Ikke stikk meg uten grunn! Kasper Kavli Øvsthus og Ellen Nordal

Ikke stikk meg uten grunn!

«Greit å få tatt blodprøver før barnet kommer til poliklinikken, så alt er klart.» «Husk å bestille kontrollprøver til i morgen tidlig, før du går hjem fra vakt!» Kjenner du deg igjen?

Tekst: Kasper Kavli Øvsthus, lege i spesialisering og Ellen Nordal, overlege, Barne- og ungdomsavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge. Kasper Kavli Øvsthus

Ellen Nordal

De fleste av oss har kjent på usikkerhet i møte med syke barn på legevakt, i akuttmottaket eller på sengepost. Et bredt utvalg besvarte og normale blodprøver kan kjennes som en trygg havn når den kliniske vurderingen føles usikker som en liten pram i grov sjø. Er kontrollprøver morgenen etter innleggelse en godt innarbeidet rutine som gir anerkjennende nikk blant kolleger? Spørsmål og fakta

Det viktigste i startfasen har vært bevisstgjøring rundt vår egen praksis i avdelingen. Ansvaret må være tverrfaglig, der både sykepleiere og leger bidrar. Vi skal utfordre hverandre i form av lettbeint diskusjon, både på previsitt, og når temperaturen stiger på vakt:

• Må vi gjenta bestilling av blodprøver som er tatt hos fastlegen rett før innleggelsen? • Er den kliniske responsen så god at vi ikke behøver kontroll av infeksjonsprøver? • Kan vi etterrekvirere blodprøver istedenfor å ta nye prøver? • Kan vi samle opp flere blodprøver til samme tidspunkt? • Er mine sykepleier- og legekolleger enige i at jeg må bestille disse prøvene nå? • Kan vi alle fakta om kinetikk og nytte av CRP? - CRP stiger først etter 12-24 timer ved infeksjon og viser derfor gårdagens situasjon - Ved bakteriell infeksjon tar det minst 2 dager fra oppstart antibiotika til CRP faller - Ved god klinisk respons er CRP-kontroll er ofte unødvendig

På grunn av koronabegrensninger måtte vi skalere ned den planlagte grandiose kickoff’en med fyrverkeri og bløtkaker. Isteden har vi hatt møter i mindre kohorter, ukentlige tavlemøter og forsøkt å gjøre prosjektet synlig så mange steder som mulig med undervisning, buttons og påminnelser. Utfordringen videre blir å holde momentet oppe, og å gjøre grunnene våre for å stikke så gode at vi klarer å vise et trendskift utover høsten. Kanskje dere som har lest blir inspirert og vil starte opp lignende prosjekt?

Forbedringsprosjekt

Temaet unødvendig blodprøvetaking kom opp i samtale med kollega Claus Klingenberg om Kloke Valg-kampanjen. Tar vi for mye blodprøver, og kan vi bli mer bevisst rundt de prøvene vi faktisk rekvirerer? Ideen førte til et forbedringsprosjekt, og snart var vi en tverrfaglig gruppe som inkluderte sykepleier, postsekretær og nøkkelpersonell ved Medisinsk biokjemi. Over flere år er det ved Universitetssykehuset Nord-Norge registrert om lag 10% årlig økning i antall analyser, uten tilsvarende økning i belegg eller aktivitet på sengepostene. Et tidligere prosjekt har ført til redusert blodprøvetaking ved en kirurgisk avdeling, og vi kunne ta med oss nyttige poeng derfra. Utfordringene med unødvendige blodprøver er ekstra tydelige ved en barneavdeling; de yngste barna har begrenset blodvolum, og hyppig prøvetaking kan bidra til anemi. Studier har vist at om lag en femtedel av voksne gruer seg til å ta blodprøver, og vi som jobber på en barneavdeling vet at de aller fleste barn og foreldre gruer seg.

Arbeidet startet med kartlegging, og den største utfordringen var å finne en målbar kvantitativ indikator på hvor mye blodprøver som ble rekvirert hos hvilke pasientgrupper. Data ble innhentet fra tidsperioden september-desember i 2018, 2019 og 2020, for å ha et best mulig utgangspunkt. Vi har på følelsen at det siste året ikke har vært helt representativt. Tall fra den kommende høsten vil vise om vi lykkes med å redusere antall stikk.