Av de feilfrie lærer vi lite

Som sykehusprester gjør vi noen ganger feil, og vi møter andre ansatte i sykehuset som også gjør feil. Det kan være krevende og belastende, og kan få følger for de vi har med å gjøre. Prestenes tilbud og rolle i møte med dette er veiledning, debrifinger og samtaler med enkeltansatte i etterkant.

Tekst: Torfinn Skarpaas, Ruth Rasmussen, Alf Kristian Bjørkli - alle sykehusprester ved Sykehuset Østfold

Noen ganger kommer temaet skyld opp. Da erkjennes det at det er gjort en feil, og det at denne feilen kan være uopprettelig er naturlig nok belastende. Andre ganger dukker tematikk rundt skam opp, i betydningen noe jeg ikke bare har gjort, men noe jeg ER. I en fortrolig samtale hender det at sterke følelser av selvfordømmelse kommer til overflaten. Det er som om jeg godtar andres feil, men ikke mine egne. Jeg har et positivt menneskesyn som gjelder alle andre, men ikke meg selv.

Uhell, feilbehandling og rutinesvikt skjer ved alle sykehus. Det er likevel vårt inntrykk at mye i bedriftskulturen vår har blitt bedre når det gjelder å møte dette på en god måte. Vi er enige om at det er bra å kunne innrømme det når man har gjort en feil, men det er ikke sunt å fortsette å klandre seg selv.

• Akseptere feil. Det synes derfor å være en større aksept for at det er menneskelig å feile, - også for legen.

Dette inkluderer også å romme at andre kan gjøre feil. August Strindberg sier med god innsikt at det ikke er dydene, men feilene som gjør oss til mennesker.

• Dele feil. Det virker også som om feil som er gjort mottas og håndteres på en bedre måte enn tidligere. Dette gjelder både blant kolleger og ledelse. En feil trenger ikke lenger å være ødeleggende for karrieren. Praksisen de fleste sykehus har med å offentliggjøre meldinger om alvorlige uønskede hendelser understreker dette.

Våre feil rammer oss som helsearbeidere, men de rammer også andre. Og vår praksis rundt det å begå feil må derfor aldri få handle om å bagatellisere eller beskytte oss selv og kollegaer. Det vi gjør handler derimot om å lære av de feil som faktisk oppstår. Og det handler om å forbedre rutiner rundt diagnostisering, behandling og pleie. For at dette skal bli troverdig og bærekraftig er det helt nødvendig med en omsorgsfull ivaretakelse av oss som daglig står oppe i vanskelige valg og avgjørelser.