Norsk forening for geriatri
EAMA - en institusjon i Europeisk geriatri The European Academy for Medicine of Ageing (EAMA) er et internasjonalt utdanningsprogram. Formålet med programmet er å styrke og koordinere geriatrien i Europa. Programmet har hatt norske deltakere siden 2003 og Norsk Forening for Geriatri jobber målrettet for å ha norske representanter med på EAMA. Håkon Ihle-Hansen; PhD, konst. overlege ved medisinsk avdeling Bærum Sykehus, Vestre Viken HF, Trine Holt Edwin; lege i spesialisering i geriatri på Oslo Universitetsykehus, Ullevål og ph.d.-kandidat, Ole Martin Steihaug; PhD, overlege ved Mottaksklinikken ved Haukeland universitetssjukehus Katinka Nordheim Alme; lege i spesialisering i geriatri på Haraldsplass Diakonale Sykehus og ph.d.-kandidat
Håkon Ihle-Hansen
Trine Holt Edwin
En ung spesialitet om sykdommer hos eldre Geriatri er et ungt fag i Norge. Norsk Forening for geriatri ble stiftet i 1973, og geriatri ble godkjent som indremedisinsk grenspesialitet våren 1975. Antallet geriatere har steget fra 30 på midten av 80-tallet, 50 på 90-tallet til om lag 150 i dag. Geriatere er spesialister i behandling av pasienter med sammensatte medisinske problemstillinger med flere kroniske sykdommer, ofte kombinert med skrøpelighet, funksjonssvikt og kognitiv svikt som gjør det krevende å gjøre avveiningene om hva som er optimal behandling for den enkelte pasient. Mer enn halvparten av alle pasienter som blir innlagt på sykehus er over 75 år og geriatriske problemstillinger øker med økende alder.
Ole Martin Steihaug
Katinka Nordheim Alme
44
De fleste geriatere jobber på sykehus, enten i akuttgeriatriske avdelinger, slagenheter, akuttmottak eller indremedisinske avdelinger. I løpet av de siste årene har det ved flere sykehus også blitt opprettet geriaterstillinger ved Ortopediske avdelinger som behandler eldre hoftebruddpasienter. Parallelt med at geriatrien har vunnet terreng som medisinsk sykehusspesialitet, har den akademiske aktiviteten i faget økt raskt siden det første professoratet ble opprettet i 1982. Bare i løpet av de siste fem årene har omkring 15 leger fullført geriatriske PhD-arbeider og Norge
har flere internasjonalt ledende forskningsmiljøer innenfor geriatriske fagfelt, som for eksempel delirium og bevegelsesvitenskap. EAMA har vært en viktig institusjon for utviklingen av både klinisk geriatri og geriatrisk forskning i Norge og Europa i en årrekke. Norsk Forening for Geriatri har som mål at inntil fire unge norske leger med interesse for geriatri skal delta på EAMAprogrammet. Hva er EAMA? Også utenfor Norges grenser har geriatrien vært et lite fagfelt. I tillegg har organiseringen av geriatrisk medisin variert mellom de europeiske landene av historiske og strukturelle grunner. Med dette som bakteppe, grunnla fem sentrale skikkelser innenfor Europeisk geriatri EAMA i 1995; Hannes Benedikt Staehelin, J.-P. Michel, Sir John Grimley Evans, B. Steen og S. Duursma. De siste ti årene har det også vært tette bånd mellom EAMA og European Geriatric Medicine Society (EUGMS). Under den årlige Europeiske geriatri kongressen, EUGMS congress, er en rekke sesjoner forbeholdt tidligere og nåværende EAMA-deltakere. Hovedformålet med programmet har vært å utvikle ledelseskompetanse innen geriatrisk medisin i Europa. Som andre medisinske grener, består faget av tre hovedsøyler: klinikk, forskning og utdanning. Deltakerne på EAMA skal representere alle disse tre søylene og kan befinne seg på ulike stadier i sin kliniske
spesialisering og forskerutdanning. Kurset skal utruste geriatere med nødvendige holdninger, kunnskap og evner for å kunne fungere som fremtidens ledere innenfor geriatri lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Det toårige kurset består av fire separate intensive ukesamlinger som arrangeres to ganger i året: i januar og juni. Hver samling dekker et spesielt tema undervist av eksperter fra Europa, og av og til gjeste forelesere fra andre verdensdeler. Deltagelse på kurset forutsetter forskererfaring, men kurset er mer rettet mot strategisk tenkning og evne til å bidra i aktiviteter som styrker geriatrien enn detaljer ved forskning og klinisk arbeid. Det er person- og lederutvikling, øvelse på å delta i endringsprosesser, undervisning og påvirkning av opinionen. Det skaper rom for kreativitet og idéer, og vi står igjen med en følelse av at vi kan gjøre en forskjell. Gjennom kurset har vi fått ulike oppgaver, enten som enkeltpersoner eller i grupper, som skal løses og deretter presenteres i kollegiet. Man lærer seg å jobbe under tidspress, med ulike mennesker, og det å være utenfor sin egen komfortsone. Man utvikler seg gjennom å bekle ulike roller som møteleder, referent, debattant og observatør, og på dynamikken som oppstår i grupper sammensatt av kolleger med ulik bakgrunn og fra ulike kulturer. Fortløpende får deltakerne veiledning og tilbakemelding fra professorene.
Indremedisineren 1 • 2020
