KLINIKK
Palliativ Medisin anno 2019 Pasienten bør stå i sentrum – både med fokus på sykdommen for best mulig tilpasset kreftbehandling og med fokus på livskvalitet og mestring av egen situasjon. I fellesskap kan onkologen og palliativmedisineren øke kvaliteten på kreftomsorgen. FOKUS PÅ KREFTSYKDOMMEN OG PASIENTEN SAMTIDIG tviklingen av moderne kreftbehandling gjør at pasientene lever lenger, ofte år, med uhelbredelig sykdom. Sykdomsforløpet preges av mange opp- og nedturer både for pasienten og familien. I takt med de store endringene i kreftomsorgen de siste årene, har fagfeltet palliativ medisin endret seg fra å ha fokus på livets siste fase til å omfatte hele sykdomsforløpet. Verdens helseorganisasjon (WHO) fremhever dette som en del av definisjonen av palliativ medisin: «Palliative care is applicable early in the course of life-threatening illness, in conjunction with other therapies that are intended to prolong life, such as chemotherapy or radiation therapy, and includes those investigations needed to better understand and manage distressing clinical complications» (1).
U
ANNE KARI KNUDSEN Overlege, ph.d. Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for lindrende behandling, Oslo universitetssykehus
BJØRG SJØBLOM Overlege, ph.d. Avdeling for kreftbehandling, Seksjon for lindrende behandling, Oslo universitetssykehus
44
egen stortingsmelding som nå er under utarbeidelse. Mange, både pasienter, pårørende og helsepersonell, oppfatter fremdeles palliativ medisin synonymt med døden. Ved å introdusere palliativ medisin tidlig i sykdomsforløpet, etableres en terapeutisk allianse og man unngår at pasienten slipper å samtidig få beskjed om at «tumorrettet behandling avsluttes» og «jeg overlater deg nå til palliativt team». Graden av kontakt med et palliativt behandlingstilbud bør være styrt av pasientens behov, uavhengig av hvor pasienten befinner seg i sitt sykdomsforløp. Flere randomiserte studier har de senere årene undersøkt effekten av å tilby spesialisert palliativ medisin samtidig med onkologisk oppfølging. Resultatene viser bedre livskvalitet og tilfredshet med behandlingen, bedre symptomlindring, færre sykehusinnleggelser i sluttfasen, at pasientene tilbringer mer tid hjemme enn på institusjon og at flere dør hjemme (4-8).
Samtidig oppfølging både fra onkologen med særskilt kompetanse om den aktuelle kreftformen og fra et palliativt team bidrar til bedre sykdomsforløp. Dette ble grundig gjort rede for i HVA ER PALLIATIV MEDISIN? en «Lancet Oncology Commission» Å sørge for god ivaretakelse av publisert høsten 2018. Over 30 forskere personen som har en livstruende og klinikere fra tre verdensdeler deltok i sykdom, er et medisinsk spesialområde arbeidet som ble ledet fra Oslo av Kaasa, på lik linje med å sørge for optimal Loge og Lundeby (2). Kommisjonen kreftbehandling. WHO definerer understreker behovet for å tilby innholdet i palliativ medisin slik: kreftbehandling og palliativ behandling «Palliativ behandling, pleie og omsorg side om side i hele sykdomsforløpet; er en tilnærmingsmåte som har til altså integrasjon mellom onkologi hensikt å forbedre livskvaliteten til og palliativ medisin. Også i NOU pasienter og deres familier i møte 2017:16 «På liv og død. Palliasjon med livstruende sykdom, gjennom til alvorlig syke og døende» (3) ble forebygging og lindring av lidelse, ved behovet for integrasjon fremhevet, tidlig identifisering, grundig kartlegging, samt viktigheten av et pasientsentrert vurdering og behandling av smerte, og fokus i helsetjenesten (red. anm.: se andre problemer av fysisk, psykososial og også Onkonytt nr 1, 2018, side 74). åndelig art» (1, 9). Utredningen vil bli fulgt opp med en
ONKONYTT • NR 1 // 2020
