01.03 Aurskog-Høland: Lysaker G.nr.lb.nr.: 150/5 Eier: privat Areal: ca 3 daa Høyde: 280-300 Fotonr.: Vegetasjonsregion: Landskapsregion:
CW043-5-3 Kartblad ØK: Koordinat ØK: Kartblad M711: 2014 IV PM 491,342 Koord. M711: 14/7 1993 Dato: sørboreal 5.4 østlige lavlandsskoger Skogsbygda Setskog
Klasse: Besl<rivelse av området Det undersøkte området utgjøres aven gammel slåtteeng på bruket Lysaker i skogsbygda Setskog. Lysaker ligger ved sjøen Setten, omgitt av vann og barskog. Mot nord er det en liten campingplass og noe fritidsbebyggeIse. I tillegg til låve og våningshus er det satt opp ny bolig ved tunet. Enga ligger på oversiden av veien inn til tunet og utgjør ca. 3 daa. Historie Enga er gammel skrabbslått eller raskeslått, og har aldri vært dyrka. Tidligere foregikk slåtten i slutten av juli. Dagens skjøtsel består i brenning hver vår for å hindre gjengroing.
Figur 8: Lysaker (M = 1: JO. 000)
Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i tilknytning til enga.
Inngrell/Ilåvirkning Ingen negative inngrep, men deler av enga er preget av naturlig gjengroing.
Vurdering Artsrik eng med artsutvalg typisk for hevdete slåtteenger. Flere avartene er i sterk tilbakegang i kulturlandskapet i Sør-Norge, bl.a. bakkesøte, brudespore, enghaukeskjegg og solblom. Høy biologisk verdi. Klasse l.
FIOl°a/vegetasjon Variert vegetasjon med mange arter knyttet til naturlig eng. Enga er småkupert med varierende fuktighetsforhold, fra nokså tørre bakker til fuktige forsenkninger. Tørre til friske partier med mosaikk av kalkpåvirket slåtteeng (VIIlc flekkgriseøreeng), frisk slåtteeng (VII) og noe magereng (I). Solblom er dominerende i deler av enga. Andre registrerte arter: flekkgriseøre, brudespore, bakkesøte, enghaukeskjegg, fagerklokke, harerug, knegras, småengkall, knollerteknapp, finnskjegg, legevintergrønn og sandfiol. Fuktige partier har veksling mellom mager fukteng (IIIa blåtopp-blåknappeng) og rik fukteng (IV). Vanlige arter er blåtopp, kornstarr, hvitbladtiste1, mjødurt, harerug, solblom og blåknapp. Noe jåblom og grov nattfiol.
Forslag til skjøtsel Enga slås seint i juli, ingen gjødsling.
Forekomster av lyngarter som røsslyng, tyttebær, blåbær og blokkebær indikerer redusert bruk. Deler av enga er mindre interessant og dominert av gjengroingsarter som snerprørkvein og mjødurt. Utvalg av registrerte ku1turmarksarter: bakkesøte, blåklokke, blåknapp, brudespore, bråtestarr, enghaukeskjegg, engfiol, fagerklokke, finnskjegg, flekkgriseøre, fløyelsmarikåpe, harerug, harestarr, jåblom, kattefot, knegras, grov nattfiol, prestekrage, sandfiol, småengkall, solblom, øyentrøst.
27
