HELSEPOLITISK DEBATT
Den krevende klimautfordringen FNs klimapanel har lagt frem tre spesialrapporter det siste året. De viser at verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett, hvis vi skal klare å begrense global oppvarming. Helsearbeidere kan også gjøre sitt.
S HEGE FANTOFT ANDREASSEN
Senior kommunikasjonsrådgiver CICERO Senter for klimaforskning
pesialrapportene som kommer fra FNs klimapanel, er en samling av all den nyeste forskningen verden har om klimasituasjonen, og er godkjent av nærmere 200 land. I fjor høst la klimapanelet frem hovedpunktene i spesialrapporten som omhandler global oppvarming og mer spesifikt målet om å holde oppvarmingen under 1.5 grader.
- Det er teknisk mulig å holde oppvarmingen under 1.5 grader, men det krever stor politisk vilje og oppslutning blant folk. Desto lenger vi venter, jo vanskeligere blir det. Innen 2030 må de globale utslippene være halvert. Dette vil være svært krevende og innebærer at vi må endre store samfunnssystemer som energiproduksjon, transport, infrastruktur og industri, sier Bjørn Samset, seniorforsker ved CICERO. CICERO er et tverrfaglig klimaforskningsinstitutt, med mål å formidle klimakunnskap og styrke det internasjonale klimasamarbeidet. Samset lister opp noen tiltak som må til for å nå målet om maksimalt 1.5 grader oppvarming: – Mellom 50 og 60 prosent av elektrisiteten må være produsert av fornybare kilder innen 2030 og mellom 60 og 80 prosent innen 2050. I dag er andelen cirka 25 prosent. – Utslipp fra industrien må reduseres med 75 prosent innen 2050. Effektivisering av dagens prosesser vil ikke være tilstrekkelig. – Forbruket av olje må reduseres opp mot 40 prosent innen 2030 og opp mot
70
90 prosent innen 2050. Forbruket av gass må mer enn halveres innen 2050 i de fleste scenarier. KONSEKVENSER FOR KLIMAET Klarer vi å begrense oppvarmingen til 1.5 i stedet for 2 grader, kan det ha stor innvirkning på klimaet: - Det gir redusert sannsynlighet for styrtregn på våre breddegrader. - Havnivåstigningen vil være 10 cm lavere ved slutten av århundret. Det betyr at 10 millioner mennesker unngår å utsettes for klimarisiko. - Halvparten så mange dyrearter blir truet. - Områder på jorda som vil oppleve en stor endring i økosystemer halveres. - To millioner km2 tundra forblir frossen. - Nedgangen i fiskebestanden blir mindre dramatisk. - Flere hundre millioner færre mennesker vil oppleve klimarisiko og fattigdom. - Færre vi dø av hete. - Nedgangen i matproduksjon blir mindre. - Halvparten så mange vil få problemer med tilgang til rent vann. VI MÅ ENDRE MATVALG OG LANDBRUKET Spesialrapporten om landarealer, som kom i august i år, ser på klimaendringenes innvirkning på landområder. Tilgjengelige data siden 1961 viser at den globale befolkningsveksten og endringene i forbruk per innbygger av mat, fôr, fiber, tømmer og energi har forårsaket store mengder land- og ferskvannsbruk. Jordbruket utgjør cirka 70 prosent av den globale bruken av ferskvann.
ONKONYTT • NR 1 // 2020
