4 minute read

Fra eksil i Norge til tvangssamarbeid med Dr. Mengele Stephan Heinrich Nolte

Berthold og Ottilie Epstein var blant de 529 jødene ble deportert med lasteskipet Donau i oktober 1942.

Fra eksil i Norge til tvangssamarbeid med Dr. Mengele

Høsten 1939 fikk ni jødiske leger innvilget oppholds- og arbeidstillatelse i Norge. En av dem var Berthold Epstein, professor i pediatri fra Praha.

Stephan Heinrich Nolte

Tekst: Stephan Heinrich Nolte, barnelege, Marburg Tyskland. Oversatt og bearbeidet av Kari Holte, Sykehuset Østfold Kalnes og Paidosredaksjonen.

Berthold Epstein (1890-1962) ble født i Pilsen i Bohemia vest i Tsjekkia. Han studerte medisin i Praha og Wien. Etter første verdenskrig jobbet han ved barneavdelingen på det velrennomerte sykehuset Charité i Berlin. I 1920 returnerte han til Praha, hvor han steg i gradene ved 2nd Childrens´ Hospital. Han ble erklært professor ved det tyske medisinske fakultetet i Praha i 1937.

Antisemittismen blomstret, og i januar 1939, før den tyske okkupasjonen av Praha, ble Epstein avsatt fra professostillingen. Jødeforfølgelsen eskalerte da byen ble satt under nazistisk protektorat. Med hjelp fra Winton «Kindertransport» fikk Epstein sendt sønnen Franz (1922-2005) til England, men fant ingen løsning for at han og kona Ottilie (1896-1942) kunne komme etter.

Til Norge

Mange jødiske leger fra Sentral-Europa var på flukt fra nazistene. Noen forsøkte å komme til Norge.1 Søknadene ble avslått, motstanden mot å ta imot flyktninger var sterk. Fremstående myndighetspersoner advarte åpent mot jødiske elementer i samfunnet.2 Aftenposten uttrykte sin mening i en artikkel fra det nordiske utenriksministermøtet i Helsinki i 1939: Allerede det faktum at en person er flyktning viser at han av en eller annen grunn ikke har tilpasset sig slik efter sitt hjemland at han har kunnet bli der. 3 Først i januar 1939, etter hard debatt, fikk Karl Evang (1902-1981), direktør i Statens helsetilsyn og erklært antinazist, gjennomslag for å tillate at et lite antall jødiske leger skulle få komme til Norge.1 Legene ble nøye utvalgt på bakgrunn av akademiske kvalifikasjoner, bare 9 av rundt 300 søkere slapp igjennom nåløyet.

I september 1939 skrev Norsk Pædiatrisk Selskap følgende anbefaling: Professor Epstein er internasjonalt kjent som en fremragende kapasitet i vårt fag. Vi vil gjerne få uttale at Norsk Pædiatrisk Selskaps styre ville anse det som en berikelse for vårt fag om han fikk oppholdstillatelse i Norge.4 Den 15.mars 1940 ankom Berthold og Ottilie Epstein Norge.

Epstein skal ha blitt oppfordret til å søke det ledige professoratet etter Theodor Frøhlich (1870-1947) ved Rikshospitalets barneklinikk,5 men på grunn av den tyske okkupasjonen ble dette umulig. Isteden ble han satt til å jobbe klinisk og vitenskapelig med tuberkulosevaksinasjon ved Spedbarnshjemmet i Åkebergveien. Deler av forskningsresultatene ble publisert av samarbeidspartneren Roald Rinvik (1904-1947).

Deportert med «Donau»

Fra høsten 1940 ble lisensene til jødiske leger gradvis trukket tilbake. I mars 1942 reintroduserte Rikskommisær Joseph

Spørreskjema for jøder i Norge ble anvendt for å planlegge deportasjonen i 1942, og måtte fylles ut av alle jøder over 15 år. Berthold Epstein fotografert ved frigjøringen av Auschwitz i 1945.

Fremstående myndighetspersoner advarte åpent mot jødiske elementer i samfunnet.

Terboven (1898-1945) Jødeparagrafen i Grunnloven. Denne hadde vært opphevet siden 1851, og lød: Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget. Den 25.oktober 1942 ble Epstein arrestert av Gestapo sammen med alle jødiske menn over 15 år. Han ble brakt til den uferdige konsentrasjonsleiren Berg, kalt «Quislings hønsegård», utenfor Tønsberg. Her fikk han tillatelse til å behandle pasienter på Røde Kors-sykehuset. Ottilie Epstein ble arrestert to dager etter sin mann. Alle personlige eiendeler ble konfiskert og brent, i det en ny lov om ekspropriasjon av jøders eiendom ble offentliggjort. 6 Berthold og Ottilie Epstein var blant de 529 jødene som ble deportert med lasteskipet «Donau» og fraktet videre til Auschwitz uten vann og toalettfasiliteter i togvogner beregnet for kyr. I Auzchwitz ble Berthold ble tatovert med fangenummer 79.104.7 Ottilie ble sendt i gasskammeret. Et liv etter krigen

Da Auschwitz ble evakuert i januar 1945, ble Epstein igjen for å ta seg av de syke, og han var i leiren den 27.januar 1945 da russerne frigjorde. Han vitnet om nazistenes krigsforbrytelser og folkemord for russiske domstoler før han fikk følge med tsjekkoslovakiske tropper til Praha.

Historien som tidligere ansatt ved det tyske medisinske fakultetet og jøde som hadde jobbet for tyskerne og overlevd krigen, gjorde det vanskelig for Epstein de første etterkrigsårene, men alle vitner talte til hans fordel. Han forsøkte på nytt å emigrere til Norge eller England, men endte med å bli værende i Praha.

I 1950 ble Epstein leder for barneavdelingen ved sykehuset Bulovka i Praha, hvor han jobbet frem til han døde plutselig i juni 1962. Han giftet seg igjen, men sønnen, som ble sendt til Storbritannia i 1939, ble boende der og byttet navn til Francis Elston.

På jobb for Dr. Mengele

Forsøk ble gjort for å frigjøre Epstein, men selv ikke personlig henvendelse fra svenske prins Carl (1861-1951) via Svenske Røde Kors førte frem.

Epstein ble først satt til å jobbe som sykepleier på sykehuset i leiren Monowitz-Buna. I august 1943 ble Dr. Joseph Mengele (1911-1979) oppmerksom på ham, og ansatte ham som sjefslege i «sigøynerleiren» der han skulle behandle barn med noma (cancrum oris). Epstein ble også tvunget til å samarbeide i Mengeles forskning på tvillinger og misdannelser. Han forstod at posisjonen han hadde fått gav muligheter, og brukte anledningene han fant til å hjelpe medfanger.

Referanser: Se www.paidos.no

Er du historieinteressert?

Stephan Heinrich Nolte er barnelege og psykoterapeut i Marburg i Tyskland, og har nylig skrevet bok om Berthold Epstein. Han har kontaktet Norsk Barnelegeforening på jakt etter kilder til informasjon om Epsteins opphold i Norge under 2.verdenskrig. Kan eller vil du hjelpe? Send mail til shnol@t-online.de

This article is from: