorisert) som driver med dette i sitt daglige virke. Annen kompetanse enn det nevnt over skal dokumenteres og godkjennes av NBF før disse kan benyttes. Uansett skal vedkommende være godt kvalifisert for å ivareta akutt førstehjelp og gjenoppliving. Vedkommende skal i tillegg kunne betjene det utstyr som finnes i ambulansen,

264 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY

samt være kvalifisert til å foreta en helhetsvurdering av den som undersøkes. I tillegg til overnevnte person skal det være en førstehjelper i ambulansen. Førstehjelper skal som minimum inneha en opplæring i generell førstehjelp og skal fungere som en hjelper for hovedpersonen på ambulansen.

69.3.4 Redningskjøretøy Bruk og krav til dette vil bli vurdert. 69.3.5 Medisinsk utstyrt helikopter Alt som her er beskrevet vedrørende bruk av helikopter som ekstra sikkerhet erstatter ingen andre sikkerhetskrav. Helikopter er ikke et krav for gjennomføring av løpet, men en anbefaling for øket beredskap. Hvis helikopter benyttes skal dette være av egnet type. Følgende funksjon skal være i eller i umiddelbar nærhet av helikopteret: - Lege eller person som oppfyller kravene for personell i ambulanse beskrevet i 68.3.2 Denne personen bestemmer selv hvilket utstyr som er hensiktsmessig å medbringe. - Det kan, hvis hensiktsmessig medtas en observatør fra NBF (avtales på forhånd) Hvis ulykken er ute og det er hensiktsmessig å benytte helikopter er denne hendelsen styrende for bruken. Da blir eventuelt andre personer ombord sluppet av akkurat der det passer. Arrangør må skaffe nødvendige landingstillatelser fra aktuelle grunneiere for den planlagte bruk, ved nødssituasjoner kreves ikke dette. Arrangør i samarbeid med operatør av helikopter må gjennomgå løpsdagen for å avdekke potensielle utfordringer underveis. Dette kan f.eks være: landingsplasser, kraftspenn, husdyrhold m.m. Forhåndsdefinerte landingsplasser kan være: Serviceplass(er), base, alle SS mål Piloten har den avgjørende myndighet og det må aldri gjøres forsøk på å utøve press. Arrangør bør i tilleggsregler beskrive at helikopter vil bli benyttet og henstille deltakere til å være påpasselige med å vise ”OK” skilt til dette etter eventuelle avkjøringer eller stopp på SS. 69.3.6 Kommunikasjonsmidler Medisinsk ansvarlig må kunne kommunisere med alle medlemmer av sitt team, enten via det generelle radionettverket eller via radiokanal i eget nettverk. 69.3.7

SIKKERHET FOR PUBLIKUM En viktig prioritet i sikkerhetsplanen er å ivareta sikkerheten for allmennheten inkludert tilskuere. Det skal ikke være publikum i start- og målområdet. Arrangører skal i program og annen publikumsinformasjon ta med advarsel om publikums ansvar for egen sikkerhet.

BILSPORTBOKEN 2016

265

RALLY 69.3.8 Publikumskontroll a) Det bør iverksettes tiltak for å advare tilskuere og sikre at alle på farlige plasser blir fjernet. b) Alle farlige steder bør merkes i sikkerhetsplanen. Arrangøren bør identifisere og begrense farlige soner i samsvar med sikkerhetsplanen i god tid før ankomst av tilskuere. c) Løpsleder bør ta med i vurderingen anbefalinger fra sikkerhetssjefen, NBF sikkerhetskontrollør og mannskap i K- bilene for å kunne sikre at spesialetapper ikke blir kjørt hvis farlige forhold oppstår. d) Hvis det er forventet et stort antall tilskuere på en spesialetappe bør det etableres ekstra sikkerhetstiltak og nødvendig vakthold. e) Publikum bør forhindres i å bevege seg langs veien på en spesialetappe så lenge etappen er åpen for konkurranse (etter K- bilene og før oppsamlerbilen).”Rally vett regler” bør distribueres til publikum på alle ankomstpunkter. f) Funksjonærer må benytte identifiserbar uniformering. 69.3.9 Drivstoffylling og service Der påfylling av drivstoff eller service finner sted, skal arrangøren sørge for at nødvendige tiltak er gjort får å holde publikum på passende avstand fra potensielle farlige aktiviteter. 69.3.10 K-biler og oppsamler Før første deltaker i et rally skal arrangøren starte tre kontrollbiler. Fører og kartleser i K-bilene skal inneha autorisasjon gitt av NBFs Rallyseksjon. Mannskapenes oppgave er å kjøre gjennom løypa, og følge eksakt samme prosedyre som deltakerne. Bruk av noter er ikke tillatt. Fører og kartleser skal på spesialstrekninger / spesialprøver benytte hjelm i.h.t. gjeldene regelverk for rally. K-bilene skal være registrerte biler med fast tak, skal medbringe” SOS/OK” skilt og skal ha samband, også innbyrdes, samt sirene og blinkende gult lys. K-2 skal ha høytaleranlegg for å kunne beordre publikum flyttet. K-bilene skal følge løpets framdriftsplan. Denne skal legges opp slik at K-bilene kjører så nær opp til 1.deltaker som praktisk mulig for å skaffe seg et best mulig bilde av publikums sikkerhet og plassering. K-bilmannskapene skal følge NBF sjekkliste for K-bilmannskap og levere denne til NBFs sikkerhetskontrollør når de har kjørt gjennom løypa. K-bilmannskap permitteres etter tillatelse av sikkerhetskontrollør. Dersom K-bilmannskap er involvert i uhell som avkjøring eller lignende, skal sikkerhets kontrollør beslaglegge K-bil lisenser for de involverte og sende disse til NBF. K-bilmannskapet må sende en rapport som forklarer hendelsen til rallyseksjonen i NBF, som vurderer denne og fatter beslutning om tidspunkt for eventuell tilbakelevering av autorisasjon. NBFs Rallyseksjon kan forbeholde seg retten til å godkjenne K-bilmannskapene i det enkelte løp. Ansvarsområder: K-1: - siste kontroll av rutiner for tidtaking - sjekke at sambandet virker - sjekke startprosedyrer - publikumssikkerhet, rettlede og eventuelt flytte publikum - hvis nødvendig gi rapport til sikkerhetssjef og pålegg til K-2

266 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY K-2: - publikumssikkerhet, rettlede og eventuelt flytte publikum - hvis nødvendig gi rapport til sikkerhetssjef og pålegg til K-3 - gi klarsignal om at etappen kan starte K-3: - publikumssikkerhet - følge opp eventuelle pålegg fra K-2 Oppsamlerbil: Skal kjøre gjennom hver spesialetappe etter siste deltager. Bilen skal være merket som oppsamler.

K-bil i rallysprint Dersom løpets struktur tillater det, kan det i rallysprint benyttes kun en K-bil som utfører alle tre K-bilers funksjoner. K-bilen kan også fungere som oppsamler. Den skal da merkes «Oppsamler». Løpets sikkerhetskontrollør avgjør om det kan benyttes en K-bil.

69.3.11 Informasjon Informasjon som i hovedsak er beregnet på publikum kan være av variert art: - skriftlig, muntlig og radio/tv - plakater - distribusjon av brosjyrer 69.3.12 Medisinske tjenester Medisinske tjenester for publikum anbefales der det er tilrettelagte publikumsplasser. Selv om den medisinske tjenesten for publikum er organisert av andre enn arrangøren, er de fortsatt under tilsyn av Medisinsk ansvarlig. 69.4

SIKKERHET FOR DELTAGERE

69.4.1 Obligatorisk sikkerhetsutstyr a) På start av hver spesialetappe: - en ambulanse bemannet og utstyrt i henhold til gjeldene reglement. - minimum to 6 kg brannslukkere med operatør - passende kommunikasjonsutstyr for å opprettholde kontakt med basen - ambulanse må parkeres slik at en utrykning inn på SS/SP ikke blir hindret av andre biler. b) Eventuell ambulanse inne på etappen skal plasseres på et radiopunkt. Bruken av ambulansen og varsling av deltagerne må beskrives i sikkerhetsplanen. c) På stoppunktet på hver spesialetappe: - minimum to 6 kg type ABC brannslukkere med operatør Ved ulykke hvor medisinsk personale blir involvert, skal ikke SS/SP startes før ambulansen med mannskap er tilbake på start og klar igjen. 69.4.2 Utrykning av redningstjenesten 69.4.2.1. 1 All bruk av utryknings kjøretøy inn på etappene skal iverksettes av løpsleder i konsultasjon med medisinsk ansvarlig og med informasjon til etappesjefen.

BILSPORTBOKEN 2016

267

RALLY 69.4.3 Evakuering a) Evakueringsruten må planlegges for hver spesialetappe og tydelig vises i sikkerhetsplanen (ved kart eller kjørerute) b) Berørte sykehus som tidligere er varslet i henhold til sikkerhetsplanen, skal informeres. 69.4.4 Overvåking av vei og sperring/merking 69.4.4.1. Sperring/merking av spesialetapper Veier og tilførselsveier som fører til etappen må stenges for trafikk. Dette skal gjøres på følgende måter: a) Hovedveier eller gjennomfartsveier, eller enhver vei hvor det kan det kan forventes trafikk, blokkeres og bemannes med vakter. b) Korte stikkveier (f.eks. til hus, gårder, skiløyper etc.) sperres med sperrebånd, med påfestet informasjon om faren ved å bryte disse, og med råd om hvordan man skal forholde seg. Det er K-bilenes ansvar å sjekke at sperringer er på plass og umiddelbart varsle basen om mangler, slik at dette kan rettes opp før start av spesialetappen. c) Ved utkjøring fra fartsetappe mot vei åpen for allmenn ferdsel skal det benyttes en effektiv sjikane som begrenser veiens bredde til at kun en bil kan passere om gangen. Den gjenværende veibredde skal også fysisk sperres med f.eks en bil, sperrebånd, bukk eller lignende som midlertidig fjernes kun når deltakerbiler passerer ut fra fartsetappe. Dette punkt skal alltid være bemannet av myndig person. d) Funksjonærenes poster vil plasseres langs ruta slik at: - publikum holdes unna forbudte områder med varselplakater, sperringer/bånd og fløyter - så langt det er mulig, advare deltagerne om hindringer i veien på spesialetappen. 69.4.4.2 Samband Samband skal ledes fra arrangørens hovedsentral. Alt samband skal være i overensstemmelse med til en hver tid gjeldende bestemmelser utferdiget av norsk lovgivende myndighet. Arrangøren kan forby deltakere å benytte bestemte kanaler/ frekvenser reservert for arrangøren. Startkontroll og målkontroll på spesialstrekningene/spesialprøvene skal ha samband. Arrangørene skal utnevne en ansvarlig sambandssjef. Løpsleder er den eneste som via sambandsnettet kan gi ordre som avviker fra skrevne instrukser. Arrangøren må ha egen sambandsplan. 69.4.4.3 Om nødvendig, plasseres sambandsposter inne på spesialstrekninger og spesialprøver for å kunne notere alle deltagerbiler som passerer. Det anbefales maksimum 5 km avstand mellom sambandspostene, disse skal ha forbindelse med etappesjefen. Hvert radiopunkt skal identifiseres i kjøreboken og merkes i.h.t gjeldene regelverk. 69.4.4.4 Hver arrangør må lage, og vise i sikkerhetsplanen, prosedyren for sporing av kjøretøy og må beskrive prosedyrene som skal følges hvis en deltager mangler. 69.4.4.5 I tilfelle av hendelse som omfatter tilskuernes sikkerhet, må funksjonærene samarbeide med de offentlige myndigheter som beskrevet i sikkerhetsplan. De må rapportere til basen om hendelser /ulykker og tillate disse og benytte kommunikasjonsmidlene på posten.

268 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 69.4.5 SOS/OK skilt – Deltagers sikkerhet a) Prosedyrer for bruk av varseltrekant er beskrevet i punkt 39. b) Kjøreboken skal inneholde en side som beskriver prosedyrer ved ulykke, som skal inneholde instruksjoner i tilfelle ulykker som involverer publikum. c) Prosedyrene for vising av ”SOS” eller ”OK” skilter av deltagere som har hatt en ulykke er beskrevet i punkt 39. d) Ethvert mannskap som trekker seg fra et løp må rapportere dette til arrangøren så fort som mulig, med unntak av force majeure. Brudd på denne regelen fører til en straff bestemt av juryen. 69.4.6

ULYKKESRAPPORTERING Enhver deltaker har plikt til å hjelpe annen person som har vært utsatt for en ulykke med personskade. Løpsledelsen kan, med juryens godkjennelse, justere tiden på den berørte spesialetappe / spesialprøve/transportetappe, hvis en deltaker kan bevise at han har hjulpet en annen. Han vil således få den plassering som er hans gjennomsnitt på de øvrige etappene i rallyet. Derved beregnes en tid på den aktuelle etappen som gir samme etappeplassering som hans gjennomsnittsplassering på rallyets øvrige etapper. Informér politiet

Om en ulykke av alvorlig art har inntruffet skal politimyndighetene alltid underrettes, slik at ingen misforståelser oppstår i kontakten mellom arrangøren, ambulansepersonell og politimyndigheter når det gjelder alarmberedskap.

69.4.6.1 Ulykkesundersøkelser Enhver arrangør skal alltid oppnevne en ulykkeskommisjon bestående av NBFs sikkerhets-kontrollør, representant for det stedlige politi og løpsleder eller annet medlem i organisasjons-komitéen utpekt av løpsleder. Ulykkeskomisjonen skal ved alvorlig ulykke foreta innledende undersøkelser samt avgi skriftlig rapport til arrangør og NBF. Om en ulykke har skjedd, og løpsledelsen (løpslederen) bedømmer den til å være av alvorlig art og derfor beslutter å stoppe rallyet, bør følgende følges: Rent arrangørteknisk sett kan et rally stoppes når og hvor som helst. Et stort ansvar ligger i at de deltakere som er ute i løypa skal kunne ta seg til målet for rallyet, uten økt ulykkesrisiko for noen i eller utenfor rallyet. Steder hvor det lar seg gjøre å avbryte rallyet er ved målet på en fartsetappe eller transportetappe hvor første deltaker kan nås av en slik meddelelse. En slik meddelelse gir beskjed om at rallyet avsluttes ved denne kontroll og at deltakerne skal følge trafikkrytme tilbake til målet for rallyet. Startnummeret skal umiddelbart fjernes. Resultatet for rallyet kan regnes ut fra stillingen ved kontrollen som rallyet ble avbrutt. 70. TILLEGG 4: FRA NORSK REGELVERK

70.1

KONTROLLKOMISJON FOR RALLY Kontrollkommisjonen for et rally/minirally/sprintrally består av løpets oppnevnte juryleder og sikkerhetskontrollør. NBF kan oppnevne flere sikkerhetskontrollører. Juryleder i samråd med sikkerhetskontrollør har i oppgave å gjennomgå løpets papir/dokument på forhånd. Ved tvil skal rallyseksjonens leder konsulteres. Papir/dokument skal være NBF, juryleder og sikkerhetskontrollør i hende minimum 10 dager før løpet. Sperreplanen skal også legges fram ved sikkerhetskontrollørens gjennomkjøring på forhånd.

BILSPORTBOKEN 2016

269

RALLY 70.2

FUNKSJONÆRBESTEMMELSER Generelle bestemmelser for funksjonærer En funksjonær får ikke delta i det rally der han tjenestegjør. Funksjonærer skal levere meddelelse om henvendelser under løpet til løpsledelsen. Når rallyet avsluttes, skal hver sjefsfunksjonær overlevere løpsledelsen en rapport om sine iakttakelser. Samtlige funksjonærer utenom de som inngår i juryen er underlagt løpslederen, som utferdiger retningslinjer for arbeidsoppgavene. Løpsfunksjonærer og vakter skal for å kunne kjennes igjen ha kjeledress, vest, armbind eller lignende utrustning. Dessuten bør det gjennom utrustningen tydelig fremgå deres funksjon. Funksjonærenes identifikasjon bør fremgå av løpets tilleggsregler. Funksjonærer må kunne lese og gjøre seg forstått på norsk.

70.2.1 Løpsleder Han skal ha ansvaret for: - å sende søknad til veisjef og politimyndighet til fastsatt tid - å forvisse seg om at skriftlig tillatelse fra grunneiere er innhentet - å meddele de berørte grunneiere hvilken tid veien er avsperret for løp - at løpet arrangeres i samsvar med ISR, NSR og løpets tilleggsregler - å overlevere nødvendig materiell samt løpets tilleggsregler til NBF - å forvisse seg om at funksjonærene har fått sine instruksjoner - å ha etappesjefenes bekreftelse på at instruksjoner er gjennomlest og forstått. - å ha satt seg inn i NBFs beredskapsplan, samt at denne er tilgjengelig i løpsbasen - å samle inn rapporter og øvrige meddelelser fra funksjonærene - å informere juryen om hendelser under løpet, herunder oversikt over antall brutt samt eventuelle personskader pr. SS - å framlegge for juryen liste over gjennomsnittshastigheter for de 10 raskeste biler på hver SS - å slå opp resultatlisten - at veien settes i stand umiddelbart etter løpet 70.2.2

Assisterende løpsleder Ass.løpsleder er løpslederens høyre hånd, og han skal overta hvis: - løpsleder melder forfall ved sykdom - løpslederen må gå ut av løpet for å ta seg av ting som kan ha oppstått - ass.løpsleder sidestilles med løpsleder, men det fulle ansvar har løpsleder

70.2.3

Sikkerhetssjef Sikkerhetssjefen skal lede det sikkerhetsmessige arbeidet før løpet. Han skal ha to assistenter. Sikkerhetssjefen og hans to assistenter skal fordele følgende tre oppgaver seg i mellom under løpet, der sikkerhetssjefen skal inneha oppgave 1 eller 2: 1) Lede det sikkerhetsmessige arbeidet fra løpsbasen 2) Ha ansvaret for løype/deltakere og kjøre samtidig med sikkerhetskontrollør 3) Ha ansvar for publikum og skal være kartleser i K2

Sikkerhetssjefen skal ha ansvar for: - å utarbeide en sikkerhetsplan for løpet bl.a inneholde en sperreplan med beskrivelse av alle tilførselsveier etc. for hver SS - at reservemateriell for komplettering av sikkerhetsforanstaltninger bringes ut - overvåke at løpet gjennomføres etter sikkerhetsbestemmelsene - gi informasjon til de berørte myndigheter (ambulanse, brannvesen, politi) - sikkerheten på spesialstrekningene kontrolleres 270 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY

- - - - - - - -

funksjonærene har full informasjon angående sikkerheten TK inn til spesialstrekningen er ordentlig organisert og utrustet brann- og førstehjelpsutstyret er i orden piling inn og ut fra spesialstrekningen spesialstrekninger er fri for hinder før start publikumssikkerheten på spesialstrekningene umiddelbart rapportere til løpsleder alt viktig som har hendt på prøven sambandet fungerer

70.2.4

Teknisk kontrollsjef Har ansvaret for: - organisere teknisk kontroll, lokaliteter, tidsplan for kontrollens gjennomføring - være tilstede under avvikling av teknisk kontroll - kontrollere at bilene oppfyller sikkerhetskrav og tekniske bestemmelser - iverksette tekniske kontroller under løpet - iverksette kontroll av bilene etter avsluttet løp - opprette og undertegne teknisk kontrollprotokoll, og overlevere denne til løpsleder

70.2.5

Teknisk kontrollfunksjonær Krav: Teknisk skolert Han skal ha ansvaret for å kontrollere at bilene oppfyller sikkerhetskrav og trafikksikkerhetsbestemmelser. Påpeke feil til deltakere og til teknisk kontrollsjef.

70.2.6 Løypesjef/løypelegger Skal ha ansvaret for: - opprette kontakt med grunneiere og oppsittere langs rallyruten sammen med løpsleder. - innhente skriftlig grunneiertillatelse, og se til at veiene istandsettes etterpå i henhold til overenskomster - piling av løpsetappene skjer i følge gjeldende regler - plasseringen av tidskontrollene og start/målområdene er merket på en forsvarlig måte 70.2.7 Etappesjef Skal ha ansvaret for: - gjennomgå egne instrukser i samarbeid med løpsleder - organisere og lede virksomheten på kontrollplassen - alt materiell finnes - tidtakingen - kontrollere klokkene også under løpets gang (justering må ikke finne sted) - på forespørsel fra deltakerne å meddele rett tid - overvåke publikumssikkerheten ved kontrollsonen - iverksette kontroll i den hensikt å påse at deltagernes personlige sikkerhetsutstyr som belter, hjelmer etc benyttes på en korrekt måte - ifølge løpsleders eller sikkerhetssjefs anvisninger, iverksette piling og avsperringer - motta rapport fra lederbilen(e) ang. deres iakttakelse - rydde opp kontrollsonen etter løpets slutt - rapportere til løpsleder alt av viktighet som har inntruffet - etappesjefens plass er ved start på spesialstrekningen - oppnevne en assistent (målsjef) som har ansvaret for ovennevnte rutineoppgaver i kontrollsonen ved mål. BILSPORTBOKEN 2016

271

RALLY

Denne har også ansvaret for å forespørre hver 10. bil om det er registrert noe av sikkerhets messig betydning inne på etappen

70.2.8

Funksjonærsjefen Skal ha ansvaret for: - samtlige TK er bemannet - vakter på spesialstrekningen er plassert i henhold til sperreplanen - etappesjefene har alt nødvendig materiell til sine etapper, og at dette fungerer - reservemateriell forefinnes i K-bilene - opplæringsbil med kompetent mannskap

70.2.9

Sambandssjef Skal ha ansvaret for: - utarbeide en sambandsplan for løpet - utstyret er innenfor lovverket og innehar de spesifikasjoner som behøves - utplassering av utstyr - opplæring av brukere

70.2.10 Opplæringsbil Opplæringsbil, som er obligatorisk i rally og sprintrally, skal kjøre foran sikkerhetskontrollør / sikkerhetssjef og ha ansvaret for: - siste kontroll av TK-mannskapenes rutiner. I rallysprint kan opplæringsbil benyttes. 70.2.11 Deltakerkontakt Deltagerkontakten skal i hovedsak informere eller klargjøre ting i forbindelse med reglement og gjennomføring av løpet til deltagerne og være bindeleddet mot løpsledelsen. Klassene 19 og 20 skal ha en felles deltakerkontakt. I NM løp må det i tillegg også være en deltagerkontakt for øvrige klasser. Bilde og kontaktinformasjon for deltagerkontakt skal være i tilleggsreglene eller i deltagermelding. Vedkommende skal under løpet være lett identifiserbar, med vest/jakke eller lignende. Denne oppgaven bør overlates til en person som innehar en lisens utstedt av NBF, da det kreves en viss kjennskap til generelle regler. De kan delta på jury møter for å holde seg oppdatert med alle de beslutninger som tas. Deltager kontakten skal avstå fra å si noe eller gjøre noen som kan gi opphav til protester. Nærvær under løpet bør være som følger: - Tilstedeværelse på teknisk kontroll - Ved innsjekk - Ved starten av rallyet - Ved regrupperinger - Ved målgang/parc ferme 70.3

UNGDOMSRALLY

70.3.1 Løpstyper Ungdomsrally kan inngå som egen klasse i alle typer rally. 70.3.2 Tillatte løp NBF kan beslutte at enkelte løp ikke skal ha klasse for ungdomsrally. 272 BILSPORTBOKEN 2016

RALLY 70.3.3

Gjennomføring Arrangøren må oppnevne en person som skal være ansvarlig for gjennomføringen av ungdomsrally. Det er viktig å være oppmerksom på at deltakere i ungdomsrally ikke har samme erfaring som de øvrige deltakere. Arrangøren må derfor i størst mulig grad eliminere risiko for ulykker. Sett mot denne bakgrunn kan deltakere i ungdomsrally kjøre færre SS/SP i et løp enn øvrige deltakere. I samråd med juryen kan arrangøren forlenge maksimaltiden på en SS/SP. På transportetapper skal ledsager, iht. Vegtrafikklovgivningen, kjøre bilen. På transportetapper vil for sen ankomst innenfor respittiden ikke medføre prikkbelastning.

70.3.4

Deltakere Som fører kan man delta i ungdomsrally fra fylte 16 år til og med det år vedkommende fyller 18 år. Før deltakelse må trafikalt grunnkurs være fullført, og ledsager må innestå for at fører innehar grunnleggende kjøreferdighet og kjennskap til den aktuelle bil. Ledsager må ha fylt 25 år, ha gyldig førerrett for bil og ha hatt slik førerrett uavbrutt de siste 5 år før løpet. NBF kan kreve å godkjenne ledsagere. Både fører og ledsager må være norske statsborgere.

70.3.5

Lisenskrav Fører skal ha gyldig lisens for rally (junior). Lisenssøknad må underskrives av fører og vedkommendes foresatte. Ledsager må ha minimum C-fører lisens i rally og gyldig førerkort som forevises ved lisenskontroll. Ledsager anses som anmelder.

70.3.6 Opplæring Både fører og ledsager må ha gjennomgått NBFs lisenskurs for rally. 70.3.7 Tillatte biler Tillatte biler er i henhold til punkt. 4.4 følgende klasser: 6, 7, 8, 9 samt Volvo Original. Alle biler konkurrerer i samme klasse. Førerstolens innfesting kan gjøres regulerbar i lengderetningen. 70.3.8 Merking av bil Biler i ungdomsrally tildeles tresifret startnummer med 9 som første siffer. 70.3.9 Startrekkefølge Ungdomsklassen starter etter debutantklassen (kl. 19) med mindre NBF har gitt tillatelse til noe annet. 70.3.10 Førermøte Førermøte før start er obligatorisk. På møtet skal både fører og ledsager delta. Arrangørens ansvarshavende avholder møtet. På møtet skal også ett medlem av juryen delta. På møtet skal alle saker av betydning for gjennomføringen behandles. 70.3.11 Resultatliste I løpets resultatliste skal ungdomsklassen fremkomme som egen klasse. Den skal aldri sammenslås med andre klasser. Dersom klassen kjører færre SS/SP enn de øvrige deltakere skal klassen ikke inngå i løpets totalliste. 70.3.12 Premiering Premiering iht. løpets tilleggsregler. Dog skal det minst utdeles premier til de tre første i klassen, forutsatt at minst tre lag har fullført. 70.3.13 Unntaksbestemmelse NBF kan i enkelttilfelle, og etter en skjønnsmessig vurdering, gjøre unntak fra bestemmelsene ovenfor. BILSPORTBOKEN 2016

273

BIL-O/CHALLENGE/RALLYCROSS TOPPTEKST Spesialreglement for bilorientering § 501. Definisjoner.

Bilorientering er et orienteringsløp med bil der kjøreordren angir kjøreruten og de gjennomsnittshastigheter det skal kjøres etter. § 502. Formål.

Bilorientering har som oppgave å utvikle dyktige bilførere gjennom øvelse av kjøreferdighet, vurderingsevne og presisjon, videre utvikle konsentrasjon, kommunikasjons-, og reaksjonsevnen til fører og kartleser. Ut fra dette skal deltakerne prøves under vekslende forhold i behandling av kjøretøyet. (Komplett regelverk for bilorientering finnes på NBFs internettside: bilsport.no).

Spesialreglement for Challengeløp § 551. Definisjoner.

Et Challengeløp er et landeveisløp bestående av forskjellige former for etapper og oppgaver. Løpet kan startes fra et eller flere startsteder og kjøres en eller flere ruter til et på forhånd fastsatt felles innkomststed. Derfra kjøres felles løype til løpets mål. § 552. Formål.

Challengeløp har som oppgave å utvikle bilførere gjennom øvelse av kjøreferdighet, vurderingsevne og presisjon, videre utvikle konsentrasjon, kommunikasjons-, og reaksjonsevnen til fører og kartleser. Ut fra dette skal deltakerne prøves under vekslende forhold i behandling av kjøretøyet. Formålet er også at biler av eldre årgang og fram til i dag holdes i god stand og benyttes i denne type løp. (Komplett regelverk for Challengeløp finnes på NBFs internettside: bilsport.no).

spesial reglement for rallycross § 600 1. Definisjon

Rallycross er en hastighetskonkurranse på permanent bane med delvis fast dekke. 2. Klasser

• • • • • • •

Rallycross Junior (teknisk reglement § 310) Supernasjonal t.o.m. 1600 cm³ (teknisk reglement § 309) Supernasjonal t.o.m. 2000 cm³ (teknisk reglement § 309) Supernasjonal t.o.m. 2400 cm³ (teknisk reglement § 309) Supernasjonal over 2400 cm³ (teknisk reglement § 309) Supercars/Åpen klasse: Super Cars, Div ½ samt gruppe B (inkludert biler med utgått homologering, også biler utgått fra gr. B, tidligere Div. 2 biler. (teknisk reglement § 311) Nasjonal Rallycross (NRC) (teknisk reglement §312).

274 BILSPORTBOKEN 2016

RALLYCROSS TOPPTEKST 3. Deltakere / Lisenskrav

a) b) c) d) e) f) g)

Ved fullført Hastighetskurs (teori og praksis) blir det utstedt debutantlisens m/debutantkort. Som praksis godkjennes også 4 fullførte bilcrossløp (siste 2 år). Debutanter må starte i minst 2 approberte stevner i Norge. Stevnets juryleder skal på forhånd ha mottatt deltagerens debutantkort. Dersom kjøringen godkjennes påfører juryleder/løpsleder debutantløpet på kortet. Det kan godkjennes to heat (påskrifter) pr. stevne. Etter 4 påskrifter om godkjent debutantkjøring, sendes lisensen og debutantkortet til NBF. Disse erstattes da av ordinær lisens. Det er kun kjøring i heat/finaler som godkjennes. Bakkeløp blir ikke godkjent. Førere som innehar gyldig førerkort, lisens for hastighetsløp utstedt av nasjonalt Bilsportforbund godkjent av FIA. (Utenlandske førere plikter å medbringe starttillatelse fra eget Bilsportforbund). Det er ikke krav til førerkort for førere i Supernasjonal klasse t.o.m. 1600 cm³ og Supernasjonal t.o.m. 2000 cm³ . (se dog Generelle bestemmelser Art. 9.1.4, 9.8.5 og 12.1.1 e vedrørende tapt førerrett) Hver bil skal bare ha èn fører, og ingen fører kan delta med mer enn èn bil i hvert arrangement. Ved ankomst skal føreren personlig møte til administrativ innsjekk. Radiokommunikasjon mellom team og fører under kjøring er tillatt. For internasjonal lisens kreves at man har fullført minimum 5 løp med ordinær lisens (ikke debutant)

3.1. Rallycross Junior. Førere skal delta på H - lisens kurs, og gjennomføre praksiskjøring med instruktør fra NBF. Det vil ikke bli utstedt lisens før dette er bestått. Lisenssøknad må underskrives av fører og vedkommendes foresatte. Det utstedes debutantkort som krever 4 påtegninger i BC/RC-løp før ordinær RC lisens utstedes. Fører i rallycross junior klassen skal ved konkurranser ha med ledsager, ledsager må inneha en av NBFs personlige lisenser eller ledsager lisens. Ledsager skal underskrive påmeldingskort sammen med aktuelle fører. Fra det året en fyller 15 år kan en delta på organisert trening Fra det året en fyller 16 år og til om med det året en fyller 21 år kan en delta i konkurranse i juniorklassen. (se dog Generelle bestemmelser Art. 9.1.4, 9.8.5 og 12.1.1 e. vedrørende tapt førerrett). 4. Løpsavvikling

a) Arrangøren kan fritt velge løpsavvikling men det presiseres at dette må komme tydelig frem av løpets tilleggsregler som må beskrive: Innledende omganger; Startfeltenes sammensetning og startspor. Eventuell kvalifisering, tid eller poeng, poengfordeling, sporvalg Kvalifisering til finaler; sporvalg i finaler (hva ved poenglikhet) Hvilken startoppstilling som benyttes i finaler Tyvstart b) Bilene starter side om side i de innledende omgangene. c) Startprosedyre: starter gir tydelig tegn til førerne om at alt er klart til start, fra dette tidspunkt er fører under starters kommando. - det vises 5 sekunders skilt - Grønt lys tennes, starten går.

BILSPORTBOKEN 2016

275

RALLYCROSS TOPPTEKST d) Når manuell tidtaking benyttes, registreres tiden med 1/10 sekunds nøyaktighet. Med elektronisk tidtaking skal tiden registreres med 1/100 sekunds nøyaktighet. Blir tidtakingen foretatt med transpondere skal tiden registreres med 1/1000 sekunds nøyaktighet. Måldommer avgjør rekkefølgen over mål, og avgjørelsen er endelig (inappellabel). e) Flaggsignaler skal være i samsvar med Flaggreglementet § 270, med presisering av følgende: 1) Gult flagg: Faresignal. Sett ned farten, vær forberedt på å måtte stanse. Gult flagg vises kun på flaggposten før sonen hvor hindringen befinner seg. Forbikjøring er forbudt fra flaggposten til hindringen er passert. Dersom hindringen ikke står i hovedsporet og ikke er til direkte fare kan gulflaggsonen oppheves/gult flagg taes inn etter 2 runder for denne hindringen. Dersom det kommer en ny hindring i samme sone må flagget vises på nytt. 1 bevegelig flagg: hinder i eller ved banen 2 bevegelige flagg: hele eller deler av banen er blokkert 2) Beslutning om bruk av rødt-, svart- og svart/hvitt flagg fattes av løpsleder eller av hans assistent. f) Faktadommere skal utnevnes for å fastslå feil start og mål-passering. I tilfelle tyvstart stoppes heatet, og det blir omstart. g) Alternativspor: I arrangement der alternativspor benyttes skal alternativsporet kjøres 1 gang i hver omgang og finale, dersom ikke tilleggsreglene beskriver noe annet. (Egne regler for NM/NC rallycross). Brudd på bestemmelsen medfører utelukkelse fra omgang eller finale. Faktadommere skal utnevnes for å registrere kjøringen i alternativsporet. h) Arrangøren skal sørge for observasjon av hele banen ved bruk av kvalifiserte baneobservatører for å kunne avgjøre om uhell er forårsaket med vilje eller grov uaktsomhet. i) Rallycross kan inviteres til å kjøre etter NSR § 600, eller NSR § 603. Alternativet som velges må gå klart fram av tilleggsreglene. Ved kombinert stevner RC/ BC gjelder bestemmelsene i BC reglementet pkt. 7 Flaggbestemmelser, dersom ikke noe annet framgår av tilleggsreglene. Uansett skal antall startende i et heat være max 5 biler. j) For NM/NC og RC Junior Cup løp; se egne regler. 5. Sikkerhetsregler

Disse skal tilfredsstille krav i §§ 260, 265 og 266. Biler uten montert brannslukker, skal ha min. 1x6 kg håndslukker klasse ABE eller tilsvarende brannslukker lett tilgjengelig på egen depotplass. 6. Baner

6.3 Godkjenning Alle baner skal være i henhold til ”Retningslinjer for Rallycrossbaner”. Alle baner skal inspiseres og godkjennes av NBF. 7. Parc Fermé

Biler som har deltatt i finale skal kjøres av føreren til Parc Fermé umiddelbart etter målgang i siste finale som den deltar i. Biler som er kvalifisert til en finale, men ikke stiller til start, samt biler som bryter i en finale er også underlagt parc fermé bestemmelsen. For øvrig i h.t. Generelle bestemmelser Art. 2.4. 8. Miljø

Alle deltagere skal benytte tett presenning, absorberingsmatte eller tilsvarende beskyttelse under bilen på/i alle service og depotplasser. Beskyttelsen skal være så stor at den beskytter mot utslipp mot miljøet, minimum 4 x 5 m. Et eventuelt utslipp må samles med absorberingsmiddel/miljømatte og deponeres i arrangørens miljøstasjon. Det er deltagerens ansvar å inneha nødvendige midler for å kunne utføre dette. 276 BILSPORTBOKEN 2016

RALLYCROSS/BAKKELØP TOPPTEKST SPESIAL reglement for bakkeløp § 601 1. Definisjon

Bakkeløp er en hastighetskonkurranse for biler. En bakke er en vei- eller banestrekning som i prinsippet har høydestigning, med venstre- og høyrekurver. Bakken kan også kjøres motsatt vei. 2. Klasser

Klasse 1: Supernasjonal t.o.m. 1600 cm³ Klasse 2: Supernasjonal t.o.m. 2000 cm³ Klasse 3: Supernasjonal t.o.m. 2400 cm³ Klasse 4: Supernasjonal over 2400 cm³ Klasse 5: Rallybiler med tohjulstrekk Klasse 6: Rallybiler gruppe A 4WD, Super Cars, gruppe N 4WD, RC div. 1 og WRC biler (inkl. biler med utgått homologering også biler utgått fra gr. B, tidligere Divisjon 2 biler i h.t. teknisk sikkerhets reglement inneværende år.) Det kan ikke inviteres til egen Juniorklasse i Bakkeløp. 3. Deltakere / Lisenskrav

Førere som innehar førerkort, gyldig lisens for hastighetsløp utstedt av nasjonalt Bilsportforbund godkjent av FIA. (Utenlandske førere plikter å medbringe starttillatelse fra eget Bilsportforbund). 4. Organisasjon / Løpsavvikling

a) Det kjøres to innledende omganger klassevis i nummerrekkefølge med laveste klasse først. Den beste omgangstiden er avgjørende for avansement til finalen. De 10 beste i hver klasse går videre til finalen som består av to finaleomganger, hvor beste resultat av disse er avgjørende for resultatlisten. b) Startrekkefølgen i andre innledende omgang og finaleomgangene avgjøres slik at den fører med best tid kjører sist i sin klasse. Laveste klasse kjører først. c) Er det to eller flere førere med lik tid etter innledende omganger skal begge/alle kjøre finaleomgangene. d) Er det to eller flere deltakere som etter finalene har samme beste tid, er nest beste finaletid avgjørende for rekkefølgen. Er det fortsatt likt er beste tid fra innledende omgang er avgjørende. e) Resultatene fra 11. plass og videre er beste tid oppnådd i innledende omganger. f) Startmetode: «Flying start» skal benyttes g) Tidtakingen skal være med min. 1/100 sekunds nøyaktighet, og foretas elektronisk med uavhengig reservetidtaking. h) Arrangøren kan om ønskelig velge annen løpsavvikling, men det presiseres at dette må komme tydelig frem av løpets tilleggsregler. i) Se egne regler for NM løp 5. Sikkerhetsregler

Arrangementet skal tilfredsstille krav i §260, §265 og §266. Biler uten montert brannslukker, skal ha min. 1x6 kg håndslukker klasse ABC eller annen egnet brannslukker lett tilgjengelig på egen depotplass.

BILSPORTBOKEN 2016

277

BAKKELØP/NASJONAL RALLYCROSS TOPPTEKST 6. Bakketrase

Alle bakker, vei- eller banestrekninger skal inspiseres og godkjennes av NBF. Bakkens dekke skal bestå av asfalt og/eller fast grus. Dekket skal være jevnt og fritt for hull. Når bakken benyttes som vinterbane, skal den ha fast snø- eller isdekke. Startstedet bør plasseres på en horisontal del av banen. Når det er mulig, skal det anlegges en startplattform av asfalt eller betong. For NM skal denne være min. 10 m. Bakkens lengde bør være min.800 m, og bør ha en bredde på min. 4 m. Mål må ikke plasseres i- eller umiddelbart før en skarp kurve. Umiddelbart etter mål skal det være tilstrekkelig oppbremsingsstrekning. En bakke kan kun benyttes som konkurransebane når den gir tilstrekkelig sikkerhet for publikum, funksjonærer og førere. 7. Parc Ferme

Alle deltagende biler er underlagt Parc ferme bestemmelser (se Generelle bestemmelser Art. 2.4) 8. Miljø

SPESIAL Reglement for nasjonal rallycross § 602 1. Definisjon

NRC er en rallycrossklasse med sterke begrensninger. Begrensingene skal føre til lik konkurranse og moderate kostnader på kjøretøyet og primært tenkt kjørt på stevner kombinert med bilcross. 2. Klasser

NRC i henhold til teknisk reglement § 312 3. Deltakere / Lisenskrav

a) Ved fullført Hastighetskurs (teori og praksis) blir det utstedt debutantlisens m/debutantkort. Som praksis godkjennes også 4 fullførte bilcrossløp (siste 2 år). Debutanter må starte i minst 2 approberte stevner i Norge. Stevnets juryleder skal på forhånd ha mottatt deltagerens debutant kort. Dersom kjøringen godkjennes påfører juryleder/løpsleder debutantløpet på kortet. Det kan godkjennes to heat (påskrifter) pr. stevne. Etter 4 påskrifter om godkjent debutantkjøring, sendes lisensen og debutantkortet til NBF. Disse erstattes da av ordinær lisens. Det er kun kjøring i heat/finaler som godkjennes. Bakkeløp blir ikke godkjent. b) Førere som innehar gyldig førerkort og lisens for hastighetsløp utstedt av nasjonalt Bilsportforbund godkjent av FIA. (Utenlandske førere plikter å medbringe starttillatelse fra eget Bilsportforbund). c) Ved ankomst skal føreren personlig møte til administrativ innsjekk. d) Radiokommunikasjon mellom team og fører under kjøring er ikke tillatt. 4. Løpsavvikling

NRC kan inviteres til å kjøre etter NSR § 600, eller NSR § 603. Alternativet som velges må gå klart fram av tilleggsreglene.

278 BILSPORTBOKEN 2016

NASJONAL RALLYCROSS/BILCROSS TOPPTEKST

5. Sikkerhetsregler

Disse skal tilfredsstille krav i §§ 260, 265 og 266. Biler uten montert brannslukker, skal ha min. 1x6 kg håndslukker klasse ABC eller annen egnet brannslukker lett tilgjengelig på egen depotplass. 6. Baner

Alle baner skal inspiseres og godkjennes av NBF. Baner skal være i henhold til de regelverk det kjøres etter. 7. Parc Ferme

SPESIALreglement for bilcross § 603 1. Definisjon

Bilcross er en nasjonal hastighetskonkurranse for biler på permanent bane. Bilcross særkjennes ved at deltakerbilene skal være rimeligst mulig i anskaffelse og istandsetting. Eieren må være beredt til å selge bilen for den pris som til enhver tid er fastsatt i dette reglement, samt overlevere bilens vognlisens til ny eier i henhold til dette reglement. I løp hvor også andre klasser deltar, er arrangøren forpliktet til å opplyse om at anbuds-bestemmelsene gjelder i bilcrossklassen. 2. BaneR

Banen skal være i henhold til ”Retningslinjer for Bilcrossbaner”. Banetrasèen skal være inspisert og godkjent av NBF. Dersom det på en permanent bane skal kjøres slik at det avviker fra det kjøremønsteret banen er godkjent for, kreves det egen banegodkjenning for dette.

BILSPORTBOKEN 2016

279

BILCROSS TOPPTEKST 2.1 Startmetode: 1) Starter gir tydelig tegn til førere om at alt er klart til start, fra dette tidspunktet er fører under starters kommando. 2) Det vises 5 sek. skilt. 3) Grønt lys tennes, starten går. eller 1) Stående rødt når starter tar feltet under kommando. 2) Det vises 5 sek. skilt. 3) Grønt lys tennes, starten går. 3. Krav til arrangør

Det er arrangørens ansvar at alle arrangement er i henhold til Generelle bestemmelser (Art. 1-20), Reglement for nasjonale hastighetsløp (§230-249), Arrangørbestemmelser, bane- og sikkerhetsforskrifter for hastighetsløp (§260-267), Bestemmelser om organisert trening/motordager/testing (§269) og Kommunikasjon og kjøredisiplin (§270) og §§302, 303 i teknisk reglement. 3.1 Startnummer Arrangør skal stille med trykte godkjente startnummer til alle deltakere. Disse skal være inkludert i startkontingenten. 3.2 Teknisk kontroll Mulighet for støykontroll samt bukk eller grav for full kontroll av bilene skal være tilgjengelig. 4. Krav til deltaker

I samme klasse gjelder prinsippet en fører / en bil. Det er ikke tillatt for en deltaker (med unntak av debutanter) å bytte til en annen bil under løpets gang, enn den man er påmeldt med. Dette gjelder også selv om aktuell bil er påmeldt til løpet i en annen klasse. Ved løp er det krav om medlemskap i klubb tilsluttet en hovedorganisasjon (dog ikke ved bruk av engangslisens, se pkt. 4.4.). 4.1 BC Det er ikke krav til førerkort i bilcross. (se dog Generelle bestemmelser Art. 9.1.4, 9.8.5 og 12.1.1 e. vedrørende tapt førerrett). Deltakerne skal ved konkurranse og organisert trening ha førerlisens gyldig for bilcross senior. 4.2 BC jr. Deltakerne skal delta på junior kurs og NBF utsteder ikke lisens før dette er bestått. Ingen lisens uten påskrift om at denne gjelder for HAJ og HAJT (kun trening) er gyldig. Fra det året en fyller 15 år kan en delta på organisert trening. Denne vil automatisk bli oppgradert til HAJ lisens året etter. Fra det året en fyller 16 år og til om med det året en fyller 18 år kan en delta i konkurranse og organisert trening (se dog Generelle bestemmelser Art. 9.1.4, 9.8.5 og 12.1.1 e. vedrørende tapt førerrett). Det utstedes en HAJ lisens. Fra det året man fyller 18 år kan man velge hvorvidt de vil kjøre senior (m/BC lisens) eller junior. Man kan oppgradere lisensen fra HAJ til BC i løpet av året, men man kan ikke gå tilbake til juniorlisens. Man kan ikke delta i juniorklassen med seniorlisens. Deltakeren kan anvende bil som også deltar i andre klasser i samme stevne.

280 BILSPORTBOKEN 2016

BILCROSS En HAJ lisens kan utvides til RC lisens etter de regler som beskrevet i § 600 - Debutanter Fører i bilcross junior klassen skal ved konkurranser og trening ha med ledsager. Se Generelle bestemmelser Art. 9.5 Ledsagerlisens 4.3 Debutanter Man kan velge å delta som debutant. Det vil si at bilen er unntatt fra anbudsbestemmelsene. Debutanter kan ikke oppnå plassering på resultatlisten eller premieres. Dvs. de skal kjøre egne heat, de skal ikke få poeng, ikke kjøre finaler og ikke premieres. Dette er en ordning for fortrinnsvis nye førere (inntil 3 løp) og arrangøren har rett til å avvise påmeldte i debutantklassen hvis disse er erfarne BC førere. Der ordinær deltaker og debutant kjører samme bil, gjelder anbudsbestemmelsene. Debutanter kan, dersom dette er mest hensiktsmessig, kjøre i siste heat i innledende omganger (evt. sammen med juniorer), men skal ikke ha poeng i heatet. Dvs. debutanter får 0 poeng, ordinære deltakere får poeng etter rekkefølgen blant ordinære deltakere (for eksempel ordinær deltaker på 2. plass = høyeste poeng osv.) 4.4 Engangslisens Det gis anledning til å delta med engangslisens i bilcrossløp. Fører som deltar med engangslisens kan ikke oppnå plassering på resultatlisten eller premieres, med unntak av klubbløp (se Generelle bestemmelser Art. 9.6). Engangslisens skal kjøpes hos den enkelte arrangør. Det er arrangørens ansvar å ha blokker med disse til salgs. Juniorer kan ikke delta på engangslisens på løp (se pkt. 14 angående trening). 4.5 Påmelding Ved påmelding til løp forplikter deltaker/bileier seg til å følge dette reglementet og løpets tilleggsregler, bl.a. plikten til å selge bilen når det foreligger bud på den. Påmeldt deltager vil ikke få refundert startavgiften dersom bilen får startnekt på grunn av tekniske mangler. Dette er deltakers ansvar. Deltaker/bileier er også ansvarlig for at mekaniker og andre medhjelpere overholder gjeldende reglement. Fører i bilcross junior klassen skal ved konkurranser og trening ha med ledsager. Se Generelle bestemmelser Art. 9.5 Ledsagerlisens Startavgiften for juniorer skal aldri overstige 50 % av startavgiften for seniorer. Det henvises forøvrig til Generelle bestemmelser § Art. 9.13. Førermøte er obligatorisk for alle deltakere. 4.6 Brannslukker Biler uten montert brannslukker skal ha minimum 1x6 kg brannslukker lett tilgjengelig på egen depotplass. Brannslukker skal være merket med førerens lisensnummer. 4.7 Miljø Alle deltagere skal benytte tett presenning, absorberingsmatte eller tilsvarende beskyttelse under bilen på/i alle service og depotplasser. Beskyttelsen skal være så stor at den beskytter mot utslipp mot miljøet, minimum 4 x 5 m. Et eventuelt utslipp må samles med absorberingsmiddel/miljømatte og deponeres i arrangørens miljøstasjon. Det er deltagerens ansvar å inneha nødvendige midler for å kunne utføre dette. 4.8. Dekk Under konkurranse gjelder følgende regler: Kun serieproduserte dekk godkjent i følge Vegtrafikkloven, og regummierte dekk er tillatt. Regummierte dekk skal være varig og tydelig merket at de er regummiert (”Regummiert” / ”Retread” eller tilsvarende). Dekket skal ha støpt mønster, men det stilles ingen krav til mønsterdybde. Seiping og skjæring er forbudt.

BILSPORTBOKEN 2016

281

BILCROSS Piggdekk kan tillates brukt på snø- og isføre. Piggbestemmelser iht. rallyreglementet § 305. 5. Vognlisens og reklamelisens

Vognlisens for bilcross må løses, og den må være gyldig for inneværende år. Den gir opplysninger om bilens data og skal følge bilen ved eventuelt salg. Før utstedelse av vognlisens må eieren fremlegge de attestasjoner som NBF krever (p.t. Årskontrollskjema fra en autorisert teknisk årskontrollant og egenerklæring pålagt av tollmyndighetene). Ved fornyelse sendes skjema for teknisk årskontroll til NBF. Årskontroll på egen bil er ikke tillatt. Ved tap av vognlisens kreves ny årskontroll av bilen. Ønskes reklame på bilen, må reklamelisens løses hos NBF. Denne lisensen er personlig, ikke tidsbegrenset, og gjelder for enhver BC-bil innehaveren av reklamelisensen måtte delta med. Se teknisk regl. § 300 og 301. BC jr. er fritatt fra krav om reklamelisens. 6. Konkurransebestemmelser

6.1 Klasseinndeling Klasser i bilcross: Senior Junior Debutant Arrangøren kan også innby til egen dameklasse og Veteranklasse dersom ønskelig. Junior: Fra det året en fyller 16 år og til om med det året en fyller 18 år. Juniorer skal kjøre i egen klasse. Veteranklasse: Fra det året man fyller 50 år. Frivillig deltagelse. Samme bil kan brukes av flere førere dersom disse deltar i hver sin klasse. 6.2 Konkurranseform Konkurranseformen er i utgangspunktet fri, men må være innenfor NSR, «Reglement for bilcross», og må være tydelig beskrevet i tilleggsreglene. Generelle regler: - For at en deltaker skal få tellende resultat (poeng) i innledende omganger, kreves det at deltakeren har fullført de stipulerte antall runder når målflagget vises. - For å være berettiget plass i finalen må deltakeren ha oppnådd poeng i minst en av omgangene. - En som er berettiget til plass i en finale, kan ikke erstattes av en annen deltaker. - Eventuelle trekninger foretas av arrangør og de involverte førere. - De førere som ikke stiller til start i finalen blir sist i den gjeldende finale. Dersom flere enn en ikke stiller til start skal disse bli plassert i innbyrdes rekkefølge etter resultatlisten før finalen. Som startende regnes de som er godkjent for start (teknisk) og starter finalen i den hensikt å fullføre denne. (Det har ingen hensikt å stille bilen på startstrek dersom denne ikke er kjørbar.) - Dersom en finale blir rødflagget skal denne i utgangspunktet kjøres om igjen. - Deltagere som velger å melde avbud før siste konkurransedag er ikke lenger å anse som deltagere i løpet og skal tas ut av totallisten etter denne dagen. Dersom ikke tilleggsreglene beskriver noe annet gjelder følgende regler:

282 BILSPORTBOKEN 2016

BILCROSS 6.2.1 Startposisjonene i alle innledende kvalifiseringsheat avgjøres ved loddtrekking før innkjøring til start. Trekning/tildeling av startposisjon ved hjelp av datasystem kan også benyttes, dersom dette gir en tilfeldig fordeling. Alle heat bør fylles opp eller fordeles slik at konkurransen blir mest mulig rettferdig. Dersom man ønsker å fylle opp uavhengig av startspor skal dette skje før fremkjøring til start og arrangør må da ha startrekkefølge ikke heatoppsett. Hvilken metode som benyttes både med hensyn på startsport og oppfylling av heat må fremgå tydelig av tilleggsreglene. 6.2.2 Ved tyvstart tillates omstart. Andre omstarter bestemmes av juryen etter forslag fra løpsleder. Kun en tyvstart tillates av en og samme deltaker i et og samme heat/finale. Idømt tyvstart er endelig, med mindre den som idømmer tyvstarten finner at han har dømt feil og omgjør sin avgjørelse. Omgjøring av idømt tyvstart skal godkjennes av juryen. Den fører som blir dømt for tyvstart skal informeres med advarselflagg. Ved annengangs tyvstart blir deltakeren utelukket fra heatet. Annengangs tyvstart i en finale fører automatisk til sisteplass i vedkommende finale såfremt juryen ikke bestemmer noe annet. 6.2.3 Kvalifisering til finaler: For å være berettiget plass i finalen må deltakeren ha oppnådd poeng i minst en av omgangene. Ved poenglikhet avgjøres rekkefølgen gjennom antall heatseiere, andreplasser osv. Benytter arrangøren andre poengverdier, gjelder fra høyeste poengsum og nedover. Ved fortsatt likhet er resultatet oppnådd i siste omgang avgjørende. Ved fortsatt likhet gjelder resultatet oppnådd i nest siste omgang osv. Ved fortsatt likhet foretas loddtrekking. Trekning foretas av arrangør og de involverte førere. 6.2.4 Finaler: a) Finalene skal starte på en linje b) I finalene i løp med poeng-/tid-kjøring har deltakeren med best poeng/tid rett til førstevalg av startposisjon. Dernest velger andremann, tredjemann osv. Ved poenglikhet avgjøres rekkefølgen gjennom antall heatseiere, andreplasser osv. Ved fortsatt likhet er resultatet oppnådd i siste omgang avgjørende. Ved fortsatt likhet gjelder resultatet oppnådd i nest siste omgang osv. Ved fortsatt likhet foretas loddtrekking. Trekking foretas av arrangør og de involverte førere. Benytter arrangøren andre poengverdier, gjelder fra høyeste poengsum og nedover. De deltagere som rykker oppfra en finale velger sist startposisjon/eller tildeles den posisjon som er ledig. c) Dersom flere bryter i en finale, legges rundeprotokollen til grunn for plassering. Dersom flere bryter i første runde skal disse plasseres i innbyrdes rekkefølge etter resultatlisten før finalen. Dersom likhet skal disse plasseres etter hvor langt de har kjørt. d) De deltagere som ikke stiller til start i finalen blir sist i den gjeldende finale. Dersom flere ikke stiller til start skal disse plasseres i innbyrdes rekkefølge etter resultatlisten før finalen.

BILSPORTBOKEN 2016

283

BILCROSS Timesløp m.m. skal avklares med NBF i hvert tilfelle (Se også retningslinjer for Timesløp på www.bilsport.no) 6.3 Alternativspor: I arrangement der alternativspor benyttes skal alternativsporet kjøres 1 gang i hver omgang og finale. Dersom regelen brytes skal deltager ikke tildeles poeng (0 poeng) i det aktuelle heatet. I finaler blir deltaker plassert sist i den aktuelle finalen, men foran de som ikke starter. Dersom dette gjelder flere skal de plasseres innbyrdes i henhold til resultatlisten etter innledende omganger. Faktadommere skal utnevnes for å registrere kjøringen i alternativsporet. 7. Flaggbestemmelser

Flaggbestemmelser er slik som fastsatt i § 270, med følgende presiseringer: Svart flagg: Avgjørelsen om bruk av svart flagg er endelig (inappellabel) og vises etter ordre fra juryen. Deltaker som blir tildelt svart flagg tildeles 0 poeng. Juryen kan om nødvendig ilegge strengere straff. Den/de som svartflagges i finalen får absolutt siste plass såfremt juryen ikke bestemmer noe annet. Svart og hvitt flagg: Flagget vises kun en gang. Ved neste forseelse i samme konkurranse som kvalifiserer til advarselflagg, skal fører ikke ha poeng i det heat hvor andre forseelse skjer. 2. advarsel gjelder også i finale og skal da bedømmes som svartflagg. Prosedyren starter på nytt ved ved 3. advarsel. Direkte svart flagg etter en advarsel opphever ikke første advarsel. Avgjørelsen om bruk av svart og hvitt flagg er endelig (inappellabel) og vises etter ordre fra juryen. 8. Teknisk kontroll

Se reglement for teknisk kontroll § 231 og § 302. Teknisk kontroll skal foregå på et lukket område hvor kun deltager, evt mekaniker kan være tilstede i tillegg til funksjonærene. Teknisk ansvarlig står fritt til å velge sine medhjelpere (også deltagere), men disse er uten beslutningsmyndighet. 8.1 Bytting av komponenter Ved bytting av komplett motor og/eller gearkasse under et løp skal teknisk kontrollant informeres før dette skjer, ellers er reparasjon fritt. 9. Bestemmelser om anbud og salg

9.1 Hvem kan legge inn anbud Verdien på en bilcrossbil er kr. 9000. Det er bare dette beløpet som kan aksepteres ved eventuelt anbud på bilen. Alle, med unntak av de funksjonærer som direkte behandler anbud, løpets jury, løpsleder, ass. løpsleder, løpssekretær og teknisk ansvarlig, kan legge inn anbud på hvilken som helst deltakerbil som er godkjent av teknisk kontroll. Arrangøren kan kreve at den som legger inn anbud skal legitimere seg. 1. anbud på en bil skal legges inn med kr. 9000,- pluss anbudsgebyr. Ytterligere anbud på samme bil kan legges inn med kun anbudsgebyret, kr. 370,- pr. anbud. Fører av deltakerbil kan legge inn ubegrenset antall anbud på sin egen bil med kun anbudsgebyr, kr. 370,pr. anbud. I bilcross junior er kun finalebilene på anbud. (Avvik fra dette kan i helt spesielle tilfeller søkes NBF). Dersom bilen går i flere klasser er bilen på anbud. Ved to eller flere dagers stevner skal juniorer som trekker seg fra stevnet før finaledagen ikke på resultatlisten og bil er ikke på anbud. 9.1.1 Biler som avviker fra anbudsreglementet Dersom arrangør godtar anmeldelser fra utøvere med biler som avviker fra anbudsreglementet plikter arrangør å føre liste over disse som skal offentliggjøres på offisiell oppslagstavle og ved anbudslukene (utenlandske deltagere, biler med dispensasjon pga handicap osv.)

284 BILSPORTBOKEN 2016

BILCROSS

9.2 Anbudets innhold Anbud skal innleveres til løpssekretariatet i NBFs anbudskonvolutt. Det skal her fremgå kjøperens identitet, samt startnummer på den bil anbudet legges inn på (dersom navn på fører av bilen ikke stemmer med startnummer, er det startnummer som gjelder). Likeledes skal kjøpesummen vedlegges i kontanter eller bankremisser. Sjekker godtas ikke. Anbudsgivning overvåkes av stevnets jury. Arrangøren kan selv avgjøre om anbudspenger oppbevares av arrangøren, eller at anbudsgiver selv oppbevarer kjøpesummen i forseglet konvolutt. Dersom forsegling på konvolutt er brutt, skal anbudet avvises og det skal trekkes på nytt. 9.3 Innlevering av anbud Anbudet skal være løpssekretariatet i hende senest innen 15 min. etter at A-finalen er avsluttet. Ved stor anbudsaktivitet, skal anbudskøen avlukkes i henhold til tidsfrist slik at alle som er i køen innen tidsfristen skal få anledning til å avgi bud. Med anbudet skal det følge kr. 370,- i gebyr. Den samlede gebyrsum pr. klasse, begrenset oppad til kr. 5.000,- skal deles likt mellom de ti beste i klassen. (Er gebyrsummen kr. 5000,- eller mer skal det deles ut kr. 500,-. Ved lavere gebyrsum skal gjeldende deltagere ha 10 % av beløpet). Starter en bil i flere klasser, skal anbudene for samme bil trekkes samlet. Gebyret tildeles klassen med færrest deltakere. Arrangøren kan ikke opplyse om hvilke biler det er lagt inn anbud på før anbudsgivningen er avsluttet og anbudsfristen utløpt. 9.4 Flere bud på samme bil Er det flere anbud på samme bil, skal navn på alle anbudsgiverne leses opp før det foretas loddtrekking dersom en eller flere av anbudsgiverne forlanger det. Blåpapirdelen av anbudskonvolutten skal brukes ved loddtrekkingen. Loddtrekking foretas av en representant for juryen. Anbudsgiver skal være personlig tilstede og skal kunne legitimere seg for representant for juryen. Såfremt anbudsgiver ikke er personlig til stede, foretas ny trekning med øvrige anbydere. 9.5 Forbud mot å forlate et stevne Ingen biler som er godkjent av teknisk kontroll kan forlate baneområdet/depot før resultatet av eventuelt salg ved anbud/trekning foreligger og det er gitt klarsignal fra løpsledelsen. Ved to eller flere dagers stevne skal det avvikles anbudsrunde som avslutning på hver dag, såfremt det er deltakere som ikke skal fortsette konkurransen påfølgende dag. Disse skal melde dette skriftlig til arrangør innen 15 min etter siste heat er kjørt. Deltakere som ønsker å ta ut sin bil fra depot for reparasjon skal også melde dette skriftlig til arrangør og få tillatelse til dette (må gjøres innen 15 min etter at siste heat er kjørt). 9.6 Bilens tekniske stand ved salg Bilen skal selges med det utstyr som ble godkjent ved teknisk kontroll eller som ble brukt under konkurransen. Er det i en og samme bil benyttet flere komplette motorer, forgassere/innsprut, og gearkasser under et stevne, kan kjøperen fritt velge den komplette motoren, forgasser/innsprut, eller gearkassen han måtte ønske av de som er brukt. Selger velger 4 stk hjul som skal følge bilen. Disse skal være i slik stand at kjøper kan kjøre med bilen. (reservehjul som har hastighetsbegrensning er ikke tillatt) Klage på bilens tekniske stand må fremlegges løpsledelse innen 30 minutter etter anbudsrunden er avsluttet. Biler der det blir avdekket sikkerhetsmessige mangler etter salg (som ikke er i overensstemmelse med regelverk og ikke skader påført under det aktuelle stevnet) vil medføre at selger blir gjort ansvarlig og vil medføre en straff.

BILSPORTBOKEN 2016

285

BILCROSS 9.7 Utstyr som ikke inngår i anbudsprisen I bilens pris inngår ikke - førerstol med understell - sikkerhetssele med tilhørende festekroker - førerens personlige utstyr - FIA godkjent nett på førersiden - FIA godkjent polstring på buret - Inboardkamera m/innfesting dersom dette er montert. 10. Premiering

Høyeste tillatte sum penge/gave-premie er kr. 5000,- pr. stevne pr. klasse. Dette gjelder enten det er kontantbeløp eller verdi av varer. Eventuelle heatseierpremier i innledende omganger regnes ikke med i dette beløpet. Anbudsbonus m.m. er ikke tillatt. Cup: Maks kr. 10 000,- pr cup pr. klasse. 11. Parc Fermè

Bare de biler som har kjørt finalene skal settes i Parc Fermè (lukket parkering) inntil beskjed om åpning av Parc Fermè blir gitt. Kun offisielle funksjonærer har adgang til Parc Fermè. 12. Protester/appeller

Bestemmelsene vedrørende protest i Generelle bestemmelser Art. 13, og vedrørende appell i Art. 14 gjelder også for bilcross. Protestfrister er angitt i Art. 13.4. Når det gjelder protestfristen, er den i bilcross 15 minutter etter at resultatlisten for omgang eller finaler er offentliggjort. Det understrekes at eventuell uenighet i en arrangørs eller løpsleders avgjørelse bare kan uttrykkes ved nedleggelse av protest. Likeledes kan uenighet i en juryavgjørelse kun uttrykkes ved bruk av appellmuligheten. Protest på forhold omkring anbudsgiving, må leveres umiddelbart- og senest 5 minutter etter at anbudsrunden er avsluttet. 13. Klubbløp

- Må anmeldes til NBF senest 3 uker før stevnedato. - Kun godkjente traseer kan benyttes. - Min. en autorisert person med status som jurymedlem (JMA) (kan være fra arr.) med rapportplikt til NBF må være til stede. - Krav til bil og lisenser osv. i.h.t. bilcrossreglementet. - Kun deltakere med gyldig medlemskort i arrangørklubben og denne angitt på lisensen, kan delta. - Deltakere med HAJT kan delta i juniorklassen dersom arrangør åpner for dette. - Deltakere med engangslisens skal ha medlemskap i arrangørklubben og skal klassifiseres på lik linje med andre - Kjøres det på andre dager enn lørdag og søndag (eller andre helligdager), kan arrangørklubben tillate medlemmer av andre klubber å delta. Dog kan flere klubber arrangere klubbløp samme dag/ samme bane, forutsatt at hver klubb løser arrangørlisens. Innledende omganger kan kjøres sammen, men finaler og resultater skal kjøres klubbvis. - Kun biler med vognlisens for bilcross kan benyttes. - Forsikringer og tillatelser i.h.t. reglementet. Arrangerer flere klubber klubbløp samtidig kan disse ha en felles løpsforsikring forutsatt at de er innmeldt til NBF samtidig slik at disse fremgår på forsikringspolisen. Klubbene gir beskjed om hvem som er forsikringsansvarlig og dette bør

286 BILSPORTBOKEN 2016

BILCROSS/CROSSKART TOPPTEKST fortrinnsvis være baneeier. - Stevnet skal organiseres i samsvar med dette bilcrossreglementet både når det gjelder organisasjon, sikkerhet og medisinsk beredskap. - Anbudsbestemmelsene kan fravikes for ett klubbløp pr. år. Det må fremgå i tilleggsreglene at løpet er unntatt fra anbudsreglene. - Arrangører som ikke følger disse bestemmelsene kan miste retten til å arrangere bilcrossløp. 14. Trening

Se § 269 Engangslisens kan utstedes til juniorer i den hensikt å kunne prøve bilcross. Før trening skal en godkjent instruktør ha gjennomgang av flaggreglement og kjøredisiplin med både fører og ledsager, samt ha spesiell oppsyn med treningen. Ledsager skal skrive under på engangslisensen. Misbruk av ovennevnte vil medføre at klubben mister retten til å utstede engangslisenser. 15. Cup, mesterskap, lagkonkurranse

Se Generelle bestemmelser Art. 2.3 16. Sikkerhetsutstyr

- Stol, se § 313 pkt. 6.9 - Seler, se § 313 pkt 6.11. 6-punkts sele krav for junior. Anbefalt for alle. - Kjøredress, se §304 pkt. 2 og pkt. 6 - Undertøy, se § 304 pkt. 3 og pkt. 6 - Balaklava, se § 304 pkt. 4 - Sko og hansker, se § 304 pkt. 5 - Hjelm bør være type halvhjelm og så lett som mulig, maks 1,2 kg. Se § 304 pkt.1 I bilcross er det i tillegg tillatt med hjelm produsert etter EEC22 standard (E-merket). Hjelmer merket med «for MC use only» kan ikke benyttes. - FHR anbefales (FIA-godkjent nakke- og hodebeskyttelse).

SPESIALreglement for crossKart § 604 1. Krav til deltaker / Ledsager

Deltageren skal ved alle konkurranser og organisert trening ha førerlisens for crosskart eller andre former for lisens gyldig for crosskart. Dersom engangslisens benyttes, vil føreren ikke komme på resultatlisten. (Generelle bestemmelser Art. 9.6) Før første gangs deltagelse i konkurranse og organisert trening skal deltager ha undervisning i flaggsignal, sikkerhetsregler og bestemmelser om reglementert kjøring. Juryleder/løpsleder har ansvaret for at slik undervisning vil bli gitt. Det kreves ikke førerkort i noen klasser. Det kreves bestått juniorkurs før lisens utstedes til førere under 18 år. (Se dog Generelle bestemmelser Art. 9.1.4, 9.8.5 og 12.1.1 e vedrørende tapt førerrett). Det kreves ledsagerlisens for ledsager til utøvere under 18 år. Se Generelle bestemmelser Art. 9.5. Ledsagerlisens.

BILSPORTBOKEN 2016

287

CROSSKART TOPPTEKST 2. Aldersgrenser

MINI F.o.m det året man fyller 6 år og t.o.m. det året man fyller 11år 85ccm: F.o.m. det året man fyller 9 år, og t.o.m. det året man fyller 13 år. 125ccm: F.o.m. det året man fyller 12 år, og t.o.m. det året man fyller 16 år. 250ccm: F.o.m. det året man fyller 15 år. 650ccm: F.o.m. det året man fyller 16 år. Veteran 650/250: F.o.m. det året man fyller 40 år 3. Konkurransebestemmelser

3.1 Klasseinndeling Det konkurreres i 5 klasser: Mini, 85ccm, 125ccm, 250ccm, 650ccm og Veteran. Volumklassene kjører adskilt. I de tilfeller hvor det er færre enn 4 deltagere i en klasse kan det samkjøres med nærmeste klasse. Dette avgjøres av arrangører, fortrinnsvis ut fra ønsker fra førerne. Også i disse tilfeller føres det separat resultatlister for hver enkelt klasse. Mini kjøres uansett alene. 3.2. Konkurranseform Det kjøres inntil 3 innledende omganger og finale(r). Hvert enkelt heat i innledende omganger skal kjøres med inntil 6 deltakere, og skal være min. 3 runder / 2000 m / maks. 5000 m. I finalen(e) kjøres 2 runder mer enn i de innledende omgangene. Poengene i innledende omganger beregnes slik: Fra 1. til 6. plass: 10 - 7 - 5 - 3 - 2 - 1. For at en deltaker skal få tellende resultat (poeng) i innledende omganger, kreves det at deltakeren har fullført de stipulerte antall runder når målflagget vises. Ved poenglikhet avgjøres rekkefølgen gjennom antall heatseiere, andreplasser osv. Ved fortsatt likhet er resultatet oppnådd i siste omgang avgjørende. Ved fortsatt likhet gjelder resultatet oppnådd i nest siste omgang osv. Ved fortsatt likhet foretas loddtrekning. MINI: Kun oppvisning, arrangør bestemmer selv traselengde og trasevalg. Det anbefales at trase legges slik at lange rettstrekker unngås. 3.3. Start Starten skal være stående. I innledende omganger stiller inntil 6 biler fordelt på tre rekker. Deltakerne stiller 1 omgang i hver rekke. Heatoppsett for alle innledende omganger settes opp før løpet starter. Beste startposisjon skal være på samme side av banen som retningen av første sving. Dataprogram for heatoppsett fås hos NBF. For oppsett av finalene skal resultatet fra innledende omganger legges til grunn. I finaler stiller inntil 9 biler til start med 3 biler i bredden i hver rekke. Avstand mellom rekkene skal være 6 meter. Er startplaten for kort kan denne avstanden senkes. Dersom flere bryter i en finale legges rundeprotokollen ved siste passering til grunn for plassering. 3.4. Startsignal Start skjer ved lyssignal etter følgende metode: 1. Starter gir tydelig signal om klargjøring/oppstart av motorer. 2. Når hjelpemannskap er ute av plata gir Starter tommel opp til hver enkelt fører til de svarer med samme. 2. Det vises 5 sekunders skilt 3. Grønt lys tennes fra stående rødt eller ingenting. Ved svikt benyttes flagg. 3.5. Starthjelp Når crosskarten er ført frem til sin plass på startplata kan føreren, hvis det er behov, motta hjelp til start av motor. Når motoren er startet skal medhjelper straks trekke seg bakover bak crosskartene og bort fra startplata. 288 BILSPORTBOKEN 2016

CROSSKART TOPPTEKST Fører som får stopp på sin motor, skal gi tydelig tegn om dette ved å heve begge armene over buret. Starteren kan gi tillatelse til ny oppstart. Hvis starteren ikke gir tillatelse til ny oppstart, skal crosskarten fjernes fra startplaten før starten gjennomføres i henhold til § 245. Hvis føreren kveler motoren eller av andre grunner har fått stopp på motoren når grønt lys er gitt kan han motta starthjelp på nytt. Starteren kan stoppe dette hvis det utgjør en risiko. Signal om at ny oppstart ikke tillates skal gjøres ved at det grønne lyset slås av eller annet signal gis fra startfunksjonærer. Ved stopp ute på banen se § 270 pkt. 2.2. 3.6. Finaler Det kreves min 2 deltagere for A finale, 13 for B-finale, 20 for C-finale og 27 for D-finale. Maks. antall startende i en finale er 9. Valg av startspor er ikke tillatt, alle førere skal stille i det startspor de har fått tildelt i henhold til resultatlista fra innledende omganger. Ved flere finaler rykker de to beste opp til neste finale. Blir en finaleberettiget deltaker forhindret i å starte i angjeldende finale, skal han likevel ha sisteplassen i denne finalen (og kan således ikke erstattes av en annen ved oppstilling til start). De som ikke har oppnådd finalerett, skal plasseres på resultatlisten i henhold til rekkefølgen i kvalifiseringsomgangene. Den som ikke har oppnådd poeng i minst 1 innledende omgang, får ikke delta i noen finale. Resultatlisten skal settes opp klassevis i henholdsvis 85, 125, 250 og 650 ccm. 3.7. Baner Konkurranse/trening kan arrangeres på bilcross-, rallycross- og rundbane samt bakker godkjent for crosskart. Bane- og sikkerhetsforskrifter skal være i henhold til § 230 og § 265. 3.8 Trening Se § 269. Engangslisens kan utstedes til juniorer i den hensikt å kunne prøve crosskart. Før trening skal en godkjent instruktør ha gjennomgang av flaggreglement og kjøredisiplin med både fører og ledsager, samt ha spesiell oppsyn med treningen. Det tillates kun en crosskart på banen av gangen. Ledsager skal skrive under på engangslisensen. Misbruk av ovennevnte vil medføre at klubben mister retten til å utstede engangslisenser. 3.9 Tyvstart Ved tyvstart skal vedkommende starte en kartlengde lenger bak. Ved andre gangs tyvstart skal den som tyvstarter utvises fra heatet. Etter tyvstart skal kjøring tilbake til startplaten skje etter arrangørens instruksjoner og henvisninger. 3.10 Rødt flagg Ved rødt flagg skal det alltid være omstart og føreren skal kjøre direkte tilbake til startplaten. Stopp i depot er ikke tillatt. Det er ikke tillatt å utføre reparasjoner med bruk av noen form av verktøy eller utstyr før omstart. Dersom det er nødvendig med etterfylling av bensin kan dette kun gjøres i anvist område nær startplaten. 3.11 Parc Ferme Alle A-finalister skal kjøre direkte til parc ferme etter målgang

BILSPORTBOKEN 2016

289

CROSSKART TOPPTEKST 4. Protester/appeller.

Bestemmelsene vedrørende protester/appeller er i henhold til Generelle bestemmelser Art. 13 og 14. Protestfrister angitt i Art. 13.4. Når det gjelder protestfristen på premielisten (resultatlisten), er den for crosskart 15 min. Det understrekes at eventuell uenighet i en arrangørs avgjørelse kun kan uttrykkes ved nedleggelse av protest. Likeledes kan uenighet i juryavgjørelse kun uttrykkes ved bruk av appellmuligheten. 5. Startoppstilling

6. Miljø

TOPPTEKST SHORTCAR SPESIALreglement for shortcar §608 1. Definisjon

Shortcar er en klasse som kjøres på rallycross og racingbaner etter gjeldende reglement for disse grenene. 2. Klasser

• •

Shortcar Extreme Shortcar Bandit

3. Deltakere / Lisenskrav

a) Shortcar Extreme: Førere som innehar gyldig førerkort og lisens for hastighetsløp utstedt av nasjonalt Bilsportforbund godkjent av FIA. (Utenlandske førere plikter å medbringe starttillatelse fra eget Bilsportforbund). b) Shortcar Bandit: fra det året man fyller 16 år. Førere mellom 16 og 18 år må inneha HAJ lisens. Førere skal delta på H – lisens kurs, og gjennomføre praksiskjøring med instruktør fra NBF. Det vil ikke bli utstedt lisens før dette er bestått. Lisenssøknad må underskrives av fører og vedkommendes foresatte. Det utstedes debutantkort som krever 4 påtegninger i rallycrossløp før ordinær RC lisens utstedes. Deltagere under 18 år skal ha med ledsager. (Generelle bestemmelser Art. 9.5) Det kan kjøres trening fra det året man fyller 15 år. Deltager må inneha HAJT lisens. 3.1 Dekk Kun dekk levert av Shortcar AS er gyldig. For 2014 – 2016 er dette Hoosier. Jmf dekkreglement 2014. 4. Løpsavvikling

a) Det skal være stående start i Racing. Startrekkefølge for Race 1 skal være bestemt ut fra tidskvalifisering. For Race 2 snus de 6 beste fra Race 1. Beste plassering i Race 1 starter på 6. plass i Race 2 o.s.v. De øvrige plasseres etter beste rundetid. b) I Rallycross henvises det til § 600 og Reglement for Norgesmesterskap i Rallycross om ikke annet er bekjentgjort i tilleggsreglene. 5. Sikkerhet

Disse skal tilfredsstille krav i §§ 260, 265 og 266. Biler uten montert brannslukker, skal ha min. 1x6 kg ABE eller tilsvarende brannslukker lett tilgjengelig på egen depotplass. 6. Baner

Banene det skal konkurreres på skal ha gyldig godkjenning fra NBF. 7. Parc Fermé

BILSPORTBOKEN 2016

291

SHORTCAR/TRAFIKKLØP/AUTOSLALÅM TOPPTEKST 8. Miljø

SPESIALReglement for trafikkløp § 800

2. Formål

Trafikkløp omfatter billøp som består av teoretiske og /eller praktiske prøver. Formålet er å prøvedeltakernes kjennskap til trafikkbestemmelser og ferdighet i å etterleve disse i trafikken. Ved arrangeringen av et trafikkløp, må man ha for øyet at hensikten er å stimulere og oppdra bilførere til riktig,dyktig og hensynsfull kjøring. Det kan benyttes lukkede registrerte person-, stasjons- og varebiler. Cabriolet kan delta under forutsetning av at kalesjen er lukket. Fullstendig reglement ligger på NBFs internettside: bilsport.no.

Spesialreglement for autoslalåm

§850 Konkurransereglement for autoslalåm 1. Reglement

Dette reglement er en del av NSR og gjelder for autoslalåm. Det pålegges samtlige deltakere og funksjonærer i et arrangement å overholde bestemmelsene i dette reglement, så vel som andre bestemmelser vedrørende bilsport, inkludert konkurransens tilleggsregler m.v. 2. Definisjon

Autoslalåm er en konkurranse hvor deltakerne på kortest mulig tid skal manøvrere bilen gjennom en bane med fartsreduserende hindre som er plassert i overensstemmelse med dette reglement. 3. Formål

Formålet er å gi bilistene anledning til å gjøre seg bedre kjent med sine kjøretøy, ved at de under betryggende forhold utfører øvelser som utvikler kjøreferdighet, vurderingsevne og reaksjonsevne, og på denne måten gjør dem til bedre bilister. 4. Ansvar

Deltakelse i en konkurranse skjer på den deltakendes egen risiko og ansvar. NBF, den arrangerende klubb og dens funksjonærer har intet ansvar for uhell eller ulykker som måtte skje med- eller forårsakes av deltakerbiler. 5. Sikring

Se arrangør- og sikkerhetsbestemmelser for autoslalåm, § 851 pkt.6.

292 BILSPORTBOKEN 2016

AUTOSLALÅM TOPPTEKST 6. Tilleggsregler

For alle konkurranser må det settes opp tilleggsregler. Tilleggsreglene settes opp i henhold til Generelle bestemmelser, Art. 3.5.1, med tillegg om når skisse over banen(e) vil foreligge. 7. Deltakere

For å delta kreves det gyldig førerkort (unntaket er junior fra 16-19 år) og lisens. (Se dog Generelle bestemmelser, Art. 9.1.4, 9.8.5 og 12.1.1 e. vedrørende tapt førerrett). Alle førerlisenser utstedt av NBF er gyldige. Det kan løses engangslisens. Det er ikke anledning til å ha passasjer i bilen under kjøring, med unntak av junior fra 16-19 år som må ha med ledsager. En deltaker har bare lov til å kjøre èn bil i hver konkurranse, men en bil kan kjøres av flere deltakere i samme konkurranse. Deltakerne må bruke sikkerhetssele. Sidevindu på førersiden og takluke skal være lukket under kjøring. Junior i alderen 16-19 år kan delta uten førerkort, men det kreves lisens. De må da ha med en ledsager. Ledsager må ha fylt 25 år, ha gyldig førerrett for bil og ha hatt slik førerrett uavbrutt de siste 5 år før løpet. Det kreves ledsagerlisens eller annen personlig lisens. Se Generelle bestemmelser, Art. 9.5 Ledsagerlisens. Ledsager er ansvarlig på samme måte som ved øvelseskjøring. Vegtrafikklovens regler for øvelseskjøring legges til grunn. Ledsager må fylle ut en erklæring og bekrefte at fører har grunnleggende kjøreferdigheter. Bilens eier må gi skriftlig tillatelse til benyttelse av bilen. Ledsager i NM kan ikke selv være deltaker i NM. 8. Deltakende biler

Konkurransen er åpen for biler i følgende klasser: Klasse 1: Standardbiler Med standardbiler menes biler slik de er levert etter norsk typegodkjenning (med unntak av biler i klasse 2). Endringer i forhold til typegodkjenning, utover det som er spesifisert tillatt i dette reglement, er ikke tillatt. Dekk/understell Dekk og felg skal være i overensstemmelse med bilens typegodkjenning og vegtrafikklovgivningen, men biler med alternativ dekkprofil lavere enn 40 henvises til annen klasse. Støtdempere er fritt, forutsatt at antall, type, funksjonsprinsipp og innfestningspunkter er uforandret. Hydrauliske dempere likestilles med gassdempere. Dekk av typen “gate-slicks eller R-dekk” tillates ikke i klasse 1. Motor Det skal ikke være mindre enn 8,00 kg/hk eller 10,91 kg/kw i klasse 1. Bilens vekt er egenvekten uten fører. Bilens vognkort legges til grunn for vektfastsettelse. Vekt av fører settes til 75 kg. Ved tvil er det anmelder sitt ansvar å dokumentere effekten. Interiør - Ratt er fritt innen vegtrafikklovgivningens bestemmelser. - Helstøpt stol av type “bøttestol, rallystol” er ikke tillatt. - Sikkerhetsbelte skal være tilsvarende originalmontert. Endringer ut over typegodkjenning må godkjennes og skrives inn i vognkortet av en trafikkstasjon.

BILSPORTBOKEN 2016

293

AUTOSLALÅM TOPPTEKST Klasse 2: Modifiserte standardbiler. Modifiserte standardbiler er biler som er modifisert ut over standardbiler nevnt i klasse 1. I tvilstilfeller vil en veiledende norm være at klasse 2 biler er biler med mindre enn 8,00 kg/hk eller 10,91 kg/kw. Klasse 3: Nybegynnere Nybegynnerklassen er åpen for førere som har kjørt færre enn 5 billøp av typen autoslalåm, rally og H-løp. Arrangøren kan dele inn nybegynnerklassen i underklasser. Klasse 4: Sportsbiler Med sportsbiler menes 2 seter eller 2+2 seter. Klasse 5 – Junior- / ledsager: Ledsagerklassen er åpen for førere mellom 16-19 år som ikke har førerkort og som har trafikalt grunnkurs for øvelseskjøring. De deltakere som har kjørt 5 løp i «Ledsagerklassen», kan ikke starte i kl. 3 «Nybegynnere» når førerkort er anskaffet. Deltakere kan kjøre inntil 2 årlige sesonger i ledsagerklassen For alle klasser gjelder: Deltagende biler må ha egenvekt (uten fører) på over 600 kg. Er det tvil om egenvekt, skal fører/eier kunne dokumentere vekten. Kontrollmåling kan foretas ved teknisk kontroll før løp. Førerstol skal være godt festet. Det er mulig å delta med åpne biler med fabrikkmontert eller godkjent veltebøyle i den klasse bilen for øvrig hører hjemme. Har en åpen bil med veltebøyle kalesje, skal denne være lukket. Dersom slik bil ikke har kalesje/hard-top, skal hjelm brukes. Bilen må være registrert for ordinært bruk og være i forskriftsmessig stand. Biler med prøveskilt får ikke delta. Dekk og felger må tilfredsstille Vegtrafikklovgivningen. Dekk skal være E-merket. Dekk merket ”Competition use only” / ”competition use” eller lignende tillates ikke brukt i Autoslalåm fra 2017. Det er ikke tillatt å varme dekk før start. Det kan opprettes egen dameklasse, merkeklasse, etc. 9. Teknisk kontroll

Før bilen gis starttillatelse, må den gjennom en teknisk kontroll. Det er teknisk kontrollør som skal avgjøre om bilen er i forsvarlig stand. Mangler som kan antas å gjøre bilen trafikkfarlig, og som ikke kan utbedres på forsvarlig måte før start, skal medføre startforbud. NBFs kontrollskjema for autoslalåm/bilslalåm skal brukes ved teknisk kontroll. Generelle bestemmelser art. 2.4.1. om ”Parc Ferme” gjelder ikke i Autoslalåm. 10. Deltakernummer

Nummer skal plasseres etter arrangørens anvisning. Startnummer skal fjernes før deltakeren forlater konkurranseområdet. 11. Reklame

En anmelder har anledning til å ha reklame på sin bil under deltakelse i autoslalåm. Tillatelsen gis på følgende betingelser: a) At det er tillatt i h.h.t. FIAs bestemmelser og norsk lov. b) At det ikke kan virke støtende. c) At det ikke dekker plass for startnummer og for reklame arrangøren har forbeholdt seg i tilleggsreglene. d) At reklamen ikke er plassert på bilens vinduer. Teammerker/klubbmerker/løpsmerker etc. kan plasseres på sideruten bak fører.

294 BILSPORTBOKEN 2016

AUTOSLALÅM TOPPTEKST 12. Startmåte

Det skal benyttes “flying start” innenfor en startsone på min. 15 meter og max. 25 meter. Deltakere skal starte umiddelbart etter startsignal. 13. Organisasjon

Det kjøres minimum tre omganger hvor to er tellende. Arrangøren kan begrense deltakerantallet, i så fall skal dette bemerkes i tilleggsreglene. 14. Kontroller

Funksjonærer skal registrere feilkjøring og berøring. 15. Tidtaking

Tidtakingen bør skje elektronisk. Tiden skal noteres med 1/100 sekunds nøyaktighet. Hvis tidskontrollen ikke får tatt nøyaktig tid, skal deltakerne få starte på nytt. Omkjøring skal i så fall skje til slutt i omgangen. Ved manuell tidtakingen skal det benyttes to stoppeklokker. 16. Feilkjøring

Ved feilkjøring kan deltaker, så fremt bilen ikke har passert mållinjen eller neste kjegle/kjeglekombinasjon etter den feilpasserte kjegle/kjeglekombinasjon, rygge eller vende for å passere kjeglen/kjegle-kombinasjonen riktig. Gjøres ikke dette gis ikke omgangstid. Alternativt kan arrangøren bestemme at det gis tilleggstid med min. 5 sek. pr feilkjørte kjegle/kjeglekombinasjon. Dette avgjøres av arrangøren før løpet og orienteres om på førermøtet. 17. Resultatberegning

Det som legges til grunn for resultatberegningen er: a) Anvendt tid på prøven(e) b) Berøring av kjegler, 2 tilleggssekunder pr. berøring c) Brukes vendepunkt teller de tre kjeglene som en berøring d) I start-/målområdet gis det to tilleggssekunder for hver kjegleberøring 18. Revet kjegle

Dersom en deltaker berører en kjegle, og denne ikke er satt på plass når deltakeren passerer for andre gang, skal deltakeren kjøre inn i neste kombinasjon i henhold til utdelt skisse. Dersom en deltaker etter juryens mening tydelig tjener på dette, kan juryen beslutte at det skal foretas omkjøring. Berøring av kjegle skal registreres når det er tydelig berøring av kjeglen/markør eller at den har forskjøvet seg i forhold til oppmerkingen rundt kjeglen, eller har veltet. 19. Opplysninger til deltakerne

Deltakermeldinger bør være skriftlige. Skisse av banen(e) skal foreligge før start. 20. Startordning

Startrekkefølgen er: Kl.1 - 2 - 4 - 3 - 5

BILSPORTBOKEN 2016

295

AUTOSLALÅM TOPPTEKST 21. Banen

21.1. Markeringer Løypa markeres med kjegler, disse skal ha tilnærmet samme størrelse og form. Andre godt synlige markeringer kan brukes. Kjegler passeres slik deltakermeldingen (skissen) viser. 21.2. Banens kombinasjoner Banen skal settes opp med kombinasjoner av to eller flere av følgende kjøreøvelser: - slalåm - unnamanøver - sirkel - u-sving - sving med økende radius - sving med minkende radius - nedbremsing For alle kjøreøvelsene gjelder følgende: Avgjørelsen om å øke avstanden mellom forskjellige kjøreøvelsene til maks. 30 m. tas av løpets sikkerhetsansvarlig i samråd med løpsleder. Avstanden mellom de forskjellige kjøreøvelsene er maks 25 m. Der det er sikkerhetsmessig forsvarlig, kan avstanden økes til maks. 30 m. Mellom to kjøreøvelser kan det være 1 – en – port med maks. bredde 5 m. (Med en port menes det to kjegler hvor det passeres mellom kjeglene.) Avstanden fra denne mellomliggende porten til kjøreøvelsene er maks. 25 m. Der det er sikkerhetsmessig forsvarlig, kan avstanden økes til maks. 30 m. Brukes denne porten, bør kjøreretningen forandres i forhold til kjøreøvelsene. 21.3. Kjøreøvelsenes utforming Slalåm: Kjeglene skal stå på lik linje. Maks. avstand mellom kjeglene er 25 m. Der det er sikkerhetsmessig forsvarlig, kan avstanden økes til maks. 30 m. Passering av kjeglene kan være fri eller bestemt, men de skal passeres annenhver høyre og venstre. Unnamanøver: Unnamanøver må bestå av min. 3 porter. Porten kan ha maks. åpning på 5 m. Avstanden mellom portene er maks. 25 m. Der det er sikkerhetsmessig forsvarlig, kan avstanden økes til maks. 30 m. For å hindre at portene blir stående etter hverandre på en tilnærmet rett linje, skal de forskyves i forhold til hverandre. De kan overlappe hverandre med max 1 meter, forskyvning andre veien er fritt.

296 BILSPORTBOKEN 2016

AUTOSLALÅM TOPPTEKST Sirkel: Det anbefales at sirkelen er rund og jevn. U-kurve og sving med økende eller minkende radius: Bør gi forandring i kjøreretningen i forhold til kjøreøvelsen før og etter.

Nedbremsing med en rett strek Det tegnes en tydelig, rett strek et sted i løypa. Det skal da stoppes slik at streken er mellom for- og bakaksel når hjulene står stille. Denne øvelsen anbefales der hastigheten av sikkerhetsmessige grunner bør reduseres. Feil utført kjøreøvelse gir tilleggstid på min. 5 sek. Legges noen av disse kjøreøvelsene i forbindelse med faste installasjoner på banen (stolper, blomsterbed o.l.) skal øvelsen markeres med kjegler slik at feilkjøring unngås. For å redusere farten før mål, bør de siste 40 m mot målgården settes slik: En port med 2,5 m åpning, 10 m etter begynner en slalåmkombinasjon bestående av min. 3 kjegler og med maks. innbyrdes avstand 10 m hvor siste kjegle står 10 m fra målporten. 21.4. Målporten v/elektronisk tidtaking Ved elektronisk tidtaking, skal det etter målporten være en stoppsone på 10 m lengde og 4 m bredde. Langveggene i stoppsonen skal markeres med kjegler som står med 2 m avstand. Slutten på sonen markeres med kjegler på tvers av kjøreretningen med 1 m avstand. Endekjeglene må ikke fjernes før bilen står fysisk stille.

BILSPORTBOKEN 2016

297

AUTOSLALÅM 21.5. Målporten ved manuell tidtaking Ved manuell tidtaking kan det brukes et annet alternativ. Det lages en målstrek med en kjegle på hver side. Klokken stoppes når bilen står stille med målstreken mellom fram- og bakhjul. Kjøres det for langt, må en rygge. 21.6.Vending For at start og mål skal kunne være i samme port der dette er ønskelig, er det anledning til å foreta en 180 graders vending på et nærmere angitt sted, maks. 20 m fra siste passerte kjegle. Hvis vendepunkt benyttes, skal det markeres med 3 tett sammenstilte kjegler, og det kan rundes valgfritt mot høyre eller venstre dersom forholdene tillater det. 21.7. Banedekke, sikkerhet Asfaltdekke bør benyttes. Banedekket bør være fritt for hull, dumper og hjulspor som kan tenkes å skade deltakerbilene. Husvegger, grøfter, gjerder o.l. tett inntil kjørebanen bør unngås. Andre tiltak som kan øke sikkerheten, hindre feilkjøring eller beskytte plener og beplantning er tillatt såfremt det ikke strider mot andre bestemmelser i dette reglementet. 21.8. Trening, banebefaring Det er ikke lov å drive noen form for trening i eller utenfor løpsområdet på løpsdagen(e). Deltakernes eventuelle befaring av en løype må alltid skje til fots (sykkel/motorsykkel etc.er forbudt). Ryggeprøver skal ikke inngå som en del av konkurransen. 22. Protester og appeller

Protester og appeller i henhold til Generelle bestemmelser, Art. 13 og 14. § 851 Arrangør- og sikkerhetsbestemmelser for autoslalåm 1.

Ansvaret for forberedelsene til- og avviklingen av en konkurranse påligger arrangørens sportskomitè. For selve gjennomføringen av stevnet, står løpsleder ansvarlig på vegne av komiteen. Løpsleder i autoslalåm må være bevisst på sitt ansvar å inneha nødvendige kunnskaper om NSR. NBF kan i løpet av sesongen innføre krav om autorisasjon for løpsleder. Løpsleder kan ikke delta i konkurransen med mindre et klart flertall (min. ¾) av deltakerne godtar dette på førermøtet. Løpsleder kan ikke delta i et NM-løp.. 2.

For hvert løp kreves det en arrangørlisens utstedt av NBF (jfr. Generelle bestemmelser, Art. 3.3). 3.

Arrangørklubben er ansvarlig for innhenting av nødvendige tillatelser fra myndigheter og grunneiere. 4.

a) Løpets jury, bestående av 3 medlemmer. har de plikter og den myndighet som er fastsatt i Generelle bestemmelser Art. 11.9 - 11.10. Juryleder skal være autorisert jurymedlem. Arrangører som ikke har tilgang på autoriserte jurymedlemmer, utenom juryleder, kan søke NBF om godkjenning av interesserte personer. Juryleder har plikt til sammen med løpsleder å befare løypetrasèen og påse at bane- og sikkerhetsforskriftene følges. Kontrollbil anbefales brukt, slik at eventuelle endringer kan gjøres i god tid før konkurransen starter, da med en fører som ikke skal delta i konkurransen.

298 BILSPORTBOKEN 2016

AUTOSLALÅM b) Det skal oppnevnes en som har et særskilt ansvar for sikkerhet og miljø. NBFs miljøutvalg kan kontaktes for nærmere opplysninger om miljøansvar. Se også NBFs hjemmeside på internett. c) Med unntak av NM i autoslalåm, kan man i lokale løp være både funksjonær og deltaker. Dog er det ikke tillatt å være funksjonær for den klassen man selv deltar i. 5.

Løypa skal settes slik at deltakerbilene ikke utgjør en fare for publikum. Eventuelle rettstrekninger skal være i det området som er lengst vekk fra publikum og fast eiendom. Der faste gjenstander (husvegg, betongklosser, stolper o.l.) kan være et faremoment for deltakere, er minste avstand fra banens løypetrasè til disse gjenstandene 8 m. Slike faste gjenstander kan også være en del av markørene i løypa, da brukt på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte. 6.

Publikum skal holdes i god avstand fra løypa/banen. Langs løypa der det ikke finnes solide sperringer (betongklosser, autovern, dekkstabler o.l.) er min. avstand fra banens ytterpunkt til publikum 15 m. Der det ikke er naturlig avsperring, må det brukes sperrebånd e.l. Arrangøren plikter å ha et tilstrekkelig antall publikumsvakter. 7.

Inn- og utkjøring til og fra depot skal foregå på en slik måte at trafikksikkerhetsmessige krav overholdes vis à vis medkonkurrenter og løpets funksjonærer. 8.

Inndeling av banen og kontrollpostenes plassering må være slik at baneobservatørene har full oversikt i sin sone, samt at de ikke er plassert slik at det kan representere en fare for egen sikkerhet. 9.

Start- og målområdet må avsperres og være fritt for uvedkommende. Se også reglement for autoslalåm, § 850 pkt.21.3, siste avsnitt angående banens utforming inn mot målgården. Når start og mål er på forskjellig sted, må deltaker være i mål før neste deltaker starter. Ved spesielt lange løp, og når banens utforming tillater det, kan det dispenseres fra dette. I slike tilfeller skal startintervallene være min. 1 min. 10.

Alle deltakerbilene skal gjennomgå en teknisk kontroll før start. NBFs tekniske kontrollskjema for autoslalåm skal benyttes. 11.

Tidtaking bør skje elektronisk. Ved manuell tidtaking skal det brukes to stoppeklokker. 12.

Ethvert autoslalåmarrangement skal følge det til enhver tid gjeldende reglement. 13.

Bestemmelser om organisert trening for Autoslalåm. 13.1 Tillatelse / forsikring All form for trening skal være godkjent av, og forsikret gjennom NBF. Det kan utstedes helårs treningsforsikring eller forsikring for hver enkelt treningsdag. Det skal forligge tillatelse fra grunneier og politi. BILSPORTBOKEN 2016

299

AUTOSLALÅM/OFFROAD 13.2 Ansvar. Klubb tilsluttet NBF må stå som ansvarlig for treningen. Tilstedeværende representant for klubben skal ha status som dommer eller løpsleder. Denne person har på vegne av klubben ansvar for at treningen gjennomføres i henhold til dette regelverk. 13.3 Krav til deltakere og biler Deltakere på trening i autoslalåm skal ha gyldig førerkort for den bil de skal kjøre. Junior i alderen 16-19 år kan trene uten førerkort. (Se dog Generelle bestemmelser, Art. 9.1.4, 9.8.5 og 12.1.1 e. vedrørende tapt førerrett). De må da ha med ledsager Ledsager må ha fylt 25 år, ha gyldig førerrett for bil og ha hatt slik førerrett uavbrutt de siste 5 år før treningen.. Ledsager er ansvarlig på samme måte som ved øvelseskjøring. Bilens eier må gi skriftlig tillatelse til benyttelse av bilen. Vegtrafikklovens regler for øvelseskjøring legges til grunn. Bilen skal være registrert for ordinær bruk og være i forskriftsmessig stand. 13.4 Bemanning / sikring Baneområdet skal være bemannet og sikret slik at sikkerheten til førere, tilskuere og tilfeldig forbipasserende er ivaretatt 13.5 Teknisk kontroll Det skal fortas en enkel teknisk kontroll av bilen før deltakelse på trening. Kontrollen tar utgangspunkt i “Teknisk kontrollskjema for autoslalåm.” 13.6 Organisering Treningen skal ikke inneholde noen form for konkuranse. Arrangøren skal gjennomgå nødvendige prosedyrer før noen starter.

SPESIALReglement for offroad §908

Komplett regelverk for de enkelte grener foreligger på våre hjemmesider www.bilsport.no Det finnes flere konkurranseformer innen offroad; fra enkle ferdighetsprøver for standardbiler til ekstreme konkurranser med spesialbygde “monsterbiler”. 1.Terrengtouring

Ferdighetskonkurranse for ordinære 4x4 kjøretøyer, biler uten bur. Det konkurreres i presisjonskjøring mellom porter, hinder eller praktiske oppgaver med prikkbelastning. Terreng Touring tillates for fører fra de fyller 16 år med ledsager og kjøretøy som oppfyller vegtrafikklovens krav til øvelseskjøring. 2. Offroad Challenge

Konkurranse i terrengkjøring hvor både spesialprøver, praktiske oppgaver og navigasjon mellom postene kan inngå. og Formula Offroad. 3. Biltrial

Ferdighetskonkurranse i terrengkjøring med firehjulsdrevne kjøretøy. Flere seksjoner/baner inngår i hver konkurranse og resultatet avgjøres ved prikkbelastning. Biltrial deles inn i 6 klasser; fra de helt originale til de totalt egenkonstruerte kjøretøy med aktiv fjæring og firehjulsstyring. Det arrangeres Norgescup i Biltrial. 300 BILSPORTBOKEN 2016

OFFROAD

4. Offroad Sport

Konkurranse som avvikles i enklere terrengbaner og tiden kan legges til grunn for bedømmingen. Løpet kan settes sammen av flere konkurranser som Hill climb, Mud race, Sand drag og Speed Trial. 5. Formula Offroad

Presisjonskjøring gjennom porter i ekstreme bakker og terrengavsnitt. Flere seksjoner/baner inngår i hver konkurranse, og i enkelte av disse er også tiden avgjørende for resultatet. Formula Offroad deles inn i 3 klasser, Modified, Unlimited og Offroad Sport. Det arrangeres Norgescup i Formula Offroad. 6. Monster Race

Konkurranse på to parallelle hinderbaner. Løpet avvikles som et Dragrace, med kvalifisering og finaler etter utslagsmetoden. Monster Race inndeles i 3 klasser; Small, Mid Size og Full Size.

bilsport

For regler og informasjon: www.fia.com (sport - regulations - medical - App. A) www.bilsport.no - NSR www.antidoping.no www.bilsport.no - Ren bilsport

BILSPORTBOKEN 2016

301

Bilsport og Miljø

Motor i blodet Miljø i hodet Informasjon, tips og råd for ett bedre miljø i norsk bilsport, www.bilsport.no/miljo

Norges Bilsportforbund er miljøsertifisert som

ARRANGØRKLUBBER Norsk Motor Klubb 33 77 67 77 / post@nmk.no / nmk.no/ NMK Alta Kristin Anita Kristiansen 411 29 309 kkvolvo@online.no NMK Aremark Torbjørn Vestby 909 48 416 nmkaremark@outlook.com Web: www.nmkaremark.no NMK Arendal Offroad Jørgen Paulsen 950 33 230 havglast@online.no NMK Aurskog-Høland leder@nmkah.no Web: www.nmkah.no NMK Bardu Tommy Bertheussen 468 43 212 Bertheussen.tommy@gmail.com Web: www.nmkbardu.no NMK Bergen Trond Madsen 952 39 596 post@nmkbergen.no Web: www.nmkbergen.no NMK Birkeland Torbjørn Bakke 959 37 144 nmkbirkeland@hotmail.com Web: www.nmkbirkeland.net NMK Brønnøy Ben Øksnes 412 95 421 paamelding@nmkbronnoy.no Web: www.nmkbronnoy.no NMK Bø Vidar Drøyvold 952 10 956 nmkbo@epost.no Web: www.nmkbo.no NMK Drammen Therse Bruer Larsen 957 70 875 post@nmkdrammen.com NMK Dyrøy Einar Brekkeli einabek@online.no Web: www.nmkdyroy.no NMK Egersund Cecilie Tengesdal 908 19 676 cecilie.tengesdal@hotmail.com Web: www.egersundmotorsportsenter.no NMK Elverum Unni Trønnes 480 55 077 post@nmkelverum.no Web: www.elverum.no NMK Engerdal Ove Brennodden 911 66 616 nmkengerdal@yahoo.no Web: www.nmkengerdal.no NMK Fluberg Thore Wiggo Solberg 906 10 264 post@nmkfluberg.no Web: www.nmkfluberg.no NMK Frøya Stig Tore Sørlie 46 50 22 31 stig@froyeiendom.no Web: www.nmk-froya.no NMK Fyresdal Lars Inge Lauvdal 917 77 051 larsinge.lauvdal@ikm.no Web: www.fyresdalmotorsport.no NMK Gardermoen Tommy Bergsjøbrenden 957 08 937 post@nmkgardermoen.no Web: www.nmkgardermoen.no NMK Gaula Motorsport Stein Ove Bogholm 913 34 576 nmkgaulamotorsport@gmail.com NMK Gjesdal Leiv Austli 951 92 840 l.a@lyse.net Web: www.nmkgjesdal.no NMK Gjøvik Håvard Lieshagen 416 58 515 akkihle@bbnett.no Web: www.nmkgjovik.no NMK Gol 916 58 495 post@nmkgol.no Web: www.nmkgol.no NMK Grane Øystein Bårdevik 481 44 250 post@nmkgrane.no Web: www.nmkgrane.no NMK Grenland Helge Jensen 926 82 717 post@nmkgrenland.no Web: www.nmkgrenland.no NMK Hadeland Anne Kjersti Ludviksen 995 82 788 post@nmkhadeland.com Web: www.nmkhadeland.com NMK Hadsel Thorleif Torjussen 971 85 701 NMK Halsa Nils Betten 950 86 211 nils.betten@betten-m.no Web: www.halsamotorsportsenter.no NMK Hamar Bjørn Nordby 909 46 416 post@nmkhamar.no Web: www.nmkhamar.no NMK Harstad Synnøve Rist Kildal 900 63 340 post@nmkharstad.no Web: www.nmkharstad.no NMK Haugaland Jan Olav Brendeland f.liecloud@me.com Web: nmkhaugaland.wordpress.com

322 BILSPORTBOKEN 2016

ARRANGØRKLUBBER NMK Hell Geir Olav Reinås 911 87 920 geirolav@reinaas.no Web: www.nmkhell.no NMK Hitra Odd Rosvoll 905 10 677 oddrosvoll@gmail.com Web: www.nmk-hitra.no NMK Hurum og Røyken Jan-Sverre Solheim 906 72 047 nmkhurumogroyken@yahoo.no Web: www.nmkhurumogroyken.no NMK Hønefoss Siv Margrete Skollerud nmkhonefoss@gmail.com Web: www.nmkhonefoss.no NMK Hålogaland June Bruun 990 40 744 post@nmkhalogaland.no Web: www.nmkhalogaland.no NMK Kongsberg Kim Andre Teigen 480 91 262 bilcross_master@hotmail.com Web: www.nmk-kongsberg-bilsport.no NMK Konsmo Evy Anita Hårtveit 952 15 945 post@nmkkonsmo.no Web: www.nmkkonsmo.no NMK Kvinesdal Geir Stølen 970 78 797 post@nmkkvinesdal.no Web: www.nmkkvinesdal.no NMK Lakselv Øyvind LIndbäck 995 00 922 post@lakselvmk.com NMK Larvik Morten Erik Abrahamsen 901 95 224 nmklarvik@live.no Web: www.nmklarvik.no NMK Lister Torrey Skeibrok 918 83 748 torrey.skeibrok@farsund.kommune.no Web: www.nmklister.no NMK Lofoten Motorsport Raine- Willy Vikten 909 47 282 post@lofotcross.no • www.lofotcross.no NMK Melhus Rolf Tiller 906 00 993 Tor.myrvoll@kvernelandbil.no Web: www.nmkmelhus.no NMK Midt-Gudbrandsdal Eldbjørg Haugseth 950 50 549 aaresolbakken@hotmail.no Web: www.nmkmg.no NMK Midt-Troms Kent-Alan Stenslette 905 88 943 post@nmkmidttroms.net NMK Modum og Sigdal Steinar Bøhn 951 48 351 post@nmkms.no Web: www.sigdalsrally.no NMK Molde hovedstyre@nmkmolde.no Web: www.nmkmolde.no NMK Molde Offroad Åge Botterli 924 24 294 NMK Namdal Frida Kveli 469 51 340 post@nmknamdal.no Web: www.nmknamdal.no NMK Nedre Hallingdal Anita Kleven 482 08 357 nmknedrehallingdal@gmail.com NMK Nord-Gudbrandsdal Anders Kongsrud 992 34 795 post@nmk-ngd.no Web: www.nmk-ngd.no NMK Nore og Uvdal Linn Torunn Solberg 416 83 848 post@nmknu.com Web: www.nmknu.com NMK Orkla Linda Swee 481 87 449 post@nmkorkla.no Web: www.nmkorkla.no NMK Rana Harald Steinsland 906 76 102 nmkrana@nmkrana.no NMK Rauma Endre Bu 924 15 808 post@gokartutleie.com Web: www.gokartutleie.com NMK Rendalen Frode Sletten 959 86 828 frode@daldata.no Web: www.nmk-rendalen.com NMK Rennebu Ola Setsaas 41 51 28 40 osetsa@online.no NMK Rjukan Og Tinn 450 01 969 arnt@reiten.no NMK Sandefjord 976 63 366 magne@hellandgd.no NMK Sandnes & Jæren Alf Kåre Mydland 920 22 242 alf.mydland@hotmail.com Web: www.nmk-sj.no NMK Sarpsborg/Rudskogen Torbjørn Bach 958 32 227 thorbjorn@aarnes.no NMK Seljord Jan Ivar Moen 913 93 625 NMK Skjåk Ola T. Skjaak 91 86 85 86 post@nmk-skjaak.no Web: www.nmk-skjaak.no NMK Steinkjer Ronny Klepp 934 06 507 ronny_klepp@hotmail.com Web: www.steinkjer.nmk.no NMK Stor-Elvdal Trond Velten 911 27 628 trvelten@bbnett.no

BILSPORTBOKEN 2016

323

ARRANGØRKLUBBER NMK Støren Kenneth Fossmo 414 15 264 Web: www.nmkstoren.no NMK Sunnfjord Evind Bredrup Petersen 917 77 505 Web: www.nmksunnfjord.no NMK Sunnmøre Geir Baade 901 38 457 Web: www.xn--nmk-sunnmre-ogb.no NMK Surnadal og Rindal Rune Tiset 982 46 402 Web: www.trollheimsporten.no/nmk-surnadal-og-rindal.186592.no.html NMK Sør-Gudbrandsdal Odd J. Bekkelund 414 61 406 Web: www.nmksorgudbrandsdal.com NMK Tromsø Jill Johansen 997 94 064 Web: www.nmktromsoe.no NMK Trysil Arne Eskil Bråten 952 24 547 Web: www.nmktrysil.com NMK Trøgstad Ola Frøshaug 69 82 50 55 Web: www.nmktrogstad.no NMK Tynset Arne Støholen 906 77 388 Web: www.nmktynset.no NMK Valdres Steffen Raaholdt 997 34 241 Web: www.nmkvaldres.no NMK Verdal/Levanger Morten Muggerud 412 83 940 Web: www.nmkvl.no NMK Vesterålen Andre Reinholtsen 918 39 212 NMK Vest-Telemark Torbjørn Lia 952 03 322 Web: www.nmkvest-telemark.com NMK Vikedal Marius Vaka Lothe 916 35 628 Web: www.nmk-vikedal.net NMK Ytre Namdal Nina Rian 997 37 170 Web: www.nmkytrenamdal.no NMK Åmli Nissedal Odd Richard Espebu 412 27 706

post@nmkstoren.no mari@norskmotorimport.no geirbaad@online.net rune.tiset@kjellsvvs.no bekkiss@online.no nmktromso@hotmail.com kasserer@nmktrysil.com trogstad@nmk.no post@nmktynset.no post@nmkvaldres.no post@nmkvl.no andre@kloegga.no post@nmkvest-telemark.com post@nmk-vikedal.net nmkytrenamdal@hotmail.com espebu@online.no

Kongelig Norsk Automobilklub 21 60 49 00 / kna@kna.no / http://kna.no KNA Aust-Agder Rune Danneborg Web: www.kna.no/aust-agder KNA Bergen Eirik Kristensen 400 07 853 Web: www.kna.no/bergen KNA Bodø Anders Tollaas 992 66 069 Web: www.klubbinfo.no/knabodo KNA Drammen Leif Brennhovd 901 42 883 Web: www.kna.no/drammen KNA Eiker Steinar Johannessen 974 72 783 Web: www.kna.no/eiker KNA Halden Jan L. Wang 69 18 15 78 Web: www.kna.no/halden KNA Haugaland Kjell Johansen 901 66 509 KNA Indre Ytre Østfold Irene Lundeby 908 56 995 Web: www.knaindreytre.no KNA Klepp Motorsport Egil Arve Olsen 922 49 145 Web: www.klepp.kna.no KNA Kongsberg Jane Myhr 959 33 289 KNA Kongsvinger avd. kontoret 915 12 120 Web: www.rallyfinnskog.no

324 BILSPORTBOKEN 2016

kristian.seteroy@broadpark.no eikriste@broadpark.no knaecorun@hotmail.com leifb@online.no post@kna-eiker.com b@haugeby.no kjetting@online.no gitte-heller@hotmail.com reve.karting@outlook.com jane@kmyhr.com info@rallyfinnskog.no

ARRANGØRKLUBBER/DIV KNA Midt-Norge Ronny,Wigdahl 977 30 351 Web: www.kna.no/Midt-Norge KNA Nordvest Torgeir Krogstad Web: www.kna.no/nordvest KNA Oppland Stein Thomassen 913 39 053 Web: www.kna.no/oppland KNA Rudskogen Unni Aamodt 932 19 315 Web: www.rudskogen.com KNA Sokndal Motorsport Hans Arve Pedersen 905 24 398 com KNA Solør Motorsport Roger Bjørklund 908 00 130 Web: www.kna.no/solor KNA Stavanger Helge Aukland 997 00 507 Web: www.kna.no/stavanger KNA Telemark Tom V. Kaasa 909 50 765 Web: www.kna.no/telemark KNA Varna Jorunn Ingebretsen 995 27 686 Web: www.varna.no KNA Vest-Agder Bjarne Bergum 901 23 748 Web: www.kna-vestagder.no KNA Vålerbanen Bjarne Finsrud 988 88 877 KNA I. Østfold Motorsport Freddy Høgås 909 88 984 Web: www.momarkenbilbane.com

styret@knamidtnorge.no sverre@breivik.no stthomas@live.no knarudskogen@gmail.com hans.arve.pedersen@kronosww. post@knasolor.no espen.bryne@lyset.net jsnel@broadpark.no joruinge@online.no klubb@kna-vestagder.no post@knasolor.no post@momarkenbilbane.com

Norges Automobil Forbund 08 505 / www.naf.no/her-finner-du-naf/naf-motorsport/ NAF Motorsport Asker & Bærum Preben Berg 900 74 755 Web: www.naf.no/her-finner-du-naf/motorsportklubber/motorsport-asker-og-barum/ NAF Motorsport Bergen og Omegn 909 94 949 NAF Motorsport Drammen Arne Berget 32 83 38 14 NAF Motorsport Flekkefjord Rune Hellestøl 905 14 225 NAF Motorsport Froland 911 04 345 Web: www..naffroland.no NAF Motorsport Gjøvik Morten Thomte 917 08 018 Web: www.naf.no/her-finner-du-naf/motorsportklubber/motorsport-gjovik-og-omegn/ NAF GoKart Kristiansand Torfinn Aarstøl 952 08 140 Web: www.nafgokartkristiansand.no NAF Motorsport Hallingdal Nils Ove Embre 480 10 188 Web: www.naf.no/her-finner-du-naf/motorsportklubber/motorsport-hallingdal/ NAF Motorsport Hamar og Omegn Magne Fevang 414 58 006 NAF Motorsport Harstad K.B.Johnsen 911 01 040 NAF Haugesund og Omegn Øyvind Sætre 909 75 401 NAF Motorsport Indre Sogn Jon Fimreite 913 87 554 NAF Motorsport Kristiansand Kåre Nysted Andersen 416 52 246 Web: www.nafmotorsportkristiansand.no NAF Levanger og Verdal Peder Vik NAF Motorsport Lofoten Bent-Are Bergvik 909 47 282 Web: www.lofotcross.no NAF Namdal John Nordseth 913 57 144 NAF Motorsport Nord-Gudbrandsdal Finn Haugestuen 905 58 936 NAF Motorsport Nordhordland Terje Villanger 971 56 242 Web: www.naf.no/her-finner-du-naf/motorsportklubber/motorsport-nordhordaland/ NAF Motorsport Oslo og Omegn Bjørn Gulbrandsen 901 62 097 Web: www.naf.no/her-finner-du-naf/motorsportklubber/motorsport-oslo-og-omegn/

post@nafab.no bergenogomegn@naf.no nafdrm@online.no leder@nafmotorsportflekkefjord.no bjosolve@online.no nafmotorsportgjovik@hotmail.com torfinn@aarstol.no embresos@gmail.com magne.fevang@gmail.com kjel-j5@online.no j-hfag@online.no naf-motorsport.com post@nafmotorsportkristiansand.no levangerogverdal@naf.no post@lofotcross.no john.nordseth@ntebb.no t.rydland@frotek.no tvi@lindas.kommune.no oslo@naf.no

BILSPORTBOKEN 2016

325

ARRANGØRKLUBBER NAF Motorsport Ringerike Elling Blakstvedt 958 84 100 eblakstv@online.no Web: www.naf.no/her-finner-du-naf/motorsportklubber/motorsport-ringerike/ NAF Motorsport Romerike Offroaders Marius Ottesen 977 74 109 suzukisjjx@hotmail.com Web: www.naf-offroaders.no NAF Motorsport Salten Egil Aadahl 907 71 499 saltenmotorsport@hotmail.com Web: www.saltenmotorsport.com NAF Sarpsborg og Rakkestad Jan Johansen 905 50 319 terje.aagaard@online.no Web: www.naf.no/her-finner-du-naf/lokalavdelinger/lokalavdeling-sarpsborg-og-omegn/ NAF Motorsport Steinkjer Dag Røyseng 934 66 349 steinkjerogomegn@naf.no Web: www.naf.no/her-finner-du-naf/lokalavdelinger/lokalavdeling-steinkjer/ NAF Sør-Trøndelag Jan Olav Haarsaker 415 00 001 sor.trondelag@naf.no Web: www.naf.no/her-finner-du-naf/lokalavdelinger/lokalavdeling-sor-trondelag/aktuelt/naf-motorsport-trondelag/ NAF Sør-Østerdal Håkons Skrokbæk 917 46 200 team-sernmo@live.no NAF Motorsport Trøndelag Kristian Berg 993 61 478 post@nafmotorsport.com Web: www.nafmotorsport.com NAF Utkanten Offroaders Vidar Sørum 928 90 422 uornaf@gmail.com Web: www.naf.no/her-finner-du-naf/motorsportklubber/naf-utkanten-offroaders/ NAF Gokart Vestfold Therese C.R. Stickler 470 62 122 post@nafgokartvestfold.no Web: www.nafgokartvestfold.no NAF Voss og Omland Tor Arne Gitlere terjeistad@gmail.com NAF Motorsport Vålerbanen Gunn Marit Lindmoen 948 86 694 naf@vaalerbanen.no Web: www.vaalerbanen.no NAF Øvre Romerike Øyvind Grenaker 907 35 387 oeyvindg@hotmail.no NAF Øvre Østfold Frode Solberg 945 07 355 rune.nilsen@lindab.no NAF Motorsport Ålesund Dag Halkjelsvik 917 68 002 post@nafmotorsport.no Web: www.nafmotorsport.no

American Car Club of Norway 72 89 60 00 / carclub@amcar.no / www.amcar.no/ ACC Tromsø 918 19 088 erikholthe.no@gmail.com Amcar Brumunddal Mette Weideborg 909 47 865 met-weid@online.no Web: www.brumunddalamcar.com Amcar Fredrikstad Johnny Lund 918 00 246 kontakt@amcarfredrikstad.com Web: www.amcarfredrikstad.com Amcar Harstad Hugo Pettersen 916 89 778 hugo@facta.no Web: www.acch.no Amcar Leksvik Stig Lysvand 920 80 095 post@amcarleksvik.no Web: www.amcarleksvik.no Amcar Ørsta/Volda Roy Rotevatn 909 26 072 rrotevatn@yahoo.no Web: www.brentdekk.com Amcar Club Os Sigdrid Johanne Fltaerås Web: www.osamcar.com American Car Club Islanders Jøran Sørdal 928 30 271 islandersacc@gmail.com Web: www.islanders.no American Car Club Trondheim Unni Kleivdalen 934 59 966 Web: www.acctrondheim.no Hamar American Car & Bike Club Tommy Nilsen 406 68 678 tommy@nascar.no Web: www.hamaramcar.no Narvik USCC Einar Svendsen 959 02 672 peraage.dragrace@gmail.com Norsk Dragracing Gardermoen Annelie Vähäsaari 478 69 636 danevka@yahoo.no Web: www.ndrg.no Street & Cruisin Club Halden Nils Petter Nilsen 402 32 901 qb409@halden.net

326 BILSPORTBOKEN 2016

ARRANGØRKLUBBER/DIV Bergen Amcar Club Web: www.bacc.no Oppdal Custom og Streetrace klubb com Formula Offroad Norway Web: www.formulaoffroad.no Hell Cruisers Web: www.hellcruisers.webs.com Norsk Mustang Club Web: www.norskmustangclub.no Jæren Dragrace Klubb

Paal Lindstrøm

915 61 813

paal.lindstroem@imr.no

Johan Lund

geir.mellemseter@oppdal.

Arne Johannessen

908 45 664

arne@lightfoot.no

Per M. Thyholt

926 19 759

abr-ni@frisurf.no

Jan Tømte

917 74 730

ford_mustang@hotmail.no

Konrad Ree

915 24 449

konrad@knapphus.no

Landsforbundet av Motorhistoriske Kjøretøyklubber 22 41 39 00 / post@LMK.no Norsk Landrover klubb avd. Midt Norge Roger Hansen 452 34 415 roverroger@hotmail.com Web: www.nlrk.no/default.aspx?pageId=3 Norsk Landroverklubb Rogaland Bjørn Harald Lyngstad 979 71 800 bjornharald@nlrk.no Web: www.nlrk.no/default.aspx?pageId=5 Porsche Club Norge Øyvind Carlsen 911 69 068 formann@porsche-club-norge.no Web: www.porsche-club-norge.no Norsk Landrover klubb avd. Sørlandet Jens Salvesen 901 56 497JS jens.salvesen@gmail.com Web: www.nlrk.no/default.aspx?pageId=6 Norsk Veteranvognklubb Web: www.norskveteranvognklubb.no

Motorførernes Avholdsforbund 22 47 42 00 / ma@ma-norge.no MA-Ungdom Notodden

Monica Bakken

906 70 807

Andre klubber Kristiansand Automobilklub Astrid Tofteland 918 25 795 post@kak.no Web: www.kak.no/ Autoriserte Funksjonærer: Banegodkjennere: FIA - Fédération Internationale de l’Automobile: FIA-NEZ - FIA North European Zone:

Se www.bilsport.no - Arrangørportal Se www.bilsport.no - Bane www.fia.com www.fia-nez.eu

BILSPORTBOKEN 2016

327

NOTATER

328 BILSPORTBOKEN 2016

NOTATER

BILSPORTBOKEN 2016

329

NOTATER

330 BILSPORTBOKEN 2016

www.kollevold.no

NY NETTBUTIKK - 10 000 VARER

Kollevold As Drammensveien 253 • 3420 Lierskogen Tlf. 32 85 00 30 • Epost: post@kollevold.no

Vi er Motorsport Norge!

w ww.n m k .no