03.01 Eidsvoll: Ørbekk G.nr./br.n.: Eier: Privat Areal: ca. 700 daa Høyde: 200-300 Fotonr. : Vegetasjonsregion: Landskapsregion: Klasse l
Kartblad 0K: es 057-5-4 Koord. 0K: Kartblad M7ll: 1915 I Koord. M7ll: PN 005,245 Dato: 2/7 1993 boreonemoral 6.6. Nedre fjordbygder ved Mjøsa
Beskrivelse av området Liten grend med småbruk mellom 0rbekk og Holtet i lia øst for Mjøsa, avgrenset mot nordøst aven bratt åskant. Berggrunnen i området består av grunnfjell (gneis). Gunstig eksposisjon og noe kalkholdig morene gir grunlag for relativt artsrik vegetasjon med innslag av edle lauvtrær. Småskala landskap med små jorder, skogholt og rester av gamle kulturmarkstyper. Særpreget parti ved 0rbekklykja/Nordli med bakkete innmark med rydningsrøyser og rester av slåtteenger. Fortsatt husdyrhold på enkelte bruk.
Figur 11: Ørbekk (M = 1: 50.000)
0rbekklykkja/Nordli Innmarka består av gjødslet kultureng og små fine rester av gamle slåtteenger. Tørt til fuktig, tildels noe kalkpåvirket. Følgende engtyper er registrert: flekkgriseøreeng (VIIc), hårsveveeng (VIle), ballblomeng (VIa) og rik fukteng (IV). Liten einerbakke mot skogen på oversiden. Utvalg av registrerte kulturmarksarter: ballblom, blåklokke, blåtopp, brudespore, enghaukeskjegg, fagerklokke, flekkgriseøre, flekkmarihånd, finnskjegg, gjeldkarve, grov nattfiol, hanekam, harerug, hjertegras, hundekvein, hårsveve, jåblom, kattefot, knoppurt, kornstarr, kvastsveve, marinøkleblom, prikkperikum, rødknapp, smalkjempe, småengkall, slåttestarr, soleihov, storblåfjær, stortveblad, sumphaukeskjegg, tjæreblom, øresveve.
Historie Kun 0rbekk går tilbake til tida før Svartedauen. Gården lå øde etter Svartedauen og ble først tatt opp igjen første halvdel av l600-tallet. På denne tida ble også Holtet ryddet. 0rbekk og Holtet lå tidligere mer adskilt, til plasser og småbruk fra 0rbekk begynte å ete seg oppover mot Holtet. Gårdene har setret på 0rbekkvangen. (Holmsen 1950). Inngrell/Ilåvirkning Deler av området er preget av gjengroing. Endel ombygde og nybygde hus. Flora/vegetasjon Artsrike rester av gamle kulturmarkstyper. I tillegg til delområdene beskrevet under er det flere steder artsrike kanter og fragmenter av enger med innslag avarter som flekkgriseøre, fagerklokke, tjæreblom, gjeldkarve, hårsveve, marinøkleblom, ballblom, enghaukeskjegg, grov nattfiol, krattfiol og storblåfjær.
Flaen <ovenfor Holtet) Rester av slåtte- eller beitemark nord og vest for tunet. Tørr bakke med mosaikk av flekkgriseøreeng (VIIc), hårsveveeng (VIle) og små partier med finnskjeggrye (Id). Magerengarter dominerer (smyle, tepperot, gullris). Innslag avarter som flekkgriseøre, fløyelsmarikåpe, grov nattfiol, hårsveve, kattefot, rødknapp, smalkjempe og storblåfjær. Rester av einerbakker på oversiden.
0rbekk Askehage med enkelte styva trær ved Oppstun. Mye fjell i dagen. Hardt beitet og artsfattig vegetasjon. Knauser med ettårsknavel og finnskjegg. Mindre partier på oversiden med bl.a. flekkgriseøre, hårsveve, gjeldkarve, blåklokke, storblåfjær og prestekrage.
Kulturminner Overfladisk undersøkt. Enkelte fine småbruksmiljøer. Sommerfjøs ved Nordli. Ellers er det registrert styva trær, steingjerder og rydningsrøyser. Vurdering Særpreget landskap med mange bevarte elementer fra det gamle jordbrukslandskapet. Fine rester av gamle kulturmarkstyper med artsrik vegetasjon med mange arter som er på tilbakegang i kulturlandskapet. Klasse l.
Styvete trær i innmarka på Bakkelykl\ja. Eldre slåtte- og beitemark i ytterkant av innmarka er noe gjenvokst, men fortsatt finnes fragmenter av enger med innslag avarter som flekkgriseøre, fagerklokke, fløyelsmarikåpe, marillokleblom, dunkjempe, blåveis, grov nattfiol, stortveblad, ballblom og stavklokke.
Forslag til skjøtsel Rester av slåtteenger bør slås. Ingen gjødsling. 32
