NYTT FRA FAGMILJØENE
38
Midt-norsk gastroenterologisk forening 40 år Ove J. Lange
Som den første regionale gastroforening i Norge fyller MNGF 40 år. Undertegnede tok initiativet, og det første møtet var i desember 1979. I den anledning er jeg bedt om å si litt om bakgrunnen. Jeg vil samtidig benytte anledningen til å si noe om gastro enterologien i Norge, slik jeg har oppfattet at den har utviklet seg. Det blir en subjektiv fremstilling. Andre har kanskje oppfattet eller opplevd utviklingen annerledes.
Den moderne endoskopi fikk sin forsiktige begynnelse i midten av 1900–tallet i Tyskland (o.a. Erlangen). Hirschowitz (USA) utviklet på 1950-tallet et fleksibelt, ikke dirigerbart fibergastroskop. Johannes Myren, overlege på 9. avdeling på Ullevål sykehus, var på tidlig 1960-tallet i USA og fikk opplæring i å bruke dette. Dette var på mange måter starten på det endoskopiske eventyret i Norge, og det var etter dette at den moderne gastroenterologien vokste frem - særlig når skopene ble styrbare, og dermed enklere å bruke. Men undersøkelsene med de fiberoptiske skopene var anstrengende, fordi skopøren måtte stå å se inn i skopet med løftete skuldre. Den senere innføringen av videoendoskop, var et formidabelt steg fremover. Flere kunne følge undersøkelsen, og være med på å vurdere funn. Spredningen av endoskopisk virksomhet ut i Norge, skjedde ikke helt uten motstand i det akademiske miljø. Egil Gjone, professor på Medisinsk avdeling A på Rikshospitalet, mente i starten at endoskopier skulle være forbeholdt universitetssykehus og til nød sentralsykehus. Johannes Myren, som vel var en noe uhendt skopør, forsto at endoskopiene var et så stort medisinsk fremskritt, at de måtte være anvendelig på de fleste sykehus i Norge, og han arbeidet iherdig for dette. Et tidlig foregangssykehus utenfor Oslo var i så måte Sykehuset i Skien, der bl.a. Arne Rosseland tidlig utførte og systematiserte ERCP-undersøkelsene. Litt senere etablerte Magne Osnes seg som ERCP-guru på Ullevål. Ansporet av Myren, og på initiativ av aktive underordnede leger og oppegående overleger på det som den gang het sentralsykehus og fylkessykehus, ble gastroskopier, koloskopier og til dels også ERCP-er spredt ut over norske sykehus fra midten av 1970- tallet. NGF – Norsk Gastroenterologisk Forening ble stiftet i 1965, av
et knippe fremtredende indremedisinere og kirurger lokalisert i det sentrale østlandsområdet. Det var i starten en ganske eksklusiv forening. Og vel den første foreningen der leger med forskjellige spesialiteter var medlemmer. Overlege Olaf Rømcke, en profilert indremedisiner ved Drammen sykehus, ledet, som initiativtaker, det konstituerende møtet, og professor Christian Bruusgaard, overlege og kirurg ved Ullevål Sykehus, ble den første formann. Etter ca. 1972 har NGF hatt en meget viktig rolle for norske gastroenterologer, både faglig og sosialt. Grenspesialiteten i fordøyelsessykdommer ble opprettet i 1972, og grenspesialiteten i gastroenterologisk kirurgi i 1977. Jeg studerte medisin i Amsterdam fra omtrent midten av 1960 tallet. Dette var et historisk 10-år på mange måter, og kunne være verdt et eget foredrag. Etter at jeg var ferdig med preklinikken, hadde jeg som student flere assistentlegevikariater på Ullevål sykehus. Bl.a. på 9. avdeling der Johs Myren øvde seg på sine litt hemmelige gastroskopier. Per Burhol, Arnold Berstad og Hermod Petersen var assistentleger på 9. avdeling da jeg var vikar der. De tok alle tre sin doktorgrad under veiledning av Johannes Myren, og er leger som kom til å sette sitt tydelige preg på norsk gastro enterologi. De ble etter hvert professorer i Tromsø, Bergen og Trondheim. Det må da være riktig å hevde at Johannes Myren er gastroenterologiens gudfar i Norge. Jeg hadde også assistentlegevikariat på infeksjonsavdelingen på Ullevål. Der var både Erik Ellekjær assistentlege - han ble siden den første overlegen i fordøyelsessykdommer i midt-Norge, og Erik Schrumpf, som er Norges svar på Sheila Sherlock og har stått for utviklingen av den moderne utredning og behandling av leversykdommer i landet vårt. Da jeg var ferdig med tilleggskurs, distriktturnus, militær tjeneste og et distriktslegevikariat, ble jeg primo 1974 ansatt som assistentlege ved Ålesund sykehus. En ansettelse som skulle bli
NGF-nytt 1 • 2020
NGF-nytt_1_2020.indd 38
06.03.2020 13:22
