06.01 Nannestad: Ukustad-øya og Nordre Eik. G.nr./br.n.: Eier: privat Areal: ca. 5 km2 Høyde: 140-170 Fotonr.: O Vegetasjonsregion: Landskapsregion:
Klasse
Kartblad øK: CQ 051 Koord. ØK: Kartblad M711: 1915 III Koord. M711: PM 13,72 Dato: 22/7 1992 boreonemoral 3.9 Øvre Romerike Nannestad og Gjerdrums ravineområde
I
Beskl'ivelse av området Ukustad-øya og Nordre Eik ligger i Nannestad kommune og er en del av landets største sammenhengende ravineområde. Landskapet består av åkrer på platåene og åpne beitebakker og skog i ravinedalene. Elva Leira renner gjennom området. Enkelte raviner i området er planert. Jordbruket er basert på korndyrking og husdyrhold. Deler av Ukustad-øya landskapsvernområde.
ligger
innenfor
Romerike Figur 18: Ukustad-øya og Nordre Eik (M = 1:50.000)
Delområde 1: Nordre Eik Ravinelandskap med beitebakker i hevd ved Nordre Eik og småbrukene Eikstua og Romedal. Beitebakkene er flere steder terrassert som følge av langvarig beite. Gammel bebyggelse på Eikstua og Romedal.
Kulturminner Stuebygningene på Eikstua og Romedal har kjerner fra tidlig 1800-tall, men er påbygd noe opp gjennom årene. Deler av uthusa skal også være gamle, bl.a. en laftet høyløe på Eikstua. (Kilde: Kulturminneprosjekt Gardermoen, 1992)
Historie Eik er en gammel gård som siden middelalderen har vært delt i 4 bruksenheter. Nordre Eik ligger for seg selv i nordenden av gårdsområdet. Småbruka Eikstua og Romedal har bakgrunn som husmannsplasser under Nordre Eik (Kulturminneprosjekt Gardermoen, 1992).
Delområde 2: Ukustad-øya Ukustad-øya, med gårdene Ukustad, Rud og Lyshaug, avgenses mot øst, sør og vest av dype ravinedaler med elvene Leira og Sogna. Gårdstuna ligger oppe på platået, omgitt av flate kornåkre. I ravinedalene er det åpne beitebakker og frodig lauvskog. Langvarig beite har gitt beitebakkene et karakteristisk utseende, med tydelige terrasser etter dyrenes tråkk. Gårsdrifta er basert på korndyrking og melkeproduksjon. Ravinebakkene øst for Lyshaug inngår i Romerike landskapsvernområde. Etter en periode med gjengroing er bakkene nå ryddet i forbindelse med beiteforsøk i regi av Norges Landbrukshøyskole.
Inngl'eJl/Jlåvit'kning. Riksvei 120 følger Austadalen fra Eik, forbi Romedal mot Vassenga. Veien er fra 1890-åra og følger landskapet uten store inngrep. En stor del av de åpne beitebakkene er tidligere dyrket mark og er noe påvirket av gjødsling. Planerte jorder ved Nordre Eik.
Flora/vegetasjon Vegeta~ionen i beitebakkene er vesentlig rik beitemark (V) og noe rikeng (VIII). Vanlige arter i beitebakkene er rødkløver, ryllik, prestekrage, karve, marikåper, hundegras, engkvein og sølvbunke. Utvalg av andre kulturmarksarter: prestekrage, blåklokke, knoppurt, ballblom, sumpmaure, skogkløver, sibirbjørnekjeks, geiteskjegg, rødknapp, gjeldkarve, ~jæreblom, gjeldkarve, fagerklokke og marianøkleblom. I beitebakker som ikke lenger er i hevd inngår gjengroingsarter som firkantperikum, mjødurt, geiterams, skogsnelle og bringebær.
Historie På bakgrunn av landskapsform og stedsnavn er det antatt at Ukustad-øya har vært kultsted i jernalderen. Ukustad er den eldste gården på Øya og har vært delt i Østgarden og Vestigarden siden middelalderen. Videre delinger av Ukustad, Lyshaug og Rud har ført til et det idag er 10 bruksenheter på platået. Tidligere lå det flere husmannsplasser under gårdene på Øya. Plassen lå gjerne i utkanten av gårdsområdene, nede ved Leira og langs den
39
