PhD
Philosophiae doctor (PhD)
Norsk Gynekologisk Forening gratulerer
Bjørn Holdø disputerte 25.9.2020 Kirurgisk behandling av urin kontinens hos kvinner – overgangen fra Burch-operasjon til retropubisk tensjonsfri vaginal-tape (TVT)
DOKTORAND: Bjørn Holdø GRAD: PhD UNIVERSITET: UiT Norges Arktiske Universitet FAKULTET:
Det Helse vitenskapelige Fakultet
INSTITUTT:
Institutt for Samfunnsvitenskap
FAGOMRÅDE: Gynekologi VEILEDERE:
Prof. Finn Egil Skjeldestad og PhD Margareta Verelst
DISPUTASSTED: Nordlandssykehuset HF, Bodø DISPUTASDATO: 25. sept. 2020 F.v. disputasleder Eirik Hugaas Ofstad, biveileder PhD Margareta Verelst, PhD Bjørn Holdø og hovedveileder professor Finn Egil Skjeldestad
Den minimalt invasive TVT-operasjonen, lansert av Ulf Ulmsten i 1996, erstattet i løpet av få år den åpne Burch-operasjonen som førstevalg ved kirurgisk behandling av stressinkontinens hos kvinner. Dette til tross for at ingen studier hadde vist noen klar forskjell i behandlingseffekt mellom de to metodene. Et økende antall inkontinensoperasjoner i årene som fulgte, og rapporter om kvinner med alvorlige senskader etter bruk av vaginale implantater i den kirurgiske behandlingen av urinkontinens, førte til et økende fokus på sikkerheten og kvaliteten på den nye operasjonsmetoden. Ved Kvinneklinikken, Nordlandssykehuset, Bodø, ble TVT innført i 1998, og Burch-operasjon ble ikke lenger utført fra 2000. Avhandlingen består av tre studier med innsamling av langtids kliniske oppfølgningsdata fra pasientjournaler for komplikasjoner og behandlingseffekt etter inkontinensoperasjon, alle designet som retrospektive pasientserier. Studiepopulasjonen var 748 primær operasjoner for urininkontinens utført i perioden 1994-2012, hvorav 127 Burch-operasjoner. I den første studien sammenlignet vi de siste 5 årene med Burch-operasjon med de første 5 årene med TVT. Blant kvinner med ren stressinkontinens fant vi en signifikant høyere risiko for tilbakefall av symptomer på stressinkontinens hos de som var operert med Burch-operasjon sammenlignet med TVT-opererte
42
Medlemsblad for Norsk Gynekologisk Forening
kvinner ved oppfølgning inntil 12 år. Derimot var det ingen signifikant forskjell i behandlingseffekt blant kvinner med blandingsinkontinens. I andre artikkel fant vi god langtids behandlingseffekt med 69 % uten residiv av stressinkontinens og lav risiko for s enkomplikasjoner (2.9%) ved oppfølgning inntil 10 år. Hos kvinner med blandingsinkontinens var det dobbelt så høy risiko for tilbakefall av stressinkontinens sammenlignet med kvinner med ren stressinkontinens, og ingen andre risikofaktorer for tilbakefall ble funnet. I tredje artikkel fant vi at det ved operasjoner der kirurgen hadde liten erfaring med TVT var høyere risiko for blæreskade og blæretømningsproblemer sammenlignet med operasjoner utført av mer erfarne kirurger, mens erfaring ikke syntes å noen innvirkning på langtids behandlingseffekt med inntil 10 års oppfølgning. Hovedkonklusjonene er at innføringen av TVT innebar en klar forbedring av det kirurgiske behandlingstilbudet, særlig for kvinner med ren stressinkontinens, at behandlingseffekten av TVT varer i mange år og at frekvensen av senkomplikasjoner er lav. Liten erfaring med TVT synes å innebære økt risiko for blære skade og blæretømningsproblemer, men ikke for dårligere langtids behandlingseffekt.
