TEMA
8
Medisinsk behandling av Crohns sykdom Vendel Kristensen, Gastromedisinsk avdeling, Oslo universitetssykehus Ullevål. Hilde Løland von Volkmann, Seksjon for fordøyelsessjukdommar, Haukeland universitetssjukehus Ann Elisabet Østvik, Gastromedisinsk avdeling, St. Olavs hospital Trondheim Jørgen Jahnsen, Gastromedisinsk avdeling, Akershus universitetssykehus
Crohns sykdom er en kronisk immun-mediert inflammatorisk tarmsykdom som i hovedsak debuterer i ung voksen alder. Alle avsnitt i fordøyelseskanalen fra munnhule til anus kan rammes, men hyppigst affiseres terminale ileum og tilstøtende del av kolon. Inflammasjonen er ofte transmural og granulomatøs og kan føre til alvorlige komplikasjoner som strikturer og fistler med abscessdannelse. I tillegg kan en vedvarende inflammasjon resultere i varig tarmskade med funksjonsnedsettelse. Hovedformålet med den medisinske behandlingen er derfor å få kontroll på den inflammatoriske prosessen i tarmen. I det følgende gis en oversikt over tilgjengelig medikamentell behandling av Crohns sykdom pr i dag. Videre diskuteres behandlingsstrategier, oppfølging og monitorering samt individuell behandling og optimalisering av ulike medikamenter.
Aminosalisylater Fortsatt er det mange Crohn-pasienter som får behandling med ulike 5-aminosalisylsyre (5-ASA) preparater til tross for at det ikke foreligger dokumentert effekt hverken som induksjoneller vedlikeholdsbehandling (1,2) I nyere kliniske studier med utprøving av biologiske legemidler ved Crohns sykdom er det angitt at mer enn 30% av pasientene bruker 5-ASA (3). Dette kan tyde på at mange allikevel mener at disse preparatene er virksomme hos denne pasientgruppen. Oppdaterte AGA guidelines publisert tidligere i år anbefaler ikke bruk av 5-ASA for induksjon eller opprettholdelse av remisjon hos pasienter med moderat til alvorlig Crohns sykdom (4).
Kortikosteroider
Kortikosteroider har i mange år vært en hjørnestein i behandlingen av Crohns sykdom. Det ses en raskt innsettende effekt hos langt de fleste pasientene. Behandlingen skal bare benyttes ved påvist aktiv inflammasjon i tarmen og har ingen plass som vedlikeholdsbehandling for å forebygge tilbakefall. Ved oppstart gis ofte prednisolon 30–40 mg daglig i 1 til 2 uker. Dernest gradvis dosereduksjon med først 10 mg og senere 5 mg per uke. Behandlingsvarighet må individualiseres avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og behandlingsrespons. Vanligvis vil en behandlingskur med kortikosteroider strekke seg over 2-3 NGF-nytt 4 • 2021
måneder, men hos en del pasienter vil inflammasjonen i tarmen blusse opp igjen under nedtrappingen. Dette betegnes som streoidavhengighet, og det vil da som regel være nødvendig å sette inn annen behandling for å kunne stoppe med kortikosteroidene. Bruk over lengere tid må unngås på grunn av plagsomme og til dels alvorlige bivirkninger. Etter oppstart av TREAT registeret så man allerede etter 1 år at bruk av kortikosteroider førte til en økt forekomst av alvorlige infeksjoner hos pasienter med Crohns sykdom, og senere at slik behandling var en uavhengig risikofaktor for økt mortalitet (5). Kortikosteroider har også vist seg å være en betydningsfull risikofaktor for anastomoselekkasje etter tarmkirurgi og postoperativ sepsis. Det er derfor viktig at behandlingen avsluttes eller trappes ned til så lav dose som mulig før en eventuell operasjon. Langt bedre bivirkningsprofil ses med nyere perorale kortikosteroid-preparater med hovedsakelig lokal virkning i tarmslimhinnen som følge av at det meste av aktivt medikament metaboliseres ved første passasje gjennom leveren. Budesonid (Entocort®) er tilgjengelig som depotkapsler for kontrollert frisetting av aktivt kortikosteroid i terminale ileum og kolon ascendens. Dette er en hyppig lokalisasjon for inflammasjonen ved Crohns sykdom , og budesonid kan derfor være et alternativ i behandlingen av disse pasientene.
