02.01 Bærum: Borøya og nOl-vestre del av Ostøya Vegeta~jonsregion:
Landskapsregion
boreonemoral 2.2. Indre Oslofjord Den kambro-siluriske øygarden
Klasse Borøya og Ostøya ligger i skjærgården utenfor Sandvika i Bærum kommune. Berggrunnen består av foldete kambrosiluriske sedimentbergarter, vesentlig lagvis blandet kalkstein og leirskifer. Foldingene kommer til uttrykk i landskapet som rygger og strøkdaler i SV-NØ-retning. Dyrka mark er knyttet til marine avsetninger i forsenkningene. Vegetasjonen på øyene er variert med artsrik flora typisk for kambrosilur-øyene i indre Oslofjord. I tilknyttning til nedlagte plasser forekommer fint utformete kulturbetingete vegetasjonstyper med en rekke sjeldne arter. Delområde l: Nordvestre del av Ostøya. G.nr./br.n.: Eier: Areal: Høyde: Fotonr.:
44/190 privat ca. 80 da 0-20
Kartblad ØK: Koord. ØK: Kartblad M711: Koord. M7ll: Dato:
CM 044 1814 I NM 880,380 25/6 1993
Figur 9: Borøya og nonlvestre del av Ostøya fM = 1: 50.000) og gul gåseblom. Stedvis endel krattvegetasjon (XIa) med einer, slåpetorn, furu, kjøttnype og bustnype. Delvis gjengroende enger i forsenkning mot øst på noe tykkere jordsmonn. Fragmenter av fagerknoppurteng (VIIc) og åkermånekant (XIb). Kratt av slåpetorn og ask. Fuktigere enger fra innerst i bukta og opp mot husmannsplassen, tildels tidligere dyrket mark. Takrørsump, hestehavreeng (VIlIb), mjødurteng og noe ugraspreget rikeng (VIII).
Beskrivelse av området Det undersøkte området utgjøres av plassene Prinsen og Dronningen. På gammel innmark filmes her artsrike enger og kantsoner. Plassene brukes i dag som fritidsboliger. Historie Plassene Prinsen og Dronninga har ligget under Oust gård, og er nevnt på midten av l700-tallet.
Dronningen Lav rygg med strøkretning SV-NØ ytterst mot sjøen. Mosaikk av hvitbergknappknauser (00), knollmjødurtenger (VIla) og dragehode-blodstorkenebbkanter (Xa). Vanlige arter er sandarve, harekløver, fjellrapp, trefingersildre oslosildre, vårrublom, hvit bergknapp, kantkonvall, flatrapp, smaltimotei, knollmjødurt, dragehode, blodstorkenebb og nakkebær. Flatere parti med tykkere jordsmonn, tildels tidligere dyrket mark, mellom ryggen og Dronningåsen. Saltsiveng, takrørsump og lite parti hestehavreeng (VIIb) mot sjøen. Innslag av strandrødtopp og strandrisp i saltsivenga. Store deler av den tidligere dyrka marka er rik fukteng (V) dominert av gjengroingsarten mjødurt. Utvalg av noterte arter: hanekam, valurt, rødsvingel, gulskolm, duskstarr, marigras, gul frøstjerne og enghumleblom. Knollmjødurteng (VIIa), fagerknoppurteng (VIIb) og
Inngrel)/)låvil'kning .Ostøya er en av de minst påvirkete øyene i indre Oslofjord. Særlig gjelder dette den nordre delen av øya. Søndre del (Lille Ost) er bebygget med fritidsboliger. Rundt Ost gård har det tidliger vært et meget v~rdifult kulturlandskap, men utbygging av golfbane har i stor grad redusert verdien. Innenfor det undersøkte området er det nyere inngrep. Området er preget av naturlig gjengroing.
ra
Flora/vegetasjon Prinsen Variert vegeta~jon i den gamle innmarka. Fint utformete torrenger og kantsamfunn på ryggen fra bolighuset og ut på odden mot vest. Mosaikk av hvitbergknappknauser (IXb), knollmjodurtenger (VIa) og dragehodekanter (Xa). Artsrike utforminger med en rekke viktige kulturmarksarter. Vanlige arter er knollmjødurt, dragehode, kantkonvall, flatrapp, bakkemynte, ormehode, hjorterot, hvitbergknapp, fjellrapp, smånøkkel, oslosildre og rundskolm. Mindre partier dominert av flekkgriseøre
dragehodekanter (Xb) mot skogen i
SOl',
Parti med frisk·
fuktig eng lengst mot nord med bl.a. enghumleblom, bjønnkjeks, engsoleie, sølvbunke, marianøkleblom og noe ballblom. Endel oppslag av ask. 28
