09.02 Oslo: østensjøvannet G.nr./br.n.: Eier: Areal: ca 1,4 km2 Hoyde: 107-131 Fotonr.: O Vegetasjonsregion: Landskapsregion: Klasse
Kartblad 0K: CO 044, CP 044 Koord.0K: Kartblad M711: 1914 IV Koord. M711: PM 023,405 28/9 1993 Dato: Boreonemoral 5.2 0st- og Sørmarka 0stensjø
l
Beskrivelse av området 0stensjøvannet ligger sørøst i Oslo, omgitt av store boligområder. Bergrunnen i området består av grunnfjell med gneis og granitt. Vannet ligger i en nord-sørgående forsenkning delvis fylt med marine avsetninger (leire). Nærområdet rundt vannet, med 0stensjø-gårdene og nordre Abildsø, er en av de siste restene av det frodige og rike kulturlandskapet i Akerbygdene rundt Oslo. Deler av jordbruksarealet er fortsatt i bruk til korndyrking. Rester av gamle kulturmarkstyper er preget av gjengroing. Verdifulle kulturminner i form av gravhauger, veifar og fine gårdsanlegg. 0stensjøvannet med de nærmeste våtmarksområdene er fredet som naturreservat.
Figur 23: østensjøvannet
grad er preget av gjengroing. Stedvis med sjeldne arter som kåltistel og krusfrø (Wesenberg, pers. med.). Forekomster av kulturmarksarter som storengkall og engrødtopp i eldre plener. En botanisk rapport over området er under utarbeidelse (Wesenberg, in prep).
Inngrell/Ilåvirkning Området er sterkt påvirket av nyere inngrep som anlegging av turveier, plener og idrettsanlegg. Rundt sydenden av vannet og Bogerudmyra er det gravet kanaler. Fra 1977 er vannstanden permanent hevet med 20 cm. (Berntsen 1979).
Kulturminner Nordre Abildsø - gårdsanlegg med bevarte hus fra slutten av 1700-tallet. Fredningsarbeid igangsatt av Riksantikvaren. Eldre hageanlegg. Nordre- og Søndre 0stensjø - to svært godt bevarte gårdsanlegg fra henholdsvis slutten av 1800-tallet og tidlig 1800-tallet. Begge gårdsanleggene vurderes fredet av Byantikvaren. Bakkehavn - tidligere husmannsplass under Abildsø. Tallberget - veianlegg, trolig fra førreformatorisk tid, og flere bevarte gravhauger. gravhauger ved 0stensjø og Bakkehavn
Flora/vegetasjon 0stensjøvannet er en av landets rikeste innsjøer når det gjelder vann- og sumpvegetasjon, i første rekke overvannsarter, eller helofytter (Berntsen 1979). Sumpog våtmarksområdene ble antagelig utnyttet til slått og beite tidligere, men det er vanskelig å si hvilken betydning dette har hatt for dagens vegetasjon. Andre faktorer, som eutrofiering, kanalgraving og endring av vannstand har antagelig vært viktigere (jfr. Berntsen 1979). Området er besøkt seint i sesongen, og kun området rundt Abildsø gård er undersøkt. I bakkene sør for gården finnes artsrike rester av gammel kulturmark med mosaikk av rikeng (VIlla), knauser (lXa småbergknappknauser) og fragmenter av kalkpåvirkete tørrenger (XII dunhavreeng). Engreverumpe er dominerende art i rikengene. Utvalg av arter på knauser og tørre bakker: bitterbergknapp, flerårsknavel, sølvmure, nyresildre, harekløver, strandlok, ~iæreblom, gulmaure, engnellik, gullkløver, nakkebær, vårveronika, prikkperikum, dunhavre, firfrøvikke og noe knolln~odurt. Rester av kulturmark på friskere mark, f.eks. øst for tunet, er i stor grad dominert av gjengroingsarten mjødurt. I resten av området finnes rester av gamle kulturmarkstyper vesentlig som mindre fragmenter, og er i stor
Vurdering Vegetasjonen i området er variert og floraen er artsrik med enkelte sjeldne arter. Endel av artsmangfoldet er resultat av langvarig kulturpåvirkning, men gamle kulturmarkstyper i hevd finnes ikke lenger innenfor området. Landskapet rundt 0stensjøvannet, med gårdsanlegg, gravhauger og rester av gammelt veifar, har stor kulturhistorisk verdi som en siste rest av kulturlandskapet i Akerbygdene. De ubebygde områdene rundt vannet har også betydning for det rike fuglelivet som er knyttet til 0stensjøvannet. Området er prioritert høyt, til tross for at nyere inngrep har ført til at deler av området har mistet sin opprinnelige funksjon som elementer i et aktivt jordbrukslandskap. Området har også stor betydning for undervisning og rekreasjon. Klasse 1. 46
