Marianne Grønner

Marianne Grønner

Sjelden har en tittel passet så godt Siri Hustvedt, The Blazing World

Roman Sceptre, 2014

The Blazing World er noe så motsetningsfylt som en heftig roman sammensatt av sakprosa, utdrag av notatbøker og intervjuer. Som vanlig hos Hustvedt er hovedpersonen kunnskapsrik og søkende. Deler av boka er full av fotnoter med referanser og argumentasjonsrekker på fagområdene biologi, estetikk, etikk, filosofi, kunsthistorie, psykologi og nevrologi. Høres det ambisiøst ut? Boka etterlater ingen tvil om at Hustvedt har klart balansegangen mellom å bruke tverrfaglig akademisk bakgrunnsstoff som et viktig element i romanen og samtidig sikre at leseren forblir engasjert i romanens personer og handling. Etter min mening er dette hennes beste roman. Romanens struktur er som hovedpersonen Harriet Burden, kompleks.

Harriet Burden, kalt Harry, har hele livet følt at hun ikke helt passer inn. Hun er billedkunstner. Arbeidene hennes blir stilt ut, men hun slår ikke gjennom. Harriet er gift med den kjente galleristen, kunstsamleren og sosietetsmannen Felix Lord. På kunstscenen blir hun oftere identifisert som hans kone, sjeldnere som utøvende kunstner. Han dør uventet – sjokket og sorgen fører til nyorientering for Harry, nå begynner hun arbeidet med kunstprosjektet Maskings. Harrys hypotese er at hun som kvinnelig eldre kunstner per definisjon ikke har noen interesse for kunstverdenen. For å teste denne hypotesen inngår Harry en avtale med tre mannlige kunstnere om at de skal fronte hennes verk som sine egne. Hva som skjer med Harry under prosjektet og hvordan prosjektet Maskings blir mottatt, er den ytre rammen rundt The Blazing World.

Hustvedt har valgt et fortellergrep som krever litt av oss lesere. Særlig i begynnelsen byr teksten på motstand. Romanens form ligger tett opp til dokumentar- og sakprosagenren. Redaktøren for boka, estetikkprofessoren I. V Hess, skriver innledningsvis om sin fascinasjon for prosjektet Maskings, og forklarer hvilke kilder han har tatt med og hvorfor han har gjort utvalget. Jeg må innrømme at da jeg leste innledningen, måtte jeg sjekke omslaget for å være sikker på at jeg leste fiksjon. Fortellergrepet, med en redaktør som legger til rette utdrag fra Harriets egne notatbøker, bidrag fra barna, kjæresten, kunstkritikere og venner, aktualiserer temaet om forholdet mellom fiksjon og virkelighet. Et annet tema som aktualiseres av de mange fortellerstemmene, er hvordan og hvorfor vi opplever samme «virkelighet» ulikt.

Med så mange stemmer blir det et mangefasettert bilde som tegnes av Harriet. Harriets liv beskrives blant annet som fantastisk, trist, uforløst og kjærlighetsfylt. Harriet selv beskrives som begavet, middelmådig, hardt arbeidende, lat, generøs, hevngjerrig, altfor høy og klossete, høy og flott. Hvem har definisjonsmakten? Hva gjør andres blikk med oss? Hva skjer med meg når jeg tar på meg en annens maske? Harrys liv lar seg ikke redusere til en sann fortelling.

104 Noe av det som gjør det fascinerende å lese Hustvedt, er nettopp det at romanfigurene hennes har alltid noe uforklart ved seg. Det uforklarte skyldes ikke bare som i The Blazing World at det gis ulike beskrivelser av Harry, men også at Harry selv, som alle hovedpersonene i det Hustvedtske universet, har noe som ikke deles med oss lesere. Ikke fordi de nødvendigvis har bevisste hemmeligheter, men fordi menneskene hos Hustvedt iscenesetter og fortolker seg selv om igjen og om igjen. Jeget framstilles som bevegelig - ikke som i Peer Gynt uten kjerne, men mer i retning av et «jeg» i kontinuerlig samhandling med omgivelsene, som fortolker seg selv på nytt og på nytt.

Forholdet mellom kropp og sinn, følelser og tanker og hva virkelighet er, er temaer som også går igjen i tidligere romaner av Hustvedt. Det er kontinuitet i forfatterskapet, ikke bare på idésiden, men også i romanuniverset. I The Blazing World støter vi på den avdøde kunstneren Bill Wechsler fra What I loved og forfatteren Siri Hustvedt og hennes roman Blindfold er omtalt. Denne formen for intertekstualitet både øker illusjonen – jeg husker hvordan jeg levde meg inn i livene til de to parene i What I loved, samtidig som den skaper avstand når forfatteren selv nevnes. Hustvedt minner oss bokstavelig talt på at hun har skrevet om søken etter identitet og lek med kjønnsidentitet tidligere.

Kjønn er ifølge Judith Butler iscenesettelse. Ikke fordi vi fritt kan velge kjønn, men fordi vi må iscenesette oss selv som kjønn for å bli sett og gjenkjent av omverdenen. Blir de maskene vi tar på oss identiteten vår? Når Harry jobber under et mannlig pseudonym, hevder hun at det påvirker både henne selv og det kunstneriske uttrykket hennes. Med mannlig maske utdyper hun et visuelt uttrykk skapt av et hermafroditisk selv. Dette selvet er verken henne selv eller den mannlige masken, men et selv som blir virkelig når hun og masken smelter sammen. I The Blazing World er Harriet Burden på intens jakt etter mening og kunnskap. Harriet har noe vilt over seg, hun har et stort raseri, et intenst engasjement og en nesten utålelig sårbarhet. Hun tilfører Hustvedts romanunivers høyere temperatur enn det har hatt tidligere og nettopp den høye temperaturen skaper bevegelse i teksten også i de mer filosofiske delene. Romanen er en spennende tekst om identitet der Kirkegaard, Freud og Merleau-Ponty`s tanker er sentrale. Men boka kan godt leses uten kjennskap til alle de tenkerne det refereres til. Jeg har overflatekunnskap til dem, og det hindret meg ikke i å ha en stor leseropplevelse. I The Blazing world viser Hustvedt at hun er en glimrende historieforteller og en elegant plotkonstruktør. Dette er en spennende bok. Les boka, la deg berøre, ikke forvent svar, men gled deg til alle spørsmålene du blir sittende igjen med.

Jeg har lest den engelske utgaven (Sceptre 2014). Boka er også oversatt til norsk av Bodil Engen med tittelen Denne flammende verden (Aschehoug 2014).

bøygen #3 2014 skal handle om:

Etter festen

bøygen søker teksten til temaet etter festen. Litteraturvitenskaplige tekster, anmeldelser og skjønnlitteratur som behandler emnet, mottas med stor takk.

«Etter festen» er et begrep som i sin reneste form beskriver en overgang, en nedadgående justering tilbake til hverdagen, og kanskje det antiklimatiske. På det mest bokstavelige nivået er det morgenen etter nachspielet med tomme ølflasker og vond ettersmak av kebab og mentolsigaretter. På den andre siden kan begrepet også utforskes på et mer metaforisk plan. Hva skjer i etterdønningene av et grunnlovs-jubileum, et VM i fotball eller hemningsløs skusling av boliglån på børsen? Vi ønsker å oppfordre bidragsytere til å utforske begrepet «etter festen» i alle sine former, fra det personlige og nære til det mer kollektive og historiske. Er tanken om en lineær historieforståelse med oppadgående og nedadgående kurver noe som preger oss på et fundamentalt plan? Er det slik at etter den søte kløe kommer den sure svie – eller at nedtur og regress nødvendigvis følger opptur og utvikling?

Send tekst til boygen.bidrag@gmail.com innen 25. juli.

Vennlig hilsen bøygen-redaksjonen

Vil du abonnere på bøygen?

Det koster 260 kroner for ett års abonnement (fire utgivelser). Du får et gratis nummer med på kjøpet.

Send oss en e-post på boygen.red@gmail.com

1/2014 – 68. årgang Gyldendals tidsskrift for litteratur. Grunnlagt av Harald Grieg og Nic. Stang i 1947.

I salg nå

Tidsskriftet REPLIKK” byr på aktuelle og spennande artiklar skrivne av morgondagens leiande akademikarar. BYEN REPLIKK” #37 utforskar

Drapet på Beirut Byutvikling i Bergen Business Improvement Districts Oasebyar og manikeisme Gater som sosiale impulsar Livet i forstaden Intervju med Gunnar Staalesen

Paris i litteraturen

UTE NO!

Bli abonnent og bestill ditt nummer: replikk.b.uib.no / replikk@uib.no

Enkeltnummer: 50 kroner Årsabonnement: 90 kroner (to utgåver)

”Det mest spennende organet for historieforskning på norsk for tiden er etter mitt skjønn studenttidsskriftet Fortid ved Universitetet i Oslo.” Tor Egil Førland i NNT 3/2012

Fortid er et tidsskrift utgitt av historiestudentene ved UIO.

Har du en idé om en artikkel du vil skrive? Send e-post til: redaksjonen@fortid.no. Gjelder det bokmeldinger: bokansvarlig@fortid.no. Spørsmål vedr. abonnement: abonnement@fortid.no.

www.fortid.no • facebook.com/fortid.tidsskrift

FETT#2 2013:

Vi tok for oss abortlovens jubileum, og så tilbake på hvordan situasjonen var før norske kvinner fikk rett til selvbestemt abort. Utgaven står som en understreking av hvor farlig det er å gjøre abort mindre tilgjengelig, og rommer også tekster om gamingmiljøet, surrogati og Norges sterkeste kvinne.

FETT#3 2013:

Etter sommeren fikk et knippe mannlige skribenter frie feministiske tøyler, og skreiv om alt fra asiatisk feminisme til debatten rundt feminiseringen av mannen. Utgaven inneholder også en god del utdrag fra den svenske tegneserieskaperen David Liljemark sitt arkiv.

FETT#4 2013:

Rett før jul var det en matrosjka som pryda coveret i anledningen temadel om Russland og LHBT. Vi publiserte tre russiske tenåringers fortellinger om det å stå frem som homofil i et svært homofobt samfunn, og så ellers hvor godt retroestetikkens popularitet passer for en blåblå politikk -– for å nevne noe.

FETT#1 2014:

I årets første nummer intervjuer vi en «lykkelig eks-hore», vi går statsfeminismen i sømmene, leter etter kvinnene i kunsten, snakker med unge forfattere om å skrive om kropp og spør oss hvor balansen går mellom ekspertisen og demokratiet i likestillingsdebatten.

FETT er et feministisk kulturtidsskrift som utkommer fire ganger i året. Redaksjonen drives på frivillig basis.

VIL DU VÆRE MED OSS PÅ VEIEN VIDERE?

Send epost til abonnement@fett.no eller ta kontakt med redaktor@fett.no

... I NESTE NUMMER AV PROSOPOPEIA!

Temaet er avfall / Bidrag kan sendes til proso@uib.no innen 15. juli / Nummeret slippes i september

SceneSkifte 1/14

Det nyeste riss undersøker oversettelse, skiftende forhold, identitetsendringer, språkvalg og sceneskifter gjennom faglige og skjønnlitterære tekster. Med tekster fra blant andre Håvard Rem, erik Bjerck Hagen, terje Lohndal, erica Löfström og Arne Melberg. Kjøpes på www.risstidsskrift.no riss Tidsskrift for språk og litteratur redaksjonen@risstidsskrift.no illustrasjon: Ada Wikdahl

Interpress Norge

Kr. 75 ,- Returuke 34