Foreningsnytt
Hva er forbedringsarbeid og hvordan får man utdanning i denne metoden? Sykehus er pålagt å drive forbedringsarbeid som redskap for å styrke kompetanse og for pasientsikkerhet. Forbedringsarbeidet kan brukes som ledd i å oppdatere virksomheten. Metodiske tiltak vil kunne måles og etablere ny beste praksis. Erna Harboe, Klinikksjef, Øyvind Misund Hernes, Inger Hjørdis Bleskestad, Siri Lerstøl Olsen. Mottaksklinikken, Stavanger Universitetssykehus
Erna Harboe
Forbedringsarbeid som krav til sykehusene og mulighet til utdanning for helsepersonell Helsedirektoratet har laget en ny «Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitets forbedring 2019-2023» som beskriver forpliktelsen virksomheten har til å styrke kompetansen hos med arbeidere og ledere i pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. I tillegg til medarbeidere og ledere skal også pasienter, brukere og pårørende involveres aktivt (1). Utdanning i forbedringsarbeid tilbys alle profesjoner i nordiske og regionale programmer. I tillegg har Helsedirektoratet de siste 4 årene gitt tilbud om utdanning i forbedringsarbeid i samarbeid med Legeforeningen: Forbedringsutdanning for leger -FUL. Denne utdanningen godkjennes for 20 til 30 timer i legers videre- og etterutdanning, og anbefales for alle leger som ønsker å lede et forbedringsprosjekt (2). Utdanningen er
Forbedringsmodellen
særlig relevant for helseledere etter at det 1. januar 2017 kom ny forskrift som pålegger virksomhetene til å styre etter denne forbedringsmodellen hvor man planlegger, gjennomfører, evaluerer og korrigerer virksomheten man leder. Mange vil gjenkjenne PDSA (plan-do-study-act) sirkelen hvor endringer planlegges i småskala (Figur 1), utføres, studeres og korrigeres før det utvides til større enheter (3). I tillegg til basisutdanningen i forbedringsmetode arrangeres det veilederutdanning i de ulike helseregionene. Hva er forbedringsmetodikk til forskjell fra forskning? Forskning frembringer ny kunnskap, mens forbedringsvitenskap undersøker i hvilken grad vi implementerer og benytter oss av ny beste praksis til pasientene. Det er estimert at det i gjennomsnitt tar 17 år fra ny viten er kjent til den er integrert i klinisk praksis (4). Det dreier seg altså om
Forbedringsmodellen
Figur 1. Forbedringsmodellen med PDSA sirkelen. Kilde: I trygge hender 24/7, Helsedirektoratet
36
å minske gapet mellom kunnskap og implementering. Forbedringskunnskap dreier seg om forståelse av fire sentrale elementer: virksomheter som systemer og prosesser, hvordan det er naturlig variasjon i prosessene, hvordan vi skaper læring fra erfaring og hvordan man må anvende kunnskap om kulturen og hva som påvirker menneskene i systemet. Etterlever vi beste praksis? Når vi undersøker egen praksis viser det seg ofte at vi ikke etterlever bestepraksis. Hvordan kan pasientene få den beste behandlingen 24 timer i døgnet, 7 dager i uken uavhengig av hvem som er på vakt? Hvilke systemer må vi ha på plass for at dette skal skje? Det nasjonale sepsistilsynet benyttet seg av forbedringsmetode. Det viste seg at ingen sykehus nådde målet om antibiotika innen en time ved første måling, men de aller fleste viste forbedring over tid når det ble satt inn systematisk tiltak. Det hender regelmessig at det blir diskusjon om tallene er riktige og reproduserbare. Å etablere en felles forståelse for datagrunnlaget og behov for endring kan mange ganger være krevende. Det er derfor svært viktig å beskrive nåsituasjonen godt gjennom gjentatte målinger for å få en utgangsmåling og finne de områdene som krever forbedring før en går i gang med målrettede tiltak for å oppnå endring. Hvordan benyttes forbedringsmetodikk til å implementere ny beste praksis? Forbedringsmetodikk bruker forbedringsmodellen som rammen for prosjekter. Den stiller tre spørsmål som må besvares og er knyttet sammen med PDSA sirkelen: 1. Hva ønsker vi å oppnå?
Indremedisineren 1 • 2020
