Kurs i kognitiv terapi - et nyttig supplement for onkologer

Dette er et tilsvar til teksten "frykt for tilbakefall – når du blir syk av bekymring" av Kathrine Vandraas, som man kan lese på onkonytt.no eller Onkonytt nr. 1.20.

INGEBORG BERGE VESTØL Overlege

Onkologisk avdeling Lovisenberg sykehus Takk for en flott og viktig artikkel Kathrine. Bekymring, grubling, kverning, også mindre kjære barn har mange navn. Artikkelen setter fokus på et av flere tema som jeg har vært spesielt engasjert i over tid nå. Så engasjert at jeg høsten 2019 begynte på et kurs i regi av Norsk Forening for Kognitiv Terapi (NFKT):

Kognitiv terapi for somatisk sykdom og skade, et kurs på 8 samlinger fordelt på 1 år, 175 timer totalt, 128 timer undervisning, 32 timer ferdighetstrening og 15 timer veiledning i gruppe. Avsluttende skriftlig eksamen. Jeg fullførte kurset oktober 2020.

Kjernen i kognitiv terapi er å støtte pasienten i å mestre livsproblemer og kunne endre uhensiktsmessige tankemønstre og atferd forbundet med problemene. Pasienten hjelpes til å fremstå som en problemløser og medarbeider i terapien. Tilnærmingen er et viktig supplement til behandling av somatisk sykdom/skade, vedvarende smerter, søvnproblemer og utmattelse. Følgende sentrale elementer i kognitiv terapi ved somatisk sykdom/skade ble gjennomgått i dette kurset: 1 Sykdomsforståelse: Formidling av oppdatert medisinsk og psykologisk kunnskap, med vekt på en biopsykososial forståelse der symptomer utvikles og opprettholdes i et samspill mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer. 2 Aktivitetsplan: Ut fra en kartlegging av pasientens hverdag, lages en aktivitetsplan i tråd med pasientens nåværende funksjonsnivå, som justeres underveis. Planen kan brukes til å få økt balanse i og kontroll over hverdagens gjøremål og prioriteringer. 3 Kontroll over grubling og bekymring: Pasienten lærer teknikker for å håndtere energitappende grubling og bekymring og redusere uhensiktsmessig oppmerksomhet på egne plager. 4 Mentale strategier: Lære å bruke kognitiv terapi som selvhjelpsverktøy, med utforskning og bevisstgjøring av indre dialoger:

Hva sier en til seg selv når en er utmattet, har smerter eller kjenner på panikk/angst?

«Ved hjelp av kognitive strategier kan en lære pasienter å mestre bekymringen, lære dem til selv å få kontroll over onde sirkler»

SÅ HVORFOR DENNE INTERESSEN FOR KOGNITIV TERAPI? Røttene til kognitiv tilnærming ses tilbake til de gamle stoikerne og epikureerne, to filosofiske skoler grunnlagt av hhv Zenon og Epikur for ca 2300 år siden. Zenon mente at vi får det bedre om vi konsentrerer oss om det vi kan gjøre noe med fremfor alt det vi ikke kan påvirke. Epikurs filosofi og hovedpoeng var å hjelpe mennesker til å beholde sinnsroen.

I moderne tid har Albert Ellis (1962) og Aaron T. Beck (1967) vært viktige bidragsytere til terapiformen slik vi kjenner den i dag. Terapien er godt anerkjent og veldokumentert i behandlingen av psykiske lidelser og har i økende grad fått interesse i somatikken.

Mennesker som er i kreftbehandling, eller har gjennomgått denne, har en rik kilde til bekymring. Det er helt naturlig å bekymre seg for symptomer fra kroppen, for behandling og for bivirkninger av behandlingen. I samtale med pasienter synes jeg ofte temaer rundt bekymring dukker opp. De bekymrer seg i stor grad for tilbakefall, det å leve med denne usikkerheten, om hvordan livet blir etter endt kreftbehandling og om hvordan det skal gå i jobb og i samliv. Videre har mange pasienter ekstra utfordringer med senbivirkninger av behandlingen de har vært igjennom, som fatigue og smerter.

Men noen ganger blir bekymringen overdreven, og bekymringen blir vel så slitsom og stressende som kreftsykdommen i seg selv. Noen utvikler angst som gjør det enda vanskeligere å være syk eller å gjennomføre behandlingen. Pasienter med overdreven bekymring føler seg fanget i en ond sirkel; forsøk på å presse bekymringstankene bort medfører bare økt bekymring.

I kognitiv terapi undervises man i en helhetlig forståelse av hvordan tanker, følelser, adferd og kroppslige reaksjoner gjensidig påvirker hverandre og hvordan en med kognitive strategier kan påvirke onde sirkler og således få kontroll over bekymringen. Som leger har vi mye kunnskap om det å gi en god innføring i sykdommens fakta, være seg diagnose, terapi og prognose. Prognoser er dog ingen eksakt vitenskap på individnivå, garantier kan ikke utstedes og pasienten må i alle tilfeller leve med usikkerhet. Jeg har imidlertid ofte følt at jeg kommer til kort i møte med pasienter med overdreven bekymring og redusert livskvalitet som følge av dette. Ved hjelp av kognitive strategier kan en lære pasienter å mestre bekymringen, lære dem til selv å få kontroll over onde sirkler.

Kurset i regi av Norsk Forening for Kognitiv Terapi har lært meg kognitive verktøy som gjør at jeg føler meg bedre rustet i min jobb som onkolog. Bedre rustet både til å hjelpe pasienten i å håndtere usikkerheten og bekymringen knyttet til alvorlig kreftsykdom, men også til selv, som behandler, å stå stødigere i de utfordrende løp som våre pasienter må utstå og som vi onkologer får lov til å følge dem i.

Jeg anbefaler å ta kurset – for dine pasienter og deg selv! Lykke til!